1.1 Samandrag

1.1.1 Sterke kommuner for framtiden

Det går fram av proposisjonen at regjeringen ønsker sterke kommuner som ivaretar sine roller som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en god måte for sine innbyggere.

Kommunesektoren spiller en viktig i rolle på alle samfunnsområder, og er sentrale aktører i å løse framtidens utfordringer. Regjeringen vil gjennomføre et kunnskapsløft for alle.

Regjeringen vil gi et velferdsløft for eldre og syke, og vil utvikle en helse- og omsorgssektor med større aktivitet og kvalitet. Regjeringen vil øke innsatsen for å styrke sikkerhet og beredskap. Regjeringen vil forbedre det sosiale sikkerhetsnettet, slik at flere inkluderes i samfunnet og kan bidra til å skape framtidens velferd. Kommunesektoren spiller en avgjørende rolle i å realisere regjeringens målsettinger.

Kommunene har svart på regjeringens initiativ til kommunereform og er godt i gang med å diskutere hvordan framtidens kommuner skal se ut.

Kommunene er avhengige av stabile og forutsigbare inntektsrammer for å ivareta sine oppgaver. Regjeringen vil sørge for fortsatt inntektsvekst.

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 7 mrd. kroner i 2016. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inntekter.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for videre utvikling av det kommunale tjenestetilbudet, både i omfang og kvalitet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større del av verdiskapningen lokalt og foreslår å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene fra og med 2016.

Regjeringen vil føre en aktiv storbypolitikk, og en ny regionalpolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til det felles beste.

Kommuner med sterk befolkningsvekst har særskilte utfordringer. I 2015 ble veksttilskuddet til kommunene økt, og flere kommuner fikk ta del i ordningen. Regjeringen vil videreføre denne satsingen på vekstkommuner i 2016.

1.1.2 Utfordringer i kommunesektoren

Tjenestene kommunene skal yte til sine innbyggere er de siste tiårene blitt stadig mer komplekse og krever høy kompetanse. Mange kommuner har utfordringer knyttet til både å rekruttere og til å holde på arbeidstakere med etterspurt kompetanse.

Disse utfordringene vil bli enda større i årene framover.

Den demografiske utviklingen vil gi økt behov for offentlige velferdstjenester de neste tiårene. Fram mot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles, og det vil være stadig færre personer i yrkesaktiv alder bak hver person over 67 år.

Befolkningen i byområdene øker og forventes å øke kraftig i årene framover. Rask befolkningsvekst gir stort behov for utbygging av infrastruktur og offentlige tjenester. Mange kommunegrenser innenfor samme tettsted og integrerte arbeidsmarkeder kan også gjøre det utfordrende å planlegge, blant annet for en god utbygging av kollektivtrafikk.

Økt privat kjøpekraft og velferd bidrar til at innbyggernes forventninger til kvaliteten på og omfanget av det kommunale tjenestetilbudet vil øke.

Regjeringen prioriterer kommunesektoren og vil sørge for solide og forutsigbare inntektsrammer. For å sikre en bærekraftig drift er det imidlertid viktig at kommunene bidrar med god økonomistyring og planlegging for framtiden. Det er viktig at kommunene utnytter ressursene sine godt og til det beste for innbyggerne.

Produktivitetskommisjonen, som la fram sin første rapport i januar 2015, viser til analyser fra Senter for økonomisk forskning om potensialet for effektivisering i kommunesektoren.

Norske kommuner påvirkes av regelverksutviklingen som følger av internasjonalisering og samarbeidet i EU og EØS. Det er viktig at kommunene holder seg oppdatert om regelverksutviklingen og utnytter de mulighetene som dette samarbeidet gir.

I takt med at kommunesektorens oppgaver har blitt flere og mer komplekse har den statlige detaljstyringen av kommunesektoren tiltatt. Mange kommuner har gått inn i interkommunale samarbeid for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne. Det pekes i proposisjonen på at utviklingen i retning av sterk statlig styring og omfattende interkommunale samarbeid bidrar til å snevre inn kommunenes handlingsrom, og til å flytte makt ut av kommunestyresalen.

1.1.3 Levende lokaldemokrati

For å ruste kommunene til å håndtere framtidens utfordringer har regjeringen tatt initiativ til en kommunereform.

Bykommuner og byområder har noen særskilte utfordringer, og det vil være like viktig å vurdere om kommunegrensene er hensiktsmessige i store som i små kommuner. Kommunegrenser som danner mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder vil styrke kommunenes mulighet til å gjennomføre en helhetlig areal- og samfunnsplanlegging.

Det er bred politisk enighet om behovet for en kommunereform.

Kommuner over hele landet har fulgt opp regjeringens invitasjon og er nå godt i gang med å diskutere hvordan framtidens kommuner skal se ut.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en verktøykasse til bruk i de lokale prosessene. Veilederen Veien til en ny kommune viser hvordan kommunene kan gjennomføre en god prosess fram mot vedtak om sammenslåing. Departementet vil også lage en veileder for kommuner som har vedtatt å slå seg sammen, med råd om hva de bør gjøre fram til den nye kommunen er på plass, samt en veileder for styrket lokaldemokrati i den nye kommunen.

Nettløsningen Ny kommune gir kommunene mulighet til å få oversikt over hvordan en ny sammenslått kommune vil se ut med hensyn til blant annet befolkningsutvikling, arbeidskraftbehov i barnehage, skole og helse- og omsorgssektoren, pendlingstall inn og ut av kommunen samt ulike økonomiske indikatorer.

Departementet har laget et opplegg for en innbyggerundersøkelse som kommunene kan bruke i høringen av sine innbyggere.

Regjeringen ønsker at flere oppgaver skal løses nærmere innbyggerne.

Regjeringen foreslår i Meld. St. 14 (2014–2015) Nye oppgaver til større kommuner å overføre oppgaver til kommunene på en rekke områder. Større og mer robuste kommuner er en forutsetning for overføring av oppgavene.

I stortingsmeldingen vises det videre til at det vil kunne være gevinster å hente på at enkelte oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, kun overføres til de største kommunene.

Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Overføring av oppgaver til kommunene vil følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Rammestyring skal være prinsippet for statens styring.

Regjeringen legger prinsippet om juridisk og økonomisk rammestyring til grunn, og detaljert styring gjennom lovverk eller øremerking bør bare benyttes når det er nødvendig for å sikre nasjonale hensyn. Regjeringen har satt i gang et arbeid med en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene med sikte på å redusere statlig detaljstyring. Resultatet av denne gjennomgangen vil presenteres for Stortinget våren 2017.

Rammefinansiering er og vil fortsatt være hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren.

Internasjonale avtaler, og da særlig EØS-avtalen, påvirker kommunenes rammebetingelser og det kommunale selvstyret. Regjeringen er opptatt av å støtte opp om det lokale handlingsrommet og å finne helhetlige løsninger for kommunesektoren. Det er også viktig at kommunene utnytter de mulighetene internasjonale avtaler gir for utvikling og innovasjon.

Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større del av verdiskapningen lokalt, og å gi kommunene incentiver til å øke eget inntektsgrunnlag. Regjeringen foreslår å gi kommunene en ny inntekt basert på vekst i lønnssummen i privat sektor. Den nye inntekten vil innføres i 2016, men vil først gis virkning fra og med 2017.

For å styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst, har regjeringen styrket veksttilskuddet med virkning fra 2015.

1.1.4 En enklere hverdag for folk flest

Et av regjeringens åtte satsingsområder er En enklere hverdag for folk flest. I dette inngår flere temaer – digitalisering, regelverksforenkling, fjerning av tidstyver, økt valgfrihet samt bedre styring og ledelse.

Flere kommuner vurderer å etablere brukervalg for sine innbyggere. Departementet har utarbeidet veilederen Brukervalg i kommunal tjenesteyting til bruk for kommuner som vurderer å innføre brukervalg.

For å støtte opp om samarbeidet mellom norske kommuner og frivillig sektor har departementet gått i gang med å utarbeide en veileder for samarbeid med frivillige.

Departementet vil utarbeide en ny Digital agenda, en stortingsmelding om nasjonal IKT-politikk.

Digital kommunikasjon er nå hovedregelen når offentlig forvaltning kommuniserer med innbyggere og næringsliv. Det er etablert et felles register for stat og kommuner med innbyggernes digitale kontaktinformasjon. Fra 1. februar 2016 er det obligatorisk for alle forvaltningsorganer, også kommuner, å benytte dette registeret. Digital post fra forvaltningen til innbyggere skal sendes til en sikker digital postkasse som innbyggerne velger selv. Mange kommuner har tatt i bruk SvarUt, som en løsning for å kunne sende digital post til innbyggere og næringsliv. Denne skal sommeren 2015 kobles til sikker digital postkasse, slik at innbyggerne vil få post fra stat og kommune i samme postkasse.

1.2 Generelle merknader

1.2.1 Generelle merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen, og Eirik Sivertsen, frå Høgre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Peter N. Myhre og leiaren Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir S. Toskedal, frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre, André N. Skjelstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016. Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde høyring om proposisjonen 21. mai 2015.

Komiteen viser til at kommunesektoren er svært viktig for landet. Kommuneforvaltninga forvaltar på vegne av skattebetalarane årlege inntekter på 435,2 mrd. kroner i 2015. Målt i brutto nasjonalprodukt sto kommunesektoren sine inntekter for om lag 17,5 pst. både i 2013 og 2014.

Komiteen viser til at regjeringa legg opp til ein vekst i kommunesektoran sine samla inntekter i storleiken 6 til 7 mrd. kroner i 2016.

Kommunesektoren er viktig for innbyggjarane i landet, då norske kommunar samanlikna med mange andre land, har store og relevante oppgåver.

Komiteen vil understreke at gode og føreseielege rammevilkår for kommunesektoren er naudsynt for å kunne yte gode velferdstenester over tid.

Komiteen vil vise til at det er brei oppslutnad om kommunesektoren si viktige rolle som grunnmur i det norske velferdssamfunnet, og vil understreke betydinga av kommunane sin posisjon som arena for eit sterkt lokaldemokrati. Kommunane representerer nærleik, tilhøyring og moglegheit for innverknad for innbyggjarane.

Kommunesektoren er òg viktig som arbeidsplass då 15,7 pst. av timesverka i 2014 var knytt til sektoren. Målt i talet på personar er sysselsettingsandelen 19 pst.

Komiteen viser til at mykje av den viktigaste velferda skjer i den enkelte kommune.

Komiteenviser til at det er i distrikta det meste av våre naturressursar ligg. Verdiskapinga i lokalsamfunnet dannar grunnlaget for velferda både i distrikta og i urbane strøk. Komiteenmeiner det skal vere likeverdige levekår i heile landet, og at det må leggjast til rette for busetting over heile landet. Komiteenvil peika på at kultur- og fritidstilbodet stadig blir viktigare når folk vel bustad. Det skal være tilgang til eit bredt spekter av kulturopplevingar også i distrikta. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også jamne ut skilnader mellom ulike delar av landet.

Komiteen meiner at inntektssystemet skal sikre føreseielegheit og gode velferdstenester i alle kommunar. Komiteen meiner det må være samsvar mellom pålagte oppgåver til kommunane og økonomien til kommunane.

Komiteen peiker på at kommunane er førstelinjeteneste med tanke på å leggje til rette for næringsliv og samfunnsutvikling. Komiteen meiner også dette krevjer at inntektene må stå i høve til det ansvaret og plikter dette fører med seg.

Komiteen peiker på at tillit til lokalpolitikare blir bygd gjennom å sørgje for eit så lite som mulig gap mellom dei skapte forventningane til det kommunale tenestetilbodet og den faktiske innfriinga av desse. Komiteen viser til at det gjennom undersøkingar blant ordførare og rådmenn har komme fram at forventningane til innbyggjarane overstig den økonomiske gjennomføringsevna til kommunen.

Komiteenviser til at tidlegare er ein stor del av tenestetilbodet og «førstelinjen» blitt lagt under kommunal styring utan at det følgjer tilstrekkeleg med middel.

Komiteen understrekar at det er avgjerande for eit godt tenestetilbod i kommunane, og vidareføring av tilliten mellom kommuneforvaltninga og innbyggjar, at alle nye tenestetilbod som blir delegert til kommunane, eller overført frå stat til kommune, blir fullfinansiert frå dag éin.

Komiteen meiner at effektivisering, fornying og modernisering av offentleg sektor også er avgjerande for å sikre velferda for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets resursar på ein god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må vere å sikre eit godt og verdig velferdstilbod for kommande generasjonar og å ta på alvor dei store utfordringane befolkningsutviklinga gjev oss. Høgare levealder og lågare fødselstall fører til at talet på eldre aukar i høve til talet på personar i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er heilt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innafor viktige velferdsområde i åra framover.

Komiteen meiner at statens krav til kommunane rapportering må forenklast. Fellesmidla må i større grad nyttast til aktiv tenesteyting, og byråkratiet utover det naudsynte må reduserast.

Komiteen meiner at det er viktig å ha ei kritisk innstilling til eit voksande byråkrati. Komiteen meiner det må vere eit politisk mål å jobbe for eit enklare, meir oversiktlig og effektivt byråkrati.

1.2.2 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringa gjennom kommunereforma og oppgavemeldinga vil overlate større oppgåver til fleire og meir robuste kommunar. På den måten, gjennom å flytte makt og mynde til kommunane, vil innbyggjarane få auka påverknad på eigen kvardag og eige lokalsamfunn.

Fleirtalet viser til at regjeringa varslar å auke kommunesektoren sine inntekter utover demografi og pensjon med grunngjeving i behov for å styrke rusomsorg/psykisk helseteneste, auka satsing på fylkesvegnett, helsestasjon og skulehelsetenester. Fleirtalet merker seg at regjeringa også hadde same satsingar i fjor og er tilfreds med at regjeringa held fram med dette.

Fleirtalet er nøgd med at regjeringa i hovudsak løyver midlane som frie inntekter og på den måten anerkjenner det lokale sjølvstyret. Fleirtalet understrekar at også på den måten blir det minimalt byråkrati. Fleirtalet føreset at kommunesektoren merkar seg den tydelege prioriteringa.

1.2.3 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommersialisering og privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige kvalitetsindikatorer ikke blir offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Disse medlemmer vil også minne om at private institusjoner i dag ikke har krav om å følge forvaltningsloven, offentleglova og arkivloven på samme måten som offentlige institusjoner. Disse medlemmer viser også til at private institusjoner kan unnlate å delta i kommunale eller statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Disse medlemmer mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og nyskaping vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet, mens manglende åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige kan påvirke rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene hos private.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentlige også gjøres gjeldende for private institusjoner.»

1.2.4 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår en vekst i frie inntekter i 2016 som er om lag på linje med gjennomsnittlig vekst for perioden 2008–2013. Videre viser disse medlemmer til at de økonomiske rammene til kommunesektoren varierte gjennom perioden 2008–2014. I 2008 ble det eksempelvis varslet en vekst på 0,8 til 1 pst. i frie inntekter, mens det regnskapsmessige resultatet viste at resultatet ble nullvekst. Regnskapet for 2007 viser at utviklingen i kommunenes frie inntekter ble 0,7 pst. Disse medlemmer påpeker at det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunene avhenger av både inntekts- og kostnadsutvikling. Ifølge KS er det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren større i perioden 2014–2016, enn for de tre foregående årene under regjeringen Stoltenberg II. I likhet med perioden 2005–2013 innebærer det økonomiske opplegget for 2016 at kommunene får rom til å videreutvikle sine tjenester, men det er fortsatt nødvendig å prioritere og å sikre god ressursbruk.

Videre påpeker disse medlemmer at regjeringen etter en konkret vurdering av kommunenes økonomiske situasjon har foreslått å øke bevilgningene til kommunesektoren med 1,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Skattesvikten som har rammet kommunene har vært et element i denne vurderingen, der man også har sett hen til andre forhold. Dette er i tråd med den praksis som regjeringen Stoltenberg førte, der man ikke la opp til å kompensere skattesvikt automatisk, men gjorde en helhetlig vurdering av kommunenes økonomiske situasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fornyer, forenkler og forbedrer offentlig sektor gjennom en rekke tiltak, blant annet ved å redusere unødvendige rapporteringskrav og andre tidstyver, samt gjennom digitalisering og omorganisering. Endringer i organisering innebærer ikke nødvendigvis vekst i byråkratiet, men at man løser offentlige oppgaver på en ny og bedre måte. Disse medlemmer viser til at det har vært en reduksjon i antall ansatte i departementene i perioden oktober 2013 til oktober 2014. Det har vært en økning i antall ansatte i politiet, i samferdselssektoren og i universitets- og høyskolesektoren. Dette er i tråd med regjeringens ambisjoner om å bygge landet, sørge for mer trygghet og bedre beredskap og om å gjennomføre et kunnskapsløft.

Disse medlemmer registrerer at det blir satt fram påstand om at omlegging av foreldrebetaling i barnehagene har påført kommunene en ekstra administrasjonskostnad på over 40 mill. kroner. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at regjeringen har foreslått midler til å dekke administrasjonskostnader.

1.2.5 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at den økonomiske situasjonen i kommunene er krevende. Dette skyldes hovedsakelig to forhold: de økonomiske rammene gitt av regjeringen, og en omfattende skattesvikt i kommunene for andre året på rad.

Disse medlemmer viser til at den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens samlede inntekter i den åtteårige rød-grønne regjeringsperioden var på 2,5 pst. Tilsvarende tall så langt for regjeringen er 1,7 pst. Den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens frie inntekter i den åtteårige rød-grønne regjeringsperioden var på 1,8 pst. Tilsvarende tall så langt for regjeringen er 1,2 pst. For 2016 er det varslet en vekst i de frie inntektene på 1,3–1,5 pst. Dette viser for det første at regjeringen har senket nivået på overføringene til kommunene. Det viser for det andre at når regjeringen har prioritert 12,5 mrd. kroner i skattekutt siden den tiltrådte, så gir det mindre rom for å satse på skole og kommunale velferdstjenester. Det viser for det tredje at det er lang avstand mellom tverrpolitisk uttalte ambisjoner om å satse på skole og eldreomsorg, og regjeringens vilje til å prioritere skole og eldreomsorg i budsjettene.

Disse medlemmer er bekymret over magre kommuneopplegg fra regjeringens side, kombinert med prinsipiell motvilje mot å kompensere svikt i kommunesektorens skatteinntekter.

Disse medlemmer konstaterer at pensjonsutfordringene og gjeldsbelastningen til kommunesektoren øker. Disse medlemmer har også merket seg at flere av fylkeskommunene har for lite penger til å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, på grunn av lave økonomiske rammer kombinert med at endringene i de fylkeskommunale kostnadsnøklene slår svært negativt ut for flere fylker.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen legger føringer på at 200 mill. kroner av de frie inntektene skal gå til skolehelsetjeneste. Disse medlemmer mener disse midlene bør øremerkes og inngå i en opptrappingsplan for skolehelsetjenesten, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjeneste i forslaget til statsbudsjett for 2016.»

Disse medlemmer foreslår å styrke de frie inntektene til kommunesektoren utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke kommunesektorens inntekter med 3 mrd. kroner i 2016 utover regjeringens forslag, hvorav 2 mrd. kroner som frie inntekter, i forslaget til statsbudsjett for 2016.»

Disse medlemmer vil fordele denne summen med 1,4 mrd. kroner til å styrke primærkommunenes handlingsrom for å bedre skole, eldreomsorg og andre prioriterte oppgaver i kommunene.

0,6 mrd. kroner skal gå til å styrke fylkeskommunenes handlingsrom for å bedre det videregående skoletilbudet (inkl. økt lærlingtilskudd), fylkesvei og kollektivtrafikk. 70 mill. kroner av fylkeskommunenes ramme holdes av til forsterket tapskompensasjon for de fylkene som tapte mest på omleggingen av inntektssystemet.

Disse medlemmer vil sette av 1 mrd. kroner til å dekke inn følgende oppgaver og nye satsinger:

• 250 mill. kroner til å gi alle barn født før 31. desember rett til barnehageplass, noe som vil kreve om lag 6 500 nye plasser.

• 150 mill. kroner til dagaktivitetstilbud for demente.

• 90 mill. kroner til gjeninnføring av kulturskoletimen.

• 10 mill. kroner skjønnsmidler (herav 9 mill. kroner for å unngå kutt i Oppland).

• 300 mill. kroner til forebyggende helsearbeid.

• 100 mill. kroner til lese-, skrive- og regne-løftet.

• 100 mill. kroner til utstyrspakke yrkesfag.

Det vises til heftet «Skole, helse og eldreomsorg framfor skattekutt. Arbeiderpartiets alternative kommuneopplegg 2016» for mer utfyllende omtale.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen på en rekke områder stykker opp den offentlige forvaltningen. Det er i løpet av kort tid foreslått tre nye direktorater og et eget veiselskap. Parallelt med at Stortinget behandler regjeringens oppgavemelding, så har regjeringen lagt fram forslag om å statliggjøre den kommunale skatteinnkrevingen. Denne statliggjøringen samt overføringen av ansvaret for særavgifter fra toll- og avgiftsetaten fører 240 mill. kroner i omstillingskostnader. Disse medlemmer konstaterer videre at regjeringens omlegging av foreldrebetaling i barnehagene har påført kommunene en ekstra administrasjonskostnad på over 40 mill. kroner. Dette er penger som kunne og burde vært benyttet til kommunale tjenester for befolkningen framfor økt byråkrati.

Disse medlemmer mener det er fornuftig med endringer i kommunestrukturen. Derfor bør alle kommuner vurdere hvilke kommunegrenser som er best egnet for å løse oppgavene i framtida.

Innbyggere, organisasjoner og ansatte må involveres i denne prosessen. Disse medlemmer vil respektere svarene man finner lokalt. Sammenslåing av kommuner skal baseres på frivillighet.

Dersom man konkluderer med at kommunene er best tjent med sammenslåing, skal staten stimulere positivt til dette gjennom gode ordninger. Disse medlemmer vil fram mot kommuneproposisjonen for 2017 vurdere hvorvidt dagens økonomiske ordninger er gode nok, eller om det er behov for å styrke dem.

1.2.6 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at et levende folkestyre forutsetter at de lokale folkevalgte organene har rammevilkår og politisk handlingsrom som er tilpasset dagens samfunn og fremtidens utfordringer. Disse medlemmer viser til at kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for barn og unges oppvekstsvilkår, samt helse- og omsorgstjenester gjennom hele livsløpet, og således representerer selve grunnmuren i velferdssamfunnet.

Disse medlemmer viser til at de økonomiske rammene for kommunene fastsettes i statsbudsjettet, og at Venstre også for 2016 vil prioritere økte overføringer til kommunene, som grunnlag for gode velferdstjenester som sikrer gode oppvekstvilkår for barn og unge, samt likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle innbyggere.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale folkevalgte organer og på den måten gi borgerne økt innflytelse over egen hverdag. Kommunestrukturen fra 60-tallet står i sterk kontrast til dagens reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange av kommunene har ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, blant annet innen helse og omsorg. Det lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring og taper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv og stortingspolitikeres trang til å blande seg opp i små ting. Disse medlemmer ønsker større og sterkere kommuner, og er derfor glad for at kommuner over hele landet nå diskuterer muligheten for å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Kommunereformen handler om å flytte mer makt nedover og nærmere folk, og å legge til rette for at borgerne får bedre tilbud i sine nærmiljø.

1.2.7 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener regjeringens politiske føringer for kommunesektoren, slik de er nedfelt i kommuneproposisjonen for 2016, ikke følger opp en samlet komités merknader om kommunesektoren som grunnmuren i det norske velferdssamfunnet, betydningen av at det skal være likeverdige levekår i hele landet og at det må legges til rette for bosetting i hele landet.

Dette medlem konstaterer at kommunesektoren i 2016 må slite med konsekvensene av skattesvikten i 2014 og 2015. Skattesvikten for de to årene blir på 4 til 4,5 mrd. kroner, mens kompensasjonen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2015 er foreslått til 1,1 mrd. kroner. Dette tilsier at kommunesektoren må nedskalere sin aktivitet med over 3 mrd. kroner, noe som får vesentlig effekt for tjenestetilbudet i 2016.

Dette medlem viser til heftet «Skattesvikt – Kommunene og norsk økonomi 1/2015» fra KS. I informasjonen fra KS framkommer det at kommunene i årene etter 2004 og fram til og med 2013, har oppnådd en merskattevekst i forhold til anslagene på 20 mrd. kroner i løpende priser. Den rød-grønne regjeringen bidro til vekst i kommuneøkonomien ved at skatteinntekter ut over anslag ble værende i kommunene. De siste to årene har kommunesektoren måttet dekke inn hoveddelen av skattesvikten gjennom kutt i tjenestetilbudet, eller ved økte avgifter og eiendomsskatt.

Dette medlem konstaterer at regjeringen de siste årene har gjennomført en omfordeling kommunene og fylkeskommunene imellom som slår sterkt negativt ut for distriktene. De regionale utviklingsmidlene er kuttet med ca. 30 pst. på to år, vedtaket om nye kostnadsnøkler for fordeling av rammetilskudd til fylkeskommunene har ført til at Nord-Norge og kystfylkene er store tapere. Sterk økning av vekstkommunetilskuddet i 2015 finansiert gjennom uttrekk av kommunerammen, bidrar på samme måte til omfordeling mellom sentrale vekstkommuner og distriktskommunene. Omleggingen av selskapsskatten, slik som foreslått i kommuneproposisjonen for 2016, vil forsterke omfordelingen.

Dette medlem mener regjeringens forslag til kommunereform skaper stor usikkerhet i kommunesektoren og kan bidra til at fokuset tas bort fra utfordringene den enkelte kommune har med å styrke det lokale tjenestetilbudet og utvikle effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Nye storkommuner vil også kunne svekke lokaldemokratiet. Det er ikke lagt fram dokumentasjon på at kommunereformen vil gi bedre velferdstilbud. Tvert om viser Difis innbyggerundersøkelse at folk i mindre kommuner er mest fornøyd med tjenestene de får på de mest sentrale velferdsområdene. Dette medlem viser til Senterpartiets understreking av at endret kommunestruktur må skje på frivillig grunnlag og bygge på behovsvurderinger i kommunene og blant innbyggerne.

Dette medlem ser et stort behov for å effektivisere og fornye offentlig forvaltning gjennom å redusere omfanget av statlig styring gjennom øremerking, regelstyring og rapporteringer. Det statlige byråkratiet i Norge fortsetter å vokse under Solberg-regjeringen, bl.a. gjennom styrking av eksisterende og etablering av nye direktorater. Dette er strid med løftene om redusert byråkrati som regjeringspartiene gikk til valg på. Senterpartiet ønsker større folkevalgt styring på bekostning av direktoratstyring.

Dette medlem vil ut fra overstående fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke kommunesektorens inntekter med 3,570 mrd. kroner i 2016 utover regjeringens forslag, hvorav 2,5 mrd. kroner som frie inntekter, i forslaget til statsbudsjett for 2016.»

Dette medlem viser til at Senterpartiet legger følgende fordeling til grunn for sine forslag:

• 2 mrd. kroner av de frie inntektene fordeles til primærkommunene for å styrke tjenestetilbudet innen primæroppgavene helse, omsorg, skole og barnehage. Dette er nødvendig etter manglende kompensasjon for skattesvikt 2014 og 2015 og for å gi mulighet til handlingsrom for å styrke det kommunale tjenestetilbudet.

• 500 mill. kroner av de frie inntektene til fylkeskommunene skal dekke en styrking av bevilgningene til ras-, skred- og flomsikring, økt tapskompensasjon til fylkene som tapte mest ved omlegging av kostnadsnøklene og kompensasjon til kystfylkene for økte kostnader til båt- og ferjedrift.

• 1,070 mrd. kroner til følgende oppgaver:

• • 600 mill. kroner i regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene.

  • 110 mill. kroner i økte skjønnsmidler, hvorav 100 mill. kroner til ekstra skjønnsmidler ved naturkatastrofer og 10 mill. kroner generelt, men hvor 9 mill. kroner er for å unngå kutt i tildelingene til Oppland.

  • 210 mill. kroner for å reversere kutt rammetrekk til 31 kommuner som fikk lav DA-sats ved endringene i 2014.

  • 150 mill. kroner for innføring av frukt og grønt for alle grunnskoleelever fra skoleårets start 2016.

1.2.8 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere fattigdom, særlig den som rammer barn. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2015, hvor det ble foreslått en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp tilsvarende en økning på ca. 850 kroner pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn.

Dette medlem er videre opptatt av å gi alle barn reelle muligheter til å gå i barnehage og å delta i skolefritidsordning, og prioriterer derfor reduserte satser for lavinntektsfamilier og utvidelse av ordninger med gratis kjernetid i barnehagene. Fleksibelt opptak gir mulighet for at flere får barnehageplass når de trenger det. I tillegg til kapasitet, må det imidlertid også satses på kvalitet og kompetansehevende tiltak for ufaglærte i barnehagene. Vi trenger flere pedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og andre relevante fagarbeidere.

Dette medlem mener at en av de viktigste kommunale oppgavene er å sikre barn og unge en god oppvekst. Her spiller helsestasjoner og skolehelsetjenesten en sentral rolle. Tidlig innsats er avgjørende om en skal nå barn som trenger ekstra oppfølging. Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer tettest og tidligst i kontakt med barn og deres foreldre og kan oppdage og eventuelle støttebehov tidlig. Dette medlem støtter derfor en videre satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og mener i tillegg det er viktig å styrke den kommunale barnevernstjenesten og stimulere til tettere samarbeid mellom skole og barnevern.

Dette medlem er bekymret over økende arbeidsledighet blant ungdom og den høye frafallsprosenten i videregående skole. Tidlig innsats første leveår og de første årene i skolen er viktig, men det må også settes inn mer konkrete tiltak. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det ble satt av 80 mill. kroner til økning i lærlingtilskuddet for å få flere lærlinger in i arbeidslivet. Arbeidet med å få flere ungdommer i jobb vil også bli prioritert i det videre, og flere tiltak vil bli vurdert i statsbudsjettet for 2016.

1.2.9 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, omsorg, kultur, samferdsel og stønad til livsopphold. Disse tjenestene er avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En god kommuneøkonomi gjør det attraktivt for folk å bo og jobbe i kommuner over hele landet. Dette er viktig for næringslivet som skal rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft.

Dette medlem vil styrke kommunesektorens økonomi kraftig. Dette er et verdivalg der barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester settes foran skattelette til de rikeste. God offentlig velferd er avhengig av en god kommuneøkonomi. Kommunesektorens frie inntekter må økes betydelig slik at tilbudet i barnehagen, skolen, eldreomsorgen og andre helse- og omsorgstjenester kan bedres. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 og våre satsinger på flere lærere, frukt og grønt til barna og mer fysisk aktivitet i skolen, flere barnehageplasser, større øremerkede satsinger på skolehelsetjeneste, barnevern, rusbehandling og psykiatri, samt forslag om bemanningsnorm i eldreomsorg og barnehager.

Dette medlem vil i kommuneøkonomien for 2016 følge opp disse satsingene, og i tillegg økt satsing for at kommunene skal ta klimaansvar og gjøre nødvendige klimatilpasninger på veger, vann, avløp o.l., og økt kompetanse i kommunesektoren.

Dette medlem mener at regjeringen fører en politikk hvor omstilling og effektivitet forveksles med privatisering, og hvor målet er å legge til rette for at omsorg skal bli satt ut på anbud. Dette medlem mener dette er feil bruk av fellesskapets midler. Det vil heller ikke øke kvaliteten på felles velferd og omsorg, eller sikre at pleietrengende faktisk får den hjelpen som de trenger. Dette medlempåpeker at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet, for en moderne og framtidsrettet utdanningspolitikk, og er en bærebjelke i distrikts- og næringspolitikken. Derfor må kommuneøkonomien styrkes og statlige satsinger fullfinansieres. Dette medlem viser til at flertallet sier de er enige i dette, men i praksis følges det ikke opp.

Dette medlem mener at dagens regjering fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste prioriteres foran velferd. Velstanden til dem som har mest, øker. Samtidig vil mange kommuner måtte vedta nedskjæringer i barns barnehagetilbud, barns skoletilbud og eldreomsorgen fordi regjeringens forslag ikke har kompensert for skattesvikten og ikke dekker opp for manglende fullfinansiering av tunge oppgaver som for eksempel særlig ressurskrevende tjenester, pålegg om aktivitetsplikt for sosialhjelp eller nødvendige klimatilpasninger. Dette medlem er uenig i dette verdivalget.

Dette medlem viser til at KS under høringen la fram tall som viser at mange kommuner nå budsjetterer med underskudd og at driftsresultatene er altfor svake. KS påpekte også at økende arbeidsledighet og svake konjunkturer vil påvirke kommuneøkonomien negativt, og KS anslår et økt behov bare på sosialhjelp til 500 mill. kroner. Manglende finansiering av flertallets pålegg om aktivitetsplikt for sosialhjelp vil være en tilsvarende sum. Dette medlem viser til at regjeringens forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i 2016 ikke vil være tilstrekkelig for å videreføre dagens tjenestetilbud på samme nivå. Dette medlem viser videre til at regjeringen forutsetter at flere nye oppgaver skal løses innenfor foreslått ramme, noe som vil bety en nedbygging av kommunale bevilgninger til oppgaver de i dag løser.

Dette medlem viser til at det er tett sammenheng mellom den statlige finansieringen til kommunene og kvaliteten på de tjenestene som kommunene leverer til sine innbyggere. Under den rød-grønne regjeringen var den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens samlede inntekter på 2,5 pst. Tilsvarende tall for den sittende blå regjeringen er 1,7 pst. Under den rød-grønne regjeringen var den gjennomsnittlige veksten i kommunesektorens frie inntekter på 1,8 pst. Regjeringen legger for 2016 opp til en realvekst på 1,3–1,5 pst. Flere kommuner har allerede gjort betydelige nedskjæringer som følge av skattesvikten kommunene opplever. Dette medlem viser til at de rød-grønne partiene ved nysalderingen av budsjettet for 2014 fremmet forslag om å kompensere kommunene for hele skattesvikten på 2,7 mrd. kroner i 2014. Sosialistisk Venstreparti har også ved behandlingen av revidert budsjett for 2015 foreslått en sterkere kompensasjon av skattesvikten enn regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener bevilgningene til kommunene som regjeringen legger opp til for 2016 ikke gir rom for å øke kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer.

I proposisjonen vises det til at lånegjelda er svært høy og at renteøkning vil slå raskt ut, særlig for kommuner som har kortsiktige lån. Behovene for investeringer er stort framover, eksempelvis sjukehjem der antall eldre har gått noe ned, men der behovet er langt større og der det ventes en stor økning i eldre over 80 år i de nærmeste åra. Dette medlemviser til at regjeringen påviser at det er stort behov for mange flere ansatte i helse, omsorg og skole framover og at det trengs en storsatsing på å kvalifisere tusenvis av nye ansatte. Derfor er det også behov for å oppgradere kompetansen til mange ansatte uten formell kompetanse. Selv om antall eldre nå har gått ned, ventes det stor økning i antall eldre framover. Behovet anslås til 60 000 nye plasser i heldøgnsomsorg fram til 2030. Dette medlem viser til behovet for en storsatsing på eldreomsorgen og viser til Representantforslag 8:108 (2014–2015) fra Audun Lysbakken og Karin Andersen om menneskerettigheter i eldreomsorgen. I tillegg vises det til egne forslag om bemanningsnorm, mindre detaljstyring og byråkrati, samt Sosialistisk Venstrepartis forslag om øremerkede midler til tid i hjemmetjenestene som brukere med stort behov for hjelp kan disponere fritt. Skolebygg må renoveres/nybygges, og store investeringer i klimatilpasning av infrastruktur er påtrengende. Dette medlem påpeker at det ikke er tatt høyde for dette i regjeringens forslag.

Dette medlem mener det må lages bemanningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvalifiserte ansatte til å gjøre de viktige jobbene.

Dette medlem mener offentlige oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav. Dette medlem mener derfor tiden er inne for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Dette medlem viser her som eksempel til avsløringene av de rigorøse, til dels ulovlige og skjemabaserte styrings- og ledelsessystemer som er gjort i Oslo-skolen. Regler som er en del av dette systemet bryter med de ansattes rett til ytringsfrihet, ensretter undervisningen i strid med kravet om tilpasset opplæring, og gir ikke rom for bruk av eget faglig skjønn hos lærerne. Tilsvarende kan man finne i omsorg og helse. Dette fører til at det faglige og verdimessige grunnlaget forsvinner, og at det viktige ikke blir brukernes behov og tilfredshet, men resultater som kan telles og være målestokk for om ledelsen er effektiv eller ikke. Dette medlem er sterkt uenig i denne utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter for produksjon. Velferdstjenester som opplæring og omsorg er vesensforskjellig fra forretningsvirksomhet, og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, fellesskap og rettferdighet, ikke i jakten på forretningsmessige resultater. Dette medlem sier nei til privatisering av offentlige tjenester, og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til sine kjerneoppgaver. God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette målet.

Dette medlem viser til behovet for omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd, og de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver skal ikke ses som en vare som kan settes ut på anbud. Arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Bevilgningene som gis til velferd, omsorg og pleie skal i sin helhet brukes til å sikre kompetent og god omsorg og opplæring, ikke reduseres som følge av at anbudsutsatt virksomhet kanaliserer deler av bevilgningen ut som fortjeneste gjennom ulike selskapsstrukturer og internfakturering til eiere av private selskap og internasjonale storkonsern.

Dette medlem var imot den omlegging av inntektssystemet for fylkeskommunene som nå gjennomføres og mener kompensasjonsordningen må forsterkes.

Dette medlem er imot den varslede omleggingen av selskapsskatten og vil forsterke fordelingene av inntekter mellom kommunene.

Dette medlem mener behovene vekstkommunene har på grunn av befolkningsveksten, må sikres statlig støtte gjennom ulike egne tilskudd til boligbygging, kollektivtransport o.l. Dette medlem vil øke veksttilskuddet og finansiere det i tillegg til ramma og ikke ved uttrekk fra alle kommuner.

Dette medlem ønsker ikke en svakere inntektsutjamning mellom kommunene og vil ikke støtte en omlegging av kostnadsnøklene i den retning.

Dette medlem vil påpeke at de økte behovene innen barnevernet trolig ikke fanges godt nok opp i dagens kostnadsnøkkel. Dette bør regjeringen sikre fordi dette er oppgaver ingen skal kunne velge bort å gjøre.

Dette medlem konstaterer at regjeringen er mer opptatt av å tegne nytt kommunekart, enn av å sikre økonomien og kvaliteten i velferd, omsorg og skole. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti støtter frivillig kommunesammenslåing og kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform er noe godt utgangspunkt for mer demokrati og bedre velferd, og viser til sine merknader i behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015).

Dette medlem har som målsetting at kommunesektoren skal være styrt av et aktivt og engasjert lokaldemokrati med fornøyde og kompetente ansatte som yter tjenester av god kvalitet til alle sine innbyggere. For å nå denne målsettingen må det være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal utføre og de økonomiske ressurser de har til rådighet. Oppslutningen om velferdsstaten opprettholdes kun dersom flertallet føler seg tjent med og er fornøyd med det offentlige tilbud. Kvalitet, tilgjengelighet og behovsdekning må derfor ta utgangspunkt i brukernes behov.

Dette medlem vil påpeke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv, og når det gjelder å følge opp ansatte med videre- og etterutdanning. Det er nødvendig å ha en slik bemanning at det ikke oppstår helse- og belastningsskader.

Dette medlem vil framheve at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.

Dette medlem viser til at regjeringen har satt av 200 mill. kroner som skal styrke skolehelsetjenesten- og helsestasjonene, og 400 mill. kroner er satt av til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, men gitt som frie inntekter. Dette medlem viser til erfaringen fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelsetjenesten og til helsesøstre ikke ble øremerket, med den effekt at mye av midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, må øremerkes.

Sosialistisk Venstrepartis opplegg inneholder:

• En skolepakke med flere lærere, brødmåltid og frukt og grønt, mer fysisk aktivitet og en kulturskoletime. Denne satsingen er samlet på om lag 1,7 mrd. kroner.

• Bedre eldreomsorg med flere ansatte, og mer hjelp hjemme som de eldre selv kan bestemme over. Mer penger til ressurskrevende tjenester, og til brukerstyrt personlig assistent. Samlet kostnad for tiltakene er om lag 700 mill. kroner.

• Rett til barnehageplass til flere, og flere opptak i året.

• Gi flere barn rett til gratis halvdagsplass i barnehage og SFO.

• Styrking av skolehelsetjenesten, barnevern, rus og psykiatri med øremerkede midler på 400 mill. kroner.

• Vanskeligstilte barnefamilier og unge uten jobb må få bedre hjelp i Nav Kommune, om lag 600 mill. kroner.

• Bevilgninger så kommunene og fylkene kan ta klimaansvar og gjøre nødvendige klimatilpasninger for å sikre veger, vann og kloakk mot mer ekstremvær.

• Gi fylkeskommunene mulighet til å skaffe flere lærlingplasser og gi bedre kollektivtilbud og mer hjelp til næringsutvikling.

Dette medlem viser til egne forslag om å øke kommunesektorens rammer totalt med 6 til 6,5 mrd. kroner ut over regjeringens opplegg. Av dette er anslagsvis 550 mill. kroner økning på fylkeskommunene og der økning til tapskompensasjon og økt lærlingsatsing er øremerket.

De frie inntektene for kommunene vil bli på mellom 3,5 og 4 mrd. kroner ut over regjeringens opplegg.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016 øke veksten i kommunesektorens samlede inntekter for 2016 med mellom 6 og 6,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.»

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2016 øke veksten i kommunesektorens frie inntekter for 2016 med mellom 4,2 og 4,6 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.»