Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 5. mai 2015

Dokument 8:83 S (2014-2015) - Representantforslag om å stoppe planene for et storsykehus på Gaustad og å utvikle lokalsykehustilbudet i Oslo universitetssykehus

Jeg viser til brev fra Helse- og omsorgskomiteen av 16.4.2015 vedlagt representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Trygve Slagsvold Vedum om å stoppe planene for et storsykehus på Gaustad og å utvikle lokalsykehustilbudet i Oslo universitetssykehuset, til uttalelse. Under følger mine generelle merknader og mer konkret merknader til de ulike forslagene:

De regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i helseforetakene som de eier, jf. helseforetaksloven §2. Styret har ansvar for å sørge for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet jf. §28.

Oslo universitetssykehus har ansvar for å legge opp til en forsvarlig drift innenfor sine økonomiske rammer for fremtiden. Å gripe inn i utredningsprosesser som nettopp skal kunne gi det faglige beslutningsgrunnlaget for avgjørelser i fremtiden vil si at vi også griper inn og overstyrer det ansvaret som sykehuset har – noe som kan ha betydelige både faglige og økonomiske konsekvenser. Jeg kan ikke tilrå at dette gjøres.

I forslaget blir det antydet at befolkningen i Oslo ikke får et fullverdig lokalsykehustilbud. Jeg kjenner ikke til at det er tilfelle. Sykehusene i hovedstadsområdet har i dag en samlet tilstrekkelig kapasitet. Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus Lovisenberg diakonale sykehus og Diakonhjemmet sykehus deler i dag lokalsykehusansvaret for Oslos befolkning. I fremtiden kan det bli aktuelt at Lovisenberg og Diakonhjemmet får en større del av dette ansvaret. Oslo universitetssykehus gjennomfører nå prosjektet Idéfase Oslo universitetssykehus for å få et godt grunnlag for videre utvikling av sykehuset fram mot 2030. Arbeidet inkluderer behovet for oppgradering av bygg og planer for nye bygg. Pasientforløp og kapasitet framover er også med i arbeidet. Helse Sør-Øst RHF arbeider med å gå gjennom fremtidige muligheter for optimalisering av drift og oppgave- og arbeidsdeling for spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus, hvor Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehuset, Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo kommune, tillitsvalgte og brukere deltar. Resultater av begge arbeidene skal legges fram for de respektive styrene i desember 2015.

1. Stoppe foreliggende planer om en samlokalisering av de fleste sykehusfunksjoner i OUS i et nytt storsykehus på Gaustad

Jeg har selv vært kritisk til om en samling av Oslo universitetssykehus sin virksomheten på ett areal er hensiktsmessig eller gjennomførbart. Dette alternativet har også styret ved Oslo universitetssykehus lagt vekk. Jeg er enig i at det antageligvis finnes en maksimum grense for hvor store organisatoriske driftsenheter bør være. Samtidig er det neppe noe grunnlag for å hevde at det er en ulempe å samlokalisere flere sykehusbygg i samme område eller flere virksomheter i samme bygg. Oslo universitetssykehus er spesielt fordi man her ivaretar landsfunksjoner, regionsfunksjoner, områdefunksjoner og lokalsykehusfunksjoner i ett sykehus, mens disse oppgavene i land med større befolkningsgrunnlag vil kunne være fordelt på flere sykehus.

Oslo universitetssykehus har fortsatt som ett av tre alternativ at de skal utrede delvis samling på Gaustad sør. Dette er et alternativ, på lik linje med de andre alternativene, som må vurderes i det videre arbeidet. Styret ved Oslo universitetssykehus har presisert at det i det videre arbeidet skal utarbeides forslag om en første (gjennomførings-)etappe for de aktuelle alternativene.

I det videre idéfasearbeidet skal det også gjennomføres en utredning av organseringen av kreftområdet, herunder en vurdering av bygningsmessige forhold.

Idéfaseplanen skal gi Oslo universitetssykehus et grunnlag for en helhetlig utvikling av foretaket framover, en utvikling som vil skje i etapper. Jeg vil vise til at styret i Helse Sør-Øst ved oppstart av idéfasearbeidet til Oslo universitetssykehus gjorde følgende vedtak som fortsatt ligger til grunn for arbeidet: ”Styret legger til grunn at realisering og videre utvikling av Oslo universitetssykehus HF uansett vil kreve en trinnvis prosess med flere enkeltprosjekter som må planlegges innenfor en helhetlig ramme og retning. Det forutsettes at idéfasemandater for enkeltprosjekter som foreslås på basis av dette arbeidet forelegges Helse Sør-Øst RHF før videre arbeid med slike prosjekter igangsettes, og at prosjektene tilpasses de økonomiske rammebetingelser.”

2. Sikre at videre langsiktig utvikling i sykehustilbudet i OUS skjer gjennom utbygging rundt dagens sykehuslokaliteter

De kartlegginger som Oslo universitetssykehus har gjort til nå viser at videreføring av driften på dagens lokasjoner er det dyreste alternativet. Det er viktig å få dette belyst bedre i den videre utredningen. I realiteten kommer det til å være drift på alle dagens hovedlokalisasjoner i svært mange år framover – da alle lokalisasjonene har noe bygningsmasse som er forholdsvis ny eller nyrenovert og det uansett vil ta flere år før nybygg kommer på plass. Samtidig er det på tre av lokalisasjonene svært store behov for oppgradering av byggene.

Oslo universitetssykehus ble opprettet bl.a. for å sikre en mer effektiv bruk av ressursene i hovedstadsområdet. Ved å investere i nytt og hensiktsmessig areal for moderne sykehusdrift, viser kartlegginger at Oslo universitetssykehus kan klare seg med om lag 30-40 prosent mindre areal enn de i dag disponerer. Det er altså ikke mangel på sykehusareal som er et problem for Oslo universitetssykehus, men mangel på et hensiktsmessig areal for moderne sykehusdrift.

3. Sikre at det utarbeides en plan for å løse kapasitetsproblemene og oppgraderingsbehovet i OUS på kort og mellomlang sikt

Når det gjelder planer på kort sikt, så er dette en sak som Regjeringen eventuelt vil komme tilbake til i statsbudsjettet for 2016. Når det gjelder planene på litt lengre sikt så er dette en del av det pågående idéfasearbeidet. Helse Sør-Øst vil legge fram en plan for håndtering av kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus på mellomlang sikt i desember 2015.

4. Sikre at lokalsykehustilbudet i OUS blir bygget ut, inkludert gjenoppretting av Aker sykehus som fullverdig lokalsykehus

Vurderinger rundt det fremtidige lokalsykehustilbudet inngår i det idéfasearbeidet som pågår ved Oslo universitetssykehus nå og som skal legges fram i desember. Aker sykehus er i dag en viktig del av den samlede kapasiteten for Oslo universitetssykehus, men med hovedvekt på elektiv (planlagt) behandling, poliklinikk og laboratorievirksomhet. Oslo universitetssykehus har om lag 1000 ansatte som har arbeidssted på Aker. Det ble i 2014 gjennomført om lag 6400 operasjoner på Aker, 170 000 polikliniske konsultasjoner og mer enn 700 000 laboratorieanalyser.

Det er inngått avtale med Diakonhjemmet om at 10 øyeblikkelig-hjelp pasienter fra Akershus universitetssykehus pr. døgn kan bli sendt til Diakonhjemmet. Disse pasientene får et forsvarlig øyeblikklig-hjelp tilbud innenfor eksisterende tilbud og kapasitet, og det kan ikke forsvares å bygge opp et nytt øyeblikkelig-hjelp sykehus på dette grunnlaget.

Når det gjelder lokalsykehusbehovet på lengre sikt, så skal Oslo universitetssykehus vurdere dette sitt videre arbeid med idéfaseprosjektet som legges fram i desember. Helse Sør-Øst legger også fram sine vurderinger av den samlede kapasitet i Oslo og Akershus i desember. Jeg legger til grunn at bruk av Aker også blir vurdert i dette arbeidet.

5. Sikre at det innføres stedlig ledelse i OUS

Jeg er opptatt av at alle ansatte ved Oslo universitetssykehus skal vite hvem de har som nærmeste sjef. Oslo universitetssykehus er hovedsakelig oppbygd i fem organisasjons- og ledelsesnivåer der hver leder skal ha fag-, personal-, økonomi- og resultatansvar, og med ansvars- og rapporteringslinjer mellom ledelsesnivåene. Alle klinikkene og over halvparten av avdelingene har drift på flere steder. Oslo universitetssykehus gjennomførte et prosjekt med gjennomgang av den geografiske organiseringen og stedlige ledelsen i 2013. Før dette var det omlag 10 pst. av organisasjonsenhetene som ikke hadde en formell linjeleder på alle sine respektive lokalisasjoner. Som oppfølging av gjennomgangen i 2013 ble det etablert en rekke egne, geografisk baserte organisasjonsenheter med stedlig ledelse i flere klinikker.

Oslo universitetssykehus følger nå opp dette arbeidet i et pågående organisasjonsprosjekt, som skal se på flere sider av organisasjonen inklusiv status når det gjelder stedlig ledelse, og som involverer medarbeidere, tillitsvalgte og vernetjeneste. Prosjektet er den første helhetlige gjennomgangen av organiseringen siden etableringen i 2009. Prosjektet skal vurdere og eventuelt foreslå endringer i organiseringen. Oslo universitetssykehus har oppgitt at prosjektet vil bli ferdigstilt i 2016, men at det kan bli aktuelt å gjøre enkelte endringer i organiseringen allerede fra 1.1.2016 som følge av prosjektet.

Avslutning

I tillegg til at ansvarsforholdet mellom meg og de regionale helseforetakene er regulert i lov så vil jeg vise til at vi har utarbeidet krav til planprosessen for sykehusprosjekter nettopp fordi vi ønsker at det skal ligge en god planprosess til grunn for beslutninger i sykehusprosjekter. I dette ligger blant annet krav til ekstern kvalitetssikring av konseptvalg for investeringsprosjekter. Konseptrapporten, sammen med kvalitetssikringsrapporten, blir da grunnlaget for å beslutte gjennomføring av valgt alternativ. Det pågående idéfasearbeidet ved Oslo universitetssykehus er et omfattende arbeid som involverer berørte interne og eksterne interessenter. Det er helt nødvendig at det utarbeides et godt beslutningsgrunnlag for den videre utviklingen av Oslo universitetssykehus. Selv om det er mulighet for at det kan legges politiske føringer for arbeidet gjennom vedtak i Stortinget, så vil jeg viser til at dette kan få betydelige faglige og økonomiske konsekvenser og ikke minst føre til at prosessene rundt å få en mer hensiktsmessig bygningsmasse ved Oslo universitetssykehus kan bli ytterligere forsinket.