Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, er, som forslagsstillerne til Dokument 8:76 S (2014–2015), opptatt av at barnevernet og ettervernet skal fungere best mulig for de barn og unge som barnevernet har ansvaret for. Et godt og forutsigbart ettervern er en viktig del av dette arbeidet. Med et godt ettervern mener komiteen at overgangen fra barn til voksen blir smidig og skaper trygghet for de ungdommene som trenger det. Komiteen viser til at dette er en særlig sårbar gruppe, der noen trenger ekstra bistand for å lette overgangen til voksenlivet.
Komiteen viser også til svarbrevet fra statsråd Horne (vedlegg), der disse forslagene blir besvart på en grundig måte.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener forslagsstillerne beskriver dagens situasjon og utfordringer på ettervernsområdet på en svært god måte. Ungdom som mottar bistand fra barnevernstjenesten før fylte 18 år, har i dag ingen rett på støtte fra barnevernet etter fylte 18 år, men barnevernet har plikt til å vurdere ungdommens behov for hjelp og støtte. Barnevernloven § 1-3 slår fast at tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, kan opprettholdes til fylte 23 år, dersom vedkommende samtykker. Dersom ungdommen sier nei, har de en angrerett, og kan ta kontakt etter at forbindelsen med barnevernet formelt er avsluttet. Dersom barnevernstjenesten avslutter tiltaket ved fylte 18 år, skal dette begrunnes ut fra hensynet til barnets beste. Ungdom som får avslag på ønsket ettervern av barnevernet, har klageadgang. Fra 2009 er lovverket noe styrket når det gjelder mulighet for å få ettervernstiltak for ungdommer med barnevernserfaring, men det er en svakhet at bevisbyrden for å rettferdiggjøre tiltak ligger hos ungdommene selv. Forslagsstillerne mener at ungdommers rettsvern og mulighet for ettervern er for svakt, og dette medlem deler denne vurderingen.
Dette medlem viser til at forskningen støtter at sannsynligheten for å mestre overgangen til voksenlivet øker dersom ungdommene får gode og riktige ettervernstiltak.
Dette medlem viser til at Landsforeningen for barnevernsbarn, BarnevernsProffene, forskere og mange ungdommer med barnevernserfaring, mener at ettervernet ikke fungerer godt nok, og at mange ungdommer i praksis ikke får den støtte og hjelp de har behov for. Mange har heller ikke fått bygge varige relasjoner, som er en viktig grunnpilar for å mestre voksenlivet. Forslagsstillerne er svært bekymret for at ettervernet er et område i barnevernet som nedprioriteres, til tross for at for mange er et godt ettervern en forutsetning for å lykkes i voksenlivet. Dette medlem deler denne bekymringen.
Komiteen har følgende merknader til de enkelte forslagene:
Komiteen vil igjen framheve at det er et viktig tema representantforslaget tar opp. Komiteen viser til barnevernloven § 1-3 som trådte i kraft 1. juli 2009, der tiltak om ettervern kan opprettholdes opp til 23 år dersom ungdommen samtykker, og det blir vurdert at ytterligere støtte trengs. Komiteen merker seg at formålet med denne endringen var å sikre at barnevernstjenesten foretar en grundig vurdering om ettervernstiltak skal igangsettes. I denne vurderingen skal også muligheten for klageadgang synliggjøres, noe komiteen mener er særs viktig.
Komiteen viser videre til den endringen som ble gjort i ettervernrundskrivet i 2011. Det anbefales der at de som sier nei til tilbud om ettervern, skal kontaktes når de fyller 19 år for å undersøke om de likevel vil ha et tilbud, noe komiteen mener bør gjøres rutinemessig.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er kjent med at det er flest ungdom mellom 18–20 år som mottar ettervernstiltak, og mener at en mer aktiv bruk innenfor denne aldergruppen vil være en bedre løsning enn en ytterligere utvidelse av ordningen, slik som også statsråd Horne nevner i sitt svarbrev.
Komiteen støtter statsråden i at det er viktig med en avklaring av ansvarsforholdet mellom barnevernstjenesten og Nav, og mener det er positivt at dette nå sees nærmere på for å unngå at barn blir kasteballer i systemet.
Representantforslaget 8:76 S (2014–2015) viser til at fosterfamiliens ansvar og utfordringene med dette opphører ved 18 år. Komiteen er kjent med at dette kan være en utfordring, og mener dette må sees nærmere på, men viser til den varslede gjennomgangen av hele fosterhjemsomsorgen som skal komme i 2015, der dette vil være ett av temaene som berøres.
Komiteen viser også til den varslede gjennomgangen når det gjelder barnevernloven. Komiteen mener at en eventuell rettighetsfesting av ettervern utover 23 år vil være en naturlig del av denne gjennomgangen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har programfestet at partiet vil sikre barnevernsbarn som trenger det ettervern frem til fylte 23 år. Dette medlem er enig med forslagsstillerne i at det er behov for et kraftig løft for ettervernet og at tilbudet om ettervern bør kunne gis frem til ungdommen er 25 år. Dette medlem er enig i at det er behov for å styrke lovverket. Det er avgjørende at ungdom med barnevernserfaring sikres gode tiltak fra barnevernet også etter fylte 18 år, og dette er ikke en institusjonalisert praksis i dag. Forslagsstillerne mener Stortinget har ansvar for å sikre dette, både gjennom å styrke lov- og regelverk, og ved å sikre at barnevernet tilføres nok ressurser og kompetanse til å gjennomføre og sikre et aktivt ettervernsarbeid ut fra ungdommenes behov og på ungdommenes premisser. Forslagsstillerne mener at det offentlige bør ha spesielt ansvar for unge voksne der barnevernstjenesten har vært i foreldrenes sted. Dette medlem er helt enig og støtter dette.
Komiteen viser til den lovpålagte plikten kommunene har til å utøve internkontroll når det gjelder barnevern i tråd med barnevernloven § 2-1. Komiteen viser videre til at fylkesmannen skal føre tilsyn med den enkelte kommune, og at de utfører sine lovpålagte oppgaver også når det gjelder barnevern. Det er Statens helsetilsyn som har det overordnede faglige ansvaret, og som har ansvaret for de landsomfattende tilsyn.
Komiteen mener det er viktig at Statens helsetilsyn ser på ettervern som en oppgave som er spesielt aktuell nå, og komiteen ber om at dette blir vurdert som et tema i et landsomfattende tilsyn snarlig. Dette med bakgrunn i at både fosterhjemsomsorgen og barnevernloven nå er under revisjon.
Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig med økt oppmerksomhet på oppfølging av ungdom over 18 år. Komiteen viser til svarbrevet fra statsråd Horne, der det redegjøres for tiltak som er igangsatt. Komiteen mener at tiltakene bør følges nøye opp, for å se om de har den ønskede virkning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil eventuelt kunne komme tilbake til om det er nødvendig med en handlingsplan i forbindelse med den framtidige behandlingen av fosterhjemsomsorgen eller revisjonen av barnevernloven.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for at både sosial- og barnevernstjenesten legger til grunn en helhetlig tenkning om familie, nettverk, bolig og skole for å finne frem til en felles forståelse med ungdommen, og at det aktivt må arbeides for at ungdommen får ettervernstiltak. Etter forslagsstillernes syn er det behov for en handlingsplan med klare og konkrete tiltak for å styrke oppfølgingen av ungdom med barnevernserfaring etter myndighetsalder. Dette medlem er enig i dette og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for ettervern for ungdom med barnevernserfaring, som vektlegger behovet for ressurser, samhandling og faglig forsvarlighet.»