Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Peter N. Myhre og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, er bekymret for utviklingen i bygge- og anleggsnæringen med økt sosial dumping, rekrutteringsproblemer og stadig større innslag av useriøse og kriminelle aktører. Komiteenvil derfor gi anerkjennelse til en samlet bygge- og anleggsnæring som i august 2014 la frem rapporten «Enkelt å være seriøs». Rapporten foreslår tiltak som samlet skal sikre kvalifikasjoner og bekjempe useriøse tiltak.

Komiteen mener det er positivt at regjeringen foreslår å innføre en ny frivillig sentral godkjenning, og at det innføres nye krav som skal sikre seriøsitet og like konkurransevilkår. Komiteen viser til at utvalget i rapporten Enkelt å være seriøs skrev at «det er en nær sammenheng mellom tiltakene som foreslås. Tiltakene bør derfor gjennomføres samlet, for å oppnå ønsket resultat». Komiteen ber derfor regjeringen se tiltakene i sammenheng.

Komiteen viser til det pågående arbeidet med samordning av tilsyn, men vil påpeke at disse tilsynsenhetene foreløpig ikke omfatter plan- og bygningsmyndighetene. Komiteen vil understreke behovet for utvikling av et samordnet førstelinjetilsyn, og at arbeidet med å vurdere et utvidet ID-kort på bygge- og anleggsplasser gis prioritet.

Komiteen viser til at ordningen med lokal godkjenning for ansvarsrett bortfaller 1. januar 2016, og det er etter komiteens mening derfor viktig at alle forskriftshjemlene i loven trer i kraft fra samme dato.

Komiteen viser til at forslaget om oppheving av lokal godkjenning ble behandlet i Stortinget allerede i juni 2014, og at utvalget som representerer byggenæringa la frem sine forslag til ny sentral godkjenning i august samme år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at regjeringen burde fremmet lovproposisjonen på et tidligere tidspunkt, slik at Stortinget på en mer tilfredsstillende måte kunne behandlet denne viktige saken.

Komiteen viser til at utvalget i rapporten «Enkelt å være seriøs» foreslo å innføre en registreringsplikt for bygge- og anleggsarbeider med verdi over ½ G som et foretak utfører på bygge- og anleggsplass. Komiteen vil understreke at utvalgets forslag ikke omhandlet eiers rett til å utføre arbeider på eget bygg, og at det er de enkelte foretak som skal stå for registreringen.Komiteen mener det er behov for tiltak som kan bidra til økt seriøsitet i ROT- og underentreprenørmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber derfor regjeringen vurdere en slik registreringsordning i løpet av 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber derfor regjeringen utrede en slik registreringsplikt i løpet av 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartibemerker at partiet er imot skattefradragsordninger tilsvarende de svenske ROT- og RUT-ordningene. Disse medlemmer støtter like fullt andre tiltak som tar sikte på å heve seriøsitetsnivået i bransjer som disse ordningene retter seg mot. En skjerping av kravene for å kunne bli registrert som godkjent i det sentrale godkjenningsregisteret for foretak i byggenæringen er i denne sammenhengen et godt forslag.

Nye krav til sentral godkjenning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å utvide kriteriene for sentral godkjenning, og at forslaget har fått bred støtte i høringen. Komiteen understreker at dersom frivillig sentral godkjenning skal bli et effektivt virkemiddel som gjør det enklere å være seriøs, er det viktig at foretakene finner den attraktiv. Komiteen støtter derfor regjeringens mål om at innhenting av nye opplysninger skal være så lite belastende for foretakene som mulig.

Komiteen vil påpeke behovet for at det raskt etableres rutiner for at innhenting og utveksling av informasjon så langt mulig skjer ved automatisk oppdatering, for at godkjenningen skal fungere effektivt. Komiteen ber derfor regjeringen om at dette arbeidet gis prioritet.

Komiteen viser til at rapporten «Enkelt å være seriøs» mente at det måtte foreligge et nasjonalt kvalifikasjonsregister, og at regjeringen i proposisjonen sier at forslaget er til vurdering. Et slikt register ligger utenfor plan- og bygningslovens virkeområde, og omfattes derfor ikke av forskriftsarbeidet, men komiteen vil likevel fremheve betydningen av et slikt register. Registeret vil synliggjøre foretakenes kvalifikasjon, og komiteen ber derfor regjeringen sørge for at registeret kommer på plass snarest mulig. Et kvalifikasjonsregister vil etter komiteens mening gi økt troverdighet til bedømmelse av kvalifikasjonskravene og vil være en kraftig forenkling for den sentrale godkjenningen og for bedriftene. Komiteen peker på at en eventuell fremtidig digital kobling av kvalifikasjoner og ID-kort da vil gjøre ordningen enklere å administrere.

Hjemmel for nye elementer i den sentrale godkjenningsordningen

Komiteen viser til at byggebransjen i rapporten «Enkelt å være seriøs» foreslo å bygge ut sentral godkjenning med flere moduler. De fire modulene som ble foreslått var:

• Sentralt godkjente foretak som får revidert sine kvalitetssikringssystemer (modul 1b)

• Foretak som ikke skal ha ansvarsrett (modul 2)

• Foretak som utarbeider private forslag til planer (modul 3)

• Foretak som er godkjent som opplæringsbedrifter (modul 4)

Komiteen viser til at modul 2 ikke var omfattet av høringsforslaget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette ble påpekt av en rekke høringsinstanser som understrekte viktigheten av at hele kontraktskjeden kan inngå i ordningen med en ny sentral godkjenning. Komiteen viser eksempelvis til høringsuttalelsen fra utvalget som sto bak rapporten «Enkelt å være seriøs», hvor det står at:

«utvalget er kritisk til at departementet ikke fremmer lovforslag om innføring av modul 2 i en ny sentral godkjenning. Modul 2 omfatter foretak uten ansvarsrett, både underleverandører i det profesjonelle markedet og foretak som skal inn i forbrukermarkedet. Det er særlig i denne delen av markedet det er utfordringer med ukvalifiserte og useriøse aktører. Modul 2 vil gjøre det mulig for bestiller å velge seriøse aktører og er et sterkt ønske fra en samlet næring, både store og små bedrifter.»

Komiteen mener det derfor er viktig at regjeringen nå foreslår en forskriftshjemmel som åpner for at Modul 2 kan innarbeides som en del av godkjenningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil derfor understreke viktigheten av at Modul 2blir utredet, herunder om den skal inngå som en del av ordningen med sentral godkjenning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor understreke viktigheten av at Modul 2 blir utredet som en del av ordningen med sentral godkjenning.

Komiteen er enig i at kvalifikasjonskravet for godkjenning av foretak innenfor ikke ansvarsbelagte områder minst skal være fag- eller svennebrev. Komiteen mener imidlertid at den foreslåtte avgrensningen av hvilke fagområder som omfattes av godkjenning av foretak som ikke skal ha ansvarsrett, kan være uheldig. Regjeringens forslag er at godkjenning kun skal gjelde innenfor plan- og bygningslovens virkeområde, med den konsekvens at eksempelvis malerfirmaer og renholdsfirmaer ikke vil kunne bli sentralt godkjent i denne ordningen. Komiteen vil peke på at det dessverre er useriøs virksomhet også innenfor disse områdene, og at politiet de siste årene har avdekket utstrakt kriminalitet innenfor både maler- og renholdsområdene.

Komiteen foreslår derfor en forskriftshjemmel som gir regjeringen mulighet til å la godkjenningsordningen også omfatte disse fagområdene. Komiteen er bekymret for at en godkjenningsordning som ikke har de nevnte fagområdene, ikke vil gi tilstrekkelig sikkerhet for at foretak som er inne i et bygge- og anleggstiltak har de nødvendige kvalifikasjoner og fyller kravene til seriøsitet. Dette er av stor betydning både i forbrukerforhold og profesjonelle forhold. I tillegg til malerarbeid og renhold som gjelder ferdigstillelse av bygg, vil en slik godkjenning kun omfatte f.eks. anleggsarbeid som i dag ikke kommer inn under godkjenningsordningen, som sprengningsarbeid mv. Ordningen må avgrenses mot arbeid som ikke har direkte tilknytning til bygge- og anleggsvirksomheten, som drift, ordinært renhold f.eks. av brakker, kontortjenester, cateringtjenester mv. Komiteen foreslår derfor en endring i § 22-3 andre ledd første punktum.

Komiteen ser for øvrig at forslaget til en ny forskriftshjemmel i § 22-3 andre ledd, om godkjenning av foretak som ikke har ansvar i byggetiltak (modul 2), sier at den gjelder for foretak som «ikke godkjennes for ansvar». Siden krav om godkjenning av ansvarlige foretak oppheves fra 1. januar 2016, anser komiteen at § 22-3 andre ledd første punktum også av denne grunn bør endres.

Komiteen fremmer på bakgrunn av ovennevnte følgende forslag:

«Plan- og bygningsloven § 22-3 andre ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om sentral godkjenning av foretak som ikke skal være ansvarlig etter § 20-3, for alle arbeider som har direkte tilknytning til prosjektering, utførelse og ferdigstillelse av bygge- og anleggstiltak. Slik godkjenning forutsetter at foretaket dokumenterer relevant fagutdanning. Det kan stilles krav som nevnt i første ledd.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er av avgjørende betydning for å redusere omfanget av useriøs virksomhet og skape like konkurransevilkår at også foretak som ikke omfattes av plan- og bygningslovens virkeområde, blir inkludert i den frivillige sentrale godkjenningsordningen. Dette vil eksempelvis være malere og firmaer som utfører byggerenhold i forbindelse med ferdigstillelse av bygg. Disse medlemmer mener derfor at alle foretak som er en del av bygge- og anleggsvirksomheten, og som er en del av grunnlaget for ferdigstillelse av bygg og anlegg, må omfattes av godkjenningsordningen, uten hensyn til om arbeidet ligger innenfor bygningslovgivningens alminnelige virkeområde.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at godkjenningen av disse foretakene og fagområdene blir lagt inn under sentral godkjenning etter plan- og bygningsloven, og ikke som en separat ordning. Dette har sammenheng med at de forskjellige fagområdene henger nøye sammen, og at flere foretak opererer både med og uten ansvarsrett, og med flere parallelle fagområder. En oppsplitting i forskjellige godkjenningsordninger vil derfor være meget uheldig.

Disse medlemmer mener en innføring av Modul 2, herunder utvidelsen av fagområdene som er nevnt over, er et nødvendig forenklingstiltak for å gi en enkel og mer fullstendig oversikt over foretakene i bygge- og anleggsnæringen. En slik godkjenning vil gjøre det lettere for forbrukere og andre bestillere å velge seriøse foretak til alt arbeid som gjelder bygg og anlegg. Disse medlemmer viser til at forslaget i rapporten «Enkelt å være seriøs» innebærer at i tillegg til seriøsitetskravene vil godkjenning i Modul 2 bare kreve fagbrev, svennebrev eller tilsvarende. Disse medlemmer mener det derfor ligger til rette for å lage en godkjenningsprosess som vil være enkel og ubyråkratisk.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen starte en utreding av en Modul 2 i 2015 og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en Modul 2 kan etableres i ordningen med frivillig sentral godkjenning. Disse medlemmer ber om at partene i arbeidslivet blir involvert i dette arbeidet.

Komiteen viser til regjeringens forslag om en forskriftshjemmel for tilleggsgodkjenning som skal vise om foretaket gjennomfører såkalt byggrevisjon, og støtter dette. Komiteen mener forslaget om å synliggjøre opplæringsbedriftene i ny sentral godkjenning vil være et bidra for å styrke lærlingordningen og øke interessen for å ta fag- eller svennebrev, og støtter forslaget.

Særskilte saksbehandlingsregler for sentralt godkjente foretak

Komiteen mener det er viktig med tiltak som gjør det attraktivt for foretakene å være sentralt godkjent. Etter komiteens mening er sentral godkjenning i seg selv et kvalitetsstempel som vil bidra til at tiltakshavere og hovedentreprenører i større grad inngår avtaler med sentralt godkjente foretak. Samtidig mener komiteen det er viktig at en ny sentral godkjenning også innebærer tiltak som vil føre til en reell forenkling for foretakene i ordningen.

Komiteen mener derfor at krav til uavhengig kontroll er ivaretatt når foretak bruker en sentralt godkjent revisor til å revidere foretakets arbeid i henhold til plan- og bygningsloven.

Komiteen viser til at høringsutkastet inneholdt et forslag om at påseplikten og kontrollplikten knyttet til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsloven, og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår anses oppfylt ved bruk av sentralt godkjente foretak. Regjeringen skriver i proposisjonen at den vil følge opp dette med relevante myndigheter i forskriftsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor understreke at påseplikten og kontrollplikten kun kan anses oppfylt dersom det brukes godkjente foretak i hele kontraktskjeden, slik det også er foreslått i rapporten «Enkelt å være seriøs».

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor understreke at påseplikten og kontrollplikten kun kan anses oppfylt dersom det brukes godkjente foretak.

Komiteen viser til at både Eiendom Norge og Norges eiendomsmeglerforbund i høringen var kritiske til å åpne for at byggverk kan tas i bruk uten midlertidig brukstillatelse. Eiendom Norge pekte blant annet på at dette er et viktig tiltak for forbrukere som kjøper bolig under oppføring. Komiteen støtter derfor regjeringens syn om at et eventuelt forslag om dette vil kreve grundigere vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil påpeke at det er behov for forenkling også for skattemessig rapportering for mindre arbeider i privatmarkedet. Hvis en privatperson for eksempel får bistand av en snekkerkyndig kjenning til å gjøre mindre arbeider på hytta si, og gjerne vil opptre ryddig og betale ham «hvitt», er det i dag et omfattende papirarbeid.

Disse medlemmer er klar over at problemstillingen er utenfor plan- og bygningslovens område, men påpeker at det tematisk handler om det samme, nemlig å gjøre det enkelt å opptre ryddig. Disse medlemmer ber derfor departementet ta initiativ overfor skattemyndighetene/Finansdepartementet til å utvikle forenklede rapporteringsmetoder i slike tilfeller, slik at man gjør det enklere å velge bort «svart betaling» også i dette markedet.