Regjeringen legger i meldingen fram forslag om en strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, som skal styrke kvaliteten og legge grunnlaget for robuste fagmiljøer. Ressursene skal i størst mulig grad brukes på kjerneoppgavene.

Meldingen peker på mange positive utviklingstrekk, men også en rekke utfordringer i universitets- og høyskolesektoren. Disse knytter seg særlig til små, sårbare forskningsmiljøer og mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Den samlede internasjonale deltakelsen er også lavere enn ressursgrunnlaget tilsier.

Regjeringen mener det derfor er nødvendig å endre strukturen i universitets- og høyskolesektoren og samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Universiteter og høyskoler må hevde seg i den internasjonale konkurransen. Institusjonene skal også rustes til å realisere ambisjonene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015–2024, jf. Meld. St. 7 (2014–2015).

Strukturreformen skal styrke kvaliteten på utdanningen og forskningen. Tilgangen til høyere utdanning skal være god over hele landet, og institusjonenes regionale rolle skal videreutvikles.

Regjeringen ønsker institusjoner med tydelige profiler og samlet sett like stort mangfold som i dag. Universiteter og høyskoler må utvikle en faglig og strategisk profil som bygger på egne fortrinn og er tilpasset deres rolle i utdannings- og forskningssystemet.

Regjeringen vil, med utgangspunkt i en kritisk vurdering av kvalitet, slå sammen en rekke institusjoner. Flere av høyskolene vil slås sammen med ett av dagens åtte universiteter. Andre høyskoler vil slås sammen med hverandre. En del institusjoner har kommet med konkrete forslag om sammenslåing. Disse er beskrevet i meldingen. For andre institusjoner beskriver meldingen prosesser fremover. En del av dagens institusjoner vil bestå som selvstendige institusjoner. Men i fremtiden vil Norge ha langt færre enn de 33 statlige universitetene og høyskolene som vi har i 2015.

Følgende sammenslåinger er beskrevet i meldingen:

• På Østlandet vil Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) slås sammen.

• På Sør-Vestlandet arbeider Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) med sammenslåing.

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Ålesund (HiÅ) og Høgskolen i Gjøvik (HiG) har vedtatt sammenslåing til ett universitet med campus i alle byene.

• I Nord-Norge vil Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), Høgskolen i Narvik (HiN) og Høgskolen i Harstad (HiH) slås sammen. Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe) slås sammen. Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) vil utrede sammenslåing.

Regjeringen mener noen av dagens institusjoner som ønsker å fortsette som selvstendig institusjon, vil kunne sikre kvalitet i utdanning og forskning på egen hånd. Kunnskapsdepartementet vil fortsette dialogen med andre institusjoner for å vurdere deres fremtidige plass og rolle i den nye strukturen. Dialogen vil basere seg på følgende kriterier for kvalitet og robusthet: Årsverk i førstestillinger, søkning, gjennomføring, studentenes tidsbruk, publisering, eksterne forskningsinntekter, størrelse på doktorgradsutdanningene, internasjonal orientering, samspill og samarbeid.

Regjeringen forventer at enkelte høyskoler vil ha en størrelse og samlet kompetanse som gir grunnlag for å søke om akkreditering som universitet, og åpner for at institusjonene kan søke om å få endret institusjonskategori. Kravene for å søke om akkreditering som vitenskapelig høyskole og universitet vil bli strammet inn, og kravene for å opprette utdanningsprogrammer på master- og doktorgradsnivå vil bli skjerpet.

Regjeringen viser til at det har vært en omfattende og tett dialog mellom institusjonene og Kunnskapsdepartementet i arbeidet fram mot stortingsmeldingen. Med utgangspunkt i dialogen vil regjeringen iverksette enkelte sammenslåinger allerede fra 1. januar 2016.

I meldingen pekes det på at strukturreformen vil få en rekke konsekvenser for institusjonene. God gjennomføring krever god styring og ledelse. Regjeringen vil gå inn for at ekstern styreleder og ansatt rektor skal være hovedmodellen for styring og ledelse av institusjonene. Regjeringen vil også gå inn for at Kunnskapsdepartementet skal oppnevne alle de eksterne styremedlemmene ved alle institusjonene.

Endringene i universitets- og høyskolesektoren vil fordre tilpasninger, men gir samtidig nye muligheter, slik som mer effektiv administrasjon, bedre fellestjenester og digitale systemer.

Når det gjelder finansieringssystemet, vil regjeringen videreføre hovedtrekkene i dagens system med en forholdsvis stor basiskomponent og resultatindikatorer på utvalgte områder. Den resultatbaserte andelen skal øke over tid. Til den resultatbaserte delen skal det være knyttet insentiver som bidrar til god måloppnåelse. Regjeringen vil vurdere følgende indikatorer: studiepoeng, kandidater på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, internasjonal utveksling av studenter og mobilitet av yngre forskere, inntekter fra EU og Norges forskningsråd, publiseringspoeng og bidrags- og oppdragsinntekter.

Regjeringen vil legge fram en endret finansieringsmodell med tilhørende indikatorer i forslaget til statsbudsjett for 2016. Det vil også bli gjort en vurdering av om utviklings-, kvalitets- og profilavtaler kan være et godt grep for å bidra til at universiteter og høyskoler utvikler tydeligere institusjonsprofiler.

Regjeringen mener størrelsen på den resultatbaserte andelen, hvilke indikatorer som skal inngå, innretningen og styrkeforholdet mellom disse, samt spørsmålet om åpen eller lukket ramme, må vurderes samlet.

Når det gjelder instituttsektoren, vil regjeringen bidra til strukturelle endringer der disse kan gi kvalitetsgevinst, og der initiativet er forankret ved instituttene selv.

Strukturelle endringer er i seg selv ikke tilstrekkelig for å sikre høy kvalitet og langsiktig bærekraft i høyere utdanning og forskning. Endringer må spille på lag med andre kvalitetsfremmende prosjekter og tiltak som er beskrevet i meldingen. Kunnskapen om og tilsynet med kvaliteten i norsk universitets- og høyskolesektor må styrkes. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning våren 2017.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av reformen, vil Kunnskapsdepartementet, i dialog med institusjonene, fortsette prosessen med å fastsette en struktur som gir institusjonelle rammer for utdanning og forskning av høy internasjonal kvalitet. I den sammenheng er det viktig at universitets- og høyskolesektoren består av institusjoner som kan sikre at fagmiljøene er over en kritisk minstestørrelse. Flere institusjoner er for små til at de i dag eller i overskuelig tid kan sikre høy kvalitet og bidra til å nå ambisjonene for Norge som kunnskapsnasjon.

Regjeringen vil gjøre vedtak om sammenslåing av universiteter og høyskoler innen sommeren 2016. Basert på kvalitetskriteriene vil dialogen fortsette med institusjoner som ikke er tilstrekkelig solide til å forbli selvstendig institusjoner i den framtidige universitets- og høyskolesektoren.

Regjeringen legger vekt på framdrift fordi sammenslåingsprosesser binder ressurser og oppmerksomhet og oppleves av mange som en belastning. Samtidig er det viktig å ha tid nok til gode prosesser som forbereder for gjennomføring.

Stortinget bevilget 75 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015 til strukturendringer og sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren (SAKS-midler), midler som vil gå til å støtte sammenslåinger.

Som ved tidligere sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren vil Kunnskapsdepartementet tilby administrativ bistand og råd til institusjonene. Regjeringen vil sette i gang en helhetlig gjennomgang av hvordan de underliggende forvaltningsorganene er organisert.