Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Det foreslås å gjeninnføre begrepet frittstående skoler (friskoler) og friskolelova som lovtittel. Dette vil betegne skoler som er i privat eie og som er godkjent etter loven. Regjeringen foreslår videre å beholde gjeldende godkjenningsordning med krav til særskilt grunnlag for å kunne godkjennes. Det foreslås samtidig å tilføye to nye godkjenningsgrunnlag – videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil (profilskole).

Flere av forslagene i proposisjonen tar sikte på å tydeliggjøre friskolenes handlingsrom og muligheter til å være reelle alternativer til den offentlige skolen. Forbudet mot å ta utbytte videreføres og presiseres i lovforslaget, og det foreslås å innføre en karanteneordning. Proposisjonen gjør også rede for enkelte rammebetingelser for godkjente skoler.

Regjeringens forslag til lovendringer i godkjenningsordningene dreier seg for en del om presiseringer av dagens praksis eller av fast forvaltningspraksis. Det slås i lovforslaget fast at en skole ikke skal få godkjenning dersom etableringen vil ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, eller andre særlige grunner tilsier at skolen ikke bør godkjennes. At godkjenning er betinget av at den ikke får negative følger for vertskommunen eller vertsfylket er nytt i loven, men i samsvar med dagens praksis. Dette gjelder ved søknad om nye skoler og ved driftsutvidelse.

Etablering av én eller flere frittstående skoler i en kommune eller fylkeskommune kan i noen tilfeller føre til endringer i den offentlige skolestrukturen. Dette kan gi kommunene økte kostnader per elev på grunn av færre elever per klasse, bygningsmessig overkapasitet og lignende. Regjeringen forutsetter at kommunene til enhver tid vurderer hva slags skolestruktur som er mest hensiktsmessig.

Når det gjelder grunnlaget for skolenes virksomhet (§ 2-1), foreslås begrepet religiøst erstattet med livssyn (bokstav a). I tillegg tas det inn to nye grunnlag i loven; videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram (ny bokstav h) og særskilt profil (ny bokstav i). Den videregående opplæringen her skal være jevngod med opplæringen i den offentlige skolen og føre fram til enten studiekompetanse eller fag- eller svennebrev. For å bli godkjent som profilskole må skolen representere noe som er vesentlig annerledes enn det som er normal praksis i offentlige skoler og godkjente skoler på andre grunnlag i loven. Det kan enten være skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot et emne, eller skoler som ønsker å drive på grunnlag av alternativ pedagogikk som ikke fyller kravene til anerkjent pedagogisk retning i lovens bokstav b. Sluttkompetansen må tilsvare den studie- eller yrkeskompetanse som gjelder for utdanningsprogrammet.

Hva angår private toppidrettsgymnas, foreslår regjeringen å lovfeste forutsetninger om årstimetall og hva som menes med særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett (bokstav d). Toppidrett kan være programfaget toppidrett eller toppidrett etter egen læreplan, som må godkjennes av departementet. Skolene kan bli godkjent etter én av to modeller. Det er i proposisjonen foreslått en overgangsordning på fem år for de eksisterende private toppidrettsgymnasene.

Regjeringen foreslår i forskrift at det etter søknad kan fastsettes en kvote for inntak av voksne søkere med rett til videregående opplæring. Voksne søkere med rett får dermed prioritet foran ungdom med rett når de søker innenfor kvoten. Forslaget innebærer ingen nye rettigheter for voksne utover dette. Skolene administrerer selv inntaket til skolen. Det er allerede i dag anledning til å reservere et begrenset antall elevplasser til søkere som kommer etter hovedinntaket. I proposisjonen foreslås dette lovfestet.

Når det gjelder alternative kompetansekrav for tilsetting, foreslås dagens regler videreført. Men det er nytt at også andre skoleslag enn de som er grunnet på anerkjent pedagogisk retning, kan få godkjent alternative krav dersom dette anses nødvendig i lys av skolens læreplanverk. Lovhjemmel foreslås til å forskriftsfeste dagens krav om spesialkompetanse og spisskompetanse, samt unntak fra krav i enkelte fag.

Sametinget fastsetter etter opplæringsloven læreplaner for opplæring i samisk og det nærmere innholdet i opplæringen om den samiske folkegruppen. Det heter i proposisjonen at det da er naturlig at søknader om alternative læreplaner på dette felt forelegges Sametinget til vurdering.

Hva angår kompletterende undervisning, hjemler privatskoleloven i dag bare tilskudd for angitte elevgrupper. Dette innebærer ingen rett, verken for elevene eller for skolene, til å få slikt tilskudd. De internasjonale grunnskolene i Norge vil etter lovforslaget ikke lenger kunne få slike tilskudd. Disse skolenes økonomiske soliditet varierer, så det vil være ulikt om endringen vil påvirke skoledriften. Regjeringen tar sikte på å videreføre tilskuddet til den tyske og den franske skolen i Norge.

Regjeringen foreslår å presisere i loven at registrering i Enhetsregisteret (eller tilsvarende register) må skje før en skole søker om godkjenning. Videre er det fastsatt krav om at friskoler, uavhengig av organisasjonsform, skal ha en innskuddskapital på minimum 100 000 kroner. Aksjeselskaper som søker godkjenning etter § 2-1, må fremskaffe ytterligere 70 000 kroner i forbindelse med søknad om å drive friskole.

For det som gjelder krav til virksomheten i skolen, innebærer forslaget ingen realitetsendring i forhold til i dag. Forslaget om å regulere rettsområdet gjennom forskrift er ment å virke forenklende og klargjørende for dem som skal innrette sin virksomhet etter regelverket, og for tilsynet med det.

Enkelte endringsforslag er ment å tydeliggjøre krav om bruk av statstilskudd og skolepenger, innsyn mv. og å legge til rette for effektiv kontroll. Bl.a. er det foreslått å lovfeste at departementets rett til dokumentasjon gjelder uten hinder av taushetsplikt. Det presiseres i loven at ikke bare drift av, men også eierskap i, annen virksomhet er omfattet av lovens forbud mot annen virksomhet enn skole. Dette er i tråd med dagens forvaltningspraksis. Etter lovforslaget kan det gis forskrifter om bruk av inntekter og om å tillate tilleggsvirksomhet nært knyttet til skolevirksomheten. Det foreslås regulert hvordan skolene skal dokumentere at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode og skolens plikt til å godtgjøre at kjøp og leie fra eier (eller andre nærstående) er gjort på vanlige markedsmessige vilkår.

Regjeringen foreslår en ny § 7-2b med karantenebestemmelser. Karantene kan pålegges en skole eller personer i sentrale stillinger når det oppdages særlig alvorlige forhold, med det vilkår at dette klart svekker tilliten til skolen eller ansvarlige personer i sentrale stillinger. Karantene kan pålegges skolen og personer i sentrale stillinger som har medvirket til overtredelsen. Både ansatte og innleide konsulenter kan pålegges karantene.

Karantene er bare aktuelt som reaksjon når det er avdekket gjentatte eller særlig alvorlige brudd på lov, forskrift eller forutsetning for godkjenningen. Det foreslås å lovfeste at karantenetiden som hovedregel er to år. Ved særlig grove eller gjentatte regelbrudd kan karantenen utvides opp til fire år.