Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til representantforslaget, Dokument 8:98 S (2014–2015), om å heve opptakskravene for lærerutdanningene.

Komiteen viser til at det er en klar sammenheng mellom faglig sterke lærere og elevenes læring. En god lærerutdanning er nødvendig for å gjøre studentene rustet til den hverdagen som venter dem i klasserommet. Videre mener komiteen at det er en sammenheng mellom hva studentene kan når de begynner på lærerutdanningen, og hva de kan når de avslutter en slik utdanning. Visse opptakskrav for å komme inn på lærerutdanningen er nødvendig for at studentene skal ha det faglige grunnlaget som skal til for å fullføre utdanningen.

I Sundvolden-erklæringen varslet regjeringen at man vil skjerpe opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningen. Komiteen viser til at det i regjeringens strategi «Lærerløft», som ble lansert høsten 2014, står at regjeringen vil heve karakterkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningen fra karakteren 3 til karakteren 4 fra videregående opplæring. Som følge av dette er Forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) nå endret slik at opptakskravet til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning fra 2016 vil være 35 skolepoeng, karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i fellesfaget matematikk fra videregående opplæring.

Komiteen viser at forslagsstillerne bak representantforslaget synes å dele regjeringens intensjon om å skjerpe opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningen, men med en annen innretning på opptakskravene.

Komiteen viser til at den gode læreren ikke bare er faglig sterk, men også har evnen til å lære bort, evnen til å kommunisere med barn og unge, og evnen til å være en tydelig leder i klasserommet. Dette er avgjørende både med tanke på elevenes læring og for å lykkes med å skape et godt læringsmiljø. Derfor er viktig at de rette kandidatene rekrutteres til lærerutdanningen.

Gjennom en ordning med supplerende opptaksintervju for kandidater til lærerstudiet vil man i større grad ha muligheten til å kartlegge studentenes personlige egenskaper, egnethet og motivasjon.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utdanningsinstitusjoner som ønsker det, får muligheten til å gjennomføre opptaksintervjuer for kandidater til lærerutdanningen.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at endret karakterkrav alene er et lite treffsikkert tiltak for å sikre rekrutteringen av de rette kandidatene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«For å bli tatt inn til opptaksintervju må kandidaten til lærerutdanningen ha 35 skolepoeng, karakteren 3 i norsk og karakteren 3 i fellesfaget matematikk fra videregående opplæring.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at skjerpede opptakskrav til lærerutdanningen vil sikre at lærerstudentene har tilstrekkelig kompetanse i de grunnleggende fagene norsk og matematikk. Dyktige og motiverte lærere er nøkkelen til en god skole. Flertallet vil samtidig understreke viktigheten av en god og attraktiv lærerutdanning som er relevant for de oppgavene og utfordringene en nyutdannet lærer møter i skolen. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å gi sine studenter solid faglig kompetanse innenfor alle fagområder. Kravene til kompetanse er økende, og flertallet forventer at utvidelsen av grunnskolelærerutdanningen til en femårig mastergrad gir nødvendig fagkompetanse samt rom for mer praksis og mer faglig fordypning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til «Lærerløftet» der regjeringen varsler en skjerping av opptakskravet for å komme inn på lærerutdanningen. Læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Lærere med solid faglig tyngde er derfor den beste investeringen i fremtidens kunnskapsskole. Derfor er innføring av femårig masterutdanning for lærere og skjerpet opptakskrav i matematikk viktige tiltak for å styrke lærerutdanningene. I første omgang skjerpes opptakskravet i matematikk fra karakteren 3 til 4, og dette vil gjelde fra høsten 2016. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev 12. mai 2015 til komiteen, der han redegjør for at når Kunnskapsdepartementet har innhentet informasjon om virkningene av dette skjerpede opptakskravet, vil regjeringen vurdere også å skjerpe karakterkravene i norsk og engelsk fra 3 til 4. Disse medlemmer er kjent med at det å heve opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningene kan føre til en midlertidig nedgang i kvalifiserte søkere, og at det derfor er viktig å overvåke utviklingen nøye før eventuelle andre skjerpede karakterkrav fases inn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at skjerpede opptakskrav – kombinert med en ny femårig masterutdanning for lærere – på sikt vil bidra til å utdanne mer kvalifiserte og faglig sterkere lærere, noe som er avgjørende for at norske elever skal lære mer.

Disse medlemmer viser til statsrådens kommentarer til forslagene som fremsettes i representantforslaget, jf. svarbrev 12. mai 2015 til komiteen. Disse medlemmer synes det er positivt at forslagsstillerne deler regjeringens og samarbeidspartienes ambisjon om å styrke lærerutdanningene, men viser til utfordringene med forslagene som kunnskapsministeren skisserer i sitt svarbrev.

For øvrig viser disse medlemmer til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen uttrykker ønske om en bred politisk konsensus om de videre veivalgene for lærerutdanningene. Disse medlemmer støtter dette ønsket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til statsrådens svar 26. mai 2015 på spørsmål fra Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen om hvordan forkurs i matematikk skal organiseres og tilbys. Disse medlemmer mener dette svaret på en god måte redegjør for hvordan ordningen skal gjennomføres og tilbys til studentene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke den store betydningen av at opptakskravene til lærerutdanningene er tydelige. Disse medlemmer stiller seg undrende til statsrådens svar om at det skal være knyttet langt større utfordringer til å gjennomføre et forkurs i norskfaget enn i matematikk. Statsrådens svar bidrar til å skape uklarhet om forkurs i matematikk og reiser en rekke nye spørsmål rundt hvordan disse skal gjennomføres. Statsråden redegjør for eksempel ikke for hvorfor utfordringene han skisserer for et forkurs i norskfaget, ikke også gjelder for et forkurs i matematikk. Disse medlemmer mener det fremstår som merkelig at statsråden viser til at norskfaget er et avsluttende fag på VG3 i videregående opplæring, og at et forkurs i norsk derfor vil bety at søkere til lærerutdanningen vil måtte forberede seg til dette på kort varsel. Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at de samme utfordringene i så fall vil gjelde for søkere som må ta forkurs i matematikk, da det er sannsynlig at mange vil forsøke å forbedre karakteren sin i løpet av siste år i videregående opplæring, med mindre det er meningen at disse søkerne skal måtte vente et år før de får begynne på forkurs.

Disse medlemmer vil understreke at norskfaget, og særlig de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving, har betydning for alle fagene i skolen. Derfor mener disse medlemmer det er viktig å stille krav om gode norskkunnskaper hos fremtidige lærere. Disse medlemmer mener det er påfallende at regjeringspartiene ikke deler denne oppfatningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer forslagene i dokumentet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det er en sammenheng mellom det faglige grunnlaget som studentene har fra videregående skole, og forutsetningene de har for å gjennomføre lærerutdanningen. Samtidig mener disse medlemmer det er av større betydning at lærerutdanningen sikrer at studentene faktisk tilegner seg den nødvendige kunnskapen i løpet av studiet. Det er kvaliteten ved lærerutdanningen som skal sikre dette.

Disse medlemmer mener generelt at det er viktigere å sørge for at de ferdig utdannede kandidatene tilfredsstiller kompetansekravene og skikkethet til yrket etter endt utdanning framfor å heve opptakskravene. Disse medlemmer er bekymret for at potensielt dyktige lærerstudenter som ikke tilfredsstiller opptakskravene, vil la være å søke lærerutdanning, og at skolen dermed vil gå glipp av framtidig gode lærere. Selv med et svakt utgangspunkt, men gjennom hardt arbeid i utdanningen, er det mulig å gå ut av studiet med gode resultater. Lærerstudentenes tidligere erfaringer og utfordringer i matematikk kan snus til en ressurs i arbeidet med faget, som vil være av verdi i møte med elevene i praksis. Gode karakterer fra videregående skole er ikke i seg sjøl en garanti for å bli en god matematikklærer. Dersom studenten kun behersker matematikk på et teknisk nivå, men ikke klarer å formidle matematikk til elevene, så vil han eller hun fungere som en dårlig lærer i faget.

Disse medlemmer ser ikke behov for å øke opptakskravene utover dagens karaktergrense. Disse medlemmer er positiv til å tilby forkurs som må bestås slik at en sikrer at de har de grunnleggende ferdighetene som trengs i studiet og i virket som lærer, og disse medlemmer mener dette bør innføres uavhengig av heving av opptakskriteriene i matematikk.

Disse medlemmer mener at dette bedre vil kunne balansere behovet for forkunnskaper og gi en større fleksibilitet enn kun karakterkrav ved opptak.