Forsvaret leverer i dag høy kvalitet i operasjoner nasjonalt
og internasjonalt. Personellet er kompetente, har gode holdninger
og høy etisk bevissthet. Dette underbygges blant annet i Forsvarets
innbyggerundersøkelse og gjennom Forsvarets medarbeiderundersøkelse.
Det er imidlertid en rekke utfordringer knyttet til Forsvarets personellordninger
som hemmer fleksibilitet, effektivitet og operativ evne.
Departementet påpeker at formålet med proposisjonen
er å fastsette en ordning for militært tilsatte og foreta dertil
nødvendige endringer i forsvarspersonelloven, og i lov om pensjonering
av fastlønt befal som etter søknad gis avskjed med redusert lønn
og tjenesteplikt. Hensikten med ordningen er å legge grunnlaget
for en balansert personellstruktur som styrker Forsvarets operative
evne. Ordningen skal utgjøre et fremtidsrettet og fleksibelt rammeverk
som tilfredsstiller Forsvarets behov for å utvikle militære profesjonsutøvere
i tråd med samfunnsmessige og militære utviklingstrekk. Den nye
ordningen skal bidra til at Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsgiver som
rekrutterer, utvikler og beholder personell innenfor hele bredden
av Forsvarets mangfoldige kompetansebehov. Ordningen må også ses
i sammenheng med utviklingen av nye lønns- og insentivordninger
som skal ivareta alle karriereveier.
Den nye ordningen innebærer to komplementære karrieresystemer
i tråd med NATO-standard. Det vil legge til rette for utvikling
og ivaretakelse av både offiserer med breddekompetanse og spesialister
med dybdekompetanse. Ordningen vil legge grunnlaget for en dreining
i personellstrukturen til færre offiserer og flere grenaderer, konstabler
(sjøforsvaret) og befal. En tydeliggjøring av karriereveier og et
helhetlig rammeverk som inkluderer alle kategorier militært tilsatte
vil gi Forsvaret økt evne til strategisk kompetanseledelse, enklere
personellforvaltning og økt forutsigbarhet for både arbeidstaker
og arbeidsgiver.
Innføring av et spesialistkorps vil bidra til
et løft for de som representerer dagens avdelingsbefal og vervede
(henholdsvis befal og grenader/konstabel etter ny ordning). Dette
personellet vil inngå i et tilpasset karriereløp som gir dem livslange
karrieremuligheter uten å måtte følge den tradisjonelle vertikale
offiserskarrieren. Dagens bruk av kortsiktige kontrakter for vervede
endres, og dette personellet vil normalt bli fast tilsatt i Forsvaret.
Lengden på det faste tilsettingsforholdet vil enten være til fylte
35 eller 60 år. Det normerte faste tilsettingsforholdet for avdelingsbefal
til fylte 35 år, utvides til også å omfatte fast tilsetting til
fylte 60 år. Det er Forsvarets behov og den enkeltes kompetanse
som vil være styrende for lengden på tilsettingsforholdet.
Kjernen i den militære profesjonen er utøvelse
av militærmakt som det ytterste sikkerhetspolitiske virkemiddel.
Den militære yrkesgruppen er således tillagt et spesielt ansvar
for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, og
løse krevende oppgaver i fred, krise og krig. Dette krever en distinkt profesjonsutvikling
og spesialisering. Den militære profesjonskompetansen må først og
fremst prioriteres til de funksjoner som er knyttet til Forsvarets kjerneoppgaver.
Forslaget til ordningen for militært tilsatte
berører ikke vernepliktsordningen, men kan få konsekvenser for den
fremtidige innretningen og praktiseringen av denne. Regjeringen
har igangsatt et arbeid for å modernisere vernepliktsordningen i
tråd med Forsvarets behov.
Ordningen for militært tilsatte krever at det
gjøres endringer i forsvarspersonelloven. Som følge av disse endringer
må lov om pensjonering av fastlønt befal som etter søknad gis avskjed
med redusert lønn og tjenesteplikt, justeres. I etterkant av denne
proposisjonen vil det bli aktuelt med tekniske tilpasninger av andre
lover.
Ordningen for militært tilsatte erstatter den
gjeldende befalsordningen og ordningen for vervede.
Forsvaret og den militære profesjon har et tidløst ansvar
for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, og
bidra til å ivareta norske interesser. Endringer i våre sikkerhetspolitiske
omgivelser, den teknologiske utviklingen og den generelle samfunnsutviklingen,
øker behovet for et fleksibelt forsvar med en personellsammensetning
preget av kompetansemangfold.
Forsvaret har vært gjennom en helt nødvendig omstilling
som har utviklet organisasjonen i retning av et moderne forsvar
som holder høy kvalitet. I denne omstillingen har personell- og
kompetanseområdet ikke vært adressert i tilstrekkelig grad.
Departementet påpeker at dagens personellordninger
består av et fragmentert og til dels detaljert rammeverk. Ordningene
har vært gjenstand for flere justeringer, men det har i liten grad
vært en overordnet gjennomgang som i tilstrekkelig grad har tatt
hensyn til teknologiske endringer og sentrale samfunnsmessige og
militære utviklingstrekk. Videre er det forskjellige ordninger og
vilkår som forvalter ulike kategorier militært tilsatte. Dette kompliserer
forvaltningen og reduserer evnen til strategisk styring av den samlede
kompetansen. Det påvirker også gradssammensetningen ved at personellet
må gjennomføre befals- og offisersutdanning for å ha en livslang
karriere. Samtidig har flere av rammene blitt utarbeidet i en tid
med relativt stabile og forutsigbare forsvars- og sikkerhetspolitiske
omgivelser. Dette har bidratt til at rammene har et detaljeringsnivå
som er lite hensiktsmessige gitt dagens dynamiske omgivelser med
økte krav til hurtig omstillingsevne.
Dagens karrieresystem for militært tilsatte
baserer seg på et enhetsbefalssystem som er vertikalt orientert
for å utdanne ledere med breddekompetanse. Ordninger for tilsetting,
disponering, avansement og utdanning er ikke tilpasset en spesialistkarriere
og utvikling av dybdekompetanse. Dette fører til kort nyttetid på
lavere gradsnivå og påvirker personellets tilgjengelighet i den
operative strukturen. Norge er i en særstilling ved å ha et enhetsbefalssystem,
og er ikke harmonisert med andre NATO-lands militære personellordninger.
Avdelingsbefalsordningen har hatt en positiv
effekt på disse utfordringene, men fremstår ikke som attraktiv nok.
Manglende forutsigbarhet og anerkjennelse, samt et karrieresystem
som ikke er tilpasset utvikling og ivaretakelse av fag- og dybdekompetanse, er
noen av innvendingene. Det er derfor nå nødvendig å utvikle befalsordningen
ytterligere for særlig å ivareta Forsvarets behov for erfaringsbasert
og spesialisert kompetanse. Det samme gjelder de vervede som ikke
har fått endret sine rammevilkår i vesentlig grad siden den nåværende
ordningen ble innført på 1960-tallet.
En balansert personellstruktur over tid er en
forutsetning for å sikre relevante kapasiteter og operativ evne.
Dette krever mekanismer som sikrer at Forsvaret har et tilstrekkelig
antall personell tilgjengelig for operativ tjeneste. Samtidig må
dette balanseres mot behovet for kontinuitet og erfaring. Forsvarets
personellstruktur er i dag i ubalanse, primært som følge av skjevheter
i alders-, grads-, og kompetansestrukturen. Aldersstrukturen påvirkes
av høye sluttrater blant yngre tilsatte og en kommende pensjonsbølge. Det
vertikale karrieresystemet fører til for kort nyttetid på de lavere
gradsnivåene og bidrar til en uhensiktsmessig gradsstruktur. Kompetansestrukturen
er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset Forsvarets behov for dybdekompetanse.
Ubalansene i personellstrukturen hemmer til sist den operative evnen.