Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein og Dagfinn Henrik Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, viser til at ny straffelov av 2005 ikke er satt i kraft med unntak av kapittel 16 om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser, som ble satt i kraft 7. mars 2008.

Komiteen viser til at ikraftsetting av ny straffelov opprinnelig ble koblet opp mot et større arbeid med tilpassing av datasystemene i politi- og påtalemyndigheten. Dette arbeidet ble senere koblet til en mer generell utvikling av politiet gjennom det såkalte Merverdiprogrammet.

Komiteen konstaterer at på grunn av forsinkelser i Merverdiprogrammet, besluttet regjeringen å fremskynde arbeidet med ikraftsetting av ny straffelov. Det legges nå opp til at implementeringen av straffeloven gjøres i de eksisterende systemer. Det er lagt opp til at den gjenværende delen av straffeloven skal tre i kraft fra 1. oktober 2015. Dette må skje gjennom vedtakelse av en egen lov.

Komiteen viser til at ikraftsettingen forutsetter at nødvendige datatekniske tilpasninger og regeltekniske endringer er på plass.

Komiteen er i brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 11. mai 2015 (vedlagt) gjort oppmerksom på at det er behov for enkelte tekniske justeringer i lovforslaget som følge av at andre lovforslag er behandlet eller behandles parallelt med foreliggende lovforslag. Komiteen har innarbeidet disse endringene.

Komiteen viser til at siden det har gått lang tid mellom vedtakelsen av straffeloven og ikraftsettingen, er det vedtatt mange endringslover som endrer straffeloven av 2005 før den kan tre i kraft.

Komiteen viser til at det i ny straffelov § 3 annet ledd er vedtatt at bestemmelsene i kapittel 16 om folkemord/forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser, kan anvendes på handlinger begått før ikrafttreden dersom handlingen på gjerningstidspunktet var straffbar etter dagjeldende straffelovgivning og ansett som folkemord/forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser etter folkeretten. Komiteen har registrert at Høyesterett i den såkalte krigsforbrytersaken Rt. 2010 side 1445 kom til at dette strider mot Grunnloven. Departementet har derfor foreslått å oppheve § 3 annet ledd. Komiteen er enig i dette.

Komiteen viser til at Stortinget tidligere har uttalt at det er nødvendig å gjøre unntak fra dobbeltstraffprinsippet for terrorhandlinger begått i utlandet av en norsk statsborger eller en person som er hjemmehørende her, eller for terrorhandlinger begått av en utlending i utlandet. For å sikre at disse handlingene kan straffeforfølges er det foreslått at det gjøres unntak for dobbelt straffbarhet for straffeloven 2005 kapittel 18 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger. Komiteen er enig i dette. Komiteen mener at hvorvidt oppfordring til terror, terrorrekruttering eller terroropplæring skjer i Norge eller utlandet av personer bosatt i Norge eller i utlandet, bør ikke være avgjørende for muligheten til å straffe vedkommende, og at terrorisme utgjør en universell trussel.

Komiteen konstaterer at hatefulle ytringer og oppfordring til en straffbar handling er føyet til straffelovens stedlige virkeområde i § 12 første ledd nr. 3 bokstav a og nr. 4 bokstav a i 2013. Departementet viste til at bestemmelsene rammer ytringer som er praktiske å fremsette fra utlandet over Internett, og som kan være alvorlige handlinger. For å få samme jurisdiksjonsregler i straffeloven 2005 som i 1902-loven på dette punktet, er det foreslått at § 183 om oppfordring til straffbar handling og § 185 om hatefulle ytringer, føyes til i § 5 første ledd nr. 11. Komiteen viser til at det også er foreslått inntatt en korresponderende henvisning i straffeloven 2005 § 5 tredje ledd.

Komiteen er enig i at henvisningen til påvirkningshandel i straffeloven av 2005 § 5 første ledd er overflødig, siden påvirkningshandel er nevnt i § 6.

Komiteen viser til at i forbindelse med vedtakelsen av ny straffelov 2005, ble ikke straffskjerpelsen for grov bevæpning med skytevåpen på offentlig sted videreført. Departementet har tatt opp spørsmålet om ikke denne straffeskjerpelsen burde bli videreført. Selv om enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål ved behovet for en slik regel, har et flertall ment at det er et reelt behov for en slik regulering. Komiteen er enig i dette.

Komiteen registrerer at det i lovforslaget er lagt opp til at strafferammen endres fra fire til tre år. Den valgte strafferammen må ses i lys av at man i straffeloven 2005 reduserer antallet strafferammer. Komiteen forutsetter i likhet med departementet at en reduksjon av strafferammen til tre år ikke tar sikte på å endre rettspraksisen på området.

Komiteen viser til at ordningen med elektronisk kontroll ved kontaktforbud ofte omtales som en ordning med «omvendt voldsalarm». Komiteen mener adgangen til å ilegge elektronisk kontroll, i enkelte tilfeller er nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt. Ordningen med elektronisk kontroll ved kontaktforbud ble vedtatt i 2009, men ikke satt i kraft før i 2013.

Komiteen registrerer at ordningen ikke er tatt inn i straffeloven av 2005. Bakgrunnen for dette var at man ønsket å vinne erfaring med ordningen med elektronisk kontroll før en tok stilling til om den skulle inn i den nye straffeloven. Komiteen viser til at ordningen først ble innført i 2013, og at dette ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om ordningen bør videreføres mer permanent.

Komiteen støtter forslaget om å videreføre ordningen med elektronisk kontroll ved kontaktforbud i straffeloven av 2005 §§ 57, 58 og 168, jf. lovforslaget § 3 om endringer i straffeloven 2005. Komiteen ser i likhet med departementet behov for å evaluere ordningen når det er vunnet nok erfaring og ber departementet komme tilbake til en slik evaluering på et senere tidspunkt.

Komiteen viser til at en inkurie medførte at den dagjeldende § 33 annet ledd i straffeloven 1902 ikke ble videreført i straffeloven 2005. Paragraf 33 annet ledd ga påtalemyndigheten anledning til å begjære et oppholdsforbud endret uten at dette var knyttet til tidsfrister, ved at forbudssoner kunne endres for å ta høyde for at den eller de personer som skal beskyttes av kontaktforbudet, fortsatt er beskyttet dersom de bytter bosted, arbeidssted, skole eller lignende.

Komiteen er enig i at det bør videreføres en regel som gir adgang til å endre et kontaktforbud også utenom tidsfristene i tilfeller hvor dette anses nødvendig av hensyn til sikkerheten for den eller de personer som skal beskyttes av forbudet.

Komiteen legger til grunn at denne typen saker vil bli prioritert av domstolene.

Komiteen viser til at departementet har foreslått å videreføre straffeloven 1902 § 353 for å sikre at det fortsatt skal være hjemmel for å straffe overtredelse av påtalemyndighetens eller politiets avsperring av åsteder. Forslaget er generelt utformet som en ny bestemmelse i § 176. Komiteen er enig i forslaget og viser til merknadene om forslaget.

Komiteen konstaterer at avvergingsplikten i straffeloven av 1902 er skjerpet og utvidet ved lovendring i 2010. Enkelte av endringene som ble gjort, samsvarte ikke med straffeloven av 2005 om avverging av straffbare forhold, jf straffeloven 2005 § 196. Komiteen er enig i de foreslåtte endringer slik at straffeloven av 2005 § 196 bringes i samsvar med gjeldende straffelov.

Komiteen er også enig i de forslag til lovendringer som er lagt frem med sikte på at det ikke blir noen hull i straffeloven 2005 for forberedelse av dokumentfalsk, blant annet med bakgrunn i Rt. 2010 side 1217 som omhandlet innførsel og/eller oppbevaring av såkalt skimmingsutstyr.

Komiteen viser til at utgangspunktet for norsk strafferett er at straffbare handlinger foreldes på et eller annet tidspunkt avhengig av alvorligheten av lovbruddet. Straffeloven av 1902 har likevel enkelte unntak fra dette utgangspunktet.

Komiteen ser at ved lov 20. juni 2014 nr. 46 (ikr. 1. juli 2014) ble noen lovbrudd unntatt foreldelse, jf. straffeloven 1902 § 66 tredje ledd annet punktum. I Prop. 96 L (2013–2014) punkt 2.3 side 5 var det forutsatt at dette også skulle gjennomføres i 2005-loven.

Komiteen konstaterer at dette innebærer at straffeloven 2005 §§ 275 (drap), 291 (voldtekt), 299 (voldtekt av barn under 14 år) og 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år) unntas foreldelse. Videre foreslås det at regelen om utskutt foreldelse i straffeloven 2005 § 87 også skal omfatte §§ 253 (tvangsekteskap) og 282 (mishandling i nære relasjoner).

Komiteen viser til at det også foreslås å rette opp en inkurie, slik at foreldelse for forsøk på seksuell omgang med barn under 14 og 16 år, først begynner å løpe når fornærmede fyller 18 år. Departementet går videre inn for at endringene skal få virkning for handlinger begått før lovens ikrafttredelse, forutsatt at handlingene ikke allerede er foreldet.

Komiteen er enig i forslagene.

Komiteen ser at det ved lov 9. januar 2015 nr. 1 ble en endring i straffeloven 1902 § 39 e, slik at forvaring kan idømmes inntil 30 år for forbrytelser som har en strafferamme på fengsel inntil 30 år. Tilsvarende endringer er ikke gjennomført i straffeloven 2005. Maksimal tidsramme er fremdeles 21 år, jf. straffeloven 2005 § 43 første ledd første punktum.

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i reglene om maksimal tidsramme og minstetid i straffeloven 2005 § 43 tilsvarende endringene som ble gjort i straffeloven 1902 § 39 e ved lov 9. januar 2015 nr. 1. Komiteen er enig i dette.

Komiteen viser til de foreslåtte endringer om oppretting av inkurier som departementet er blitt gjort oppmerksom på, og slutter seg til dette.

Komiteen viser til at det gjøres omfattende endringer i militær straffelov når straffeloven 2005 trer i kraft. Disse endringene er allerede vedtatt og ikrafttredelsen medfører ingen realitetsendringer av betydning.

Komiteen viser til at ikraftsetting av straffeloven 2005 nødvendiggjør betydelige endringer i straffeprosessloven. Ikke alle spørsmål ble avklart i forbindelse med vedtakelsen av straffeloven 2005, blant annet gjelder dette fordeling av påtalekompetanse og bruk av tvangsmidler.

Komiteen ser at ordningen med påtalebegjæring fra fornærmede opphører med ny straffelov. Alle lovbrudd er i utgangspunktet undergitt ubetinget offentlig påtale. Påtalemyndigheten kan imidlertid unnlate å forfølge handlinger med en strafferamme på to år eller lavere, hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale.

Komiteen viser til at det er nær sammenheng mellom de gjeldende reglene om påtalebegjæring fra fornærmede og adgangen til å gå til privat straffesak etter straffeprosessloven. Det er fremdeles adgang til å fremme privat straffesak etter straffeprosessloven § 402 første ledd. Det er foreslått at gjeldende frist for å fremme privat straffesak, videreføres. Komiteen er enig i dette.

Komiteen konstaterer at det i forbindelse med ikraftsetting av ny straffelov er foreslått begrensede justeringer i reglene om påtalekompetanse. Endringene er en nødvendig konsekvens av den nye straffeloven, fordi antall saker som ellers måtte avgjøres av Riksadvokaten ville økt dramatisk. Komiteen er enig i at det bør være adgang til delegering, og mener at det er funnet frem til en god løsning når delegasjonsadgangen kun gjelder i enkeltsaker og ikke gjennom instruks. Dersom denne løsningen ikke fungerer tilfredsstillende, får en eventuelt komme tilbake med forslag til endringer.

Komiteen viser til at politiets påtalekompetanse må endres som følge av at skillet mellom forbrytelser opphører med den nye straffeloven. Med unntak av enkelte lovtekniske justeringer, er påtalekompetansen i stor grad en videreføring av dagens kompetanseregler.

Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringer.

Komiteen konstanter at etter gjeldende rett følger henleggelseskompetansen i stor grad kompetansen til å ta ut tiltale. Det er derfor ikke nødvendig med endringer i henleggelseskompetanse utover eventuelle endringer som følge av endringer i reglene om påtalekompetanse. Tilsvarende gjelder i all hovedsak for ankekompetanse. Komiteen er enig i foreslåtte justeringer.

Komiteen viser til at når det gjelder aktorkompetanse og delegering, foreslås det at kravet til «særlige grunner» i straffeprosessloven endres til når det er grunn til det, for å gjenspeile hvordan reglene om aktorisering i dag praktiseres. Komiteen er enig i dette. Komiteen legger til grunn at statsadvokatene, basert på de konkrete forhold, vil gjøre en vurdering av om det er forsvarlig og hensiktsmessig å delegere kompetansen.

Komiteen ser at det foreslås endringer i fullbyrdelseskompetanse som følge av endringer i fordelingen av tiltalekompetansen mellom politi og statsadvokaten. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at Riksadvokaten har foreslått å oppheve adgangen for Kongen i statsråd (regjeringen) til å influere på behandlingen av den enkelte straffesak. Det er anført at endringen vil medføre en formalisering av gjeldende praksis for en politisk uavhengig påtalemyndighet. På grunn av forslagets mer prinsipielle karakter, foreslår departementet at dette tas på et senere tidspunkt og ikke i forbindelse med ikraftsetting av straffeloven. Komiteen ber derfor departementet komme tilbake til Stortinget med en sak på et senere tidspunkt.

Komiteen viser til at adgangen til bruk av tvangsmidler i stor grad er betinget av strafferammen for det aktuelle lovbruddet. Det er derfor nødvendig å gjøre en rekke endringer i tvangsmiddelbestemmelsene ved ikrafttreden av ny straffelov.

Komiteen viser til at endringer i straffeprosesslovens regler om pågripelse og fengsling, i hovedsak foreslås videreført. Ved en inkurie har tidligere bestemmelser om pågripelse av naskere falt bort som følge av at overtredelse av naskeribestemmelsen bare skal straffes med bøter etter straffeloven av 2005. Komiteen er enig i at det ikke er noen grunn til å reversere privatpersoners adgang til å pågripe naskere og at bestemmelsen i straffeprosessloven § 171 rettes opp tilsvarende.

Komiteen ser at det på grunn av at straff for naskeri etter ny straffelov kun gir bøter, vil ransaking i utgangspunktet ikke kunne gjennomføres uten at straffeprosessloven tilpasses. Komiteen er enig i at adgang til ransaking kan være særlig praktisk for etterforskningen av mindre butikktyverier, og er enig i endringene i straffeprosessloven slik at det fremdeles skal være adgang til ransaking med mistanke om mindre tyverier (nasking).

Når det gjelder adgangen til hemmelig ransaking, viser komiteen til departementets merknader om dette. I all hovedsak dreier det seg om å erstatte dagens henvisninger til straffeloven av 1902 med de tilsvarende bestemmelser i straffeloven av 2005. Komiteen er enig i de foreslåtte endringene.

Komiteen har merket seg at endringene i henvisningene til de aktuelle straffeprosessbestemmelser kun skyldes endringer i nummereringen av de aktuelle straffebud fra 1902- til 2005-loven.

Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene, som statsadvokatembetene, ønsker å utvide ordningen med kommunikasjonskontroll, mens andre som Advokatforeningen ønsker å innskrenke ordningen. Formålet med proposisjonen er først og fremst å videreføre gjeldende rett og å rette opp feil og mangler som har oppstått i prosessen. En gjennomgang av kommunikasjonskontrollinstituttet krever en større og grundigere revisjon og behandling.

Komiteen er for øvrig enig i de foreslåtte endringer.

Komiteen har merket seg at endringene i henvisningene til de aktuelle straffeprosessbestemmelser kun skyldes endringer i nummereringen av de aktuelle straffebud fra 1902- til 2005-loven og at det ikke har kommet inn merknader fra høringsinstansene.

Komiteen bemerker at det i liten grad har kommet innvendinger til de forslag til omnummerering og justeringer som departementet har foreslått. De forslag som går på utvidelser, foreslår departementet blir vurdert på et senere tidspunkt. Komiteen er enig i dette.

Komiteen ser at etter utlendingsloven § 106 gjelder straffeprosesslovens regler for pågripelse og fengsling så langt de passer. NOAS anbefaler at de prosessuelle reglene følger direkte av utlendingsloven.

Komiteen har merket seg at endringene i henvisningene til de aktuelle straffeprosessbestemmelser kun skyldes endringer i nummereringen av de aktuelle straffebud fra 1902- til 2005-loven. I likhet med departementet mener komiteen at dette ligger utenfor det man bør ta stilling til i forbindelse med ikraftsetting av ny straffelov.

Komiteen har merket seg at når straffeloven 2005 blir vedtatt, vil enkelte straffebud få en hevet stafferramme på mer enn seks år, med den følge at domfelte får en ubetinget rett til ankebehandling etter straffeprosessloven. Dette vil ha både kapasitetsmessige og økonomiske konsekvenser som må håndteres i budsjettsammenheng. Komiteen forventer at Den høyere påtalemyndighet som skal aktorere sakene og lagmannsrettene som skal pådømme sakene, får de nødvendige ressurser til dette.

Komiteen støtter også forslagene til justeringer i noen av bestemmelsene som knytter rettsvirkninger til strafferammen som for eksempel dommerfullmektigkompetanse mv.

Komiteen har merket seg at de aller fleste andre henvisningsendringer som er foreslått, ikke har avstedkommet noen innvendinger fra høringsinstansene med noen få unntak. Komiteen støtter de forslag til endringer som er foreslått.

Komiteen viser til at forslagene i hovedsak dreier seg om tekniske justeringer for å sikre at de aktuelle lovendringene er oppdatert og tilpasset straffeloven 2005 når denne trer i kraft. I tillegg rettes det opp inkurier. Komiteen er enig i de foreslåtte endringer.

Komiteen har merket seg at det ikke er behov for særskilte overgangsregler utover straffeloven 2005 § 3 som angir straffelovgivningens virkeområde i tid. Komiteen legger til grunn at § 3 er utformet slik at tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 er ivaretatt, og at faren for grunnlovsstrid dermed er minimert så langt det praktisk er mulig å overskue i forkant av ikrafttredelsen.

Komiteen viser til at de største økonomiske konsekvensene ved iverksetting av ny straffelov er knyttet til arbeidet med å tilpasse datasystemene og gjennomføre nødvendig opplæring på disse. Komiteen har merket seg at departementet legger til grunn at de samlede kostnader og besparelser som følge av endrede strafferammer stort sett vil oppveie hverandre, og at økte kostnader som følge av at flere lovbrudd med en strafferamme på over seks år vil måtte gå med lagrette, håndteres gjennom oppfølgningen av NOU 2011:13 Juryutvalget.

Forrige kapittelNeste kapittel