1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til lov om ikraftsetting av lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) – i det følgende omtalt som straffeloven 2005.

Det foreslås at straffeloven 2005 skal tre i kraft 1. oktober 2015. I tillegg til et forslag om opphevelse av enkelte lover, foreslås det endringer i straffeloven 2005, militær straffelov, straffeprosessloven og andre lover som bør foretas i forbindelse med ikraftsettelsen.

I proposisjonen punkt 2 gjør departementet nærmere rede for bakgrunnen for lovforslaget. Punkt 3 omhandler spørsmålet om ikraftsetting av straffeloven 2005. I punkt 4 behandles spørsmålet om endringer i straffeloven 2005. I tillegg til å rette opp inkurier, foreslås det enkelte nye bestemmelser som primært tar sikte på å sikre at det ikke oppstår «hull» i straffeloven 2005 når den settes i kraft. I punkt 5 omtales forslagene til endringer i militær straffelov. Forslagene er av teknisk karakter. I punkt 6 omtales forslagene til endringer i straffeprosessloven. Det er i hovedsak tale om henvisningsjusteringer. I tillegg gjøres det blant annet enkelte endringer i reglene om påtalekompetanse. Punkt 7 omhandler forslag til endringer i annen lovgivning. Straffeloven 2005 § 412 om endringer i andre lover foreslås opphevet og erstattet av en ny og oppdatert § 6 om endringer i andre lover i forslaget til ikraftsettingslov. Paragraf 6 viderefører på mange punkter straffeloven 2005 § 412. I proposisjonen punkt 8 og 9 omtales problemstillingen knyttet til vedtatte, men ikke ikraftsatte lover samt pågående lovgivningsarbeid som berører departementets lovforslag. Punkt 10 omhandler behovet for overgangsregler. Departementet har ikke funnet grunn til å foreslå slike regler i ikraftsettingsomgangen. I punkt 11 behandles spørsmålet om økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget mv. Punkt 12 inneholder merknadene til de enkelte lovforslag.

1.2 Endringer i straffeloven 2005

I proposisjonen foreslås det å rette opp en rekke inkurier i straffeloven, men det foreslås også noen endringer med mer materielt innhold.

Departementet foreslår å videreføre en straffskjerpelse for grov ulovlig bevæpning med skytevåpen på offentlig sted i straffeloven 2005 ny § 189 a, jf. lovforslaget § 3 om endringer i straffeloven 2005. Selv om enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål ved behovet for en slik regel, tyder innspillene fra de øvrige høringsinstansene på at det er et reelt behov for en slik regulering. Departementet foreslår en strafferamme på inntil tre år. Den valgte strafferammen må ses i lys av at man i straffeloven 2005 reduserer antallet strafferammer. Strafferammen på inntil tre år tar ikke sikte på å endre forholdet til relevant rettspraksis.

Departementet tar opp spørsmålet om å videreføre ordningen med elektronisk kontroll ved kontaktforbud. Ordningen refereres ofte til som en ordning med «omvendt voldsalarm». Adgangen til å ilegge elektronisk kontroll er begrenset til tilfeller hvor slik kontroll er nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt.

Adgangen til å ilegge elektronisk kontroll ved kontaktforbud kom inn i lovverket gjennom en endring av straffeloven 1902 § 33 ved lov 19. juni 2009 nr. 75 (i kraft 1. februar 2013). Bestemmelsen om kontaktforbud i straffeloven 2005 § 57 ble imidlertid ikke endret tilsvarende. Bakgrunnen for dette var at man ønsket å vinne erfaring med ordningen med elektronisk kontroll.

Departementet bemerker at dersom ordningen med elektronisk kontroll ved kontaktforbud ikke videreføres i straffeloven 2005, vil man ikke få et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om ordningen bør videreføres mer permanent. En slik vurdering er forutsatt i Ot.prp. nr. 25 (2008–2009). I høringen har forslaget om å videreføre denne ordningen i straffeloven 2005 fått støtte. Departementet følger etter dette opp forslaget i høringsnotatet om å videreføre ordningen med elektronisk kontroll ved kontaktforbud i straffeloven 2005 §§ 57, 58 og 168, jf. lovforslaget § 3 om endringer i straffeloven 2005. Departementet ser fortsatt behov for å evaluere ordningen når det er vunnet nok erfaring med den. Departementet vil komme tilbake til en slik evaluering.

Videre tar departementet opp spørsmålet om det i forbindelse med ikraftsettingen av straffeloven 2005 bør gis en hjemmel for straff for brudd på ferdselsreguleringer som fanger opp det å bryte avsperringer på åsteder. Departementet viser til at forslaget om en slik straffebestemmelse har fått tilslutning i høringen, og går inn for en slik regel, jf. forslaget til ny § 176 i lovforslaget § 3 om endringer i straffeloven 2005.

Utgangspunktet etter straffeloven 1902 er at straffbare handlinger foreldes. Straffeloven 1902 har likevel enkelte unntak fra dette utgangspunktet.

Reglene om foreldelse i straffeloven 1902 er i hovedsak videreført i straffeloven 2005. Det er også her gjort unntak for terrorhandlinger, folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser som kan straffes med fengsel i 15 år eller mer, jf. straffeloven 2005 § 91. Unntakene som ble vedtatt i straffeloven 1902 ved lovendringen fra 2014 er derimot ikke inntatt i straffeloven 2005. De tilsvarende bestemmelsene i straffeloven 2005 som er § 275 (drap), § 291 (forsettlig voldtekt), § 299 (voldtekt av barn under 14 år) og § 302 (seksuell omgang med barn under 16 år) er således ikke unntatt foreldelse etter straffeloven 2005.

Utskutt foreldelsesfrist er videreført i straffeloven 2005 § 87 og omfatter §§ 257 (menneskehandel), 284 (kjønnslemlestelse), 299 (voldtekt av barn under 14 år) og 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år). I motsetning til det som er tilfellet etter straffeloven 1902, omfattes derimot ikke tvangsekteskap og vold i nære relasjoner av regelen om utskutt foreldelse i straffeloven 2005.

Departementet går inn for at de endringer i foreldelsesreglene som ble vedtatt ved lov 20. juni 2014 nr. 46 også gjennomføres i 2005-loven. Dette var også forutsatt i Prop. 96 L (2013–2014).

Videre foreslås det at regelen om utskutt foreldelse i straffeloven 2005 § 87 også skal omfatte §§ 253 (tvangsekteskap) og 282 (mishandling i nære relasjoner). I forbindelse med at fullbyrdet overtredelse av straffeloven 1902 §§ 195 (seksuell omgang med barn under 14 år) og 196 (seksuell omgang med barn under 16 år) ble unntatt foreldelse, utgikk henvisningen til disse bestemmelsene i regelen om utskutt foreldelse i straffeloven 1902 § 68, med den følge at forsøk på slike overtredelser verken er unntatt foreldelse eller omfattet av regelen om utskutt foreldelse. Dette var ikke tilsiktet. For at foreldelsesfristen for forsøk på tilsvarende overtredelser etter straffeloven 2005 (§§ 299 og 302) skal begynne å løpe først når fornærmede fyller 18 år, foreslås det at regelen om utskutt foreldelse i straffeloven 2005 § 87 fortsatt skal omfatte §§ 299 (voldtekt av barn under 14 år) og 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år).

Departementet går videre inn for at endringene skal få virkning for handlinger begått før lovens ikrafttredelse, forutsatt at handlingene ikke allerede er foreldet.

Ved dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme og bør fastsette en minstetid, jf. straffeloven 1902 § 39 e første og annet ledd. Tidsrammen angir reaksjonens varighet.

I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige 15 år, og ikke kan overstige 21 år. Ved lov 9. januar 2015 nr. 1 ble bestemmelsen endret slik retten likevel kan fastsette en lengre tidsramme for forbrytelser som har en strafferamme på fengsel inntil 30 år. Tidsrammen kan likevel ikke overstige 30 år. Tilsvarende endringer er ikke gjennomført i straffeloven 2005. Maksimal tidsramme er fremdeles 21 år, jf. straffeloven 2005 § 43 første ledd første punktum.

Minstetiden ved forvaring kan i utgangspunktet ikke overstige 10 år, jf. straffeloven 1902 § 39 e annet ledd. Ved lov 9. januar 2015 nr. 1 ble bestemmelsen endret slik at retten likevel kan fastsette en minstetid som ikke kan overstige 14 år i tilfeller hvor retten fastsetter en tidsramme som overstiger 15 år. Videre ble det ved samme lovendring bestemt at retten kan fastsette en minstetid som ikke kan overstige 20 år i tilfeller der retten fastsetter en tidsramme som overstiger 21 år. Heller ikke disse endringene er gjennomført i straffeloven 2005. Maksimal minstetid er her 10 år, jf. § 43 annet ledd.

Departementet foreslår endringer i reglene om maksimal tidsramme og minstetid i straffeloven 2005 § 43 tilsvarende dem som ble gjort i straffeloven 1902 § 39 e ved lov 9. januar 2015 nr. 1.

1.3 Endringer i militær straffelov

Militær Straffelov 22. mai 1902 nr. 13 inneholder en rekke straffebestemmelser. Det gjøres derfor omfattende endringer i denne loven når straffeloven 2005 skal tre i kraft. For å tydeliggjøre endringene i militær straffelov, er endringsbestemmelsen i proposisjonen her skilt ut som en egen bestemmelse i lovforslaget § 4.

1.4 Endringer i straffeprosessloven mv.

Ikraftsetting av straffeloven 2005 nødvendiggjør betydelige endringer i straffeprosessloven. Enkelte slike tilpasninger ble foretatt i forbindelse med vedtakelsen, jf. straffeloven 2005 § 412 nr. 106. Det fremgår av Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) at departementet tok sikte på å gjøre øvrige tilpasninger i straffeprosessloven på et senere tidspunkt. Det er derfor fremdeles behov for å foreta en del konsekvensendringer og tekniske justeringer. Ikraftsetting av straffeloven 2005 aktualiserer dessuten enkelte mer prinsipielle spørsmål, blant annet knyttet til fordeling av påtalekompetanse og bruk av tvangsmidler.

I proposisjonen foreslås enkelte justeringer i reglene om påtalekompetanse. Det foreslås enkelte oppmykninger, ved at riksadvokaten skal kunne delegere sin tiltalekompetanse i enkeltsaker til statsadvokaten, at statsadvokaten lettere skal kunne delegere sin aktorkompetanse nedover samt at politijurister uten utvidet påtalekompetanse skal kunne behandle flere sakstyper enn i dag. Som følge av systematikken i ny straffelov vil enkelte sakstyper etter ikraftsetting av straffeloven 2005 behandles på et annet nivå i påtalemyndigheten enn i dag.

Straffeprosessloven fjerde del omhandler bruk av tvangsmidler i en straffesak. Adgangen til tvangsmiddelbruk er for en stor del betinget av strafferammen for det aktuelle lovbruddet, eventuelt av at straffebudet er særskilt oppregnet i tvangsmiddelbestemmelsen. For at straffeloven 2005 skal kunne tre i kraft, er det nødvendig å foreta justeringer i tvangsmiddelbestemmelsene – særlig ved at henvisninger til straffeloven 1902 erstattes med henvisninger til korresponderende bestemmelser i straffeloven 2005. I tillegg til henvisningsendringer foreslås også andre tilpasninger som bør gjøres i reglene om tvangsmidler i forbindelse med ikraftsettingen.