Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Kjartan Berland, lederen Svein Harberg og Kårstein Eidem Løvaas, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Kulturdepartementets proposisjon for endringer i åndsverkloven ved gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv og innføring av generell avtalelisens med videre. Komiteen viser videre til at proposisjonen har to hoveddeler. Den ene delen omfatter både innføring av en generell avtalelisensbestemmelse og enkelte spørsmål vedrørende tvisteløsning. Den andre delen foreslår gjennomføringen av hitteverkdirektivet (2012/28/EU) i norsk rett. I tillegg foreslås visse endringer i tvisteløsningsreglene for avtalelisens på undervisningsområdet og området for videresending av kringkastingssendinger.

Komiteen viser videre til at avtalelisens gjør det mulig å klarere rettigheter på en enkel måte der individuell klarering vil være upraktisk eller umulig. Det eksisterende lovverket på dette området i dag fremstår som fragmentert og vanskelig tilgjengelig. En generell avtalelisens vil medføre at rettighetsklarering forenkles ved at en avtale inngått med en representativ rettighetshaverorganisasjon også gis virkning for rettighetshavere som ikke representeres av organisasjonen. Komiteen viser slik til at avtalelisens i hovedsak ikke skal anses som en avgrensning av opphavsretten, men som en form for rettighetsforvaltning.

Vedrørende endringer i tvisteløsningsreglene for avtalelisensbestemmelsene, peker komiteen på at gjeldende lovverk er fragmentert også på dette området. Det prinsipielle utgangspunktet har vært at det i avtalelisenstilfellene ikke er gitt tvisteløsningsregler som innebærer at vederlag for bruk kan fastsettes med bindende virkning der partene ikke kommer til enighet om avtale. Unntak fra dette utgangspunktet har imidlertid blitt vurdert der samfunnsmessige hensyn taler for at det gis slike regler – såkalt subsidiær nemdslisens. Komiteen viser til at departementet har gjort en grundig vurdering og konkludert med at subsidiær nemdslisens bør innføres på undervisningsområdet. Forslaget om en subsidiær nemdslisens vil for begge parter bety at det innføres et tvangselement i forhold til gjeldende rett, nemlig at nemdens avgjørelser vil være bindende for partene.

Komiteen viser til at EUs hitteverkdirektiv har som hovedformål å løse det problemet som oppstår der man ønsker å bruke verk i digitale bibliotek, men ikke finner opphavsmannen eller andre rettighetshavere til verket. Komiteen er samstemt i at det er behov for en felles tilnærming til hvordan hitteverk skal defineres og klareres, og viser til at direktivet inneholder en slik felles klareringsmetode. Ved gjennomføring av direktivet vil det foreligge en felles løsning som vil legge til rette for markedsrettet bruk av digitalt åndsverk og fremme borgernes adgang til vår felles kulturarv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil presisere at formålet med loven ikke er å begrense adgangen til å inngå avtaler direkte med rettighetshaver, og at de gjeldende prinsippene for forholdet mellom individuell klarering og klarering ved avtalelisens skal ikke endres. Flertallet vil understreke, som det fremgår i proposisjonen, at avtalelisens ikke skal omfatte områder hvor individuell klarering kan skje. Det kan for eksempel gjelde områder hvor det i dag er klarering ved individuelle avtaler med rettighetshaverne eller deres organisasjoner, jf. Prop. 69 L (2014–2015) s. 20.

Flertallet mener videre at kravet om godkjenning av organisasjoner som kan inngå avtaler med avtalelisensvirkning må gjelde for det enkelte området der bestemmelsen skal benyttes. Godkjenningsordningen skal sikre at kriteriene for nye avtalelisenser er oppfylt.