Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til årsmeldingen for året 2014 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen), Dokument 4 (2014–2015).

Komiteen vil innledningsvis understreke den særlig viktige funksjonen som Sivilombudsmannen har for den enkelte borger og for samfunnet som helhet. Gjennom Sivilombudsmannen får den enkelte innbygger en mulighet til å få gyldigheten av et forvaltningsvedtak undersøkt av en nøytral og uavhengig instans. Sivilombudsmannen gjør også et viktig arbeid for å overvåke og kontrollere at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen i 2014 kritiserte forvaltningen i tre saker om rettssikkerheten knyttet til delen av Navs regelverk som omfatter aktiviserende tiltak og ytelser for å få flest mulig i arbeid. Sakene kom på bakgrunn av lovendringer som fulgte i kjølevannet av Nav-reformen.

Komiteen merker seg at Sivilombudsmannen påpeker viktigheten av at departementet foretar grundige analyser av de rettssikkerhetsmessige konsekvensene av denne typen lovforslag, og at analysene fremlegges for Stortinget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre mener at et eget Nav-ombud vil kunne avlaste Sivilombudsmannen, og bidra til forbedringer i Nav.

Komiteen registrerer at Sivilombudsmannen i 2014 rettet kritikk mot sanitærforholdene i fengslene i Drammen og Trondheim på grunn av mangelfulle toalettfasiliteter. Sivilombudsmannen mener det bør være en prioritert oppgave for de ansvarlige myndighetene å sørge for at alle innsatte har toalett i fengselscellen. Komiteen slutter seg til dette synspunktet.

Komiteen vil understreke at menneskerettslige spørsmål er en viktig del av ombudsmannens virksomhet. Komiteen merker seg at en egen forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse ble opprettet ved ombudsmannens kontor våren 2014, som følge av at Norge i 2013 ratifiserte tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Komiteen viser til at Forebyggingsenhetens aktiviteter gjøres rede for i en egen årsmelding, Dokument 4:1 (2014–2015).

Komiteen viser til Sivilombudsmannens omtale av oversitting i politiarrest i årsmeldingen, og til at ombudsmannen gjennom mange år har påtalt brudd på hovedregelen om overføring fra politiarrest til fengsel innen to døgn.

Komiteen registrerer at det også de siste årene har vært rapportert en økning i antall oversittinger i Oslo politidistrikt, og at Kriminalomsorgens årsstatistikk fra 2013 viser at belegget i fengslene i Kriminalomsorgens Region Øst var svært høyt, samtidig som soningskøene på landsbasis økte fra 2012 til 2013. Ombudsmannen konstaterer at problemet med oversitting vedvarer i urovekkende omfang. Lang sittetid i politiarrest har vært gjenstand for kritikk fra Europarådets torturforebyggingskomité. Komiteen mener det er viktig at denne problemstillingen følges opp tett av Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteen merker seg at ombudsmannen i 2014 ga en uttalelse vedrørende politiets utlendingsinternat på Trandum, på bakgrunn av besøk på internatet over flere år. Komiteen mener at det er positivt at de materielle forholdene på internatet var forbedret ved ombudsmannens besøk i 2012. Komiteen registrerer på den andre siden at ombudsmannen mener hensynet til kontroll og sikkerhet hadde fått for stort gjennomslag i forhold til hensynet til de internertes privatliv på enkelte områder. I ombudsmannens uttalelse fremheves det blant annet at full kroppsvisitasjon med besiktelse av underlivet er et svært inngripende tiltak. Komiteen er bekymret over at de internerte risikerte rutinemessige kroppsvisitasjoner ofte og uventet, uten at det syntes å bli foretatt konkrete vurderinger av behovet for slike kroppsvisitasjoner. Det følger av praksis fra Den Europeiske menneskerettsdomstolen at dette kan innebære en krenkelse av EMK artikkel 3.

Komiteen mener det er positivt at Politiets utlendingsenhet har gjort endringer i de interne retningslinjene for visitasjon av mindreårige.

Komiteen viser til at ansattes ytringsfrihet også for året 2014 vies oppmerksomhet i ombudsmannens årsrapport. Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet, og rettigheten er i Norge beskyttet av Grunnloven. I utgangspunktet har ansatte samme ytringsfrihet som normalt, også på jobb, men den ansatte kan være underlagt enkelte legitime begrensninger knyttet til taushetsplikt og ulovfestet lojalitetsplikt. Ombudsmannen understreker at en slik plikt til å opptre lojalt mot virksomheten man er ansatt i ikke betyr at arbeidsgiver kan regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte fremsetter på egne vegne om politiske forhold, og viser i sin årsmelding til en konkret sak fra 2014 der dette temaet ble behandlet.

Komiteen mener at å sikre ansattes ytringsfrihet er viktig for en informert offentlig debatt, fordi ansatte kan ha spesiell kompetanse, innsikt og erfaring på et aktuelt område. Videre kan ansattes ytringsfrihet bidra til å motvirke og avdekke ulovlige eller kritikkverdige forhold. Sett i lys av ombudsmannens bekymringer i forrige årsrapport knyttet til varslervern og ytringsfrihet, mener komiteen at dette feltet bør vies spesiell oppmerksomhet i fremtiden.

Komiteen registrerer at sakstilfanget hos ombudsmannen har holdt seg stabilt de siste fire årene, med en liten økning fra 2013 til 2014. Komiteen er glad for at det har vært en nedgang i ombudsmannens saksbehandlingstid. Komiteen merker seg også at saksområdene arbeidsliv, helse- og sosialvesen, justissektoren og plan- og bygningsetaten dominerer blant klagene, og at et klart flertall av klagene (rundt 75 pst.) var rettet mot statlige forvaltningsorganer, av dem flest rettet mot Nav og fylkesmennene. Komiteen noterer seg at 12 prosent av de realitetsbehandlede sakene ble avsluttet med kritikk eller henstilling.