Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Kjartan Berland, lederen Svein Harberg og Kårstein Eidem Løvaas, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 105 L (2014–2015) om endringer i lov om stadnamn (tillatelse for grunneiere til å fastsette skrivemåte av bruksnavn m.m.) som vil innebære at bruksnavna blir en del av råderetten til grunneierne.

Komiteen vil understreke at bruksnavn er viktige kulturminner og en del av den immaterielle kulturarven. Videre poengterer komiteen at endringene gjelder bruksnavn og ikke gårds- og stedsnavn.

Komiteen påpeker at Statens kartverk fremdeles vil være formelt vedtaksorgan i sakene. Dersom grunneier kan dokumentere at skrivemåten han ønsker, har vært i offentlig bruk som bruksnavn, skal skrivemåten kunne vedtas uten videre, jf. § 6 nytt andre ledd. Komiteen merker seg at festeren ikke omfattes av forslaget.

Komiteen legger også merke til at i tillegg til endringene i stadnamnlova § 6 foreslås endringer i §§ 1, 2, 3, 4, 5, 8 og 10. Dette er for å gjøre definisjoner, språk og struktur enklere og mer forståelig og lovtekst mer presis. Komiteen merker seg at endringene skal gjøre det enklere for brukerne å forstå hva et stedsnavn etter loven er. Komiteen er tilfreds med et enklere språk og presisering av lovteksten.

Komiteen merker seg de motforestillinger fra høringene som er kommet fra navnefaglige miljøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at det fortsatt skal være en offentlig oppgave å bestemme hvordan skrivemåten på bruksnavn skal være i offentlig bruk.

Disse medlemmer slutter seg derfor ikke til regjeringens forslag om endringer i lov om stadnamn, hva gjelder rett til å fastsette skrivemåten av bruksnavn i § 6. Disse medlemmer vil at grunneiers synspunkt bør tillegges særskilt vekt, og at kommunenes synspunkter tas med når vedtak fattes.