Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Niclas Tokerud og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, slutter seg til regjeringens forslag til endringer i helsepersonelloven i Prop. 99 L (2014–2015) Endringer i helsepersonelloven.

Komiteen viser til at det foreslås endringer for å klargjøre vilkårene for autorisasjon og presisere departementets hjemler til å fastsette tilleggskrav og praktisk tjeneste i forskrift. Dagens bestemmelse om autorisasjon av helsepersonell har hatt en utforming som har gjort bestemmelsen vanskelig tilgjengelig for brukerne.

Komiteen viser til at formålet med autorisasjonsordningen er å bidra til sikkerhet for pasientene og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, og derfor sørge for at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utøve yrket i Norge. En god autorisasjonsordning er også viktig for tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen er glad for at det nå kommer endringer som innebærer presisering og klargjøring av gjeldende bestemmelser. Komiteen mener endringene også vil kunne bety forbedringer på området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at lovendringene må sees i sammenheng med Prop. 74 L (2014–2015). Endringer i helsepersonelloven om endring av aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon mv. fra 75 til 80 år. Departementet foreslår i Prop. 74 L (2014–2015) å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning fra 75 til 80 år. I dag bortfaller autorisasjonen, lisensen og eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning, når helsepersonell fyller 75 år. Personer over 75 år kan etter dagens ordning, på visse vilkår, få lisens, herunder lisens for å drive organisert pasientrettet virksomhet. Denne muligheten vil opprettholdes for helsepersonell som fyller 80 år.

Flertallet støtter endringene som er foreslått i Prop. 74 L (2014–2015), og viser til at dersom de blir vedtatt og aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon blir hevet til 80 år, får det følger for forslaget som behandles i denne innstillingen. Departementet foreslår at aldersvilkåret tas inn i ny § 48 a, slik at andre ledd bokstav a) skal lyde «være under 75 år». Flertallet viser til sine merknader over og til merknader til Prop. 74 L (2014–2015), jf. Innst. 316 L (2014–2015), og foreslår at aldersvilkåret endres til 80 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at de ikke støtter endring av aldersgrense for bortfall av helsepersonells autorisasjon mv. fra 75 til 80 år, jf. Innst. 316 L (2014–2015) og Prop. 74 L (2014–2015).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal ny § 48 a annet ledd lyde:

Søkeren må i tillegg

• a) være under 75 år,

• b) ikke være uegnet for yrket, og

• c) ha gjennomført praktisk tjeneste eller oppfylle tilleggskrav dersom dette er fastsatt i forskrift etter tredje ledd.»

Komiteen viser til at hovedvilkåret for autorisasjon er kravet om utdanning og kompetanse. Dette vilkåret oppfylles ved bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring. Utdanningskravene kan også oppfylles ved at søker enten har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, eller at vedkommende kan dokumentere nødvendig kyndighet.

Komiteenmerker seg at helsepersonell med utenlandsk utdanning utgjør en betydelig andel av dem som søker og gis norsk autorisasjon. De representerer verdifull arbeidskraft og kompetanse i norsk helse- og omsorgstjeneste. En stor og økende andel helsepersonell har utdanning fra land utenfor EØS-området.

Komiteen viser til at det er global mangel på helsepersonell og at Norge må vurdere utdanning og rekruttering på bakgrunn av dette. Komiteen viser i den forbindelse til Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, jf. Innst. 320 S (2011–2012) hvor kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte:

«Verda står overfor ein stor mangel på helsepersonell. WHO meiner det globalt manglar 4,3 millionar helsearbeidarar, og mangelen er størst i utviklingsland. Komiteen viser til regjeringa si aktive rolle når det gjeld WHO sine globale retningslinjer for internasjonal rekruttering. Komiteen støttar opp om at Noreg ikkje skal ha aktiv og systematisk rekruttering frå fattige land som sjølve har mangel på helsepersonell.»

Komiteen viser til at det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) som på grunnlag av fremlagt dokumentasjon tar vurderingen om autorisasjon. Komiteen vil fremheve betydningen av at SAK utfører et arbeid som i best mulig grad sikrer at vi får tatt i bruk tilgjengelig, kvalifisert arbeidskraft på en ressurseffektiv måte, fordi behovet for helsepersonell vil være økende i fremtiden. Samtidig er det viktig å ivareta kravet til kvalitet og kompetanse som må ligge til grunn for autorisasjon.

Komiteen mener det er viktig at det norske utdanningssystemet gir fleksible muligheter til nødvendig kompetansebygging for kandidater som mangler deler av den utdanning som kreves.