Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Niclas Tokerud og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,viser til Prop. 74 L (2014–2015) endringer i helsepersonelloven, herunder forslag om å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenningen fra 75 år til 80 år.

Komiteen viser til at autorisasjonen, lisensen og eventuelt tilknyttet spesialistgodkjenning bortfaller når helsepersonell fyller 75 år. Personer over 75 år kan i dag likevel på visse vilkår få lisens, herunder lisens for å drive organisert pasientrettet virksomhet etter søknad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at helsepersonell over 80 år også fremover vil kunne søke om lisens for å videreføre pasientrettet virksomhet.

Flertallet er glad for at regjeringen med denne saken legger forholdene til rette for at flere eldre kan delta i arbeids- og samfunnsliv lenger. Levealderen har økt gjennom de siste hundre årene, vi har fått bedre økonomi, bedre levekår, bedre muligheter til utdanning og bedre tilgang på helsetjenester. Det er derfor flere som har mulighet til å fortsette å bidra i samfunnet, og flere ønsker å være i arbeid lenger. Flertallet mener det er bra at en ikke ubetydelig terskel for de som ønsker å videreføre pasientrettet virksomhet etter fylte 75 år, med dette forslaget senkes.

Flertallet slutter seg til forslaget om å heve aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

Flertallet viser til at de gjeldende forskrifter, og måten de har vært håndhevet på, i betydelig grad har medvirket til at et stort antall helsepersonell over 75 år i dagens Norge er fratatt retten til den yrkesutøvelse de er utdannet for. Dette er i mange tilfeller svært dyktige leger med lang og bred erfaring, som selv mener de godt kan bidra i helsevesenet på ulike nivå.

Flertallet viser til at det i årene som kommer vil være et økende behov for helsepersonell, og at det derfor er viktig å ta i bruk verdifull arbeidskraft som en betydelig andel av helsepersonell over 75 år utgjør. Flertallet mener det også vil være et gode for flere pasienter som har hatt samme lege gjennom mange år, å kunne beholde legen lenger ved å heve aldersgrensen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Fremskrittspartiet i 2010 fremmet et representantforslag om å fjerne aldersbegrensningen for lisens til leger i Dokument 8:27 S (2010–2011). Dette flertallet viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i ulike mindretall foreslo dels å utrede grunnlaget for å opprettholde ordningen med en særaldersgrense og dels å endre aldersgrensen fra 75 til 80 år.

Dette flertallet viser til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stod sammen om å utrede grunnlaget for å opprettholde en særaldersgrense for legeyrket under behandlingen av representantforslaget.

Dette flertallet merker seg at denne aldersgrensen er særnorsk, og skiller seg ut i Europa. Dette flertallet viser til at aldersgrensen ikke bygger på noen dokumentasjon av at eldre leger og annet helsepersonell utgjør en risiko for pasientene. Dette flertallet mener endringen av aldersgrensen bør vurderes fortløpende for å se om det er mulighet for å oppheve aldersgrensen for bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning.

Dette flertallet viser til at dette støttes av Den norske legeforening. Legeforeningen mener at aldersgrensen på sikt må fjernes, og skriver følgende i sitt høringssvar:

«Aldersgrense er mindre egnet som virkemiddel for å beskytte pasienter mot dårlig fungerende eldre leger, enten funksjonssvikten skyldes alderssvekkelse, sykdom eller manglende faglighet i yrkesutøvelsen. Det bør arbeides for å utvikle systemer som på en mer effektiv måte enn i dag avdekker uforsvarlig legevirksomhet slik at tiltak kan iverksettes».

Dette flertallet viser til at Legeforeningen støtter at aldersgrensen skal heves fra 75 år til 80 år dersom ordningen med aldersgrense skal opprettholdes.

Dette flertallet viser til at den eldre delen av befolkningen blir stadig friskere, og arbeidslivet bør tilpasses deretter. Aldersgrensen på 75 år kan fremstå som et signal til helsepersonell som nærmer seg denne alderen om at deres arbeidsinnsats ikke lenger er ønsket. Dette kan i seg selv føre til at de avslutter en pasientrettet virksomhet de i utgangspunktet kunne hatt et ønske om å videreføre. Dette flertallet mener slike barrierer må fjernes.

Dette flertallet mener heving av aldersgrensen er i samsvar med regjeringens mål om å legge forholdene bedre til rette for et mer aldersvennlig samfunn og styrke eldres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Dette flertallet mener at heving av aldersgrensen vil stimulere til at helsepersonell arbeider lenger enn hva som er tilfellet i dag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er opptatt av at helse- og omsorgstjenesten er tilgjengelig for alle på like rettferdige vilkår. Da må det være et bærende prinsipp at tjenestens fundament er basert på befolkningens tillitt. Det krever at det overordnede hensynet i styringen av tjenesten må sikre kvalitet, pasientsikkerhet og forsvarlighet i sin helhet. Disse medlemmer mener at dette også må gjelde i spørsmålet om heving av aldersgrense for bortfall av autorisasjon for helsepersonell fra 75 år til 80 år.

Disse medlemmer viser videre til debatten om aldersgrense og aldersdiskriminering, og støtter departementet i at en ordning med en aldersgrense satt på riktig nivå, kombinert med en mulighet for å søke lisens – som ivaretar hensynet til at det er store individuelle forskjeller mellom oss når vi når høy alder – er en ordning som er nødvendig for å oppnå et saklig formål. Samtidig er det en ordning som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som omfattes av den.

Disse medlemmer viser til at 15 instanser går imot forslaget, dette gjelder blant annet KS, Norsk Sykepleierforbund, Den norske tannlegeforening og statens eget tilsynsmyndighet, Statens helsetilsyn. Flere av disse instansene mener dagens ordning fungerer godt. KS uttaler blant annet følgende:

«Kvalitet i helse og omsorgstjenesten, sikkerhet for pasienten, samt tillit til helsepersonell og tjenesten, er sentrale hensyn i dagens helsevesen. Opprettholdelse av kompetanse innen fagområder i rask utvikling både teknologisk og medisinsk er krevende. Aktiv deltakelse i fagmiljøet, samt klinisk erfaring av et visst omfang er nødvendig for å holde seg oppdatert»

Videre støtter disse medlemmer Norsk Sykepleierforbunds uttalelse:

«I en interesseavveining mellom pasienters krav på kompetent og forsvarlig bistand sett opp i mot helsepersonells byrde ved å måtte søke lisens, mener vi pasientens interesse må gå foran»

Disse medlemmer finner således ikke god nok dokumentasjon og sterke nok argumenter for å heve aldersgrensen for bortfall av autorisasjon opp til 80 år, og støtter således ikke forslaget fra regjeringen.

Disse medlemmer mener det er like viktig for pasientens tillit til den norske helse- og omsorgstjenesten å sette aldersgrensen til 75, som det er for bilister på norske veier å kreve at bilførere over 75 år må ha legeerklæring og søke om å beholde førerkortet. Disse medlemmer mener derfor det ikke er urimelig å ha tilsvarende regler for å praktisere som lege, og vil videre henvise til at Legeforeningen i 2010 støttet en aldersgrense på 75 år for førerkort da aldersgrensen for førerkort ble hevet fra 70 år. I tillegg foreslo også Legeforeningen da en praktisk førerprøve for alle som skulle fornye førerkort etter 75 år.

Det er fremdeles slik at flere opplever en svekket fysisk og psykisk helse etter fylte 75 år, til tross for at den generelle helsetilstanden i befolkningen blir bedre.

Disse medlemmer vil videre påpeke at dagens aldersgrense på 75 år ikke er absolutt. Det er gledelig at stadig flere søker om lisens etter fylte 75 år. Disse medlemmer frykter imidlertid at en hevet aldersgrense vil kunne bety flere uverdige saker for den enkelte, hvor flere risikerer å aktivt bli fratatt autorisasjon av helsemessige årsaker. Disse medlemmer mener det videre kan være grunn til bekymring for økt byråkrati å skulle granske uegnet helsepersonell over 75 år, fremfor at de få som selv vil praktisere etter fylte 75 år må søke om forlengelse av autorisasjonen.

Disse medlemmer mener eldre helsepersonell utgjør en betydelig ressurs, med omfattende og solid helsefaglig bakgrunn og erfaring som bør utnyttes bedre. Som eldre arbeidstaker bør terskelen for å delta i arbeidslivet være lav. Selv om disse medlemmer ønsker å beholde dagens aldersgrense på 75 år for bortfall av autorisasjon, mener vi at regjeringen bør se på ordninger for å forenkle prosessen for å søke om forlengelse av autorisasjon etter fylte 75 år. Terskelen for å søke om videre autorisasjon skal ikke være så høy at noen føler seg uønsket, den må være så lav at man føler seg ønsket og ansett.

Disse medlemmer viser videre til at flere høringssvar taler for en eller annen form for resertifiseringsordning. Departementet peker på at en generell resertifiseringsordning totalt sett vil innebære et stort antall resertifiseringer, og derfor være svært krevende og kostbar. Disse medlemmer ser at det er en sannsynlig konsekvens, men ber regjeringen komme tilbake med en orientering om erfaringer fra resertifiseringsordninger i andre land.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å beholde flest mulig, lengst mulig i jobb, men at dette forholdet på generelt grunnlag ikke må gå på bekostning av de overordnede hensynene i norsk helse- og omsorgstjeneste som pasientsikkerhet, kvalitet, forsvarlighet og befolkningens tillitt. Flere innenfor ulike grupper av helsepersonell bør imidlertid benytte seg av den individuelle muligheten for å fortsette sin praksis hvis man selv ønsker det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det totalt er 39 instanser som har sendt inn høringsuttalelse med merknader til saken. Av disse er det 20 instanser som støtter forslaget om å heve aldersgrensen. Videre har 4 instanser avgitt uttalelse uten å ta stilling for eller imot endringene. Det resterende mindretallet på 15 instanser er imot endringene. Flertallet merker seg derfor at det er et flertall for endringene. Blant dem som støtter forslaget er Den norske legeforening, Eldre legers forening, Norsk Psykologforening, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Helsedirektoratet og Oslo kommune. Norsk psykologforening uttaler blant annet følgende:

«Det er ingen indikasjoner på at psykologer over 75 år fører til større risiko for pasientsikkerheten enn de yngre psykologene. Det er derimot grunn til å tro at samfunnet vil ha god nytte av å dra veksler på den verdifulle erfaring og kunnskap som eldre i arbeidslivet har opparbeidet.

Videre innebærer dagens ordning og søknadsprosess en betydelig terskel for å fortsette i arbeidslivet lenger for dagens 75 åringer, og det medfører et uheldig signal om at når du er 75 år så er ikke din arbeidsinnsats lenger ønsket. Det er heller ikke i tråd med samfunnsutviklingen med høyere levealder, bedre helse og ønsket om å styrke eldres deltakelse i arbeidslivet.

Ved å heve aldersgrensen vil det bidra til den politiske målsetningen om at flere skal stå lenger i arbeid i tråd med pensjonsreformen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at dagens aldersgrense ikke innebærer noe yrkesforbud etter fylte 75 år. Disse medlemmer støtter at det er mulig å drive pasientrettet virksomhet etter søknad også etter fylte 75 år, og mener at helsepersonell som oppfyller vilkårene er en ressurs i helsevesenet.

Disse medlemmer deler synspunktene til blant andre Statens helsetilsyn, KS, Pensjonistforbundet, Den norske tannlegeforening, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Radiografforbund, Norges Farmaceutiske Forening og Fylkesmannen i Buskerud – som alle er imot forslaget om å heve aldersgrensen.

Disse medlemmer viser til at Statens helsetilsyn vil beholde dagens ordning og argumenterer primært ut fra pasientsikkerhet. Helsetilsynet kritiserer regjeringen for å behandle pasientsikkerheten for lemfeldig/ikke grundig nok i proposisjonen. Disse medlemmer viser til at Tannlegeforeningen mener det er rimelig at helsepersonell kan dokumentere skikkethet til pasientbehandling etter fylte 75 år og viser til at det erfaringsmessig er få som søker. De viser til at odontologi setter krav til syn, motorikk og ferdigheter og mener at det ikke er forenlig med heving av aldersgrensen og viser uten sammenligning for øvrig til reglene for fornyelse av førerkort. Fylkesmannen i Buskerud understreker at leger og tannleger, men også annet helsepersonell, er satt til å ivareta pasientsikkerheten i et helsevesen der faglig og teknologisk utvikling går raskt. Fylkesmannen peker på at befolkningen generelt og da selvsagt også helsepersonell, svekkes med alderen og at det derfor er rimelig at helsepersonell må godtgjøre sin skikkethet. Også fylkesmannen viser til ordningen rundt førerkort og understreker at dagens vurdering er gjort først og fremst med tanke på pasientene og ikke på den enkeltes rett eller ønske om å stå lenge i yrket. Disse medlemmer viser til at den generelle aldersgrensen i arbeidslivet nå er 72 år, og at helsepersonells særaldersgrense på 75 år derfor allerede er høy. Disse medlemmer vil også påpeke at mange land som ikke har aldersgrenser for helsepersonell, har resertifiseringsordninger som innebærer vurdering av egnethet. Norge har ikke slike resertifiseringsordninger. Dette er etter disse medlemmers vurdering enda en særlig grunn til å holde fast ved aldersgrensen for helsepersonell, gitt deres arbeidsoppgaver knyttet til pasientbehandling og potensielt livsviktige avgjørelser. Disse medlemmer mener at eldre helsepersonell utgjør en stor ressurs og viser til at de aller fleste som søker, får innvilget forlenging av lisens, og kan ikke se at det er en stor byrde for helsepersonell å sende søknad om forlenging av lisens etter fylte 75 år. Disse medlemmer viser til at dagens lov stiller krav til et visst omfang av praksis for å få full forskrivningsrett av medikamenter, noe som disse medlemmer mener er rimelig.