2.1 Generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og fung. leder Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad, Helge Orten og Marvin Wiseth, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, ser behovet for å oppdatere og modernisere postloven fra 1996 til dagens situasjon, og harmonisere den med lovverk i andre land. Komiteen har registrert en utvikling i retning av stadig større grad av digitalisering i samfunnet, der e-post og andre digitale løsninger har blitt en stor konkurrent til tradisjonell brevpost. Samtidig er det en utvikling i retning av at kommunikasjon, nyhetsformidling og underholdning i stadig større grad skjer på digitale flater. Dette er en ønsket utvikling som gir innbyggerne stadig nye muligheter og tilbud, og komiteen er opptatt av å legge best mulig til rette for at flest mulig skal kunne ta del i denne utviklingen.

Komiteen har registrert at digitaliseringen av samfunnet har ført til at volumet av adressert brevpost ved utgangen av 2015 vil ha blitt redusert med 50 pst. siden år 2000. Det er forventet at denne utviklingen vil fortsette, og at tilsvarende tall er 70 pst. i år 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har videre registrert at volumet på lørdag er ca. ¼ av volumet på en vanlig virkedag, og at behovet for å levere post på lørdager er kraftig redusert, og at dette utløser et behov for å vurdere omfanget av leveringsplikten.

Flertallet har merket seg at lovforslaget implementerer EUs tredje postdirektiv, noe som medfører full liberalisering av postmarkedet. Tidligere har EUs første og andre postdirektiv blitt implementert, slik at det kun er markedet for brev under 50 gram som i dag ikke er åpnet for konkurranse. Det betyr at alle aktørene med en ny postlov kan tilby sine produkter i hele markedet. Flertallet er samtidig fornøyd med at prinsippet om leveringsplikt og enhetsporto for enkeltsendinger opprettholdes for å sikre et likeverdig posttilbud for folk flest i hele landet.

Flertallet er opptatt av å tilpasse postloven, og regler og forskrifter i tilknytning til den, til dagens virkelighet. Digitaliseringen av samfunnet setter helt nye krav, og lovgivingen må tilpasses deretter. En moderne postlov vil gjøre det mulig for aktørene i dette markedet å tilby sine tjenester i hele markedet og bidra til en utvikling av produkter og tjenester til innbyggere og bedrifter som er i tråd med dagens forventninger. Digitaliseringen av samfunnet må ses som en mulighet og ikke som en trussel. Når stadig flere bruker e-post, digital postkasse eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler, er det fordi det er en ønsket produktutvikling og gir et bedre tilbud til brukerne. Det er altså ikke et problem, men krever at man gjør tilpasninger i de tradisjonelle posttjenestene.

Flertallet har merket seg at opposisjonen ser konkurranse som et problem. Det er i den sammenheng verdt å merke seg at store deler av postmarkedet allerede i dag er åpnet for konkurranse, og at det har skjedd på en positiv måte. Når også markedet for sendinger under 50 gram åpnes for konkurranse, vil bedriftene ha flere tilbydere å forholde seg til og det er rimelig å tro at det over tid vil gi lavere priser for næringslivet og et bedre tilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at årsaken til at volumene er lave på lørdager, er at det allerede er gjennomført servicereduksjoner denne dagen, slik at det bare er prioritert post som nå omdeles.

Disse medlemmer vil videre vise til at det er kun de stedene det blir reell konkurranse om post at næringslivet vil kunne nyte godt av billigere posttjenester, noe som vil føre til en konkurransevridning til fordel for næringslivet i Oslo-området og som en ulempe for næringsliv utenfor Oslo-området.

Disse medlemmer vil peke på at alle aktørene kan tilby i hele markedet, men de vil velge de tjenestene, de kundene og de geografiske områdene der det er mulig å skape profitt. Dermed overlates det til leveringspliktig tilbyder, statseide Posten, det vil si til fellesskapet, å håndtere den ulønnsomme delen av markedet. Disse medlemmer mener derfor at det legges til rette for at private aktører kan skumme fløten og la fellesskapet sitte igjen med regningen.

Disse medlemmer vil peke på at dersom man beholder enhetsporto for enkeltsendinger, betyr det i realiteten at det også blir en makspris for massesendinger og at konsekvensen er at de som ikke nyter godt av konkurransen, enten ved å være geografisk utenfor det området som får konkurranse eller ved at man er for liten til å være interessant, vil måtte betale makspris. De som derimot er storkunder og i tillegg innenfor den geografiske delen av markedet det blir konkurranse i, vil få lavere priser. Det vil føre til at kostnadsnivået blir ulikt for de bedriftene som nyter godt av konkurransen og de som ikke gjør det.

2.2 Mål og prinsipper for nytt regelverk

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at markedsutviklingen og endringer i postsektoren siden forrige revisjon av postregelverket har medført et behov for å oppdatere gjeldende postregelverk. Gjeldende postlov gjenspeiler et marked som i stor grad var preget av monopol, mens dagens situasjon er et postmarked med flere tilbydere og sterk konkurranse fra digitale kommunikasjonsløsninger. Flertallet ser et behov for å tilpasse den nasjonale lovgivningen til disse endringene og til kravene som følger av implementeringen av EUs tredje postdirektiv. Postloven legger til rette for konkurranse i hele postmarkedet.

Flertallet har videre merket seg at det er behov for å styrke forbrukerinteressene gjennom en uavhengig brukerklagenemnd for posttjenester.

Flertallet har registrert at Posten Norges konsesjon opphører med ny postlov, men at kravet til leveringsplikt i stor grad videreføres. Prinsippet om at leveringspliktig tilbyder skal kunne kompenseres for ulønnsomme posttjenester, videreføres, men behovet for støttekjøp reduseres betydelig ved at det ikke settes krav til postombringing på lørdager. Flertallet er fornøyd med at det viktige samfunnsansvaret som følger av dagens konsesjon, blir videreført gjennom lov, forskrift eller i avtale med leveringspliktig tilbyder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag er basert på gamle utredninger og har overhodet ikke tatt hensyn til utviklingen i Norge eller EU de siste årene. Rapportene og utredningene som regjeringen bygger sin beslutning på, er foretatt i tidsrommet 2009–2010, og baserer seg på tallmateriale før dette. Regjeringen har ikke innhentet erfaringer fra de landene som har liberalisert etter at EUs tredje postdirektiv ble innført. Det er heller ikke gjennomført beregninger over hva dette vil komme til å koste for kundene, heller ikke for staten.

2.3 Innføring av tredje postdirektiv

Komiteen har merket seg at første og andre postdirektiv allerede er innført i Norge. Det betyr at det kun er brev under 50 gram som ikke er åpnet for konkurranse. Med innføringen av det tredje postdirektiv blir hele postmarkedet åpnet for konkurranse.

Komiteen viser til at konkurranse i markedet over 50 gram har ført til at det er flere selskaper som tilbyr distribusjon av brev og pakker. Ved å åpne hele markedet for konkurranse opphører Posten Norges monopol på brev under 50 gram, og flere aktører kan tilby sine tjenester i hele markedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har forventninger til at konkurranse i hele markedet vil gi lavere kostnader for bedrifter med behov for masseutsendelser.

Flertallet har registrert aktørenes tilbakemelding om at dette vil føre til en mer differensiert prising av masseutsendelser som i større grad reflekterer kostnadene ved forsendelsen. Flertallet har videre registrert at en begrenset grad av prisdifferensiering eksisterer allerede i dag i markedet over 50 gram, og at dette synes å være akseptert.

Flertallet er likevel opptatt av at prisdifferensieringen for post under 50 gram ikke gir et vesentlig annet prisbilde enn det man har sett i postmarkedet for øvrig, og vil be departementet følge utviklingen nøye.

Flertallet er fornøyd med at enhetsportoen for enkeltsendinger opprettholdes slik at folk flest vil ha et likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor.

Flertallet er positiv til at hele markedet for posttjenester åpnes for konkurranse. At flere aktører kan tilby sine produkter i hele markedet vil etter all sannsynlighet bety lavere kostnader for næringslivet. Særlig gjelder dette masseutsendelser. Konkurranse har også den funksjonen at det utfordrer aktørene og bidrar til økt innovasjon og produktutvikling.

Flertallet viser til de analysene som er gjort av å innføre EUs tredje postdirektiv. Det er konkludert med at konkurranse i hele postmarkedet vil gi en positiv samfunnsøkonomisk gevinst i form av lavere priser og økt innovasjon. Flertallet har også merket seg at det ikke blir vurdert å være en risiko for sosial dumping ved å innføre det tredje postdirektiv i Norge, fordi lønnsnivået i dette markedet i dag er i tråd med lønnsnivået for tilsvarende arbeidskraft ellers i privat sektor. Flertallet viser også til at Norge har et godt organisert arbeidsmarked.

Flertallet viser til at det i mange sammenhenger blir vist til utviklingen i EU. Som redegjort for i Prop. 109 L (2014–2015) er det valgt forskjellige løsninger i EU-landene, og det kan derfor være vanskelig å sammenligne med EU som helhet, eller EU-land som har valgt andre løsninger ved implementeringen av EUs tredje postdirektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at i 2011, da den rød-grønne regjeringen meldte at Norge ville benytte reservasjonsrettet i EØS-avtalen for aller første gang, hevdet Høyres og Fremskrittspartiets representanter at dette var uansvarlig politikk og at det ville medføre økonomiske katastrofer gjennom sanksjoner fra EU og at regjeringspartiene satte hele EØS-avtalen i fare. Disse medlemmer vil peke på at det ble ikke slik, og nå – fire år etter implementering i de fleste medlemslandenes postlover – erkjenner EU selv at direktivet ikke leverer som lovet.

Disse medlemmer viser til at etter at arbeidet med å liberalisere de nasjonale postmarkedene i Europa ble igangsatt, fikk analysebyrået Wik-Consult i oppdrag av EU-kommisjonen å evaluere effekten av det tredje postdirektivet. Disse medlemmer vil peke på at høsten 2013 leverte Wik en svært omfattende dokumentasjon som konkluderer med at postdirektivet ikke leverer som lovet, og at med unntak av de største kundene har Europas innbyggere og næringsdrivende ikke fått billigere og bedre posttjenester – de har i stor grad fått det motsatte.

Disse medlemmer vil også trekke fram at østerrikske FORBA omtrent samtidig leverte en rapport om den nye postpolitikkens virkning på postarbeidernes vilkår og rettigheter. Konklusjonen er nedslående: I mange av de landene som liberalisert postmarkedet i 2011 har arbeidstakernes lønns- og arbeidsbetingelser blitt satt under kraftig press, og i flere land har sosial dumping blitt en alvorlig trussel.

Disse medlemmer mener derfor at i dette perspektivet blir det merkverdig at man innfører en politikk som ikke virker etter hensikten i EU, og det i et Norge som har helt spesielle geografiske utfordringer.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde den norske reservasjonen mot at EUs tredje postdirektiv inntas i EØS-avtalen. Stortinget går imot implementering av EUs tredje postdirektiv i norsk rett.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at det er viktig med et likeverdig posttilbud over hele landet også når det gjelder masseutsendelser. Disse medlemmer mener det vil være viktig for både offentlig og privat virksomhet at det ikke er ulik pris på masseutsendelser forskjellige steder i landet. En prisdifferanse for masseutsendelser vil etter disse medlemmers syn være konkurransevridende til fordel for byer og sentrale strøk, der det vil være størst marked for konkurranse. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at næringsaktører i distriktskommuner, og andre som har behov for masseutsendelser til og fra distriktskommuner, kommer like godt ut som resten av landet. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere tiltak som kan iverksettes dersom det oppstår prismessige geografiske forskjeller som må utjevnes. Disse medlemmer vil peke på at en tilskuddsordning kan være et egnet virkemiddel for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet også for masseutsendelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er glad for at flertallet i komiteen ber departementet følge utviklingen nøye på dette området.

2.4 Leveringsplikt

Komiteen har registrert at prinsippet om leveringsplikt blir videreført i den nye postloven. Komiteen er enig med departementet i at det er fornuftig å lovfeste leveringsplikten slik at det ikke hefter noen tvil om hva den inneholder, og at eventuelle endringer i leveringsplikten må forankres i Stortinget.

Komiteen er opptatt av å sikre lørdagsombæring av aviser. Selv om mange aviser kan distribueres digitalt, er lørdagsavisen fremdeles viktig særlig for de mange lokalavisene.

Komiteen er fornøyd med at det legges opp til en hjemmel i loven for å forskriftsregulere krav til leveringsplikt på lørdager i områder der det ikke eksisterer noe alternativt avisdistribusjonsnett. Komiteen vil be departementet følge opp intensjonen i loven og sørge for at det kommer på plass en god løsning som sikrer tilgang til papiraviser på lørdag i hele landet.

Komiteen har merket seg at det i lovforslaget ikke foreslås bestemmelser om distribusjon på lørdager verken av medisiner, biologiske preparater eller av forhåndsstemmer ved stortings- og lokalvalg. Komiteen forutsetter at disse hensyn blir ivaretatt i avtalen mellom staten og leveringspliktig tilbyder, dersom behovet tilsier det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at med et stadig fallende postvolum er det nødvendig å tilpasse antall ombæringsdager til behovet. Postvolumet på lørdager utgjør ca. ¼ av volumet på en vanlig virkedag. Flertallet slutter seg derfor til regjeringens forslag om å redusere antall ombæringsdager fra seks til fem ved å avvikle lørdagsombæringen av post.

Flertallet viser til at en stor del av avisvolumet allerede i dag blir distribuert av andre enn Posten Norge, både nasjonalt og lokalt. Flertallet er opptatt av at alle skal få aviser på lørdag, og at departementet gjør de nødvendige avtaler for at det skal skje også i de områdene der Posten Norge er eneste distributør. Flertallet er av den oppfatning at departementet gjennom forskrift og avtaler må søke å finne løsninger som er egnet for bransjen og som kan gjennomføres på en kostnadseffektiv måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i regjeringens forslag foreslås at lørdagsdistribusjon av aviser skal sikres gjennom forskrift, men at det ikke er klarlagt hvordan dette skal løses og hva kostnaden vil bli. Disse medlemmer vil understreke at en ordning hvor ikke det sørges for at staten også sikrer fremsending helt fra trykkeri til abonnent, vil være en kraftig forringelse av dagens praksis, og at det i så fall vil bety at lokalaviser som har abonnenter utenfor eget distrikt, må sørge for at et nødvendig antall aviser kommer frem til et titalls lokale distribusjonsenheter i hele landet uten Postens hjelp.

Disse medlemmer mener det er sterkt uheldig at Stortinget ikke skal få ta del i beslutningen om hvordan distribusjonen av lørdagsaviser skal sikres. Dersom Stortinget mener at Posten skal ha et ansvar for distribusjon fra trykkeri til abonnement, og prisen på denne tjenesten blir høyere enn antatt, burde jo Stortinget få ta stilling til dette.

Disse medlemmer vil vise til at Posten Norge allerede har varslet at ytterligere reduksjon i omdelingsdager og/eller lengre framsendingstid er aktuelt for å møte nedgangen i postvolumene, og volumene vil falle raskere med konkurranse enn uten konkurranse. Ved at det ikke stilles noen krav til konkurrentene som kommer inn på markedet, vil presset på leveringspliktig tilbyder om kutt i antall dager eller framsendingstid øke.

Disse medlemmer peker på at i forslaget til lov er det kun antallet distribusjonsdager Stortinget skal ta stilling til, mens framsendingstid skal ligge i forskrift og/eller konsesjon.

2.5 Tilrettelegging for konkurranse

Komiteen har merket seg at postloven legger opp til en lett tilgangsregulering for å legge til rette for reell konkurranse. Dette gir leveringspliktige tilbydere rettigheter og plikter som balanserer privat eiendomsrett opp mot hensynet til konkurranse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at konkurransevridningen selvfølgelig kan dempes ved å holde maksprisen nede, men da vil man sannsynligvis få et press på service og kvalitet og/eller at staten må bruke stadig mer penger på statlige kjøp av posttjenester for å kompensere.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at om det skulle bli bortfall av ordinær postomdeling på lørdager, er det viktig å ivareta statens verdier i Posten Norge AS og legge til rette for gode omstillingsprosesser for dem som må miste jobbene sine. Iverksettelsen av dette bør derfor først skje 1. juli 2016. Videre må man få implementert omleggingen av lørdagen før man åpner for full liberalisering av postmarkedet, som derfor ikke bør skje før 1. januar 2017. Dette medlem vil understreke at å åpne hele postmarkedet for konkurranse før denne omstillingen er på plass er å gi Posten Norge en kraftig ulempe i et konkurranseutsatt marked.

2.6 Utleveringspostkasser

Komiteen har merket seg at den nye postloven gjeninnfører en plikt for postmottakere til å ha en postkasse, og at regulering av utleveringspostkasse flyttes fra konsesjon til lov- og forskriftsnivå. Det gis hjemmel til å gi regler om plassering av utleveringspostkasse i forskrift. Komiteen har videre merket seg at leveringspliktig tilbyder kan anmode eier av postkasse om å flytte denne til et sted som er egnet for utlevering av post.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at det i proposisjonen blir foreslått å sette et tak på 3 500 unntak fra leveringsplikten ut fra de generelle avstandskravene til postkasseplassering som er fastslått inntil 100 meter og 250 meter fra bosted/næringseiendom i henholdsvis tettbygde og spredtbygde strøk. Dette medlem vil understreke betydningen av at posten skal komme nært fram til alle i hele Norge, og at antall unntak fra leveringsplikten bør begrenses mest mulig. Dette medlem mener at de nærmere kriterier for unntak må behandles politisk av Stortinget, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette i egnet form.

2.7 Krav til tilbydere

Komiteen er fornøyd med at det stilles krav til registrering av tilbydere i postmarkedet, og hvordan postsendinger skal behandles og sikkerheten i postnettet ivaretas. Det stilles krav til åpenhet om leveringsvilkårene. Komiteen har også merket seg at loven inneholder en ny bestemmelse om utstedelse av politiattest til bruk for vandelskontroll og vurdering av egnethet i forbindelse med ansettelse hos posttilbyder.

2.8 Sanksjoner

Komiteen har merket seg at det foreslås innført en ny hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på utvalgte bestemmelser. For øvrig videreføres bestemmelser om tvangsmulkt og øvrige straffebestemmelser.

2.9 Øvrige endringer

Komiteen er fornøyd med at det blir opprettet en brukerklagenemnd. Nemnda skal behandle klager på tilbyder fra forbrukere og små bedrifter i saker som gjelder forbrukerforhold. Klager som ikke gjelder forbrukerforhold behandles av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

2.10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen har merket seg at et fallende postvolum vil øke behovet for kjøp av ulønnsomme posttjenester. En reduksjon av antall ombæringsdager fra seks til fem forventes å redusere behovet for kjøp av ulønnsomme posttjenester med 400 mill. kroner per år. Komiteen slutter seg til endringen som betyr at det blir frigjort betydelige ressurser til andre viktige samfunnsformål.

Komiteen er opptatt av å videreføre lørdagsombæring av aviser der det ikke eksisterer et alternativt avisbudnett, og forventer at det blir etablert en løsning som sikrer papiraviser på lørdager i hele landet. Komiteen har merket seg at en slik løsning er kostnadsregnet til mellom 50 og 120 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har registrert at det foreligger flere rapporter som beskriver effekten av å åpne hele postmarkedet for konkurranse. Flertallet er av den oppfatning at den mest sannsynlige utviklingen i det norske markedet er at eksisterende aktører vil tilby sine produkter i hele markedet med de fordeler det vil ha for næringslivet og kundene, og at det er lite sannsynlig at nye aktører vil etablere seg. Det er også erfaringene fra våre naboland. Flertallet vurderer det slik at nytten for samfunnet som helhet av å åpne for konkurranse i hele postmarkedet og fjerne lørdagsombæringen av post er positiv, og vil redusere statens utgifter samlet sett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at i den ene utredningen som er gjort på postområdet i Norge det siste året, konkluderer Oslo Economics med at prisforskjellene vil øke ved en liberalisering av postmarkedet.

Disse medlemmer peker på at de konkluderer videre med at behovet for statlig kjøp av posttjenester vil øke mer med konkurranse enn dersom eneretten opprettholdes, og at Oslo Economics har beregnet at behovet for statlig kjøp kan bli opptil 1 mrd. kroner per år allerede i 2020, kun som følge av liberaliseringen, og at kostnaden totalt sett vil være cirka 3 mrd. kroner årlig.

Disse medlemmer tror neppe det er politisk vilje hos dagens regjering til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester på opptil 3 mrd. norske kroner i året, og at dermed er sjansene store for at man finansierer dette ved å heve enhetsportoen utover prisstigning og/eller reduserer tjenestetilbudet ytterligere.

Disse medlemmer vil derfor understreke at dersom kundene skal betale, må maksimumsprisen økes dramatisk. Disse medlemmer kan vise til at i Danmark økte portoen for A-post med 40 pst. over natten da markedet ble liberalisert i 2011. I Storbritannia økte portoen for first class og second class letters mellom 20 og 40 pst. fra 2011 til 2012.