Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Sammendrag

Samferdselsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til lov om posttjenester (postloven) for å

  • tilpasse leveringsplikten til brukernes behov

  • gjennomføre EUs tredje postdirektiv

  • oppdatere regelverket som følge av de endringer som har skjedd i postmarkedet siden forrige revisjon av postregelverket

  • styrke brukernes rettigheter og

  • innarbeide relevante internasjonale forpliktelser i Verdenspostkonvensjonen

I en verden med mer elektronisk kommunikasjon, mindre brevpost og mer internetthandel betyr det en ny virkelighet for post- og pakkeomdeling. Departementet foreslår i proposisjonen å oppdatere lovverket fra 1996 til dagens situasjon, deriblant å harmonisere det med lovverk i andre land.

Det har over mange år vært registrert kraftige fall i antall postsendinger. Trenden forventes å fortsette fordi både offentlig sektor og næringsdrivende vil øke bruken av digital kommunikasjon. Dette skaper en stadig vanskeligere situasjon for den tilbyder som har leveringsplikt for ulønnsomme posttjenester, og vil medføre at de offentlige utgiftene til kjøp av slike tjenester vil øke betydelig.

Spesielt er behovet for lørdagsomdeling av post stadig synkende, og det omdeles kun en fjerdedel så mye post på lørdag som de andre ukedagene. På den bakgrunn fremmes det forslag om å redusere antall omdelingsdager fra seks til fem. Det betyr at tilbyderne står fritt til å distribuere post på lørdager og søndager, men skattebetalerne skal ikke måtte kompensere for det. Særskilte løsninger skal ivareta omdeling av aviser på lørdager ,og regler om dette vil fastsettes i forskrift.

Lovforslaget implementerer EUs tredje postdirektiv, noe som medfører full liberalisering av postmarkedet. I realiteten har dette markedet i lang tid vært eksponert for konkurranse på grunn av stadig økende bruk av elektronisk post. Forslaget innebærer at Posten Norge AS’ (Postens) enerett på distribusjon av brev under 50 gram oppheves. Det åpnes dermed for fri konkurranse for pakker og brev under 50 gram. Enhetsporto for enkeltsendinger inntil 50 gram skal samtidig opprettholdes for å sikre et likeverdig posttilbud for folk flest over hele landet. Digitaliseringen vil uansett stå for den største og tøffeste konkurransen i markedet.

Det overordnede målet på postområdet er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og av god kvalitet til befolkning, næringsliv og myndigheter i hele landet. Målet blir i dag i all hovedsak fulgt opp gjennom egen regulering av sektoren, herunder krav i Postens konsesjon, bruk av overskudd fra enerettsområdet til å dekke ulønnsomme leveringspliktige tjenester og statlig kjøp av slike tjenester. Det er i dag krav til enhetsporto for hele landet for brevsendinger som er omfattet av Postens enerett, dvs. for brev under 50 gram.

Det primære målet med statens eierskap i Posten er knyttet til selskapets samfunnsoppdrag. Posten skal drive sin virksomhet på forretningsmessig grunnlag og må derfor søke effektive løsninger.

Postens enerett har gradvis blitt redusert etter at gjeldende postlov trådte i kraft fra 1. januar 1997. Den 1. januar 2006 ble dagens enerettsgrense innført.

Reduksjonen i eneretten har ført til at selskaper med eksisterende distribusjonsnett for aviser og reklame har beveget seg inn på markedet for tyngre brev som tidligere var Postens monopolområde. Konkurransen fra elektronisk kommunikasjon har, sammen med krav til kostnadsorientering, ført til at det ikke er høy lønnsomhet i brevmarkedet. Et av de mest markante utviklingstrekkene i postmarkedet er fallet i brevmengden.

Den delen av markedet der det ikke ser ut til å være noen form for konkurranse, er befordring av post fra privatkunder, det være seg brev eller pakker. I dette markedet er Posten i praksis eneste tilbyder. Ut fra utviklingen i andre europeiske land anser departementet at det neppe er realistisk at det vil vokse frem en konkurransesituasjon i dette segmentet.

Utviklingen med stadig fallende brevmengder vil gi en økning i behovet for statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Sammen med overgangen til digital kommunikasjon, vil dette kunne gi et press mot nivået på leveringsplikten. Det vil bli utfordrende å sikre gode og rimelige basis posttjenester på dagens nivå.

Det skal fortsatt sikres et tilbud av grunnleggende posttjenester som er tilgjengelig for alle. Leveringspliktige tjenester vil, med unntak av lørdagsomdeling, ha samme omfang som i dag. Hvilket eller hvilke selskap som skal ha leveringsplikt, vil bestemmes ut fra direkteutpeking eller offentlig anskaffelse fra departementet. Med sikte på å finne den mest hensiktsmessige måten å velge leveringspliktig(e) selskap på, har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomført en analyse av markedet.

Markedsutviklingen og endringer i postsektoren siden forrige revisjon av postregelverket har medført et behov for å oppdatere gjeldende postregelverk. I et liberalisert postmarked er det behov for å sikre at alle tilbydere har en forsvarlig klageordning for egne brukere. Det foreslås å styrke forbrukervernet i ny lov ved opprettelse av en brukerklagenemnd for posttjenester, samt å formalisere en klageordning som gir Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kompetanse til å fatte vedtak i klagesaker mellom tilbyder og bruker av posttjeneste i saker som faller utenfor Brukerklagenemndas kompetanse.

Lovforslaget legger opp til at myndigheten fører tilsyn med at leveringspliktig tilbyder ikke skaper konkurransehindre for andre tilbydere i markedet.

EUs første og andre postdirektiv er innlemmet i EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett gjennom gjeldende postlov.

Det tredje postdirektivet (2008/06/EF) ble vedtatt 20. februar 2008. Direktivet fullfører Kommisjonens arbeid med å åpne markedet for posttjenester for konkurranse. I tillegg gis det ytterligere bestemmelser om statenes forpliktelser når det gjelder universelle tjenester. Liberaliseringen skulle i utgangspunktet gjennomføres innen utgangen av 2010, dog med en mulighet for to års utsettelse for nærmere angitte medlemsland.

Lovforslaget med tilhørende postforskrift er blant annet ment å gjennomføre EUs tredje postdirektiv i norsk rett. Den største endringen i norsk rett er at Postens enerett på formidling av brev under 50 gram oppheves. Direktivet gir rom for å videreføre ordningen med leveringsplikt for et grunnleggende posttilbud.

De viktigste endringene i direktivet er etablering av et indre marked i EU for posttjenester.

For å sikre innbyggerne et minimumsnivå for levering og kvalitet på posttjenester, gir direktivet regler om leveringspliktige tjenester.

Direktivet gir anvisning på ulike muligheter for finansiering av leveringspliktige tjenester. Dette kan skje ved hjelp av offentlige tilskudd i form av direkte statsstøtte, indirekte finansiering ved bruk av offentlige anskaffelser eller ved fondsfinansiering.

Tredje postdirektiv gir i artikkel 11a myndighetene en mulighet til å pålegge tiltak for å ivareta brukernes interesser eller styrke konkurransen i markedet. Slike pålegg kan blant annet omfatte å gi alle tilbydere tilgang til deler av eksisterende infrastruktur eller til deler av de leveringspliktige tjenestene, for eksempel postnummersystem, adressedatabaser, postbokser, postkasser, adresseendringsregister, leveringspliktig tilbyders system for ettersending av postsendinger og system for retur av ikke-leverbar postsending. Tiltakene skal ses i lys av nasjonale behov.

For øvrig gir direktivet nye bestemmelser om at både nasjonale regulatører, konkurransemyndigheter og EU-kommisjonen har rett til innsyn i opplysninger som er nødvendige for å fatte vedtak om leveringspliktige tjenester og legge til rette for at markedsforholdene er rettferdige.

For å beskytte og styrke forbrukernes rettigheter settes det i artikkel 19 krav om at klageordning på postområdet også skal omfatte posttjenester utenfor området for leveringspliktige tjenester.

Departementet har under prosessen med å vurdere innføring av direktivet utredet konsekvensene av en liberalisering i postmarkedet i flere omganger, jf. omtale i pkt. 2.2.2 i proposisjonen. Departementet konkluderer ut fra disse rapportene at en liberalisering av det norske postmarkedet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det ikke er sannsynlig at liberaliseringen fører til reduserte lønninger i postsektoren.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker på høring 9. oktober 2014.

Det foreslås i lovforslaget at det opprettes en brukerklagenemnd for posttjenester, enten ved opprettelse av en ny nemnd eller ved at oppgavene tillegges en eksisterende nemnd. Inntil slik nemnd er opprettet er det i høringsforslaget til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet lagt opp til at slike tvister vil kunne bringes inn for Forbrukerrådet.

Norge er medlem av Verdenspostforeningen (Universal Postal Union, UPU), en global organisasjon med 192 medlemsland tilsluttet FN-systemet. Formålet med foreningen er å sikre fri bevegelse av post over landegrensene over hele verden, og fastsette nærmere regler for gjennomføringen av dette.

Lovforslaget gir hjemler for å sikre at Norges forpliktelser overfor UPU blir tilstrekkelig ivaretatt.

Samferdselsdepartementet sendte 22. oktober 2014 forslag til ny postlov og postforskrift på høring med frist 26. januar 2015 for å gi innspill, jf. pkt. 2.3 i proposisjonen. Omtale av en rekke av høringsuttalelsene fremkommer under de enkelte kapitler i proposisjonen som omhandler innholdet i loven.

Departementet foreslo i høringen å regulere sikker digital posttjeneste for å sikre en minimumsstandard for kommersielle tilbud av slik posttjeneste.

Departementet ba særlig om høringsinstansenes syn på om postloven burde inneholde en minimumsregulering av sikker digital posttjeneste.

På bakgrunn av høringsuttalelsen velger departementet å ta ut forslaget til minimumsregulering av sikker digital posttjeneste i postloven. Departementet vil vurdere om problemstillingene bør utredes nærmere i et bredere forum.

Departementet foreslår at alle tilbydere i markedet fortsatt får mulighet til å benytte eksisterende postnummersystem. Lovforslaget inneholder også en plikt for leveringspliktig tilbyder til å tilby tilgang til adresseendringer for andre registrerte tilbydere på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår og til kostnadsorientert pris. Videre foreslås at leveringspliktig tilbyder skal imøtekomme rimelige anmodninger om å viderebefordre postsendinger, dvs. formidling av postsendinger til adressat på vegne av annen tilbyder, på ikke-diskriminerende vilkår. Det foreslås videre at leveringspliktige tilbydere kan få rett til tilgang til avlåste utleveringspostkasser når avtale med postkasseeier ikke kommer i stand, og at andre tilbydere på visse vilkår kan få slik rett.

Posten er i dag pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Det har vært lagt til grunn at ulønnsomheten skal finansieres ved enerettsoverskudd og eventuelt ved statlig kjøp.

Etter at et forventet enerettsoverskudd på 176 mill. kroner ble lagt til grunn, ble det bevilget 418 mill. kroner til statlig kjøp for 2015. Hvilket nivå som legges til grunn som en bedriftsøkonomisk lønnsom tilpasning, fremkommer av de strategiske valg som er forankret i Postens § 10-plan.

Lovforslaget innebærer at dagens ordning med konsesjon avskaffes og erstattes med at en eller flere tilbydere får plikt til å levere de leveringspliktige tjenestene i hele eller deler av Norge. Det åpnes for at myndigheten i tillegg kan velge en kombinasjon av utpeking og offentlig anskaffelse.

Lovforslaget legger opp til at direkteutpekt leveringspliktig tilbyder skal kunne kompenseres for sine nettokostnader knyttet til ulønnsomme posttjenester. Kompensasjon til en leveringspliktig tilbyder som er valgt gjennom en anbudsprosess vil begrense seg til avtalt pris. Begge former for kompensasjon er tenkt gjort gjennom bevilgninger til statlig kjøp over statsbudsjettet.

Posten er etter gjeldende rett tildelt konsesjon for å tilby leveringspliktige tjenester innenfor enerettsområdet. Departementet foreslår at gjeldende konsesjon opphører. Departementet legger opp til at pliktene som fremgår av konsesjonen i all hovedsak videreføres, delvis i lovforslaget, delvis i forskrift og delvis i avtale med leveringspliktig tilbyder, eller i enkeltvedtak ved direkte utpeking av slik tilbyder.

Lovforslaget legger opp til at de leveringspliktige tjenestene og de spesielle samfunnspålagte oppgavene som i dag følger av Postens konsesjon, i all hovedsak videreføres. Dette er viktig for å sikre brukerne i hele landet gode og fremtidsrettede posttjenester til en overkommelig pris, og for å ivareta de postpolitiske målsettingene også i fremtiden.

Ved vedtakelsen av tredje postdirektiv ble de fleste medlemsland i EU forpliktet til å liberalisere postmarkedet fra 2011. Elleve medlemsland ble gitt utsatt frist til 2013. Alle medlemsland har som følge av dette nå opphevet eneretten. Det er imidlertid i varierende grad blitt reell konkurranse på postmarkedet i de enkelte EU-land. I kapittel 4 i proposisjonen følger omtale av noen EU-land som det anses relevant å sammenlikne med.

EUs første og andre postdirektiv er innlemmet i EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett gjennom gjeldende postlov. Det tredje direktivet er ennå ikke en del av EØS-avtalen, men i Sundvolden-erklæringen ble det slått fast at regjeringen Solberg ville oppheve den norske reservasjonen mot direktivet.

Departementet har fått gjennomført flere utredninger for å vurdere hvilke følger en innføring av tredje postdirektiv vil ha i det norske markedet.

Utredningene viser at gevinsten ved innføring av full konkurranse er at kundene med store brevvolumer får lavere kostnader og at konkurransen bidrar til innovasjon. I tillegg vil videreføring av ordningen med enhetsporto for enkeltsendinger opp til 50 gram sikre at forbrukere ikke opplever urimelige geografiske prisforskjeller som eventuelt kan inntreffe på grunn av manglende konkurranse. Utredningene viser blant annet at for samfunnet som helhet vil liberaliseringen gi en gevinst. Imidlertid viser utredningene at dersom servicenivået på de leveringspliktige tjenestene videreføres, vil bevilgninger til statlig kjøp måtte øke betraktelig. Dersom lørdagsomdeling avvikles, vil statens behov for støttekjøp av slike tjenester reduseres.

Departementet mener på bakgrunn av tilgjengelig informasjon at det er nedgangen i brevmengden på grunn av e-substitusjon som fører til behov for endringer i de leveringspliktige tjenester, og ikke innføringen av tredje postdirektiv i seg selv. Når det gjelder høringsinstansenes bekymring for at gjennomføringen av direktivet vil bli dyrt, dårlig og distriktsfiendtlig, viser departementet til at ny postlov er en nødvendig omstilling for å møte fremtidige utfordringer i postmarkedet.

Departementet viser til at størstedelen av omsetningen til Posten allerede i dag er fra tjenester som er i full konkurranse, og eneretten er kun knyttet til postsendinger under 50 gram. Departementet har tiltro til at Posten vil være i stand til å konkurrere i markedet også etter at det er fullt liberalisert.

Departementet foreslår at tredje postdirektiv gjennomføres i norsk rett gjennom vedlagte lovforslag.

Etter gjeldende rett sikrer Postens konsesjon et landsdekkende tilbud av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og god kvalitet.

Den forventede utviklingen i postmarkedet vil føre til at fastsettelsen av et grunnleggende servicenivå for posttjenester som alle skal ha tilgang til, blir stadig viktigere. En reduksjon i omfanget av leveringsplikten, for eksempel gjennom ytterligere reduksjon i antall omdelingsdager, vil kunne bli presset frem på lengre sikt.

Regjeringen foreslår å lovfeste det grunnleggende tjenestetilbudet som skal omfattes av leveringsplikten. Eventuelle endringer vil således måtte legges frem for Stortinget.

Det foreslås langt på vei å videreføre gjeldende servicenivå for de leveringspliktige posttjenestene. Når det gjelder antall omdelingsdager, foreslås imidlertid en reduksjon fra seks til fem dager i uken. For aviser foreslås en hjemmel i loven for å forskriftsregulere krav til leveringsplikt på lørdager i områder der det ikke eksisterer noe alternativt avisdistribusjonsnett.

Leveringsplikten skal sikre fem dagers omdeling av brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg, rekommanderte postsendinger og verdipost, begge inntil 2 kg. I tillegg foreslås videreført ordningen med gratis formidling av visse postsendinger til blinde, svaksynte, krigsfanger og sivilt internerte.

Hvilke tilbydere som skal ha leveringsplikt, avgjøres gjennom anbudskonkurranse eller direkteutpeking. Det vil blant annet kunne stilles krav til fremsendingstid innenfor de rammer for servicenivået som følger av internasjonale forpliktelser. Servicenivå for leveringspliktige tjenester vil fastsettes nærmere i avtale eller enkeltvedtak. Dette gir en viss fleksibilitet til å tilpasse servicenivået til markedsutviklingen og brukernes behov.

Det foreslås i lovforslaget § 8 at leveringsplikten ikke skal gjelde for brukere der det ikke foreligger kjent adresse, utleveringspostkasse, postboks eller annen avtalt ordning for mottak av postsendinger.

Det åpnes for at myndigheten kan direkteutpeke leveringspliktig tilbyder eller sikre de leveringspliktige tjenestene gjennom en offentlig anbudsprosess, eller ved en kombinasjon av disse to, jf. pkt. 6.4 i proposisjonen.

Posten er i dag pålagt å ha enhetsporto for postsendinger omfattet av eneretten (brev under 50 gram), uavhengig av om det er enkeltsendinger eller massesendinger.

Departementet foreslår å videreføre ordningen med enhetsporto, men begrenset til enkeltsendinger under 50 gram. Dette gjøres for å sikre forbrukere og mindre næringslivskunder mot eventuelle geografiske prisforskjeller. Det foreslås at myndigheten skal kunne avtale eller pålegge prisen for enhetsporto dersom det blir nødvendig.

Brukere av posttjenester som sender et større volum vil kunne nyte godt av eventuelle prisreduksjoner som konkurransen kan gi i markedet. Et eventuelt krav om enhetsporto for massesendinger ville ført til at leveringspliktig tilbyder ikke kan konkurrere om de mest lønnsomme kundene. Dette ville igjen bety at leveringspliktig tilbyder ville sitte igjen med ansvaret for distribusjon av de ulønnsomme postsendingene, noe som vil kunne føre til høyere enhetsporto eller økt behov for statlig støtte.

Etter gjeldende rett er tilgang til utleveringspostkasser et privatrettslig forhold som må avtales mellom den enkelte postkasseeier og den som ønsker tilgang til postkassene. Postens konkurrenter har tidligere etterlyst en regulering av dette området, fordi store deler av postmarkedet allerede har vært åpent for konkurranse.

Lovforslaget opphever Postens monopol og innfører en lett tilgangsregulering for å legge til rette for konkurranse.

Det foreslås i lovforslaget at leveringspliktige tilbydere kan få rett til tilgang til avlåste utleveringspostkasser når avtale med postkasseeier ikke kommer i stand, og at andre tilbydere på visse vilkår kan få slik rett. Forslaget til bestemmelse tar sikte på å balansere privat eiendomsrett opp mot hensynet til konkurranse i postsektoren.

Videre foreslås at leveringspliktig tilbyder skal imøtekomme rimelige anmodninger om å videreformidle postsendinger, dvs. formidle postsendinger til adressat på vegne av annen tilbyder, på ikke-diskriminerende vilkår.

Det er ingen regulering av postnummersystemet i gjeldende rett. Det offentlige postnummersystemet ble etablert av det statlige Postverket og forvaltes i dag av Posten. Lovforslaget legger opp til en offentlig forvaltning av postnummersystemet.

Lovforslaget inneholder en plikt for leveringspliktig tilbyder til å tilby tilgang til adresseendringer for andre registrerte tilbydere på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår og til kostnadsorientert pris.

Lovforslaget omfatter ikke bestemmelser om tilgang til leveringspliktig tilbyders innsamlings- og distribusjonsnett.

Det er ingen regulering av tilgang til adresseregister i gjeldende rett. Posten har i dag et register som de oppdaterer løpende med adresseendringer og omadresseringer.

I postloven 29. november 1996 nr. 73 ble det innført en konsesjonsordning. Nærmere vilkår for postlevering ble fastsatt av myndighetene gjennom konsesjonsvilkår.

Hovedregelen for plassering av utleveringspostkasser følger av Postens konsesjon vedlegg 1, og fastsetter at utleveringspostkassen skal plasseres på eller «i nærheten av» næringseiendom eller fast helårlig bolig.

I tillegg til reglene om postkasseplassering i vedlegg 1, er det med grunnlag i sosiale og individuelle hensyn fastsatt i Postens konsesjon at bevegelseshemmede skal få utlevert postsendinger nærmere enn normal plassering for utleveringspostkasser.

Lovforslaget gjeninnfører en plikt for postmottakere til å ha en postkasse. Denne plikten ble opphevet da gjeldende postlov trådte i kraft. Det har i praksis vist seg at det er behov for en slik plikt. Reguleringen av utleveringspostkasse foreslås flyttet fra konsesjon til lov- og forskriftsnivå. Det foreslås å videreføre regler om at leveringspliktig tilbyder kan anmode eier av postkasse om å flytte denne til et sted som er egnet for utlevering av post. Videre foreslås det gitt hjemmel til å gi regler om plassering av utleveringspostkasse i forskrift. Det foreslås også regler om avstandskrav for plassering av postkasse, ulike avstandskrav for tettbygd og spredtbygd strøk, og unntak fra avstandskravene. Departementet tar sikte på å fastsette et tak på hvor mange faste helårlige boliger eller næringseiendommer som kan falle inn under unntaksreglene for å hindre at det oppstår usikkerhet om anvendelsen av unntaksbestemmelsene. Taket vil bli fastsatt til 3 500, dvs. 0,15 prosent av det totale antall husholdninger i Norge.

Videre foreslås av hensyn til sosiale og individuelle forhold adgang til å forskriftsfeste gjeldende krav til særlige regler for plassering av utleveringspostkasser for bevegelseshemmede.

Lovforslagets kapittel 3 inneholder generelle bestemmelser som gjelder for alle tilbydere som omfattes av lovens virkeområde. Det stilles blant annet krav til registrering av tilbydere i postmarkedet og hvordan postsendinger skal behandles og sikkerheten i postnettet ivaretas.

Alle tilbydere skal utarbeide og offentliggjøre leveringsvilkår. Når det gjelder håndtering av postsendinger, skal dette skje på en forsvarlig måte for å unngå tap og skade.

Etter gjeldende rett er Posten gjennom konsesjon pålagt å tilby retur av postsendinger til avsender ved ukjent adresse eller dersom adressat ikke ønsker å motta sendinger. Plikten er begrenset til leveringspliktige postsendinger.

Det foreslås en ny bestemmelse i § 26 som pålegger alle tilbydere å forsøke å utlevere feiladressert post til riktig adressat. Dersom dette ikke er mulig, skal postsendingen returneres til avsender. Tilbyders aktivitetsplikt begrenser seg til å forsøke å finne rett adresse uten innsats som er svært ressurskrevende.

Ubesørgelig postsending reguleres i gjeldende postlov § 11 og i postforskriften § 11. Bestemmelsene pålegges enhver posttilbyder å kunne håndtere ubesørgelig post.

Forslaget til bestemmelse i § 27 viderefører til en viss grad gjeldende rett, men departementet foreslår at begrepet «ubesørgelig postsending» erstattes av det mer tidsmessige og selvforklarende begrepet «ikke-leverbar postsending».

Det stilles særlige krav til håndtering av ikke-leverbare postsendinger, det vil si postsendinger som ikke kan utleveres til rett adressat eller returneres til avsender. Alle tilbydere plikter å ha et system som behandler disse postsendingene på en forsvarlig måte, eller de at de overlater behandlingen til en tilbyder som har godkjent system.

Etter gjeldende postlov § 22 skal alle tilbydere av posttjenester betale erstatning for tap, skade og forsinkelse for registrerte postsendinger.

Det er foreslått regler om erstatning og ansvarsbegrensning, for å sikre at alle tilbydere som faller inn under loven, stilles overfor de samme minstekrav til erstatningsordninger. Forslaget er en videreføring av gjeldende rett om at alle tilbydere av posttjenester skal betale erstatning for tap, skade og forsinkelse for registrerte postsendinger. Det foreslås ikke å videreføre plikten i gjeldende rett til å betale erstatning for uregistrert postsending.

Gjeldende postlov av 1996 regulerer taushetsplikten i § 13, som i hovedsak videreførte § 8 i postloven fra 1928. Historisk sett har taushetsplikten i postloven hovedsakelig knyttet seg til postsendingens innhold, i tillegg til en grunnleggende plikt for tilbyder til å beskytte informasjon om brukerne av posttjenesten.

Departementet anser det som viktig å videreføre visse grunnleggende krav til taushetsplikt for tilbydere av posttjenester. Krav til taushetsplikt foreslås tatt inn i § 30.

Det foreslås en videreføring og presisering av taushetspliktbestemmelsen i gjeldende lov. Hensynet bak bestemmelsen er å sikre at informasjon som tilbyder får kjennskap til gjennom virksomheten, og som omfattes av taushetsplikten, ikke tilflyter uvedkommende. Bestemmelsen klargjør når offentlig myndighet kan få tilgang til opplysninger i medhold av lov, og når det eventuelt må foreligge avgjørelse fra domstol. I lovforslaget presiseres at graderte adresseopplysninger omfattes av taushetsplikten.

Bestemmelsen er ny. Postloven gir i dag ikke hjemmel for utstedelse av politiattest til bruk for vandelskontroll og vurdering av egnethet i forbindelse med ansettelser hos posttilbyder.

Forslaget om politiattest er forankret i lov 28. juni 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politi og påtalemyndigheten (politiregisterloven) og forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften).

Det foreslås å innføre krav til utstedelse av ordinær politiattest til bruk for vandelskontroll og vurdering av egnethet i forbindelse med ansettelser hos posttilbyder i stillinger som medfører behandling av postsendinger. For ansettelse i sikkerhetsrelaterte stillinger og enkelte lederstillinger foreslås det at det kan kreves uttømmende og utvidet politiattest.

Bestemmelsen om overtredelsesgebyr er ny i postlovsammenheng.

Det foreslås innført en hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på utvalgte bestemmelser.

Gjeldende postlov fastsetter at departementet kan treffe vedtak om en daglig løpende tvangsmulkt for å sikre at «regler med hjemmel i loven» overholdes. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har fått delegert myndighet til å treffe vedtak om tvangsmulkt.

Departementet foreslår å videreføre gjeldende bestemmelse om tvangsmulkt. Muligheten til å ilegge tvangsmulkt er erfaringsmessig et effektivt virkemiddel for å sikre at plikter fastsatt i lov, forskrift eller enkeltvedtak etterleves.

Gjeldende postlov fastsetter i § 24 at uaktsomme og forsettelige overtredelser av §§ 4 (konsesjonspliktig postformidling), 6 (enerett) og 7 (frimerker og andre frankeringsmidler) eller forskrifter gitt med hjemmel i disse kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Videre kan uaktsomme og forsettelige overtredelser av § 13 (taushetsplikt) straffes på samme måte.

Det foreslås å videreføre en bestemmelse som gjør det mulig å straffe overtredelse av enkelte bestemmelser i den nye postloven. Straffebestemmelsen i gjeldende postlov blir i hovedsak foreslått videreført. Strafferammen foreslås økt fra bøter eller fengsel i inntil tre måneder til bøter eller fengsel i inntil seks måneder.

Etter gjeldende rett er det stilt krav i Postens konsesjon om at selskapet skal ha en klageordning som gjør det mulig for brukerne å få behandlet ethvert spørsmål om de leveringspliktige tjenestene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører i dag et overordnet tilsyn med at Posten opptrer i samsvar med postregelverket, herunder konsesjonen.

Det foreslås i lovutkastet § 39 om tilbyders klageordning at alle tilbydere skal ha en klageordning for egne brukere som behandler klager fra brukerne i første instans. Det foreslås også å sette enkle krav til tilbyders klageordning.

Det foreslås å opprette en brukerklagenemnd i § 40. Brukerklagenemnda skal behandle klager på tilbyder fra forbrukere og små bedrifter i saker som gjelder forbrukerforhold, jf. § 40. Klagene som bringes inn for Brukerklagenemnda skal som hovedregel allerede ha vært behandlet av tilbyders egen klageordning. Det legges opp til at Brukerklagenemnda skal ha en forenklet saksbehandling og gi rådgivende uttalelser. Nemnda skal finansieres av tilbyderne.

Videre foreslås det at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal behandle klager fra brukerne som ikke gjelder forbrukerforhold, klager i tvister mellom tilbyderne og klager i tvister mellom eier av utleveringspostkasser eller postboksanlegg og tilbyder av posttjeneste, jf. § 41. Klager fra brukerne omfatter for eksempel klager som gjelder brudd på taushetsplikt med videre.

Formidling av forhåndsstemmer er ikke regulert i gjeldende rett.

Bortfall av lørdag som ordinær distribusjonsdag siste helgen før valg vil kunne medføre økte utfordringer med å få frem forhåndsstemmer tidsnok, og departementet foreslår derfor en hjemmel til å pålegge eller inngå avtale om formidling av forhåndsstemmer siste helg før lokal- og stortingsvalg.

Departementet viser til at den foreslåtte bestemmelsen i § 12 åpner for at tjenester kan kjøpes fra allerede eksisterende tjenestetilbydere.

Det er videre viktig å merke seg at et slikt kjøp dekkes utenom den vanlige ordningen med finansiering eller kjøp av leveringspliktige tjenester.

Opphevingen av Postens enerett er beregnet til å gi en samfunnsøkonomisk gevinst gjennom at økt konkurranse fører til effektiv ressursbruk, kostnadsreduksjon og innovasjon. Økt konkurranse kan også øke behovet for statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester fordi marginene i lønnsomme deler av leveringsplikten blir mindre. De siste årene har bevilgningene til statlig kjøp økt, som følge av fall i brevmengden på grunn av e-substitusjon. I statsbudsjettet for 2015 er det budsjettert med 418 mill. kroner til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester.

Økningen i statlig kjøp i årene fremover vil først og fremst avhenge av hvor raskt brevmengden fortsetter å falle.

Forslaget om å redusere antall omdelingsdager fra seks til fem dager i uken, ventes å redusere behovet for statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester med 400 mill. kroner per år.

Det er foreslått en forskriftshjemmel som gir myndigheten adgang til å fastsette krav til lørdagsomdeling av aviser til abonnenter i områder der det ikke eksisterer et alternativt avisbudnett. En slik ordning er kostnadsberegnet til mellom 50 og 120 mill. kroner per år.

Lovforslaget legger opp til at myndigheten kan inngå avtale med eller pålegge leveringspliktig tilbyder å sikre innsamling og utlevering av forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdag ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. En slik ordning vil medføre merkostnader på mellom 2 og 5 mill. kroner hvert valgår. Det er myndigheten som har ansvar for valg i Norge som vil være ansvarlig for å dekke eventuelle merkostnader.

Lovforslaget legger opp til at det innføres en brukerklagenemnd. Kostnaden for etablering og drift av en slik nemnd er foreslått dekket av tilbyderne i markedet.

Lovforslaget gir hjemmel for tilbyderne til å kreve politiattest ved nyansettelser. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange politiattester det kan dreie seg om, men departementet antar at det kan dreie seg om mellom 600 og 700 politiattester per år.

Departementet legger til grunn at kostnadene ved politiattest etter forslaget ikke vil overstige 200 000 kroner i året for det offentlige.

Lovforslaget legger opp til at det skal være portofrihet for visse typer postsendinger til og fra blinde og svaksynte. Posten, Blindeforbundet og Adaptor har anslått at forslaget vil kunne innebære en økning i kostnadene knyttet til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester i størrelsesorden 1,5 til 2 mill. kroner per år.

Endringene i reguleringen medfører også endringer i arbeid og ansvar for postmyndigheten. Det anslås at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil måtte øke ressursbruken til å følge opp postmarkedet med mellom to og tre årsverk.

Neste kapittel