4. Kort om politireformer i Danmark, Sverige og Finland
Departementet gjør rede for politireformer i Danmark, Sverige og Finland, under punkt 4 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til proposisjonen.
Flertallet viser videre til at politireformen bygger på rapporten fra Gjørv-kommisjonen og Politianalysen. Formålet med reformen er å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt lokal politi med evne til kontinuerlig forbedring, samt å frigjøre ressurser til løsning av kjerneoppgavene. Den skiller seg således fra politireformer med økonomiske formål. Flertallet vil understreke at en norsk politireform må ta hensyn til disse spesielle forutsetningene, og de særegne forholdene hva gjelder geografi, infrastruktur, og innbyggertall. Flertallet mener at disse forholdene gjør det vanskelig å sammenligne den norske politireformen direkte med politireformer i andre nordiske land. Relevante erfaringsdata må det imidlertid ses hen til for å sikre nødvendig erfaringslæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at læringspunktene fra politireformene i Danmark, Sverige og Finland er begrenset til en omtale på under 1 1/2 side i proposisjonen. Dette til tross for at det konstateres at resultatene var varierende, blant annet at resultatet av reformen i Danmark var at «politiets resultater falt betydelig i implementeringsprosessen, og at befolkningens tillitt til politiet sank». Det er også opplyst om at politiet i Danmark «nå har dårligere lokalkunnskap og mindre grad av personlige relasjoner til befolkningen og i det hele tatt mindre lokal tilknytning». Erfaringene fra Sverige og Finland er ikke redegjort for, bare målsettingene er gjengitt.
Disse medlemmer mener det er utilfredsstillende at det i proposisjonen ikke er drøftet eller påvist hvordan vi i Norge skal unngå de negative erfaringer man har gjort i f.eks. Danmark, eller lære av positive erfaringer fra dette eller andre land. En slik manglende erfaringslæring i forbindelse med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med politireformen, legger også et dårlig grunnlag for det generelle arbeidet med erfaringslæring i etaten.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen har hatt mulighet til å se dette i sammenheng, dra lærdommer fra flere land, ikke minst våre nordiske naboland, og sikre sterkere resultater i Norge. Regjeringen har likevel latt være å gjøre dette.
Disse medlemmer registrerer at i Sverige er det i den siste reformen, som ble iverksatt 1. januar 2015, bestemt at over halvparten av de ansatte skal plasseres nærmest innbyggerne og resten av organisasjonen bygges oppå dette grunnlaget. Prop. 61 LS (2014–2015) ser ikke ut til å ha noen bevisst holdning til dette temaet, men legger opp til å bygge organisasjonen ovenfra og ned. Med et slikt utgangspunkt er det ikke mulig å beregne hvor stor andel av de ansatte som er igjen til å jobbe i første linje, når strukturen er på plass.
Disse medlemmer ser dette som en generell svakhet ved reformen; endringer er lite grunngitt, og lærdommer fra tidligere, eller andres, erfaringer er ikke trukket. Reformen viser med andre ord ikke hvordan egne eller andres erfaringer er anvendt i arbeidet med de faktiske endringer som foreslås, og som ville gitt økt gjennomsiktighet for begrunnelsene, noe som videre også ville gitt reformen større legitimitet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at erfaringene fra de nevnte land ikke ensidig er positive, og det er grunn til å merke seg at oppfatningen av reformen er forskjellig, avhengig av hvor man befinner seg og hvilken rolle man har i organisasjonen.