Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Miljødirektoratet 28. februar 2014 sendte Klima- og miljødepartementet en anbefaling om vesentlige innstramminger av nasjonale mål og grenseverdier for svevestøv i luften i norske kommuner. Brevets konklusjoner var basert på Rapport M 129-2014 utarbeidet av Miljødirektoratet i samarbeid med Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, som igjen baserte seg på Rapport 2013:9 fra Folkehelseinstituttet som så på luftkvalitetskriterier og virkninger av luftforurensning på helse.

Komiteen viser til at giftig byluft kan gi oss luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft. Folk med allergi, astma og luftveislidelser får ekstra helseplager. Hjertesyke mennesker blir sykere og dør for tidlig.

Komiteen viser til at lokal luftforurensning av nitrogenoksider (NOx, NO og NO2) og svevestøv (PM10, PM2,5) er helseskadelig. Særlig sårbare grupper er barn, diabetikere, overvektige, personer med luftveissykdommer og hjerte-kar-sykdommer, samt mennesker med dårlig råd.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet anslår at om lag 1 500 mennesker dør hvert år i Norge på grunn av luftforurensning. Langt større er tallet på mennesker som påføres ekstra helseplager. Det gir mest helseskade når mennesker opplever langvarige perioder med forurensning. I tillegg kan høy forurensning på enkeltdager også være svært plagsomt for syke mennesker. I Oslo har blant annet Folkehelseinstituttet påvist at på dager etter høye konsentrasjoner av luftforurensning dør flere syke mennesker enn ellers.

Komiteen viser til at luftforurensning påvirker luftveiene. Det fører til sykehusinnleggelse og økt dødelighet for syke mennesker og forverrer sykdommer som astma og kols. Det gir også økt sannsynlighet for lungebetennelse og andre luftveisinfeksjoner. Det forverrer hjertekarlidelser og gjør at flere dør for tidlig.

Komiteen viser og til at luftforurensning kan påvirke den psykososiale utviklingen hos barn og øke sannsynligheten for autisme. Luftforurensning kan gi nedsatt lungeutvikling hos barn, føre til lungebetennelse og forverre sykdommer som bronkitt og astmaanfall. Forskning har dessuten påvist sammenheng mellom luftforurensning og nedsatt fødselsvekt hos barn, også for verdier under dagens grenseverdier.

Komiteen viser til at utslipp av nitrogenoksid kommer særlig fra dieselbiler. Tunge, særlig eldre, kjøretøy er også store utslippskilder. Utslipp fra båter i havnene bidrar i tillegg. Utslipp av svevestøv kommer særlig fra slitasje på vei på grunn av piggdekk og utslipp fra vedfyring i gamle ovner. Noen steder er utslipp fra industri et problem. Det finnes ingen trygg nedre grense der svevestøv ikke påfører helseskader.

Komiteen mener at en rekke norske byer må redusere luftforurensningen. Komiteen viser til at man på nettsiden www.luftkvalitet.info finner måleresultater for en rekke byer. Komiteen viser også til at Norge er stevnet inn for EFTA-domstolen av ESA (EFTA-landenes overvåkingsorgan) fordi flere norske byer bryter luftkvalitetsdirektivet, da i hovedsak for utslipp av NOx.

Komiteen viser også til at fire fagetater – basert på arbeid igangsatt av det daværende Miljøverndepartementet – har anbefalt en sterk reduksjon av mål og grenseverdier for svevestøv basert på oppdatert kunnskap om de negative helseeffektene av svevestøvet.

Komiteen viser til klima- og miljøministerens brev til komiteen 22. mai 2015, hvor hun skriver at regjeringen i løpet av kort tid vil sende på høring forslag om å innføre nye grenseverdier for svevestøv fra og med 1. januar 2016. Komiteen er tilfreds med at klima- og miljøministeren følger opp første del av Miljødirektoratets anbefalinger om skjerpede grenseverdier for svevestøv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at de nye grenseverdiene vil være i tråd med anbefalingene i rapporten «Grenseverdier og nasjonale mål», utarbeidet av Miljødirektoratet i samarbeid med Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, som igjen baserte seg på Rapport 2013:9 fra Folkehelseinstituttet som så på luftkvalitetskriterier og virkninger av luftforurensning på helse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at grenseverdiene for svevestøv som skal gjelde fra og med 2020, ikke fastsettes nå, men vurderes senere basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag for 2018. Disse medlemmer peker på at kommunene er ilagt et hovedansvar for å sørge for god lokal luftkvalitet. Disse medlemmer mener det er avgjørende at kommunene har tilstrekkelig handlingsrom i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til at regjeringen har satt i gang flere prosesser for å bidra til at kommunene skal kunne gjennomføre ytterligere tiltak for å bedre luftkvaliteten i byene. Regjeringen har bl.a. igangsatt et lovarbeid for å gi kommunene hjemmel til etablering av lavutslippssoner, jf. Innst. 159 S (2014–2015). Tilsvarende er det igangsatt et lovendringsarbeid for å gi kommunene rettslig grunnlag til å stille krav til drosjenæringen om lav- eller nullutslippsteknologi. Det jobbes også for å videreutvikle et felles trafikantbetalingssystem.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i tillegg jobber videre med sikte på å legge teknisk og juridisk til rette for miljødifferensiering gjennom AutoPASS-systemet. Disse medlemmer er kjent med at det raskt vil tas stilling til hvordan tilrettelegging kan skje, og når den kan komme på plass. Disse medlemmer ber om at personvernhensyn blir en del av denne vurderingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen også vil vurdere om det kan tilrettelegges for gratis kollektivtrafikk, eventuelt med tilhørende subsidierte parkeringsmuligheter, på dager med høy lokal luftforurensning.

Disse medlemmer mener, i lys av det betydelige arbeidet som pågår på luftområdet, at det ikke er hensiktsmessig å prioritere å utarbeide en statlig handlingsplan på dette området. Disse medlemmer mener i stedet at arbeidet og ressursene bør konsentreres og innrettes mot å få på plass ytterligere virkemidler. Videre mener disse medlemmer at ressursene bør benyttes til å bistå og veilede kommunene og anleggseiere i arbeidet med å bedre den lokale luftkvaliteten, herunder sørge for at virkemidlene tas i bruk, og at gode tiltaksplaner utarbeides i det enkelte byområde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne finner det oppsiktsvekkende at klima- og miljøministeren brukte så lang tid på å reagere på fagetatenes anbefaling at det ikke ble mulig å innføre nye grenser allerede fra 2015.

Disse medlemmer viser til brev fra klima- og miljøministeren til komiteen av 15. april 2015, der hun bl.a. sier:

«Helse er en viktig faktor ved fastsettelsen av miljøkrav, men det må også tas hensyn til hva som er rimelig og mulig å innføre ut fra andre samfunnshensyn.»

Disse medlemmer vil peke på at det nettopp er det de fire fagetatene har gjort i rapporten de har lagt frem. Blant annet er det foretatt vurdering av hvilke tiltak som kan være mulige og hvilke av disse det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre. Nettopp disse helhetlig samfunnsøkonomiske vurderingene ligger til grunn for etatenes anbefalinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Miljødirektoratets brev til klima- og miljøministeren av 28. februar 2014, hvor det heter:

«Foreløpig anbefales følgende ytterligere innstramming fra 2020:

• Årsmiddelkonsentrasjon PM10: maksimalt 22 µg/m3

• Døgnmiddelkonsentrasjon PM 10: 50 µg/m3 med maksimalt 15 tillatte overskridelser.

• Årsmiddelkonsentrasjon PM2,5: maksimalt 12 µg/m3

Det er en nasjonal målsetning å sikre en luftkvalitet som er trygg for alle. Dagens nasjonale mål slik de nå er formulert fokuserer på korttids midlede nivåer, mens de største helseeffektene antas å være knyttet til eksponering over lengre tidsrom. Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler at nasjonale mål basert på dagens kunnskap omformuleres til:

• Årmiddel PM10: 20 µg/m3

• Årsmiddel PM2,5: 8 µg/m3

• Årsmiddel NO2: 40 µg/m3

Verdiene tilsvarer de anbefalte luftkvalitetskriteriene for de aktuelle komponentene, som nylig er revidert av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. Vi anbefaler også at nasjonalt mål skal kobles til disse utvalgte luftkvalitetskriteriene slik at dersom luftkvalitetskriteriene endres på et senere tidspunkt, så bør også nasjonalt mål endres.»

Flertallet merker seg at klima- og miljøministeren velger å la være å følge opp disse anbefalingene fra fagetatene. Flertallet er uenig med regjeringen i en slik vurdering.

Flertallet mener det haster å få på plass skjerpede grenseverdier for 2020, slik at kommuner med høy luftforurensning raskt kan komme i gang med arbeid for å nå nye grenseverdier. Flertallet er enig i at det er fornuftig med en oppdatering av kunnskap i 2018, men mener det ikke bør være til hinder for allerede nå å varsle skjerpede krav til luftkvalitet basert på dagens kunnskap.

Flertallet er uenig med regjeringen i at det ikke er nødvendig med en handlingsplan mot luftforurensning frem mot 2020. Nettopp det å gå i en dialog med kommuner som har høy luftforurensning om hva som bør gjøres lokalt, hvilken politikk som bør endres fra statens side og hvordan staten kan øke det lokale handlingsrommet for kommunene til å løse sine problemer med høy luftforurensning, egner seg godt for handlingsplanarbeidet. Flertallet mener derfor det er viktig å gå i gang med å utarbeide en handlingsplan, og at regjeringen i arbeidet går i tett dialog med aktuelle kommuner.

Flertallet mener det haster med å få på plass de nye faglig baserte kriteriene for å hindre at mennesker utsettes for helseskadelig utrygg luft, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 endre grenseverdiene for 2020 – i tråd med anbefalingene i brev fra Miljødirektoratet av 28. februar 2014.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 endre nasjonale mål for svevestøv – i tråd med anbefalingene i brev fra Miljødirektoratet av 28. februar 2014.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med tiltak for å redusere svevestøv og annen luftforurensning til nye grenseverdier og videre til et trygt nivå – i tråd med Miljødirektoratets anbefalinger til nasjonale mål i brev av 28. februar 2014. Tiltakene må utarbeides i tett samarbeid med berørte kommuner.»