Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, mener det er avgjørende å tilse at all overvåkning foregår lovlig og er under demokratisk kontroll i Norge. Det er avgjørende for publikums tillitt og trygghet og for EOS-tjenestene selv. Komiteen mener EOS-utvalgets årsrapport viser at utvalgets arbeid bidrar til dette. Erfaringene har vist at kontrollen bidrar til å sikre enkeltindividets rettssikkerhet og skaper tillit til at tjenestene opererer innenfor egne rettslige rammeverk. Komiteen understreker at tilretteleggingsplikten slik den er nedfelt i kontrolloven § 4, må forstås slik at tjenestene har plikt til å opplyse om nye former for aktivitet innenfor utvalgets kontrollområde og aktivt legge til rette for kontroll av denne.

Komiteen merker seg at utvalget har gjennomført 25 inspeksjoner, ingen av dem uanmeldte. 39 saker ble opprettet på eget tiltak som følge av funn fra inspeksjonene.

Komiteen merker seg at utvalget i sin årsmelding også i år beskriver at EOS-tjenestene har tilrettelagt for kontrollene og utvalgets arbeid.

Komiteen viser til utvalgets årsmelding for 2011, 2012 og 2013, hvor det blir påpekt at saksbehandlingstiden i klareringssaker er for lang i mange tilfeller. Komiteen viser til sin egen uttalelse i Innst. 225 S (2013–2014). Der ble det fremholdt en forventning om at den nyopprettede erfaringsbasen ville forbedre behandling av sikkerhetsklareringssaker i metode og saksbehandlingstid. Derfor anser komiteen det som bekymringsfullt at situasjonen likevel ble forverret i 2014. Årsaken er innføring av Mimir (saksbehandlingssystem for klareringssaker), samt manglende personalressurser.

EOS-utvalget og Stortinget har gjentatte ganger bedt om å få brakt disse forhold i orden, mens situasjonen har forverret seg på bekostning av enkeltpersoner. Komiteen merker seg at utvalget ber Stortinget behandle forholdet som egen sak. Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden har vært gjenganger i Forsvaret ved Ombudsmannsnemdas innberetninger om virksomheten. Komiteen vil vise til brev av 15. desember 2014 fra Ombudsmannen for Forsvaret til kontroll- og konstitusjonskomiteen med gjenpart til forsvarsministeren, forsvarssjefen, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling. Ettersom komiteens forventninger til at forholdet vil bli brakt i orden ikke har blitt innfridd tidligere, ber komiteen Forsvarsdepartementet om at nødvendige tiltak straks blir iverksatt for å få forholdene brakt i orden.

Komiteen merker seg at EOS-utvalget har tatt opp saker av eget tiltak på bakgrunn av den offentlige debatten. Komiteen mener dette er en viktig del av utvalgets arbeid og bidrar til økt tillit til deres og EOS-tjenestenes arbeid.

Komiteen viser til utvalgets kontroll av PST og deres drøftinger av praksis ved bruk av DocuLive og Smart. Komiteen mener det er viktig å sikre at personopplysninger så langt som mulig underlegges politiregisterlovens behandlingsregime for person- og etterretningsopplysninger. Komiteen deler utvalgets oppfatning av at alle personopplysninger som tjenesten innhenter gjennom møter med sine kontakter, og som på føringstidspunktet vurderes som relevante og nødvendige, bør legges inn i Smart. Komiteen merker seg at PST ikke har et system for sperring av opplysninger som ikke (lenger) er nødvendige og relevante for tjenesten, hvilket gjør dagens praksis for behandling av personopplysninger i møtereferater i DocuLive problematisk. Komiteen ber Justis- og beredskapsdepartementet avklare forholdet mellom arkivlovens oppbevaringsplikt og slettereglene i politiregisterloven.

Komiteen viser til utvalgets kommentarer til egne undersøkelser av PST, NSM, FSA og E-tjenesten og deler utvalgets forslag til forbedring. I årsrapportens kapittel 3.7 drøfter utvalget behov for lovjustering. Representanter fra komiteen vil komme tilbake til dette i eget lovforslag.

I årsrapportens kapittel 4.5 trekker utvalget frem behovet for ekstern evaluering av gjennomføring av sikkerhetssamtaler. Komiteen vil understreke viktigheten av at dette arbeidet blir prioritert.

I årsrapportens kapittel 6.2 og 6.3 drøftes tiltak som er satt i verk og virker etter hensikt for at kontrollene enklere skal kunne gjennomføres. Komiteen understreker viktigheten av at kontrollene blir gjort mulig uten at den som blir kontrollert avgjør omfanget og forventer at et slikt samarbeid vil fortsette.

Komiteen merker seg at utvalget avventer Stortingets konklusjon på det prinsipielle spørsmålet om bestemmelsene om utvalgets innsynsrett i lov og instruks skal gjelde fullt ut også for E-tjenesten, eller om Stortingets vedtak fra 1999 skal opprettholdes. Komiteen viser til evalueringen av EOS-utvalgets virksomhet og rammebetingelser/regelverk, og mandatet for denne evalueringen. Evalueringsutvalget for EOS-utvalget skal blant annet se nærmere på EOS-utvalgets mandat og verktøy og struktur for samarbeidet mellom EOS-utvalget og de hemmelige tjenestene. Komiteen avventer evalueringen før den tar stilling til spørsmålet om utvalgets innsynsrett i lov og instruks skal gjelde fullt ut også for E-tjenesten.

Komiteen merker seg at utvalget i årsmeldingen peker på behovet for enkelte endringer i kontrolloven og kontrollinstruksen. Representanter for komiteen vil komme tilbake og fremme forslag til endringer i loven og instruksen i eget representantforslag.