Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, har merket seg at proposisjonens begrunnelse for endringer i valgloven vektlegger problemstillinger som ansvarsplassering og best mulig forberedelse, gjennomføring og opptelling av stemmer. Tiltakene vil naturlig ha teknisk karakter, men komiteen har med tilfredshet merket seg at et gjennomgående hensyn i drøftelsen er et sterkt ønske om å minimere risikoen for at noen velgeres stemmer ved organisatoriske eller tekniske feil ikke blir talt med i valgoppgjøret. Komiteen understreker at den allmenne tillit til valgprosessen er en lavest mulig forekomst av feil, og en stadig vilje til å forbedre systemene i lys av den praktiske erfaringen avviklingen av valg gir oss.

Komiteen er enig i departementets vurdering av viktigheten av at det ikke blir innført system- og regelendringer uten at det er gode grunner for det. God gjennomføring krever et veletablert apparat med innarbeidede rutiner som valgmedarbeiderne er vel kjent med. Større regelendringer innebærer i seg selv en viss risiko for feil. Størst vil en slik risiko være hvis man gjør større endringer som den enkelte velger må forholde seg til, men også valgmedarbeiderne må informeres og rettledes om regelendringer.

Komiteen viser til departementets eksterne evaluering – ferdigstilt i januar 2015 – v/analyse- og rådgivningsbyrået Oslo Economics av stortingsvalget og omtalen av for sent innkomne forhåndsstemmer. Dette er stemmer som ankommer valgtinget etter at møteboken er avsluttet. De blir dermed ikke registrert i valgoppgjøret, og vil heller ikke senere inngå i statistikker. Det ligger i sakens natur at antallet for sent innkomne stemmer er usikkert, omfanget er anslått ved bruk av spørreundersøkelser. Tallene som er rapportert, er stigende, og gir etter komiteens mening grunn til bekymring.

Komiteen har merket seg omtalen av forsøket med internettstemmegivning i 12 kommuner ved stortingsvalget i 2013, og evalueringen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF Internettvalg – Hva gjør og mener velgerne?), som er publisert på www.regjeringen.no. I den forbindelse har komiteen merket seg hovedkonklusjonen om at det ikke er mulig i tilstrekkelig grad å sikre betryggende omgivelser for hemmelig stemmegivning over nettet. Komiteen antar med dette at internettstemming som et alminnelig alternativ til forhåndsstemming og fremmøte på valgting for tiden ikke er realiserbart, og tar til etterretning departementets vurdering.

Komiteen er tilfreds med utfallet av forsøkene med elektronisk avkryssing i manntallet og forenklet fremgangsmåte for mottak av stemmesedler. Løsningen innebærer at velgerne blir avkrysset i manntallet i henhold til et felles elektronisk manntall. Dette åpner for at velgere som hører til i en annen valgkrets i kommunen, kan bli avkrysset i det stemmelokalet som er mest praktisk for velgeren å oppsøke, uten å måtte legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt og deretter i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. I stedet vil velgeren kunne legge sin stemme i stemmelokalets valgurne, og dermed overbevise seg om at den er kommet «frem». Denne forenklingen fjerner risikoen for rutinesvikt i forbindelse med oversendelse og sikrer tilsvarende full anonymitet om hvilket parti som har fått stemmen.

Komiteen ser dette som viktige forbedringer av rutinene i forbindelse med selve avstemningen. Komiteen tar likevel til etterretning at departementet fortsatt vil vurdere ytterligere forsøk før forsøksordningene settes ut i livet i full skala.

Komiteen viser til at OSSE i sin rutinemessige gjennomgang av stortingsvalget i 2013 hadde enkelte, mer detaljerte anbefalinger. Rapporten er entydig positiv til den norske gjennomføringen av valg, men av mer prinsipiell betydning var anbefalingen til myndighetene om å vurdere om instansene som behandler klager fra enkeltpersoner, er tilstrekkelig uavhengige. Komiteen har forståelse for dette syn og ser frem til departementets vurderinger.

Komiteen er tilfreds med at det legges opp til at kommuner som ønsker opptellingsresultater på kretsnivå, kan få tilgang på disse.

Komiteen støtter forskriftsutvidelsen som følger av statlig overtagelse av ansvaret for utsending og bruk av valgkort, og som kan pålegge kommunene å gi relevante opplysninger i den forbindelse.

Komiteen vil, når det gjelder tiltak for å minske risikoen for at forhåndsstemmer går tapt under forsendelse, slutte seg til departementets vurdering om at hverken siste forhåndsstemmedag før ordinært valgting, eller mottaksfrist for mottak av slike stemmer, bør endres. Komiteen støtter derimot tiltakene som innebærer mer fortløpende oversendelser opp mot utløpet av fristen, og bruk av hurtigleveringstjenester som et supplement til A-post, f.eks. Postens «Bedriftspakke Ekspress – Over natten», hvilket innebærer sporbar sending og tidsgaranti.

Komiteen har også merket seg at departementet varsler en nærmere analyse av hvorfor enkelte forhåndsstemmer kommer for sent, at dette krever mer systematisk oversikt i kommunene av slike forekomster ved kommunevalget 2015, slik at man kan vurdere ytterligere tiltak før stortingsvalget i 2015.

Komiteen tar til orientering anslaget for innsparinger som følge av endringene, som for kommunene vil bety en samlet reduksjon i rammetilskuddet på 18 mill. kroner, men forutsetter at departementet legger vekt på å få frem en omforent beregning med KS om dette beløpet.