VEDLEGG
Jeg viser til brev av 4. mars d.å fra Stortingets helse- og omsorgskomité, hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:64 S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen og Bård Vegar Solhjell om en kunnskapsbasert og menneskelig narkotikapolitkk.
Representantforslaget lyder som følger:
1. Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig og faglig fundert behandling av søknader om forsøksordninger og nye behandlingsformer i rushelsetjenesten.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at nødvendig regelverk og tillatelser kommer på plass slik at de medikamentene som er nødvendige for å sikre alle rusmiddelavhengige en fullgod behandling, blir tilgjengelig, også heroin der det gir best resultat.
3. Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som får i oppgave å gjennomgå og dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte bøter og fengsel som straffereaksjon for bruk og besittelse av brukerdoser med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering som mål.
5. Stortinget ber regjeringen gjøre narkotikaprogrammet med domstolskontroll permanent og landsdekkende.
6. Stortinget ber regjeringen gjennomgå Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for å sikre at rehabiliteringsdelen av LAR blir ivaretatt på en fullgod måte for alle som deltar i programmet.
7. Stortinget ber regjeringen gå gjennom tilgjengelige behandlingstilbud for å undersøke om mangfoldet i tilbud er stort nok.
8. Stortinget ber regjeringen sikre at bosted med oppfølging skal defineres som en del av behandlingsopplegget for rusmiddelavhengige, og at rusmiddelavhengige får botilbud i varige boliger.
9. Stortinget ber regjeringen avvikle alle egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet.
10. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for å sikre at det etableres brukerrom i alle større byer, samt utvide åpningstidene ved slike tilbud og sørge for tilstrekkelig helsepersonell.
11. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å legge til rette for at rusmiddelavhengige kan røyke heroin i det som i dag kalles sprøyterom.
12. Stortinget ber regjeringen sikre at rusmiddelavhengige får informasjon om fordelene ved å røyke heroin fremfor å injisere, og at det tilrettelegges for dette gjennom eksempelvis utdeling av brukerutstyr og nødvendig veiledning.
13. Stortinget ber regjeringen bidra til å finansiere lavterskel, frivillig hjelpearbeid i rusmiljøene, for eksempel utdeling av trygt brukerutstyr og askorbinsyre.
14. Stortinget ber regjeringen sikre langsiktig støtte til gatenære rustiltak som skaper trygghet og bedre helse for rusmiddelavhengige.
Jeg er enig i representantenes innledende betraktninger om at vi i Norge på mange måter har en vellykket rusmiddelpolitikk. Den målrettede bruken av regulatoriske virkemidler har bidratt til lavere konsum og at færre rekrutteres til avhengighet. Dette er momenter som jeg og regjeringen støtter, og er også bakgrunnen for at vi i regjeringserklæringen har slått fast at narkotikaforbudet skal bestå.
Regjeringens dialog med rusfeltet er god gjennom bl.a. innspillsmøter, dialogmøter, brukerrepresentasjon og ulike høringer. Det foregår dessuten en åpen debatt både i sosiale medier og i mediene generelt med bred representasjon, samt evalueringer av ulike prosjekter og andre tiltak. Jeg anser derfor ikke behovet for å nedsette et utvalg som skal gjennomgå og dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk som tilstrekkelig til å støtte et slikt forslag.
Blant de sentrale virkemidlene i rusmiddelpolitikken er opprettholdelse av forbudet mot narkotika. I tråd med regjeringserklæringen vil dette bli videreført. Samtidig er det rom for å videreutvikle tiltak og metoder som reaksjon på mindre alvorlige narkotikarelaterte lovbrudd. Særlig gjelder dette reaksjoner på forbudet mot bruk av narkotika. Tiltak og metoder som sikrer personer med rusproblemer tilpasset hjelp og rehabilitering fremfor straff, kan gjøres innenfor rammene av dette forbudet og FNs narkotikakonvensjoner. Dette handlingsrommet blir benyttet i dag, og eksempler på dette er narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og såkalte ungdomskontrakter, eksempelvis prosjektet tidlig ute i Bergen. På bakgrunn av de positive resultatene ved prøveprosjektene med ND i Oslo og Bergen ga Stortinget i Prop. 1 S (2014-2015) sin tilslutning til at ND videreføres ut 2015 i Bergen og Oslo. En eventuell utvidelse av denne ordningen vil jeg måtte komme tilbake til.
Videre er jeg enig med forslagsstillerne i at det er åpenbare utfordringer på rusfeltet som krever en særskilt innsats. Dette er også bakgrunnen for at regjeringspartiene og samarbeidspartnerne i Venstre og Kristelig folkeparti er enige om at det trengs et nytt løft på rusfeltet, og at det bør utarbeides en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Regjeringen tar sikte på å fremme en ny opptrappingsplan for Stortinget i løpet av 2015.
Forslagsstillerne har fremmet en rekke forslag til tiltak, og flere av tiltakene er jeg og regjeringen enige i, og noen av forslagene har vi allerede iverksatt. Et eksempel på dette er tiltak for å endre bruksmønstre fra injisering til inhalering (Switch-kampanjen), som ble lansert i nasjonal overdosestrategi i 2014. Videre har midler til frivillige og ideelle organisasjoner, som driver alt fra gatenære tiltak til behandling, blitt styrket både i 2014 og 2015.
Videre er jeg er enig i at det er viktig å sikre gode og varige boliger til personer med rusproblemer. Alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Vi har derfor fremmet en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid hvor tiltak rettet mot personer med rus og eller psykiske problemer inngår.
Forslagsstillerne ber regjeringen om å sikre forsvarlig og faglig fundert behandling av søknader om forsøksordninger og nye behandlingsformer i rushelsetjenesten. Det foreligger ingen egen godkjenningsordning for ulike behandlingsformer innen TSB. Helsedirektoratet vil i løpet av 2015 ferdigstille nasjonale retningslinjer for aller deler av TSB. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å tilby rusavhengige tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). I dette ligger at denne tjenesten skal være forsvarlig og av god kvalitet. I 2014 ble de regionale helseforetakene gjennom oppdragsdokumentet bedt om å øke kapasiteten innen TSB ved å kjøpe 200 nye døgnplasser – også for å bidra til mer mangfold i behandlingstilbudet.
I 2015 vil Helsedirektoratet starte arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I dette arbeidet vil også inngå en vurdering av eventuelle nye medikamenter som kan inngå i LAR. Heroin vil ikke inngå som et mulig medikament i denne sammenhengen. Denne Regjeringen ønsker ikke noe forsøk med heroinassistert behandling som en del av LAR. Regjeringen ønsker heller å videreutvikle det generelle behandlingstilbudet til rusavhengige og også styrke lavterskeltilbudene til den gruppen rusavhengige som andre mener kunne dra nytte av heroinassistert behandling.
Representantene Lysbakken, Andersen og Solhjell ber om å avvikle alle egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet. Det er litt uklart om representantene her mener kun pasienter som er avhengige av narkotika eller om også avhengighet av andre rusmidler er inkludert. En eventuell avvikling av egenandeler ved rusbehandling reiser et prinsipielt spørsmål om det skal være pasienter med diagnosen avhengighet som skal være unntatt egenandel eller om det skal være tjenesten som skal være uten krav til egenandel. Begge alternativene reiser kompliserte, prinsipielle spørsmål. Dersom tjenesten skal være egenandelsfri for å gjøre den lettest mulig tilgjengelig for den rusavhengige, hvilke tjenester skal da inkluderes i tillegg til den delen av TSB (poliklinikk) som pasienten i dag må betale egenandel for? Vil det også være polikliniske tjenester innen psykisk helsevern, somatiske tjenester, besøk hos fastlege, prøvetaking, røntgen mm? Videre vil det reise spørsmål om det er andre typer diagnoser som burde inkluderes i en fritaksordning, f.eks. alkoholavhengighet, medikamentavhengighet, kreft, diabetes-1 og psykiske lidelser. Og skulle et slikt fritak da gjelde ved alle typer besøk ved helsetjenester der det er egenandel/egenbetaling?
Det er et viktig mål for denne Regjeringen at rusavhengige får de tjenester de har behov for og rett til. I dette ligger også at tjenestene skal være tilgjengelige når den rusavhengige selv ønsker. Vi har derfor økt døgnkapasiteten innen rusbehandling med 200 plasser. I tillegg vil vi innføre fritt behandlingsvalg i løpet av inneværende år innen psykisk helsevern og TSB. Dessuten har vi gjeninnført ”den gylne regel” som medfører at de regionale helseforetakene skal ha større vekst innen psykisk helsevern og TSB enn for somatikk. Disse tiltakene vil medføre bedre tilgjengeligheten til behandling for rusavhengige.
Når det gjelder tiltak for flere brukerrom eller sprøyterom, og at det bør foretas endringer i reglene om inntaksmåte og hvilke stoffer som kan inntas i sprøyterom, er dette tiltak jeg mener treffer bare en liten gruppe og som ikke bidrar til å løse de store utfordringene på feltet. Det aller viktigste for regjeringen er å bygge opp et bedre behandlingstilbud til rusavhengige.
Som nevnt innledningsvis skal regjeringen fremme en ny opptrappingsplan for rusfeltet i løpet av 2015. Jeg vil på denne bakgrunn frarå at det på nåværende tidspunkt fattes vedtak i samsvar med representantforslagene i Dokument 8:70 S (2014-2015), men at forslagene bør drøftes og ses i sammenheng med arbeidet med ny opptrappingsplan for rusfeltet.