Sammendrag
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig og faglig fundert behandling av søknader om forsøksordninger og nye behandlingsformer i rushelsetjenesten.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at nødvendig regelverk og tillatelser kommer på plass slik at de medikamentene som er nødvendige for å sikre alle rusmiddelavhengige en fullgod behandling, blir tilgjengelig, også heroin der det gir best resultat.
3. Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som får i oppgave å gjennomgå og dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte bøter og fengsel som straffereaksjon for bruk og besittelse av brukerdoser med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering som mål.
5. Stortinget ber regjeringen gjøre narkotikaprogrammet med domstolskontroll permanent og landsdekkende.
6. Stortinget ber regjeringen gjennomgå Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for å sikre at rehabiliteringsdelen av LAR blir ivaretatt på en fullgod måte for alle som deltar i programmet.
7. Stortinget ber regjeringen gå gjennom tilgjengelige behandlingstilbud for å undersøke om mangfoldet i tilbud er stort nok.
8. Stortinget ber regjeringen sikre at bosted med oppfølging skal defineres som en del av behandlingsopplegget for rusmiddelavhengige, og at rusmiddelavhengige får botilbud i varige boliger.
9. Stortinget ber regjeringen avvikle alle egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet.
10. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for å sikre at det etableres brukerrom i alle større byer, samt utvide åpningstidene ved slike tilbud og sørge for tilstrekkelig helsepersonell.
11. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å legge til rette for at rusmiddelavhengige kan røyke heroin i det som i dag kalles sprøyterom.
12. Stortinget ber regjeringen sikre at rusmiddelavhengige får informasjon om at det er mindre skadelig å røyke heroin enn å injisere, og at det tilrettelegges for dette gjennom eksempelvis utdeling av brukerutstyr og nødvendig veiledning.
13. Stortinget ber regjeringen bidra til å finansiere lavterskel, frivillig hjelpearbeid i rusmiljøene, for eksempel utdeling av trygt brukerutstyr og askorbinsyre.
14. Stortinget ber regjeringen sikre langsiktig støtte til gatenære rustiltak som skaper trygghet og bedre helse for rusmiddelavhengige.»
Forslagsstillerne peker på at behandling og rusomsorg ofte holder høy kvalitet i Norge. De mener det likevel er åpenbare utfordringer når det gjelder samhandling mellom behandlingsnivåene, og kapasitet både i første- og andrelinjetjenestene. Forslagsstillerne ønsker en kunnskapsbasert tilnærming til hvilke behandlingsmetoder som aksepteres, ikke politisk overstyring av fagfolk. Forslagsstillerne mener det trengs en ytterligere vending bort fra straff som reaksjon mot rusmiddelavhengige, til fordel for behandling og hjelp. I tillegg ønsker forslagsstillerne nye tiltak gjennomført for å hindre unødvendig sykdom og skade blant rusmiddelavhengige.
Forslagsstillerne mener at faglige diskusjoner i rusdebatten lett blir politisert, og viser blant annet til at helse- og omsorgsminister Bent Høie nylig avviste en søknad fra Helse Bergen HF om et forsøk om å utvide behandlingsmetodene.
Bruk av heroin i behandling for å gi tryggere og mer stabile liv vil kunne ha nytte for en liten, men svært utsatt gruppe rusmiddelavhengige. Forsøk fra andre land viser gode resultater. Forslagsstillerne tar ikke stilling til hvilken behandlingsform som er best i de ulike tilfellene, men vil ta et oppgjør med at det er politiske, snarere enn faglige vurderinger som skal avgjøre adgang til for eksempel heroinassistert behandling.
Forslagsstillerne viser videre til at Narkotikaprogram med domstolskontroll har vist gode resultater og mener det er avgjørende at programmet er et reelt alternativ over hele landet.
Forslagsstillerne mener det er fornuftig med en helhetlig gjennomgang av det faktiske behandlingstilbudet, med mål om å sikre stort mangfold i behandling og dokumentere innhold, kvalitet og resultater av de ulike behandlingsformene.
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en viktig del av norsk rusmiddelpolitikk. Forslagsstillerne påpeker imidlertid at fra mange hold reises det kritikk mot rehabiliteringsdelen av LAR, og mener det er på tide med en gjennomgang av denne delen av LAR.
Forslagsstillerne mener at brukerrom må etableres flere steder i landet, og at de må få større frihet til å utforme sine tilbud. Sprøyteromsordningen i Oslo har fått bestå over tid, men har sterke begrensninger i driften. Forslagsstillerne viser til at til tross for at faren for overdosedødsfall drastisk reduseres hvis heroin røykes i stedet for å injiseres i blodet, har regjeringen Solberg sagt nei til opprettelse av røykerom ved sprøyterommet i Oslo.
Forslagsstillerne peker på at det er en oppgave for fellesskapet å bidra direkte til at de som bruker narkotika utsettes for minst mulig skade. Det innebærer utdeling av brukerutstyr, råd og veiledning rundt bruk og prioritering av gatenære tiltak for rusmiddelavhengige.
Terskelen for å oppsøke helsehjelp må være så lav som mulig. Rusavhengige er en gruppe som er særlig sårbar ved bruk av egenandeler i helsevesenet. Egenandeler på poliklinisk rusbehandling kan hindre disse pasientene i å oppsøke behandling, og forslagsstillerne mener derfor disse bør fjernes.