Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til at Norge har lange industrielle tradisjoner, og ser det som viktig at det også i fremtiden føres en aktiv næringspolitikk som sikrer gode rammebetingelser for en mangfoldig og verdiskapende industri her i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at industrien har vært med på å legge grunnlaget for det velferdssamfunnet Norge er i dag, og at industrien i Norge har klart seg godt de siste ti årene, ikke minst på grunn av økt etterspørsel etter produkter til petroleumsutvinning. Petroleumsindustrien har vært avgjørende for norsk velstandsutvikling i over 50 år, og den vil være viktig i Norge også i overskuelig fremtid. Samtidig peker flertallet på at det er en utfordring at 90 pst. av industriinvesteringene nå skjer i bedrifter knyttet til petroleumsnæringen. Dette kan bidra til for tung vekting mot én industribransje og for liten vekting mot fremtidens grønne industrier. Flertallet ønsker derfor at det fremmes en industrimelding for å øke konkurransekraften til industriens øvrige sektorer, bidra til grønn vekst og gjennomføring av det grønne skiftet.

Flertallet viser til at det i Hans Majestet Kongens tale til det 159. storting ved dets åpning 2. oktober 2014 ble uttrykt følgende på vegne av regjeringen:

«Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst».

Flertallet viser til at både oljeprisen og kroneprisen var redusert med henholdsvis omtrent 25 pst. og 14 pst. fra mai 2014 til 11. november 2014, da representantforslaget ble lagt frem. Flertallet peker på at det har skjedd en ytterligere, og omtrent like stor, reduksjon i oljeprisen og påfølgende fall i kronekursen etter at representantforslaget ble lagt frem. Intensjonen med og formålet bak forslaget er dermed mer gyldig enn noen gang. Flertallet mener det er behov for å legge til rette for en omstilling i økonomien på lang sikt. Flertallet mener det derfor er behov for at Stortinget, regjeringen, akademia, interesseorganisasjoner og næringsaktører kommer sammen og finner rammene og tiltakene for å skape et bærekraftig skifte i økonomien som i størst mulig grad utnytter våre naturgitte forutsetninger og høye kompetanse. Flertallet mener dette best gjøres igjennom arbeidet med en stortingsmelding.

Flertallet viser til at regjeringen har igangsatt flere bransjerettede utviklingsprosesser, blant annet for maritim næring og mineralnæringen. Regjeringen har også igangsatt et arbeid med både en reiselivsmelding og en energimelding, og i slutten av mars ble det offentliggjort at landbruks- og matministeren sammen med næringsministeren og fiskeriministeren skal utarbeide en egen bioøkonomistrategi. En egen nasjonal strategi for skog- og trenæringen, Skog22, ble lansert i januar 2015.

Flertallet peker på denne bakgrunn på at det vil være hensiktsmessig å utfylle disse allerede igangsatte arbeidene med en meldingsprosess som er temabasert. Aktuelle temaer kan være industriens rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn og for å skape grønn vekst, hvordan vi kan legge til rette for at eventuell overflødig kompetanse i en næring best kan tilflyte andre næringer, og hvordan fremtidens digitaliserte og automatiserte industriproduksjon best kan møtes.

Flertallet viser til at en industrimelding vil peke på en rekke områder der norsk industris rammevilkår vil kunne forbedres. Samtidig må iverksetting av meldingens tiltak naturlig nok måtte vente til Stortinget har behandlet meldingen. Derfor støtter flertallet at regjeringen også kommer med konkrete løsninger for dagens situasjon før meldingen foreligger, herunder i budsjettsammenheng, i tillegg til at det utarbeides en industrimelding med et mer langsiktig perspektiv.

Flertallet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 og budsjettavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti allerede gir en omfattende satsing på forskning og innovasjon i industrien og næringslivet. Flere program i Innovasjon Norge og Norges forskningsråd er styrket, og to nye landsdekkende såkornfond på 300 mill. kroner hver etableres i disse dager. Totalt sett bidrar det vedtatte statsbudsjettet for 2015 til et taktskifte for økt konkurransekraft for norsk næringsliv.

Flertallet viser til at regjeringen også har igangsatt en rekke mer overordnede prosesser som er viktig for norsk industris utvikling og fremtidige konkurransekraft – prosesser som er og må være tidkrevende å omsette i konkrete endringer. Flertallet peker særlig på Scheel-utvalgets innspill til en vekstfremmende skattepolitikk, grønn skattekommisjon, arbeidet med det grønne skiftet og grønn konkurransekraft, samt produktivitetskommisjonens rapport. En stortingsmelding om norsk industri må utarbeides og vurderes i sammenheng med disse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker betydningen av at bredden av de solide industrielle mil-jøene som er bygd opp her i landet over lang tid, får mulighet til å utvikle seg. Samtidig er det viktig å aktivt legge til rette for nye næringer og ny industri.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes syn om at industrien er en nødvendig bidragsyter til å løse nye, store miljø- og klimautfordringer, og mener det er behov for politiske tiltak for å sikre industriens konkurransekraft. Gjennom en aktiv industripolitikk må det legges til rette for produktive og lønnsomme industribedrifter med god omstillings- og nyskapingsevne. Det må også sikres at vi som samfunn har den kompetansen industrien trenger, og at vi bygger videre på de sterke fagmiljøene vi har i dag. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at vi har et næringspolitisk virkemiddelapparat som også ivaretar industriens behov.

Disse medlemmer støtter forslaget om at det legges fram en stortingsmelding om norsk industris rammevilkår. Disse medlemmer ser det som viktig at man i meldingen har en bred tilnærming til industrien, slik at hele spekteret innen norsk industri dekkes, bl.a. prosessindustrien, næringsmiddelin-dust-rien, maritim industri, helseteknologi og IKT-industrien. Det blir også viktig å se på omstilling mot den kunnskapsbaserte bioøkonomien som sikrer videreforedling av våre naturressurser, samtidig som vi satser også på nye næringer. Disse medlemmer mener at det i meldingen bør drøftes ulike tiltak og virkemidler som kan legge grunnlaget for omstilling mot ny, grønn vekst og gi nye løsninger knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer.

Disse medlemmer ser det også som naturlig at det i meldingen vurderes skattemessige grep sett i lys av Scheel-utvalgets innstilling, for å sikre indust-rien konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer viser til flertallets beskrivelser av innholdet i meldingen og slutter seg til hovedtrekket i disse vurderingene. Videre vil disse medlemmer understreke at meldingen også må ivareta ønsket om vekst, bosetting og utvikling i hele landet.

Komiteen viser til at ENOVA er et viktig virkemiddel for industrien, og viser spesielt til klima- og teknologifondet som ble opprettet i 2012, som et viktig virkemiddel for å stimulere til satsing på nye og klimavennlige løsninger.

Komiteen ser det som viktig at innretningen på ENOVAs bruk av avkastningen på klima- og teknologifondet vurderes løpende. Komiteen merker seg at næringsministeren i sitt brev til komiteen av 4. desember 2014 (vedlagt) varsler at regjeringen legger opp til en gjennomgang av ENOVAs rolle. Denne gjennomgangen må, etter komiteens syn, bidra til at industrien sikres stor forutsigbarhet for å stimulere til satsing på klimavennlige teknologiløsninger.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.»