Forslagsstillerne ser et behov for en stortingsmelding om norsk industris rammevilkår, og at det trengs tiltak for å sikre norske bedrifters konkurransekraft.

Store deler av industrien konkurrerer i et internasjonalt marked. Vilkår i Norge som utformes helt ulikt de vilkårene utenlandske aktører har, kan svekke bedriftenes konkurranseevne og få som konsekvens at virksomheter legges ned eller fortrenges av nyetablert kapasitet i land med bedre rammevilkår. Det kan føre til tap av arbeidsplasser, verdiskaping, bosetting, kompetanse og forskning/teknologiutvikling. Forslagsstillerne mener det nå, mer enn noen gang, er viktig at norsk industri sikres forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår.

Også Norge må ta den internasjonale utviklingen inn over seg, når oljeinntektene avtar fremover og norsk økonomi blir mer lik økonomien i nabolandene. Selskapsskatten må trolig reduseres, hvis ikke kan man risikere at bedrifter flytter ut.

Formuesskatten på arbeidende kapital er også en utfordring for norske bedrifter. Et fritak for formuesskatt for arbeidende kapital vil ta bort den skattediskrimineringen som norske private eiere har relativt til offentlige eiere og utenlandske eiere i dag og dermed stimulere nasjonalt, privat eierskap. Det vil dermed ta bort en konkurranseulempe som det norske kapitalmarkedet har for innenlandske investorer.

Norges konkurrentland har allerede satt inn betydelige tiltak for å styrke investeringer i vareproduksjon. Derfor er det viktig at Norge følger opp ved å forbedre vilkårene for konkurranseutsatt næringsliv. Derfor har forslagsstillerne støttet oppnevnelsen av Scheel-utvalget, som skal se på selskapsskatten.

Forslagsstillerne støtter også at Scheel-utvalget skal se nærmere på avskrivningsreglene for norske bedrifter.

Industrien er en nødvendig bidragsyter til å løse nye, store miljø- og klimautfordringer. Norge trenger en samlet og helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling. En samlet politikk på disse feltene vil skape muligheter også for grønn verdiskaping, som i neste omgang vil gi grobunn for videre innovasjon og teknologiutvikling i Norge.

Under klimaforliket fra 2012, støttet av de rød-grønne regjeringspartiene sammen med Høyre, Vens-tre og Kristelig Folkeparti, ble det vedtatt at klima- og teknologifondet skulle forseres ytterligere.

Klimaforliket var en milepæl i sin tid, men i tråd med punktet i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet skal dette forliket styrkes. For å sikre en høyest mulig forutsigbarhet for industrien bør avkastningen til klimateknologifondet settes til fire pst., i stedet for å legge renten på statsobligasjoner på avsetningstidspunktet til grunn. Fondets innretning bør også vurderes, for å sikre at de gode prosjektene som fortjener støtte, får det.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

• «1. Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.

• 2. Stortinget ber regjeringen sette avkastningen til klimateknologifondet til fire pst., samt vurdere innretningen av fondet og eventuelt justere den.»