Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 4. desember 2014 å igangsette forberedelser i egen sak til Stortinget om Telenors håndtering i VimpelCom-saken, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet punktum.

Saken startet med at komiteen i møte 18. november 2014 vedtok å sende brev med spørsmål til næringsminister Monica Mæland. Komiteen viste i brev av 19. november 2014 til oppslag i media der det var fremsatt påstander om bestikkelser og korrupsjon i forbindelse med utbetalinger fra mobilselskapet VimpelCom. Komiteen ba næringsministeren redegjøre for de påstandene som hadde fremkommet og for Telenors håndtering av saken.

Komiteen mottok næringsministerens redegjørelse 26. november 2014. Telenors redegjørelser til Nærings- og handelsdepartementet av 22. november 2012 og Nærings- og fiskeridepartementet av 21. november 2014 fulgte som vedlegg.

Statsråden uttalte blant annet:

«Som utgangspunkt for min redegjørelse, vil jeg understreke at avklaring av sakens faktiske forhold og hvorvidt VimpelCom har gjort noe ulovlig eller ikke, er under etterforskning av politimyndigheter i flere land. Det er ikke kjent om det vil bli reist påtale. Dersom det blir reist påtale vil det deretter eventuelt være opp til de relevante domstoler å ta stilling til hvorvidt det er begått lovbrudd i saken.

Nærings- og fiskeridepartementets rolle som forvalter av statens eierskap i Telenor ASA (Telenor), følger av de grunnleggende rammene for den statlige eierskapsutøvelsen som har ligget fast i lang tid, og som er kommunisert til Stortinget senest i Meld. St. 27 (2013-2014) – Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. Av dette følger det blant annet at det er styret i selskapet som har ansvaret for forvaltningen av selskapet og for selskapets operasjonelle drift, og for at virksomheten drives innenfor gjeldende lover og regler. Som aksjeeier er det departementets ansvar å vurdere hvordan styret utøver sin rolle og sitt ansvar, herunder hvordan styret håndterer de forventninger staten har uttrykt i sin eierskapspolitikk.»

Næringsministeren viste videre til at utgangspunktet for medieoppslagene var transaksjoner mellom et datterselskap av VimpelCom og et datterselskap av Takilant, i forbindelse med erverv av lisenser for virksomheten i Usbekistan. Takilant er registrert på Gibraltar, og det er reist spørsmål om disse transaksjonene har gitt VimpelCom tilgang til det usbekiske mobiltelefonimarkedet på en urettmessig måte. Det ble videre vist til at media har påpekt at fremgangsmåten til VimpelCom ligner på fremgangsmåten det svenske mobiltelefoniselskapet TeliaSonera skal ha benyttet ved sine kjøp av mobillisenser i Usbekistan, og at TeliaSonera er under etterforskning av blant annet svensk politimyndighet for disse forholdene.

Næringsministeren skrev følgende om etterforskningen av VimpelCom:

«Avklaring av de faktiske forhold og hvorvidt VimpelCom har begått lovbrudd og straffbare handlinger, er en politisak som nå etterforskes av relevante myndigheter. Telenor har status som vitne i denne saken. Ifølge Telenor har blant annet nederlandske, sveitsiske og amerikanske myndigheter siden våren 2014 etterforsket VimpelComs virksomhet i tilknytning til ovennevnte transaksjoner. Norske Økokrim har bistått etter begjæring fra sveitsiske og nederlandske myndigheter med innehenting av dokumentasjon og under gjennomføring av møter.

VimpelCom er børsnotert i USA og underlagt regler for likedeling av informasjon til alle aksjonærer. Dette er ifølge Telenor en viktig årsak til at alle selskapets styremedlemmer blir pålagt taushet om de forhold som kommer opp i styret eller annen informasjon de får i sin kontakt med selskapet uten at selskapet har offentlig gått ut med den. Et styremedlem er selskapets tillitsmann, og forvalter selskapets informasjon. Å oppheve en slik pålagt taushetsplikt kan ifølge Telenor kun VimpelCom gjøre, i dette tilfellet formodentlig styret som kollegium.»

Næringsministeren redegjorde videre for departementets eierdialog med Telenor og innholdet i Telenors skriftlige redegjørelser. I redegjørelsen datert 22. november 2012 ble det blant annet fremholdt at Telenor har nulltoleranse for korrupsjon og at de Telenor-oppnevnte styrerepresentantene i VimpelCom arbeider for de samme verdier, og etiske retningslinjer skal gjelde i VimpelCom som i Telenor. Det ble videre vist til at VimpelCom er børsnotert i New York og underlagt amerikansk lovgivning. Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) er amerikansk lovgivning som retter seg mot internasjonal korrupsjon. Det fremgikk videre at Telenor-oppnevnte styremedlemmer har stilt krav og betingelser om at FCPA-regelverket blir fulgt før Telenor går inn i transaksjoner med VimpelCom. I Telenors redegjørelse av 21. november 2014 ble det blant annet vist til at Telenor har fått forsikringer fra VimpelComs administrasjon om at investeringen i Usbekistan har skjedd i tråd med amerikansk korrupsjonslovgivning (FCPA) og at krav om såkalte FCPA-vurderinger av transaksjoner i VimpelCom er fremmet av styremedlemmer oppnevnt av Telenor siden 2006.

Næringsministeren ga uttrykk for at hennes rolle er å vurdere hvordan styret i Telenor har utøvd sin rolle og sitt ansvar, herunder hvordan styret har håndtert de forventninger staten har uttrykt i sin eierskapspolitikk.

Hun skrev:

«Mine vurderinger i saken er videre i hovedsak basert på den eierdialog departementet har hatt med Telenor, og jeg legger til grunn at den informasjonen jeg der har fått fra selskapet er dekkende for Telenors agering i saken.»

Avslutningsvis uttalte statsråden:

«Min oppfatning er at Telenors styre tar arbeidet mot korrupsjon på alvor og generelt arbeider aktivt med de aktuelle problemstillingene. Dette er nødvendig i en situasjon hvor selskapet, gjennom VimpelCom og andre investeringer, opererer i markeder med krevende problemstillinger knyttet til samfunnsansvar, herunder også mulig korrupsjon.

De tiltak styret i Telenor så langt har foretatt innebærer ingen garanti for at kritikkverdige eller ulovlige handlinger ikke har funnet sted. Det pågår en politietterforskning for å bringe klarhet i dette.

Jeg forventer at Telenors styre vil fortsette å arbeide på en systematisk og aktsom måte med sikte på å hindre korrupsjon.

Departementet vil fortsette å ha en aktiv dialog med Telenor og selskapets styre om samfunnsansvar generelt og VimpelCom-saken spesielt.»

Den 12. januar 2015 mottok komiteen et nytt brev fra næringsministeren der hun til orientering oversendte brev fra Telenor datert 7. januar 2015 med redegjørelse for VimpelComs investeringer i Usbekistan. Telenor skrev avslutningsvis:

«Vi understreker igjen at Telenor tar etterforskningen av VimpelCom Ltd. på største alvor. Etterforskningen pågår fremdeles, og Telenor har på dette tidspunkt ikke oversikt over alle faktiske forhold og alle sider av VimpelComs investeringer i Usbekistan eller andre jurisdiksjoner. Etterforskningen viser at det har kommet frem nye fakta og at det kan komme ny informasjon som gjør at Telenor vil måtte vurdere videre tiltak innenfor rammene som deleier uten kontroll i VimpelCom.

Telenor vil fortsette samarbeidet med etterforskende myndigheter. Telenor har tillit til og støtter den etterforskningen som pågår internasjonalt og ser frem til at etterforskningen bidrar til å gi svar.»

Ved brev av 13. januar 2015 oversendte næringsministeren e-poster mottatt i departementet 7. og 8. januar fra en anonym varsler, som kalte seg «VIP Whistleblower». Det fremgikk av brevet at vedkommende fremmet udokumenterte påstander knyttet til Telenor og selskapets informasjon vedrørende blant annet VimpelCom. Vedkommende varslet videre at departementet ville motta mer informasjon som underbygget påstandene.

Den 16. januar 2015 fikk komiteen oversendt en ny e-post datert 13. januar 2015 fra det departementet antok var samme avsender med påstander rettet mot Telenor og selskapets aktiviteter i tilknytning til VimpelCom. Det fremgikk at departementet hadde oversendt informasjonen til Økokrim og Telenor.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen sendte 20. januar 2015 et brev til næringsministeren, der det ble vist til at påstandene som var fremsatt var alvorlige og at komiteen var fornøyd med at informasjonen var oversendt Økokrim. Det fremgikk at komiteen hadde merket seg at Telenor i sin pressemelding uttalte at de ville orientere norske myndigheter om sine vurderinger av de alvorlige påstandene som var fremsatt anonymt. Komiteen mente videre at departementet måtte kunne redegjøre for om departementet tidligere, muntlig eller skriftlig, hadde mottatt noe av den kunnskapen som ble fremsatt av varsleren, herunder generelle forhold rundt Telenors engasjement i Russland og CSI-landene og om hvordan telelisenser erverves. Komiteen ønsket også å få departementets vurdering av at Telenor hadde mulighet til å blokkere et oppkjøp og om dette ikke hadde vært kjent i departementet.

I svarbrev datert 5. februar 2015 viste næringsministeren til at deler av spørsmålene komiteen ba om svar på, berørte forhold som lå relativt langt tilbake i tid og før hun tiltrådte som næringsminister, men at hun hadde søkt å svare komiteen så fullstendig som mulig. Vedlagt brevet fulgte Telenors vurdering datert 29. januar 2015 av de fremsatte påstandene fra den anonyme varsleren. Næringsministeren viste til at Telenor tok avstand fra beskrivelsen av Telenor og Telenors forretningspraksis og at selskapet ikke kjente seg igjen i denne. Telenor pekte på at forholdet mellom Telenor og Alfagruppen, som eiere i VimpelCom, har vært preget av en rekke alvorlige konflikter og langvarige rettssaker, og at det var verdt å merke seg at notatet var skrevet med det som fremstår som detaljert kjennskap til disse konfliktene og rettssakene. Med bakgrunn i dette viste Telenor til at det på det nåværende tidspunkt var vanskelig for selskapet å gå nærmere inn i alle påstandene som fremkom.

Næringsministeren viste til at departementet på denne bakgrunn ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å vurdere holdbarheten i påstandene som var fremsatt. I brevet ble det videre vist til Telenors historie i det tidligere Sovjetunionen. Det fremgikk blant annet:

«I dialogen som har vært mellom departementet som aksjeeier og Telenor knyttet til Telenors investeringer i selskaper som opererer i det tidligere Sovjetunionen, har ulike problemstillinger vært tema. Det har i perioder vært rettet spesiell oppmerksomhet mot den risiko for verdimessige konsekvenser som eierkonfliktene i VimpelCom og Kyivstar har aktualisert, og også mot problemstillinger knyttet til samfunnsansvar, herunder korrupsjon. Departementet, som andre aksjeeiere i Telenor, har stilt spørsmål om og fått svar fra Telenor på relevante problemstillinger i forbindelse med disse investeringene. Det har blant annet knyttet seg til Telenors representasjon og muligheter for innflytelse i selskapene, den operasjonelle utviklingen i selskapene, markedsforhold, reguleringsforhold og lisenserverv, risiko for korrupsjon og status for aktuelle tvister og rettssaker. I tillegg har flere forhold knyttet til Telenors investeringer i VimpelCom og Kyivstar løpende blitt offentlig kjent, som det også pekes på i den anonyme henvendelsen til departementet, blant annet gjennom årsrapporter, rettskjennelser og annen ekstern tilgjengeliggjøring.»

Næringsministeren viste til at en stor del av den offentlige informasjonen som fremgår av henvendelsen fra varsleren har vært kjent for departementet, men at de påståtte betalingene fra Takilant som går utover de betalingene VimpelCom tidligere har rapportert om i henhold til amerikanske børskrav og utover det som har fremkommet gjennom svenske rettsdokumenter, ikke har vært kjent for departementet.

Det fremgikk videre:

«Telenors rolle i forbindelse med VimpelComs beslutning om å investere i Usbekistan har vært et sentralt tema i denne saken. Komiteen viser i sitt brev til at Telenor hadde mulighet til å blokkere et oppkjøp om dette var ønskelig. Denne muligheten knytter seg til at det på generalforsamlingen i VimpelCom i 2001 ble innført et vedtektsfestet minoritetsvern som innebar at blant annet denne type investeringsbeslutninger måtte få tilslutning fra 80 pst. av styrets medlemmer. Vedtektene til VimpelCom har løpende vært offentlig tilgjengelige, og vedtektsbestemmelsene som gir minoritetsvern i forbindelse med beslutning av investeringer har vært offentlig omtalt av selskapene selv og media over flere år, blant annet i tilknytning til ovennevnte eierkonflikter, og senest høsten 2014 i forbindelse med medieoppslagene rundt investeringen i Usbekistan.»

Næringsministeren viste avslutningsvis i brevet til at Telenors vurdering er at minoritetsvernet i VimpelComs vedtekter ikke kom til anvendelse i forbindelse med VimpelComs investeringsbeslutning om å etablere seg i Usbekistan. Beslutningen som styremedlemmene nominert av Telenor stilte seg bak i VimpelComs styre, har ikke vært en sak som skulle forelegges eierne i Telenor. Departementet har derfor ikke hatt noen oppfatning eller vurdering av saken.

Den 13. og 16. februar 2015 oversendte næringsministeren nye henvendelser (e-poster) fra den anonyme avsenderen og departementets e-post til avsenderen.

I brev til næringsministeren av 17. februar 2015 uttrykte komiteen tilfredshet med at departementet hadde oversendt all informasjon fortløpende til Økokrim, men ba samtidig om ytterligere opplysninger avgrenset til problemstillinger som angikk komiteens arbeid med å kontrollere at departementet har fulgt opp sine forpliktelser som eierdepartement av Telenor. Det fremgikk:

«Den første henvendelsen fra «varsleren» kom som kjent for sent til at kontrollhøringen 14. januar kunne ta problemstillingene som var løftet frem, opp med Telenor og departementet. Det er kommet frem påstander om at de tre Telenor-nominerte representantene i Vimpelcoms styre skal ha hatt mulighet til å blokkere ethvert innkjøp, herunder også Vimpelcoms oppkjøp i Usbekistan. Etter høringen fremstår det fortsatt noe uklart hva de tre norske representantene i VimpelComs styre faktisk har hatt innsyn i og ansvar for, all den tid det først i departementets brev av 5. februar 2015 blir redegjort for Telenors mulighet til å blokkere beslutninger om å gå inn i for eksempel Usbekistan. Komiteen ønsker å få utdypet departementets holdning til at informasjon til departementet fra Telenor og fra departementet til Stortinget ser ut til å først komme i etterkant av varsler utenfra.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker videre å få departementets generelle vurdering av e-post fra varsler av 13. februar, herunder en forklaring på hvorfor departementet ikke har forsøkt å komme i kontakt med varsleren. Videre ønsker komiteen en særskilt vurdering av om Telenors styrerepresentanter kunne eller burde ha stilt spørsmål ved de såkalte «FCPA-vurderingene» som ble gjort av Takilant.

Til slutt ønsker komiteen opplysninger om hvilke systemer for varsling departementet har bedt om i de statlige heleide og deleide selskaper. Herunder også en vurdering av Telenors håndtering av denne spesielle varslersaken.»

Den 18. februar 2015 oversendte statsråden Telenors vurdering datert 16. februar 2015 av påstandene som fremkom i e-posten fra den anonyme varsleren.

Komiteens brev av 17. februar ble besvart 24. februar 2015. Det fremgår av svaret fra næringsministeren at de anonyme e-postene ikke brakte ny informasjon om muligheter for styremedlemmene nominert av Telenor til å blokkere investeringsbeslutninger i VimpelComs styre. På komiteens spørsmål om å få departementets generelle vurdering av e-post fra varsler av 13. februar 2015, svarte næringsministeren:

«E-posten av 13. februar 2015 inneholder blant annet kritikk mot Telenors håndtering av saken og mot at Telenor hadde publisert avsenderens tidligere e-post på sine hjemmesider. Videre er det fremsatt påstander knyttet til at VimpelCom kun har angitt sine direktebetalinger til Takilant og ikke indirekte betalinger via tredjeparter eller andre «stråselskaper», at Telenor-nominerte styremedlemmer i VimpelCom-styret burde skjønt hva investeringene innebar og stilt flere spørsmål selv om investeringene ikke i detalj ble gjennomført av styret, og at det er merkverdig at Telenor-nominerte styremedlemmer i VimpelCom kunne feste lit til «FCPA»-gjennomgangene når Telenor selv skal ha uttalt i forbindelse med andre VimpelCom-investeringer at VimpelCom ikke har gjennomført tilsvarende gjennomganger på fullstendig vis.

Som omtalt ovenfor er det ikke ny informasjon at styremedlemmer fra Telenor kunne ha blokkert investeringsbeslutningen i VimpelComs styre. …»

Næringsministeren besvarte videre spørsmålet om hvorfor departementet ikke hadde forsøkt å komme i kontakt med varsleren og gjorde rede for kontakten. Det ble vist til at departementet ved flere anledninger hadde hatt kontakt med avsenderen om håndteringen av e-postene, men uten å innlede en ytterligere dialog om de konkrete forhold vedkommende har tatt opp. Det ble vist til at store deler av korrespondansen er offentlig kjent som følge av at departementet på forespørsel har gitt delvis innsyn i korrespondansen og at noen av henvendelsene er publisert av Telenor.

Det fremgikk at departementet overfor varsleren viste til at det ikke er et etterforskningsorgan, at informasjon som berører forhold rundt etterforskning ville bli oversendt Økokrim og at Økokrim slik sett kunne være en relevant mottaker av det materialet vedkommende mente å sitte på.

Når det gjelder komiteens spørsmål om Telenors styrerepresentanter kunne eller burde ha stilt spørsmål ved de såkalte «FCPA-vurderingen» som ble gjort av Takilant, svarte næringsministeren blant annet:

«… Hvorvidt de Telenor-nominerte styremedlemmene burde stilt spørsmål ved de såkalte «FCPA-vurderingene» VimpelCom gjorde i forbindelse med investeringen i Usbekistan, er vurderinger som hvert enkelt styremedlem må gjøre ut fra den konkrete informasjonen vedkommende hadde da beslutningen ble fattet. VimpelCom-saken er nå under etterforskning. Ut fra hva som har kommet frem så langt, kan det synes som ytterligere spørsmål kunne og burde vært stilt fra styrets medlemmer, både da investeringsbeslutningen ble fattet og i ettertid da problemstillingene har kommet opp. Det må imidlertid understrekes at dette er vurderinger som kan gjøres i etterkant. Dette var en investeringsbeslutning som verken skulle bli eller ble forelagt departementet på det tidspunktet beslutningen ble tatt.»

På komiteens spørsmål om hvilke systemer for varsling departementet har bedt om i de statlige heleide og deleide selskapene, herunder en vurdering av Telenors håndtering av varslersaken, viste næringsministeren til at saker som ofte omtales som varslingssaker, ofte kan omfatte alvorlige kritikkverdige og også ulovlige forhold. Det er derfor viktig å legge til rette for at informasjon og opplysninger som fremsettes, kan videreformidles til relevante mottakere/myndigheter for videre vurdering og oppfølging, samtidig som varslerens hensyn og interesser kan ivaretas.

Avslutningsvis uttalte næringsministeren:

«Når det gjelder Telenors rolle i denne saken, har jeg vært opptatt av å få en vurdering fra Telenor av påstandene som er fremsatt, og at selskapet bidrar til å bringe klarhet i sakens faktiske forhold. Telenor har i to redegjørelser til departementet tatt avstand fra den beskrivelsen av Telenors forretningspraksis som fremkommer av påstandene fremmet anonymt til departementet, vist til at Telenor som aksjeeier i VimpelCom har tatt opp problemstillingene med VimpelCom, og formidlet at Telenor vil fortsette å samarbeide med etterforskende myndigheter gjennom sin status som vitne.»

Komiteens korrespondanse i saken følger som vedlegg 1–9 til innstillingen.