Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:3 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Arktisk råd.

Komiteen er tilfreds med at Arktisk råd ifølge Riksrevisjonen bidrar til å styrke samarbeidet mellom landene og øke kunnskapen om sentrale saksfelt, særlig om miljøet og klimaendringene i Arktis. Komiteen merker seg imidlertid Riksrevisjonens funn om at organiseringen av Arktisk råd ikke synes å være hensiktsmessig og at styringen av arbeidet er mangelfull. Blant annet har ikke Arktisk råd i tilstrekkelig grad lagt til rette for urfolks deltakelse i rådets arbeid. Det viser seg også å være svakheter ved koordineringen og oppfølgingen av det norske arbeidet knyttet til rådet.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener det er betydelig potensial for mer effektivt samarbeid og utnyttelse av rådets ressurser dersom det blir enighet i rådet om bedre koordinering og mer forutsigbar finansiering av arbeidet. Komiteen tar til etterretning Utenriksdepartementets svar til undersøkelsen og forutsetter at statsråden følger opp Riksrevisjonens merknader som angitt.

Komiteen minner om at formålet med Arktisk råd er å fremme samarbeid mellom de arktiske statene og arktiske urfolksorganisasjoner, særlig innen bærekraftig utvikling og miljøvern. Arktisk råd er den eneste felles arenaen for politisk samarbeid på ministernivå for alle åtte arktiske nasjoner, og har siden etableringen av den første forløperen i 1996 utviklet seg betydelig med tanke på både ressurser, organisering og politisk betydning. Komiteen vil derfor understreke at Arktisk råd er svært viktig både for de fagfeltene rådet har direkte ansvar for, og som møteplass for dialog og gradvis utvikling av samarbeid om andre arktiske spørsmål.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen i denne undersøkelsen ikke drøfter direkte den faktoren som kanskje i størst grad påvirker Arktisk råds mulighet til å levere på formålet: nasjonenes tyngste politiske interesser, som også er de dominerende driverne bak politisk, økonomisk og annen utvikling, miljø- og klimasituasjonen og andre forhold i Arktis. Disse interessene er ikke, eller er bare indirekte, del av Arktis råds ansvar og arbeid. Komiteen konstaterer at rådets muligheter til reell påvirkning på bærekraftig utvikling og klimautvikling i Arktis begrenses tilsvarende av dette. For Norges vedkommende er blant annet oljevirksomhet, fiskeri og skipsfart lite berørt av Arktisk råds arbeid, selv om disse interessene er blant de mest styrende for norsk arktispolitikk.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen påpeker svak involvering fra andre fagdepartementer enn Klima- og miljødepartementet. Dette kan være en konsekvens av at regjeringen i liten grad har ønsket at Arktisk råd skal engasjere seg på områder som angår vitale norske ressursinteresser. Utenriksdepartementet bekrefter i sitt svar behovet for bedre koordinering av norske aktører, men begrenser seg foreløpig til å vurdere hvordan samordningen med berørte departementer kan forbedres.

Komiteen mener at undersøkelsen tyder på at Norge i større grad kan avklare forventningene om hva Arktisk råd skal være og hvilke resultater rådet forventes å levere. Det er ikke hensiktsmessig å skape forventninger om at Arktisk råd skal bidra til mer konkret samarbeid og større resultater på viktige fagfelt enn det som er realistisk med de gitte politiske forutsetninger. Dersom samarbeidet ikke etter hvert også utvides til de tyngste politikkområdene, vil Arktisk råd sannsynligvis også i framtiden ha begrenset evne til å levere konkret og målbart på samarbeid som urfolkrettigheter, bærekraftig utvikling og miljøvern.

Komiteen vil understreke at Arktisk råd er et høynivåforum for å fremme samarbeid, koordinering og interaksjon mellom de arktiske statene. Beslutninger i Arktisk råd fattes ved konsensus. Komiteen viser videre til at det er folkeretten og de folkerettslige spillereglene som utgjør det rettslige rammeverket for forvaltningen av nordområdene, og det er bred internasjonal enighet om at FNs havrettskonvensjon utgjør det viktigste folkerettslige grunnlaget for Polhavet.

Komiteen slutter seg for øvrig til Riksrevisjonens anbefalinger.