Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til at dette er en årlig melding fra Nærings- og fiskeridepartementet som legges frem for Stortinget og som gir nyttig informasjon om fiskeripolitikken.

Komiteen viser til at fiskeriavtalene bygger på et langsiktig forvaltningssamarbeid som gir grunnlag for at vi i dag kan høste fra sterke fiskebestander og drive lønnsom næringsaktivitet i havområdene våre. 90 pst. av norsk fanget fisk kommer fra bestander som vi deler med andre nasjoner. Komiteen ser på internasjonalt samarbeid som avgjørende for en vellykket og bærekraftig fiskeriforvaltning, og for nedkjemping av fiskerikriminalitet og uregulert fiske. Komiteen peker også på at Norges gode renommé som forvaltere av store fiskebestander gir oss et fortrinn i andre møter og forhandlinger med nasjoner vi samarbeider med. Komiteen viser til at det er viktig med en god ressurskontroll og en kompetent forvaltning. Komiteen viser videre til at det er viktig med omforente avtaler på bestander vi deler med andre land, men at man også må ivareta norske interesser, og legger til grunn at det arbeides for å oppnå best mulige avtaler for Norge.

Komiteen ønsker å trekke frem det internasjonale kontrollsamarbeidet. Dette er viktig i det videre arbeidet mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet.

Komiteen ønsker også å trekke frem det vitenskapelige grunnlaget for avtalene. Her vises særlig til Havforskningsinstituttets deltakelse med store ressurser i det internasjonale råd for havforskning (ICES) sitt arbeid med bestandsvurdering og rådgivning. Her viser Norge sine betydelige vitenskapelige fortrinn og kompetanse, noe som bidrar til en bedre utnyttelse av ressursene til fordel for både Norge og til fordel for de land Norge samarbeider med gjennom ulike typer fiskeriavtaler.

Komiteen viser også til at det for mange av bestandene står bra til, og at det blant annet skyldes samarbeid med andre land. Særlig gjelder dette for forvaltningen av torskebestanden med Russland. Komiteen har registrert at det for 2015 i den tosidige avtalen mellom Norge og Russland er åpnet for kvotefleksibilitet mellom fisket etter torsk og hyse, hvilket i praksis betyr at partene kan overføre inntil 10 pst. av kvoten til neste år, eller fiske inntil 10 pst. av egen kvote på forskudd.

Komiteen har merket seg at den tosidige avtalen mellom Norge og Russland ble inngått 10. oktober 2014, den tosidige avtalen mellom Norge og EU ble inngått 4. desember 2014 og den tosidige avtalen mellom Norge og Færøyane ble inngått 12. desember 2014. Komiteen mener det er en klar forbedring i forhold til tidligere år at Norges tosidige avtaler kom på plass før 2015, og at det har ført til en bedre forutsigbarhet for den norske fiskeflåten. Komiteen viser til at det er skjedd forbedringer i forhold til året 2014, slik at Norges tosidige fiskeriavtaler for 2015 er tilstrebet å være klare ved start og at det derfor sikres en mest mulig forutsigbar og rasjonell høsting av fiskeressursene vi deler med våre naboland. Komiteen forutsetter fremdeles at norske posisjoner blir kommunisert tydelig til forhandlingsmotpartene i de forskjellige forhandlingene om kyststatavtaler og bilaterale avtaler.

Komiteen viser til at det i 2015, for første gang, ble oppnådd enighet med Russland om felles totalkvote og fordeling av snabeluer i Barentshavet, der Norges andel av totalkvoten er 72 pst.

Komiteen understreker at Norge må videreføre samarbeidet med EU med sikte på best mulig forvaltning av fellesbestandene.

Komiteen viser også til Norges arbeid i regionale fiskeriorganisasjoner og i FN som viktig, fordi beslutninger her får betydning for våre nasjonale fiskeri. Komiteen viser til at Norge gjennom samarbeid tillater flere andre land å fiske ulike arter i norsk økonomisk sone (NØS) basert på felleskvoter med gjensidig adgang. Dette gir også rom for bytting av kvoter som viser at norske fiskere totalt sett har et betydelig fiske i andre lands soner, noe som igjen skaper verdier for fartøy og fiskere, i tillegg til mottaksanlegg langs kysten.

Komiteen viser til at det fortsatt er nødvendig og viktig med en høyt prioritert bestandsforskning. Ved en slik økt prioritering vil Norge kunne få et mer presist grunnlag for å fastsette kvoter, og bedre ressursutnyttelse. Økt bestandsforskning vil også i fremtiden kunne skape økt vekst og verdiskaping for næringen. Komiteen viser til at det i statsbudsjettet for 2015 til Havforskningsinstituttet ble satt av ekstra ti mill. kroner for å styrke bestandsforskningen. Hvis man ser på den nåværende og potensielle totale verdiskaping i næringen, og den målrettede prioritering for å styrke bestandsforskningen, mener komiteen at det fremdeles må skje en høyere prioritering til bestandsforskningen.