Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til beslutningen om å åpne kontrollsak om Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at denne beslutningen ble tatt med bakgrunn i den uro prosessen skapte i fylket og at det fortsatt var ubesvarte spørsmål om denne prosessen etter komiteens korrespondanse med helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Flertallet fikk gjennom medieoppslag og henvendelser kjennskap til at det i Nordmøre og Romsdal ble ytret sterke synspunkter om at eierstyringen brøt med helseforetakslovens prinsipper for styring, ansvarsfordeling og offentlighet i saksbehandlingen mellom helseforetaket, regionhelseforetaket og helse- og omsorgsministeren. Det ble fremsatt påstander om manglende åpenhet, ryddighet og lovlighet i arbeidet som førte til helse- og omsorgsministerens beslutning om å støtte HMNs anbefalte lokalisering av nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal på Opdøl i Molde. Flertallet understreker at det parallelt med disse påstandene også var sterk støtte for helse- og omsorgsministerens syn på at arbeidet har foregått i henhold til sedvane, lov og god eierstyring, slik dette synet fremgår i korrespondansen mellom helse- og omsorgsministeren og komiteen. Det ble på denne bakgrunn gjennomført åpen kontrollhøring i saken fredag 13. februar 2015.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil for sin del uttale at selv på dette stadiet av saken var det klart at det ikke forelå forhold som skulle begrunne en kontrollsak for Stortinget.

Disse medlemmer har ikke på noe tidspunkt sluttet seg til komiteens konklusjon om at det har vært uavklarte formelle forhold i forbindelse med statsrådens beslutning om stedsvalg for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal som skulle tilsi egen sak i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Disse medlemmer viser til at saken er reist med utgangspunkt i mindretallsbestemmelsen i Stortingets forretningsorden § 15, men det har vært uklart hva valg av kontrolltema skulle føre til, ettersom det på et tidlig tidspunkt stod helt klart at beslutningen var tatt av rett instans, uten innholdsmessige mangler eller forhold ved saksbehandlingen som skulle innvirke på vedtakets gyldighet.

Disse medlemmer mener, at når saken nå avsluttes uten substansielle innvendinger mot det materielle innholdet i beslutningen om stedsvalg, er det en påminnelse om at grunnlaget for å aktivisere kontroll- og konstitusjonskomiteen i størst mulig grad bør hvile på bedre konstitusjonelt grunnlag enn et i og for seg forståelig partipolitisk ønske om omkamp av beslutninger.

Disse medlemmer mener saksfremstillingen i seg selv er et talende uttrykk for at man egentlig ikke har en sak, men ønsker å bygge en sak fra grunnen av. Den ukritiske problematiseringen av stort og smått har da også fått følger for volumet av merknadene.

Disse medlemmer tillater seg å minne om Stortingets forretningsorden § 31 annet ledd første og annet punktum:

«Alle innstillinger skal være så korte som mulig og i det vesentlige inneholde komiteens merknader. I innstillingene skal ikke trykkes opp igjen dokumenter som en like godt kan vise til.»

Disse medlemmer påpeker at komiteen vanligvis får seg forelagt saksdokumenter og proposisjoner kvalitetssikret etter utredningsinstruksen. I de såkalte initiativsaker vil det imidlertid være fritt frem for synsing, spekulasjoner og udokumenterte påstander. De opplysnings- og fullstendighetskrav som med rette må stilles til dem som fremmer forslag for Stortinget fra departementene (regjeringen) og Riksrevisjonen mv., bør i størst mulig grad også være en norm for de dokumentene kontroll- og konstitusjonskomiteen selv fremsender til behandling av eget tiltak.

Disse medlemmer vil fremheve at særlig merknader som fremkommer som flertallsmerknader om hvordan sentrale bestemmelser i for eksempel forvaltningsretten skal utlegges, virkelig bør referere til rettsgrunnsetninger, ikke til hvordan den enkelte representant har oppfattet dem, eller mener de burde være.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at eierstyring i offentlig virksomhet skal være i tråd med gjeldende lover og gi grunnlag for innsyn og plassering av ansvar. De lover som gjelder for dette berørte området, er offentlighetsloven, forvaltningsloven og helseforetaksloven. Flertallet viser til at beslutningsprosesser fram mot vedtak om eksempelvis nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal skal skje etter ryddige ansvarsforhold og med en tydelig og åpen kommunikasjon som gir allmenn tillitt og legitimitet i befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at oppregningen av lover ikke er uttømmende for å beskrive ryddige ansvars- og styringsforhold. Etter helseforetaksloven er laveste mulige beslutningsnivå for etablering av nytt sykehus «foretaksmøtet» i det regionale helseforetaket der det kun er statsråden som bestemmer. Dette tilsvarer generalforsamlingen i et aksjeselskap der statsråden har alle aksjene og selv utgjør generalforsamlingen. Etter disse medlemmers mening er det åpenbart at det aldri har vært meningen at en så vesentlig investeringsbeslutning skulle tas av et regionalt helseforetak alene.

Disse medlemmer konstaterer at det rettslige grunnlaget for statens styring med helseforetak er basert på eierskap til institusjonene. Statens organisering av helsetjenestene kan ikke skje slik at det undergraver det demokratiske styringsprinsippet. Den demokratiske styringslogikken bygger på at den øverste ledelsen i forvaltningen er lagt til politikere som har et demokratisk mandat. I staten kommer dette til uttrykk ved ministeransvaret. Statsråden er sjef for departementet og har kompetanse til å treffe avgjørelse i hvilken som helst sak som departementet er tillagt ansvar for. En fremstilling av helseforetaksloven må skje med blikk for sammenhengen med statens styringssystem og til slutt Stortingets mulighet til å få realisert sin vilje. Samspillet med statsselskapene, herunder helseforetakene og de regionale helseforetak, har ikke på noe nivå eksklusiv beslutningsmyndighet, selv om det er hensiktsmessig med en praktisk arbeidsdeling.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det under kontrollhøringen knyttet til Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring vedrørende tomtevalg for et nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal ikke framkom opplysninger som tilsier at statsråden har handlet i strid med helseforetaksloven eller forvaltningsloven når det gjelder spørsmålet om tomtevalg. Det har heller ikke i ettertid framkommet nye opplysninger i saken som skulle tilsi at dette er tilfellet.

Disse medlemmer mener imidlertid at det var riktig at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité opprettet sak og gjennomførte kontrollhøring, all den tid det var framsatt påstander om at loven var brutt og at det var stor uro lokalt knyttet til tomtevalg og måten dette ble gjort på. Høringen medførte etter disse medlemmers syn at alle relevante spørsmål og eventuelle uklarheter ble belyst og at det således også var i statsrådens interesse at høringen ble gjennomført.

Disse medlemmer mener imidlertid at kontrollhøringen avdekket at det er et stort forbedringspotensial i dialogen og ansvarsavklaring mellom Helse Midt-Norge (HMN) og Helse Møre og Romsdal (HMR) og at det er behov for å klargjøre styrings- og ansvarsforhold og -myndighet mellom dem. Dette gjelder særlig knyttet til HMNs styringsmyndighet overfor HMR.

Disse medlemmer mener også at det var uheldig at det var foretaksmøte i HMR, HMN og til slutt hos statsråden med mindre enn et døgns mellomrom i de ulike organ. Det avgjørende foretaksmøtet kunne med fordel blitt utsatt, spesielt da det ble framsatt til dels alvorlige påstander i foretaksmøte i HMR. Disse medlemmer opplever også at statsråden i ettertid erkjente dette i høringen. På spørsmål fra komiteens medlem Bård Vegar Solhjell svarte bl.a. statsråden under høringen at «en kan stille spørsmål om klokskapen i å gjøre det så raskt», og på spørsmål fra komiteens medlem Hans Fredrik Grøvan svarte han at «… framdriftsopplegget som var planlagt over lang tid, i ettertidens lys nok må sies – og det tror jeg flere har vært inne på – ikke å ha hatt noe med lovligheten med hensyn til vedtakene å gjøre, men at det stresset beslutningen og skapte ekstra uro.».

Disse medlemmer viser videre til at professor Jan Fridthjof Bernt i kontrollhøringen konkluderte med at det hadde vært et brudd på helseforetaksloven § 36 i forbindelse med statsrådens håndtering i personalsak mot daværende direktør i HMR Trond Michael Andersen. Dette ble imidlertid kontant avvist av statsråd Bent Høie som på direkte spørsmål svarte: «Jeg er ikke enig i den konklusjonen.»

Disse medlemmer viser imidlertid til at den aktuelle personalsaken i HMN ikke var tema for høringen, snarere ble det motsatte poengtert av komiteens leder en rekke ganger, og at dette ikke ble tilstrekkelig belyst til at det er grunnlag for å trekke bastante konklusjoner om loven er brutt eller ikke. Høringen viste også at det ikke er grunnlag for å hevde at den aktuelle personalsaken hadde noen sammenheng med den pågående lokaliseringsprosessen.

Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov for å se på om loven bør endres på dette punkt. Disse medlemmer viser i så måte til at statsråd Høie under høringen sa at:

«Jeg opplever at både Helse- og omsorgsdepartementet og jeg har en forståelse av hvordan denne loven skal tolkes, og vi har opplæring av styrene og foretakene i det. Men så har det jo gjennom denne saken vært en veldig kraftfull offentlig diskusjon rundt disse tingene, der også tunge faglige personer som Bernt har uttalt seg, og det har nok òg skapt en del usikkerhet om disse spørsmålene. Derfor kommer jeg på det seminaret som vi skal ha i begynnelsen av april, til å gå igjennom og oppsummere erfaringene fra denne saken for eventuelt å ta opp den uklarhet som har oppstått rundt disse spørsmålene, og få klargjort det overfor dem som skal håndtere dette regel- og lovverket videre.»

Offentleglova

I lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) heter det i § 1 Formål:

«Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.»

Komiteen viser til Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) Om lov om helseforetak m.m. hvor det under merknader til de enkelte bestemmelsene under § 5 oppgis: «… offentlighetsloven gjelder for foretakenes virksomhet». Ved en senere lovbehandling ble denne formuleringen tatt ut av loven. I Prop. 120 L (2011–2012) Endringer i helseforetaksloven mv. står det imidlertid under kapittel 3 Helseforetaksmodellen pkt. 3.2.7 Demokratisk kontroll med foretakenes virksomhet:

«Foretakenes virksomhet er av vesentlig betydning for velferdsstaten. Det er derfor lagt til rette for åpenhet og innsyn i foretakenes virksomhet. Et viktig grunnlag for demokratisk kontroll med foretakene er etablert ved at offentleglova er gjort gjeldende for foretakene. Dette fremgår av offentleglova § 2 bokstav c. I tillegg utfører Riksrevisjonen kontroll med styringen av de regionale helseforetakene.»

I offentleglova § 2 c) Verkeområdet til lova står det at:

«Lova gjeld for:

(…) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet,»

Forvaltningsloven

I lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) heter det i § 1 (lovens generelle virkeområde):

«Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan reknes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.»

I forvaltningsloven § 17 (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt) heter det:

«Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.»

Komiteen viser til helseforetaksloven § 5 Forhold til annen lovgivning:

«Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet. I saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse.»

Helseforetaksloven

Ved stortingsvedtak av 6. juni 2001 ble lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) vedtatt, jf. Innst. O. nr. 118 (2000–2001) og Ot.prp. nr. 66 (2000–2001). Dette innebar at ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten. Med loven ble det etablert en ny styringsmodell, der spesialisthelsetjenesten ble organisert i selvstendige økonomiske og juridiske enheter kalt helseforetak og regionale helseforetak. De regionale helseforetakene eies av staten alene og opprettes av Kongen i statsråd, jf. helseforetaksloven § 2 og § 8. Helseforetak er virksomheter som eies av ett eller flere regionale helseforetak eller andre helseforetak og er opprettet gjennom styrevedtak i de regionale helseforetakene, jf. § 9.

Komiteen viser til helseforetaksloven § 1:

«Helseforetakslovens formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.»

I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) under merknad til § 1 heter det:

«Denne loven gjelder først og fremst organisatoriske rammer for statens eierskap til spesialisthelsetjenesten. Den angir hvordan statens spesialisthelsetjeneste skal organiseres for å oppnå de målsettinger som er satt for den. (…)»

Eierstyring

Komiteen viser videre til helseforetaksloven § 16 Eierstyring. Foretaksmøtets myndighet mv: «Eiere utøver den øverste myndighet i foretak i foretaksmøtet. Eier kan ikke utøve eierstyring i foretak utenom foretaksmøte.»

I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) under merknad til § 16 heter det:

«Bestemmelsen fastslår at eier bare kan utøve eierstyring i foretaksmøtet og at foretaksmøtet er foretakets øverste organ. (…)

Bestemmelsen bygger på den rollefordelingen mellom eier og foretaksledelse som er gjennomgående i selskaps- og foretakslovgivningen. Eier har ikke noe direkte ansvar for den løpende driften av foretaket. Eierens rolle er å etablere foretaket, tilføre foretaket forsvarlig kapitalgrunnlag, fastsette vedtekter, andre rammer og mål for virksomheten og velge et styre som på vegne av eier skal forvalte foretaket. I tillegg ligger det i eierrollen å følge opp foretakenes drift og resultater i forhold til fastsatte krav og i nødvendig utstrekning iverksette korrektive tiltak. Det er foretaksledelsens ansvar å sørge for at de mål eier setter for virksomheten realiseres best mulig med grunnlag i de ressurser som er stilt til rådighet for foretaket.

Det ligger i foretaksmøtets overordnede myndighet at det kan gi styret instrukser og omgjøre styrets vedtak. Dette bør imidlertid være rettigheter av latent karakter, og bare benyttes når det er nødvendig for å ivareta eiers overordnede ansvar og interesser. Dersom denne myndigheten benyttes for hyppig vil det kunne bidra til å viske ut rolle- og ansvarsfordelingen mellom eier og foretakets ledelse, og dermed bryte med lovens ordning.

Skal eier utøve styring av foretaket i kraft av sin posisjon som eier må dette gjøres i foretaksmøtet. Dersom eier gir styringssignaler i kraft av sin eierposisjon utenfor foretaksmøtet er ikke dette bindende for foretakets ledelse. Saksbehandlingsreglene for foretaksmøtet i §§ 17- 19 må følges. (…)

Lovens bestemmelser om foretaksmøtet er, med unntak av annet ledd som bare gjelder i relasjonen mellom departementet og regionale helseforetak, like for regionale helseforetak og helseforetak. Eierstyringen vil likevel kunne arte seg annerledes i relasjonen mellom departementet og de regionale helseforetakene enn den gjør i relasjonen mellom det regionale helseforetaket og helseforetaket. Det vil trolig være nærmere og mer løpende kontakt mellom det regionale helseforetaket og helseforetakene enn det er mellom departementet og det regionale helseforetaket. Slike kontaktsopplegg bør kunne utvikles med utgangspunkt i praksis som generelt er utviklet i konsernforhold. Men det er viktig at det ikke utvikles en praksis som strider mot lovens forutsetning om myndiggjøring og klart ansvar for helseforetaket.»

I Prop. 120 L (2011–2012) Endringer i helseforetaksloven mv. framgår det av kapittel 4 Synliggjøring av den nasjonale og politiske styringen av de regionale helseforetakene innenfor helseforetaksmodellen, at gjeldende rett har ført til at det i den offentlige debatten om helseforetaksmodellen har blitt argumentert med at det er for lite nasjonal styring og for lite politisk styring av spesialisthelsetjenesten. Under pkt. 4.1. Gjeldende rett heter det:

«Når statens styringsvirkemidler overfor de regionale helseforetakene ikke ble synliggjort i helseforetaksloven utover formalisering av eierstyringen, skyldes det at det ikke var nødvendig å lovfeste statens ansvar og oppgaver i sin helhet i og med at de følger av statsforfatningen og annet regelverk. Det fremkommer ikke at helseforetaksmodellen bygger på den forutsetning at de regionale helseforetakene er styrt på politisk grunnlag av en eier med parlamentarisk ansvar. (…) Både beslutninger i lovs form og bevilgninger over statsbudsjettet som vedtas av Stortinget og som er sentrale i statens styring av de regionale helseforetakene, er åpenbart politiske beslutninger. Det samme gjelder beslutninger i form av vilkår for tildeling av statlige tilskudd og beslutninger i form av vedtekter og instrukser truffet av departementet som eier. Uansett hvilken prosessuell form disse beslutningene er truffet i, er det beslutninger truffet på politiske grunnlag for å gjennomføre den nasjonale helsepolitikken.»

Det fremgår av Prop. 120 L (2011–2012) pkt. 4.4 at etter høringen om endringer i helseforetaksloven m.m. var departementets vurdering:

«Slik helseforetaksmodellen er regulert i helseforetaksloven, er det en meget fleksibel modell. Staten kan velge å foreta eierstyring tett på foretakene, så tett at foretaket nærmest blir som et underliggende forvaltningsorgan, eller staten kan opptre som en meget tilbaketrukket eier og kun holde foretaksmøte når loven pålegger det. En viktig årsak til at eier kan velge å være tilbaketrukket, til tross for at foretakene ivaretar et tjenesteområde som er ett av de viktigste for opprettholdelse av velferdsstaten, er at staten disponerer andre styringsvirkemidler som regelverksstyring, myndighetsstyring og fastsettelse av vilkår for bevilgning av inntekt til det regionale helseforetaket. Hvor nært departementet til enhver tid vil styre de regionale helseforetakene som eier, er langt på vei et politisk spørsmål. Synet på hva som er riktig tilnærmingsnivå kan endre seg over tid og med skiftende politisk ledelse. For ikke å undergrave styrets og daglig leders ansvar, har departementet vært relativt tilbakeholdende med å styre de regionale helseforetakene og gjennom dem, helseforetakene, i enkeltsaker. Det har imidlertid vist seg at det er behov for tettere kontakt mellom departementet og de regionale helseforetakene, tettere enn det som er synlig i den formaliserte strukturen i loven. Departementet har særlig fulgt opp foretakene ved løpende rapporteringsmøter, særlig om økonomi, men også om aktivitet, ventetid og kvalitet. Disse rapporterings-møtene representerer ikke en uformell styring av foretakene men en løpende rapportering på krav stilt i oppdragsdokument og foretaksmøter. Det foreslås at dette rapporteringssystemet forankres i helseforetaksloven § 16 a.»

I Innst. 62 L (2012–2013), jf. Prop. 120 L (2011–2012), heter det i en enstemmig komitémerknad under pkt. 2.2 Styring:

«Komiteen viser til at forslaget om å ta inn bestemmelser i helseforetaksloven som synliggjør statens og departementets overordnede politiske styring av de regionale helseforetakene, sammen med å lovfeste når man skal avholde foretaksmøte, og hvordan man skal holde seg orientert med virksomhetene, bidrar til å tydeliggjøre den faktiske strukturen. Komiteen mener dette bidrar til at det å følge et foretak tettere, gjennom for eksempel rapporteringsmøter, med denne lovendringen ikke kan ses på som uformell styring, men som en del av den formaliserte styringsmuligheten som ligger i loven.»

Videre heter det:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at etter all den debatt som har vært de siste årene, er det bra at det foretas revideringer av helseforetaksloven nå, og at flere skal komme. (…) Disse medlemmer mener en tydeligere eierrolle vil være en fordel, men fortsatt vil det være uklarheter i forholdet mellom den politiske ledelse og de aktuelle foretaksstyrene. Det politiske ansvaret vil fortsatt ikke være så klart plassert og parlamentarisk forankret som disse medlemmer ønsker.»

Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til helseforetaksloven § 25 Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt: «Et styremedlem kan avsettes av den som har valgt styremedlemmet. Dette gjelder ikke et styremedlem som er valgt etter §§ 22 eller 23.»

I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) i merknad til § 25 heter det:

«Bestemmelsens annet ledd fastsetter at foretaksmøtet når det ønsker det, når som helst kan avsette ett eller flere medlemmer av styret. Det kreves ingen bestemt grunn for en slik beslutning av foretaksmøtet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet anser opplysningen som uten relevans for saken.

Åpne styremøter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at helseforetaksloven med ikrafttredelse 1. januar 2002 ble endret gjennom lov om endringer i helseforetaksloven kunngjort 14. desember 2012. Ved denne behandlingen fikk denne loven en ny § 26a Åpne styremøter:

«Styremøter i foretak skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller av vedtak etter annet ledd. Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan styret vedta å behandle en sak for lukkede dører i følgende tilfeller:

• 1. Av hensyn til personvernet. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører.

• 2. Orientering om sak som er på et forberedende stadium i saksbehandlingen i foretaket.

• 3. Informasjon om lovbrudd, saksanlegg eller av hensyn til foretakets partsstilling i sak for norsk domstol.

• 4. Av hensyn til forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltningen til foretaket.

• 5. Saker som gjelder tilbud og protokoll etter regelverket om offentlige anskaffelser til valget av leverandør er gjort.

Vurderingen av om møtet eller deler av møtet skal foregå for lukkede dører, skal gjøres på møtetidspunktet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet anser opplysningen som uten relevans for saken.

I Prop. 120 L (2011–2012) heter det under pkt. 13 Åpne styremøter 13.1 Gjeldende rett:

«Helseforetaksloven inneholder i dag en rekke saksbehandlingsregler som omhandler gjennomføringen av styremøter i regionale helseforetak og helseforetak, men ingen bestemmelser som gir pålegg til styret om åpne eller lukkede styremøter. I utgangspunktet sto derfor styrene i foretakene fritt til å bestemme om styremøtene skulle være åpne eller lukket.

Høsten 2003 besluttet imidlertid departementet at styremøter i både regionale helseforetak og helseforetak skal være åpne. Kravet om åpenhet gjaldt fra og med 2004. En viktig begrunnelse for dette var at foretak regulerer fellesgoder av stor betydning for befolkningen, og at åpne styremøter bidrar til å understøtte tillit og legitimitet til foretakene. I styringsdokumentet for regionale helseforetak for 2004 ble beslutningen fulgt opp med følgende pålegg:

'Styremøter i regionale helseforetak og helseforetak skal være åpne. Dersom de spørsmål som skal drøftes er av en slik karakter at det foreligger et reelt og saklig behov for å lukke møtet ved behandling av en eller flere saker, kan styrene vurdere å gjøre dette dersom lukkingen er forenlig med prinsippene i offentlighetslovens unntaksbestemmelser. Vurderingen av en eventuell lukking av deler av møtet skal gjøres på møtetidspunktet. Det skal ikke utvikles en praksis som svekker intensjonen om at styremøter skal understøtte tillit og legitimitet for foretakene.'

(…)

Offentleglova trådte i kraft 1. januar 2009. Offentleglova gjelder dokumentoffentlighet og ikke møteoffentlighet. Styringsdokumentets pålegg inneholder likevel en kobling til reglene om dokumentoffentlighet i forhold til grunnlag og begrunnelse for at styremøter skal eller kan lukkes under behandlingen av enkeltsaker. Bakgrunnen for denne koblingen er at hensynene som begrunner unntak etter offentleglova og hensynene som begrunner eventuell lukking av styremøter i foretakene, stort sett vil være sammenlignbare og således ha overføringsverdi.

Etter styringsdokumentets pålegg er hovedregelen at styremøter skal være åpne. Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan møter lukkes for behandling av enkeltsaker. Lukkingen må være forenlig med prinsippene i offentleglovas unntaksbestemmelser. Vurderingen er i utgangspunktet overlatt styrets skjønn. Dersom det foreligger lovbestemt taushetsplikt i en sak som behandles, har imidlertid styret ikke bare en rett, men også en plikt, til å holde møtet for lukkede dører. (…)»

I henhold til pkt. 13.4.1 var departementets vurdering etter høringen om endringer i helseforetaksloven mv.:

«Dessuten innebærer en lovfesting av ordningen med åpne styremøter god og praktisk informasjon samt et viktig prinsipielt signal overfor allmennheten. (…)

Det har kommet frem i forbindelse med høringen at det avholdes lukkede styreseminarer der styresaker debatteres og i realiteten avgjøres. I den grad en slik praksis fører til at styremøtene i realiteten er lukket og hindrer allmennheten innsyn i behandlingen av styresaker, vil det være i strid med forslaget om åpne styremøter.

At møter holdes for åpne dører, innebærer at alle som ønsker det kan være til stede og overhøre møtene, men uten tale-, forslags- eller stemmerett. Det er også alminnelig adgang til å referere fra åpne møter.

Etter høringen er departementet blitt styrket i sitt syn på at lovfesting av åpne styremøter kan bidra til å understøtte tillit og legitimitet for foretakene.»

Det har vært debatt om unntak fra hovedregelen om at styremøter skal være åpne, nærmere bestemt den type unntak som gjelder unntak av hensyn til foreløpig orientering, jf. kapittel 13.4.2.3 i Innst. 20 L (2011–2012). Her heter det:

«Slike orienteringer vil ha en foreløpig og intern status, uten at det er foretatt endelige vurderinger eller kan fremmes konkrete forslag for styret. Det vil først skje på et senere stadium i prosessen og da må saken behandles for åpne dører.» (…)

Styret kan også ha behov for å foreta uforpliktende drøftelser omkring slike orienteringer, uten at synspunkter som drøftes på dette stadiet blir eksponert utenfor styret. Offentlighet omkring foreløpige synspunkter fra styrets side kan skape forventninger om et bestemt resultat. Dette kan binde styremedlemmer i forhold til behandlingen i senere styremøter. Det kan for eksempel være vanskelig for et styremedlem å endre sine foreløpige synspunkter i en sak når tidlige synspunkter allerede er eksponert utad. På denne bakgrunn mener departementet at regelverket bør åpne for at styret kan vurdere å lukke styremøter av hensyn til orienteringer om saker som er på tidlige og forberedende stadier i saksbehandlingen. Dette vil også legge til rette for at denne typen saker blir formidlet i styremøter og at det ikke oppstår andre uformelle arenaer for å utveksle intern informasjon med styrene. Det foreslås å avgrense unntaksbestemmelsen til saker som ikke skal realitetsvurderes eller ferdigbehandles i det aktuelle styremøtet.»

Styrets oppgaver

I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) § 28 Styrets oppgaver står følgende:

«Forvaltningen av foretaket hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet. Styret skal fastsette budsjett og planer for foretakets virksomhet. Styret skal holde seg orientert om foretakets virksomhet og økonomiske stilling. Det skal føre tilsyn med at virksomheten drives i samsvar med målene som er nedfelt i § 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet og vedtatte planer og budsjetter.»

I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) merknad til § 28 står det videre:

«Bestemmelsens første ledd legger ansvaret for forvaltningen av virksomheten i regionalt helseforetak og helseforetak på de respektive styrer. (…) Bestemmelsens tredje ledd pålegger styret ansvaret for at de helsepolitiske målene nås på en mest mulig rasjonell måte innenfor rammen av de tilgjengelige ressurser, og at ressursene blir utnyttet mest mulig effektivt. Styrets arbeid skal fremme foretakenes formål, det vil si å tilby likeverdige spesialisthelsetjenester av høy kvalitet til alle i befolkningen som trenger det, når de trenger det, jf. § 1. (…)

Styret er underordnet foretaksmøtet som er foretakets høyeste myndighet, og må rette seg etter instrukser og pålegg fra foretaksmøtet dersom annet ikke fremgår av lovforslagets bestemmelser eller vedtektene. Foretaksmøtet har ingen instruksjonsrett overfor enkelt medlemmer av styret. Enkeltmedlemmer av styret har heller ikke instruksrett overfor daglig leder.»

I helseforetaksloven § 28 Styrets oppgaver står det:

«Forvaltningen av foretaket hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet. Styret skal fastsette budsjett og planer for foretakets virksomhet. Styret skal holde seg orientert om foretakets virksomhet og økonomiske stilling. Det skal føre tilsyn med at virksomheten drives i samsvar med målene som er nedfelt i § 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet og vedtatte planer og budsjetter. I regionalt helseforetak omfatter styrets plikter etter tredje ledd også helseforetak som foretaket eier. Styret skal sørge for at bokføring og formueforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.»

I statsrådens brev til komiteen 12. januar 2015 heter det på side 2:

«Helseforetaksloven forplikter ikke bare statsråden og departementet til å fatte bindende vedtak i foretaksmøtet. Loven forplikter også styrene i de regionale helseforetakene til å fatte vedtak med en selvstendig begrunnelse.»

Saker av vesentlig betydning

I helseforetaksloven § 30 Saker av vesentlig betydning heter det:

«Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder vedtak i andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger, som:

• 1. Vedtak som kan endre virksomhetens karakter.

• 2. Vedtak om nedleggelse av sykehus.

• 3. Omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen.

• 4. Omfattende endringer i tjenestetilbudet.

• 5. Vedtak om endringer i antallet helseforetak i helseregionen.

• 6. Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområdet for helseforetak.

Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen, kan det fastsettes nærmere bestemmelser om i vedtektene. Saker som nevnt i første og annet ledd skal forelegges departementet av styret i det regionale helseforetaket.»

Denne lovteksten kom som følge av lov om endringer i helseforetaksloven kunngjort 14. desember 2012. Som det fremgår av merknad til § 30 s. 52 i Prop. 120 L (2011–2012) innebar de seks nummererte eksemplene ingen materiell endring av innhold i opprinnelig lovtekst.

I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) § 30 Saker av vesentlig betydning står det:

«Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver.»

Daglig leder

I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) § 37 Daglig leder står det:

«Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder.»

I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) merknad til § 37 står det:

«Bestemmelsen fastsetter at både regionalt helseforetak og helseforetak skal ha en daglig leder. Daglig leder tilsettes, sies eventuelt opp og avskjediges av styret. Det er ikke adgang til å ta inn i vedtektene at foretaksmøtet skal ha denne myndigheten. Dersom daglig leder skulle ansettes av foretaksmøtet, kunne det oppstå uklarheter omkring styrets overordningsforhold til daglig leder. «Daglig leder» er lovens betegnelse på den som har ansvar for den daglige ledelsen av foretaket. Loven er ikke til hinder for at det i praksis brukes andre betegnelser, så som sykehusdirektør i helseforetak hvor dette er aktuelt.»

I helseforetaksloven § 36 Daglig leder står det:

«Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av styret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke at det er Stortingets ansvar å sørge for at lovens formål gjennomføres, og at statsråden derved forpliktes til å utøve en eierstyring av spesialisthelsetjenesten i tråd med lovene som gjelder for eierstyringen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke betydningen av ryddige beslutningsprosesser som styrker den demokratiske legitimiteten til viktige beslutninger for gjennomføring av spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener formuleringen om at det er «Stortingets ansvar å sørge for at lovens formål gjennomføres», ikke tar hensyn til maktfordelingsprinsippet i Grunnloven som ikke har tillagt Stortinget verken domsmyndighet eller håndhevelsesmyndighet for rettslige normer.

Helseforetak og helseforetaksmodell

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til kontrollhøringen fredag 13. februar 2015. Flertallet hadde besluttet at høringen skulle omhandle, men ikke begrense seg til spørsmålet: Er eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal i overensstemmelse med helseforetaksloven? Flertallet hadde også besluttet at eierstyring skal vurderes på alle nivåer: HMR, HMN og Helse- og omsorgsdepartementet.

Flertallet viser til at vi her behandler et juridisk felt – helseforetaksloven – som ikke har vært oppe i Høyesterett, og at det derfor ikke foreligger slike endelige autorative rettsavgjørelser. Blant annet derfor innkalte komiteen professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen til høringen. I forkant av høringen hadde professor Bernt oversendt sitt notat «Styringskompetanse og ansvarsforhold etter helseforetaksloven».

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at dette notatet gir grunnlag for bedre å kunne forstå problemstillingene som knytter seg til hvorvidt eierstyringen i denne saken er i overensstemmelse med helseforetaksloven. Professor Bernts notat dels bekrefter og dels presiserer den forståelse som det er redegjort for i merknadene der loven gjennomgås, og ikke minst klargjør notatet de overordnede intensjonene og systematikken i loven og særlig dens modell for organisering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at de videre merknadene under overskriften «Helseforetak og helseforetaksmodellen» i denne innstillingen bygger på professor Bernts notat.

Helseforetaksloven tar utgangspunkt i en statsforetaksmodell. Mens statsforetaksloven er utformet med sikte på å etablere en organisasjonsform for statlig næringsvirksomhet, skal helseforetaksloven gjennom sitt formål bidra til å oppfylle de mål som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Helseforetakene er heleide datterselskaper av regionale helseforetak. Dette er en obligatorisk modell og fastsetter en funksjonsfordeling mellom de to foretakstypene. De regionale helseforetakene er derfor å betrakte som morselskap og er forvaltningsorganer med et overordnet ansvar for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i helseregionen. De skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomheten i helseforetakene som de eier. Utøvende virksomhet er organisert i helseforetak.

Flertallet vil understreke at loven etablerte tre ulike styrings- og ansvarsnivåer for spesialisthelsetjenesten: det overordnede nasjonale ansvaret for helsepolitikken som ligger hos Stortinget og regjeringen, det regionale ansvaret for iverksetting av denne, som ligger hos det regionale helseforetaket, og det utøvende ansvaret for den pasientrettede virksomheten, som ligger hos helseforetaket. Etter helseforetaksloven er de regionale og lokale helseforetakene selvstendige økonomiske og juridiske enheter som styres etter samme prinsipper som aksjeselskaper. På samme måte som i aksjeselskaper har styrene i helseforetakene generell beslutningsmyndighet og overordnet ansvar for alle sider av virksomheten. Som i aksjeselskaper kan eier gjennom generalforsamlingen, her foretaksmøtet, gi styret instrukser om hva det skal gjøre. Foretaksmøtet kan gi bindende instruks om alle sider ved foretakets virksomhet. Mottaker av vedtak i foretaksmøtet er styret for vedkommende foretak.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at staten ved embetsverk/politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet eller det regionale helseforetaket ikke kan gå inn i den indre administrasjonen i et underliggende helseforetak, men bare gi instrukser til styret ved formelle vedtak om hvordan dette skal utøve sitt ledelsesansvar.

Dette flertallet vil påpeke at valget av organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten er uttrykk for et bevisst valg fra Stortingets side om å skille mellom de tre typene ansvar: det helsepolitiske ansvaret, det forvaltningsmessige ansvaret og det operative ansvaret. Med loven har Stortinget ønsket å etablere en formell struktur som skaper en viss grad av armlengdes avstand mellom det helsepolitiske ansvaret ved statsråd, det forvaltningsmessige nivå og det operative (tjenesteytende) nivå. Dette flertallet kan ikke se det annerledes enn at formålet med dette grepet har vært å styrke det lokale og regionale nivå som ansvarlige beslutningsarenaer, og forhindre at departement og statsråd blir trukket inn og gjort ansvarlige for ulike svikt og kontroversielle avgjørelser på det forvaltningsmessige og det operative (tjenesteytende) nivå.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke at dette er en krevende styringsmodell. Selve inndelingen med et utøvende nivå som skal forholde seg til et forvaltningsmessig styringsnivå, som igjen skal gjennomføre politiske valg og strategier som er besluttet på nasjonalt nivå, er i seg selv velkjent for ulike typer offentlig tjenesteyting. Det som kompliserer saken, er at Stortinget har valgt å gjøre dette ved en selskapsrettslig konstruksjon. Virksomheten er ikke forankret i en tradisjonell modell for offentlig forvaltning, men isteden knyttet opp til en selskaps- og foretaksmodell, der samhandlingen ikke skjer mellom ulike nivåer innen en hierarkisk forvaltningsmodell, men mellom tre juridisk sett selvstendige ansvarsenheter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at dette stiller store krav til rolleforståelse og ryddighet hos alle aktører, og ikke minst til hvordan man samhandler og kommuniserer mellom nivåene. Helseforetaksmodellen innebærer ikke at foretakene etableres som autonome virksomheter, unndratt politisk styring og kontroll. De er stadig forvaltningsmessige og utøvende organer for nasjonal helsepolitikk. Men helseforetaksloven har etablert et eget sett spilleregler for hvordan den nasjonale styringen av spesialisthelsetjenesten skal skje.

Dette flertallet legger til grunn at det er mulig for departement, regjering eller storting å gi styringssignaler til foretakene uten å gå veien om formelle vedtak i foretaksmøte. Foretakene skal være redskaper for iverksetting av nasjonal helsepolitikk, slik dette er nedfelt i oppdragsdokumentet som følger av Stortingets budsjettbehandling og regjeringens helsepolitiske prioriteringer innenfor rammen av dette. For eksempel vil politiske meningsytringer fra statsråd eller stortingsflertall etter omstendighetene være så klare signaler at foretakenes ledelse må forholde seg til og legge vekt på dette, selv om man ikke er rettslig bundet til å følge slike signaler så lenge det ikke er truffet et formelt vedtak i foretaksmøte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det ikke har fremkommet noe i disse overlegningene om at ikke stedsvalget ble tatt av et kompetent organ, og fortsatt uten at noen har bestridt gyldigheten av vedtaket.

Disse medlemmer konstaterer som et rettsfaktum at vedtaket om plassering av sykehuset i Molde er endelig, og at hvis det hadde vært mulig å angripe det ved rettslige midler, ville det formentlig vært startet en prosess med utgangspunkt i de grupper som er misfornøyd med stedsvalget.

Disse medlemmer merker seg at enkelte medlemmer av komiteen uten motforestillinger gjør seg til talerør for en juridisk vurdering det ikke tilligger komiteen å treffe vedtak om, og som heller ikke er uttrykk for en allmenn og entydig rettsoppfatning i det juridiske miljø.

Disse medlemmer anser det også betenkelig hvis et komitéflertall mener at underliggende statsforetak skal ha eksklusiv beslutningsmyndighet ettersom sakene klassifiseres helsepolitisk, forvaltningsmessig og operativt, ved at departementet skulle være tematisk utestengt fra styring på visse felter av foretak det bevilger penger til. Et slikt syn ville underminere Stortingets evne til å sette sine synspunkter igjennom og svekke demokratisk innflytelse.

Disse medlemmer kan av mer prinsipielle grunner ikke anbefale at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal uttale som sin mening at Stortinget har komplisert saken ved å velge en selskapsrettslig konstruksjon fremfor en annen organisering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at den som har eierinteresse i et selskap, må kunne gi uttrykk for synspunkter på hvordan det bør drives også utenfor generalforsamling eller foretaksmøte. Problemstillingen for komiteen er derfor i hvilken form, til hvilken adressat og med hvilket innhold slik uformell eierstyring kan gis, uten at det kommer i strid med den ansvars- og kompetansemodell som er fastsatt i helseforetaksloven. Slik uformell eierstyring i form av meningsytringer vil styret i mange situasjoner oppfatte som viktige styringssignaler, som det normalt ikke vil sette seg utover, men rent rettslig sett har styret både rett og plikt til å foreta en selvstendig vurdering av det aktuelle spørsmålet.

Uformell eierstyring er normalt sett rimelig uproblematisk for statsforetak med et kommersielt formål. For helseforetak blir dette vanskeligere, fordi formålet med disse virksomhetene er å realisere helsepolitiske mål på en fornuftig måte. I dette inngår både fagmedisinske og driftsøkonomiske vurderinger, men også politiske avveininger, som hensyn til tilgjengelighet av tilbud for større og mindre lokalsamfunn samt regional utvikling. Denne politiske avveiningen må være forankret i helseforetaksloven § 1: «Å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, (...)».

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at styrene i helseforetakene skal være faglig sammensatte bedriftsstyrer. De er ikke demokratisk valgte organer og skal ikke være utpekt på politisk grunnlag. Statsråden vil måtte treffe sine avgjørelser på grunnlag av politiske vurderinger, noe foretaksstyrene ikke skal. Men statsrådens politiske beslutninger forutsettes foretatt på grunnlag av faglige vurderinger, kjennskap til de lokale institusjoner og det området de betjener. Det er foretaksstyrenes oppgave å sørge for at statsråden får et best mulig faglig grunnlag for sine politiske beslutninger.

Etter komiteens flertalls vurdering, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er det ikke noe å anføre mot at statsråden orienterer styrene ved begge typer helseforetak om de vurderingene som departement og regjering til enhver tid har gjort når det gjelder slike spørsmål hvor avgjørelser i siste instans vil måtte skje ut fra en helhetlig politisk vurdering, altså i foretaksmøte for regionalt foretak. Imidlertid er det ut fra lovens bokstav og intensjon viktig hvordan dette gjøres. Uformelle styringssignaler kan ikke gis på en måte som skaper inntrykk av at det gis en bindende instruks til styrene om å handle på en bestemt måte, og slike signaler må ikke ha karakter av pålegg om å treffe bestemte vedtak.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at hvis det for eksempel sies at regjeringen har bestemt seg for å bygge sykehus på alternativ A, slik at helseforetaket bør utrede det og legge alternativ B og C til side, fratar det ikke helseforetakets styre ansvaret for å foreta en selvstendig vurdering av alternativene B og C. Dersom styret ikke mener disse fortsatt bør vurderes i en situasjon der det er klare og uttalte politiske styringssignaler fra statsråden, kan styret beslutte ikke å gå videre med utredningen av alternativ B og C. I så fall må styret gi uttrykkelig uttrykk for at det er statsrådens politiske vilje som er grunnen til at alternativene legges til side. Det må ikke skapes inntrykk av at dette skjer ut fra styrets faglige vurdering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at i avveiningen mellom uttalte politiske valg fra statsråden og styrets selvstendige ansvar for faglige vurderinger må styret også legge til grunn det ansvaret som det har for å gi en selvstendig vurdering i henhold til «Veileder: Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter», fra Helsedirektoratet, utgitt i desember 2011. Likeledes er det avgjørende at informasjon fra statsråden gis til det aktuelle styret som adressat.

Etter et annet flertalls vurdering, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, skal statsråden forholde seg til helseforetakets styre og ikke til enkeltpersoner. Derved får alle styremedlemmer det samme beslutningsgrunnlaget når saken behandles i foretakets styre, og man unngår at det skapes inntrykk av at statsråden har noen form for direkte instruksjonsmyndighet overfor styreleder, styremedlemmer eller direktør, eller krav på personlig lojalitet fra disse. Etter dette flertallets mening må det derfor være rutiner for at dersom et styremedlem eller daglig leder mottar informasjon og styringssignaler fra statsråd eller embetsverk, skal dette straks nedtegnes og formidles videre til de andre styremedlemmene, slik at det blir en del av det felles beslutningsgrunnlaget for styrets saksbehandling. Det samme gjelder om en styreleder går inn i samtale med utvalgte styremedlemmer for sammen med daglig leder å komme fram til et felles standpunkt. Spesielt er det viktig at slik uformell kontakt ikke skjer i en form som undergraver saksbehandlingsprosesser der helseforetak skal gi en innstilling som skal danne grunnlaget for avgjørelser som skal treffes av foretaksmøte eller storting. Styringssignaler fra statsråden eller det regionale helseforetaket kan være legitime og viktige når det gjelder hvilke alternativer som skal utredes og vurderes, men hvis de får karakter av å være bestillinger til personer eller styrer om hva de bør mene og si, innebærer det at innstillingsprosessen blir undergravd.

Etter dette flertallets mening må det ikke skje noe på det enkelte trinn i saksbehandlingen som fører til at innstilling og vedtak i større eller mindre grad fremstår som bestillingsverk. En slik innstilling må være en selvstendig meningsytring fra styret i vedkommende foretak, avgitt på grunnlag av det mandatet som er gitt. Verken styret eller direktør må gå inn i eller foregripe de politiske vurderinger som statsråden skal foreta, som et forsøk på å imøtekomme styringssignaler eller oppfylle uformelt formidlete forventninger fra statsråden. Hvis en innstilling likevel er påvirket av mer eller mindre uformelle styringssignaler fra statsråden til styreleder eller fra styreleder til direktør, må dette komme til uttrykk som et uttalt premiss for innstillingen. Hvis dette holdes skjult for foretaksstyret eller for offentligheten, er det en alvorlig svikt i beslutningsgrunnlaget når statsråden treffer sitt vedtak i foretaksmøte. Det vil kunne ses som et forsøk på å skyve viktig uenighet, mellom foretak og statsråd, mellom ulike foretak eller mellom direktør og styre, under teppet. Det vil også kunne ses på som forsøk på å svekke motstanden mot det alternativet som statsråden ønsker ved å fremstille standpunkter som i vesentlig grad er påvirket av politiske valg, som rent faglige vurderinger. Dette vil da måtte anses som en vesentlig feil ved saksbehandlingen, i strid med prinsippet i forvaltningsloven § 17 første avsnitt, om at en sak skal være opplyst så godt som mulig før vedtak treffes. Det vil også være i strid med de grunnleggende forutsetninger for forholdet mellom de tre styringsnivåene som er knesatt i helseforetaksloven og i strid med allmenne etiske prinsipper for god forvaltningsskikk ved utredning og saksbehandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet konstaterer at de synspunkter som fremkommer i de foregående merknader om hvordan man gjerne hadde sett at samhandling mellom styre og eier skulle skje i det daglige, ikke har relevans for saken. Derimot ville en plikt for styremedlemmene og daglig leder til «straks å nedtegne» og bringe «informasjon og styringssignaler» til styret, instituere et meget tettere eierstyre enn hittil sett, og sette bestemmelsen om eierinstruks gjennom foretaksmøte helt ut av kraft.

Disse medlemmer viser også til at merknadene vedrørende forvaltningsloven § 17 om at en sak bør fremvise ev. uenighet for at den skal være «opplyst så godt som mulig», må skyldes en feil-lesning. § 17 er ikke er et åpenhets- eller informasjonspålegg, men et kvalitativt krav til beslutningsgrunnlaget, uansett hvor premissene skulle komme fra.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres overordnede merknader innledningsvis.

Idéfasen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at beslutning om å åpne kontrollsak om Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal ble tatt med bakgrunn i den uro prosessen skapte i fylket, og at det var en rekke ubesvarte spørsmål etter komiteens korrespondanse med helse- og omsorgsminister Bent Høie. Det har i mange år vært arbeidet med bygging av sykehus for Nordmøre og Romsdal. For å sikre at det er de viktige og realistiske byggeprosjektene som igangsettes, ble det i 2006 utviklet en veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene, Dokument 3:11 (2010–2011), som ble overlevert Stortinget 15. september 2011. I pressemeldingen samme dag fra riksrevisor Jørgen Kosmo heter det:

«Det faktiske valget av utbyggingsalternativ skjer i stor grad før utredningene og analysene av de alternative løsningsforslagene foreligger. Andre alternativer enn det foretrukne blir ikke utredet til samme detaljeringsgrad. Beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg er ikke godt nok til å sikre at de best mulige utbyggingsalternativene blir valgt.»

I Innst. 42 S (2011–2012) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen heter det under oppsummeringen av funnene i pkt. 1.3.3 Mangelfullt beslutningsgrunnlag for investeringer i sykehusbygg:

«Veilederen for tidligfaseplanlegging har bidratt til å etablere et felles system for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter i helseforetakene. Den gir derfor et godt grunnlag for en systematisk og oversiktlig beslutningsprosess. Alle de undersøkte konseptrapportene har lagt veilederen til grunn for planleggingen. Ifølge veileder for tidligfaseplanlegging skal det i konseptfasen gjennomføres analyser av investeringsbehovet og de driftsøkonomiske konsekvensene ved de alternative løsningsforslagene. Det stilles krav om at det som et minimum skal utredes to alternativer i tillegg til et nullalternativ. Nullalternativet er situasjonen i dag og videre utvikling som kan forventes uten endring i offentlige tiltak på det aktuelle området, det vil si dagens situasjon med eventuelle nødvendige oppgraderinger.

Undersøkelsen viser at det faktiske valget av utbyggingsalternativ i stor grad skjer før utredningene og analysene av de alternative løsningsforslagene i konseptfasen foreligger. I noen tilfeller foretas valget før idéfasen, hvor løsningsalternativene skal identifiseres. Dessuten blir bredden i alternative løsninger i stor grad innsnevret ved de overordnede føringene som gis fra styret i det regionale helseforetaket eller fra styret i helseforetaket ved inngangen til idéfasen eller konseptfasen. (…)

Dette gir en risiko for at andre reelle alternativer blir valgt bort før analysene blir foretatt, og at de alternative løsningsforslagene en står igjen med til konseptfasen, i stor grad blir varianter over samme løsning.

Konseptrapportene gir heller ikke en tilstrekkelig vurdering av de alternativene som er brakt inn i konseptfasen. Ingen av rapportene inneholder en fullstendig analyse av både et nullalternativ og to fullverdige alternativer. De driftsøkonomiske analysene er med unntak av for to konsept-rapporter kun foretatt for det ene foretrukne alternativet. For de to konseptrapportene som har analyser for andre varianter enn det foretrukne alternativet, er begge disse to varianter over samme nybyggløsning.

Det er dessuten betydelige svakheter i de drifts-økonomiske analysene som ligger til grunn for de foretrukne investeringsalternativene i flere av prosjektene. Dette medfører usikkerhet knyttet til hvorvidt foretakene vil kunne betjene investeringen og håndtere de driftsøkonomiske konsekvensene. (…)

Manglende bredde i analysen av alternativer i tidligfaseplanleggingen, svakheter i de driftsøkonomiske analysene og manglende risikovurderinger i konseptrapportene gjør at det kan stilles spørsmål ved om de regionale helseforetakene i tilstrekkelig grad har vurdert om investeringsprosjektene er basert på et realistisk grunnlag.

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i sine kommentarer av 6. mai 2011 til rapporten at Riksrevisjonen har lagt til grunn prinsipper i Finansdepartementets ordning for kvalitetssikring av konseptvalg. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet følger ikke investeringsprosjekter i helseforetakene den ansvars- og beslutningsstruktur samt finansieringsopplegg som følges i generelle statlige prosjekter. Videre vises det til at krav til konseptfasen følger av departementets styringssystem, og ikke veilederen for tidligfaseplanlegging.»

Videre heter det i komiteens merknader i Innst. 42 S (2011–2012) kapittel 2:

«Komiteen viser til at departementet i brev til de regionale helseforetakene har gitt føringer for tidligfaseplanlegging av investeringsprosjekter. Det stilles krav til å gjennomføre en utredningsmessig mellomfase, konseptfasen, hvor alternative investeringer vurderes med en begrunnelse for valgte alternativ.(…)

Komiteen merker seg at undersøkelsen viser at det faktiske valget av utbyggingsalternativ i stor grad skjer før utredningene og analysene av de alternative forslagene i konseptfasen foreligger. Undersøkelsen peker også på at det forekommer svakheter i de bedriftsøkonomiske analysene i noen prosjekter.

Departementet sier i sitt svar at ansvars- og beslutningsstrukturen for investeringsprosjekter i helseforetakene ikke er den samme som i prosjekter i statlig regi og viser til sine redegjørelser om dette. Komiteen merker seg denne formen for beslutning og mener at ulikheten består i at det i helseforetakene blir lagt frem flere konseptrapporter og i at beslutningen fattes etter den siste rapporten, hvor valgte alternativ blir lagt frem i full bredde.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre finner ikke Riksrevisorens pressemelding fra 15. september 2011 relevant for saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at Helsedirektoratet utga en ny veileder, «Veileder: Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (IS – 1369)», i desember 2011. Utredningsprosessen om nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal er den første som går etter den nye veilederen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner ikke Helsedirektoratets nye veileder fra desember 2011 relevant for saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at styret for HMN i styremøte 14. desember 2012 behandlet sak 92/12: Møre og Romsdal HF–utviklingsplan–sykehusstruktur Nordmøre og Romsdal. I styrets vedtak pkt. 2 heter det:

«Styret for Helse Midt-Norge viser til Helse Møre og Romsdal sin anbefaling gjennom vedtak i sak ‘2012/99 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF’ og slutter seg til denne, herunder at en i den videre planlegging legger til grunn et felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Styret slutter seg til følgende formulering i innstillingen i sak til styret for Helse Møre og Romsdal HF Styret ønskjer no at føretaket skal gå inn i ‘idéfasa’ med eit geografiske område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og med søre del av Frei. Styret har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og føreset at det vert teke omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet.»

På side 10 i saksframlegget (sak 92/12) til styret i HMN fra administrerende direktør Gunnar Bovim heter det under overskriften «Helhetlig drøfting»:

«For å unngå at arbeidet i konseptfasen blir svært (og unødig) omfattende vil vi foreslå at det tas sikte på å konkludere mht valg av tomt i idefasen og da med bakgrunn i gjennomførte konsekvensvurderinger i medhold av plan og bygningsloven. I konseptfasen legges den valgte tomt til grunn for utredning av alternative konseptuelle løsninger.

I konseptfasen utredes hvordan en kan løse nytt sykehus på den valgte tomten med eller uten poliklinikker, dagbehandling, diagnostiske senter.

Tidsbruken er beheftet med usikkerhet bl.a. fordi dette vil avhenge av prosessen i de berørte kommunene. Møre og Romsdal fylkeskommune har i notat vedlagt styresaken til Helse Møre og Romsdal HF gitt uttrykk for at konsekvensutredningsarbeidet bør kunne gjennomføres på ett år.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner ikke styrevedtak i sak 92/12 relevant for saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil peke på at administrerende direktør Gunnar Bovim gjennom det som her er referert foreslår at det tas sikte på å konkludere med tanke på valg av tomt i idéfasen. Flertallet merker seg at dette ikke er nedfelt i styrevedtaket.

I Helsedirektoratets veileder, «Veileder: Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (IS – 1369)», fra desember 2011 heter det i pkt. 4.1 Mål for idéfasen:

«Målet for idéfasen er, på grunnlag av en vedtatt utviklingsplan for helseforetaket, å identifisere mulige, prinsipielle løsninger på et behov.»

Og videre i pkt. 5.1 Mål for konseptfasen:

«Målet med konseptfasen er å utvikle et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet som best oppfyller målene innenfor definerte rammer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre finner ingen av de foregående opplysninger fra styrebehandlingen relevante for saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, legger til grunn at HMR var usikker på om de kunne foreta tomtevalget i samband med behandlingen av idéfaserapporten. Flertallet har derfor merket seg at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre den 15. mars 2013 besvarte skriftlig spørsmål av 7. mars 2013 fra Torgeir Dahl (H). Stortingsrepresentant Torgeir Dahls spørsmål var følgende:

«Arbeiderpartiet har tidligere gitt klare valglovnader om et nytt sykehus i Molde med oppstart 2013 og senere et løfte om et fellessykehus i Nordmøre og Romsdal. Er statsråden enig i at det nå trenges en snarlig avklaring av struktur og tomtevalg for nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal, og at tomtevalget kan skje etter at kommuneplanarbeidet og idéfasen i henhold til den såkalte tidligfaseveilederen er avsluttet?»

Flertallet merker seg avslutningen i Dahls begrunnelse for spørsmålet:

«HOD 2011 reviderte i desember 2011 den statlige tidligfaseveilederen for store sykehusprosjekter, men det er fortsatt uavklart om endelig tomteplassering kan skje etter idefasen, eller om denne beslutningen først kan skje etter at konseptfasen er avsluttet, dvs. først etter ca. 4 års planlegging.»

Flertallet merker seg at statsråd Jonas Gahr Støre avslutter og konkluderer slik i sitt skriftlige svar til Stortinget 15. mars 2013:

«Jeg har derfor god tiltro til at Helse Møre og Romsdal legger opp til et løp hvor prosessene ikke tar lengre tid enn nødvendig i tråd med styrevedtaket. Jeg har merket meg at styrelederen i Helse Møre og Romsdal opplyser at de håper på en avklaring av tomtevalget i løpet av 2014.»

På denne bakgrunn forstår flertallet situasjonen slik at både HMN og HMR antok at tomtevalget kunne gjennomføres i idéfasen. Flertallet har ikke registrert at helse- og omsorgsminister Bent Høie har bedt om at veilederen «Veileder: Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (IS – 1369)» fra desember 2011, som forutsetter at tomtevalgbeslutningen skal tas ved behandling av konseptutredningen, skal følges.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre finner ikke skriftlige spørsmål og svar i mars 2013 mellom Dahl og Støre relevant for saken.

Gjennomgang av sentrale tema og uttalelser

Fortrolighet

Komiteen viser til at statsråd Bent Høie i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 23. desember 2014 på side 4 spørsmål 2: «Hva slags informasjon – formelt eller uformelt – har statsråden gitt til HMN og eventuelt HMR, om statsrådens og regjeringens syn på lokalisering av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal?», svarer følgende:

«(…)Styrelederen i helseregionen har ofte behov for å diskutere vanskelige saker med meg. Det kan være å sondere eller drøfte politiske konsekvenser av ulike saker, og det er i tråd med god eierstyring. At denne kontakten skjer i fortrolighet, er viktig for muligheten til å utøve godt lederskap overfor styrelederne. (…)»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til følgende ordskifte mellom Michael Tetzschner og Jan Fridthjof Bernt i høringen 13. februar 2015, jf. s. 10 i referatet:

«Michael Tetzschner (H): Men her er det jo snakk om hvordan vi – altså, grunnleggende tema for høringen er om man har holdt seg innenfor eller utenfor loven, og da må jeg spørre: Er det sånn at du ikke respekterer, skal vi si, lov og motivtekst i lover du ellers kanskje – vi har vel kanskje noen lover vi som privatpersoner mener kunne vært annerledes, men som jurist, kan du si hvilken trinnhøyde lovmotivene har i rettskildebildet?

Jan Fridthjof Bernt: Ja, svaret på det er enkelt: Lovmotivene har trinnhøyde under den klare lovtekst, og hvis det i lovteksten er gitt uttrykk for at kommunikasjonen skal skje gjennom foretaksmøtet og på bestemte måter, så betyr det at statsråden ikke har en selvstendig, frittstående instruksjonsmyndighet utover det.

Michael Tetzschner (H): Da vil jeg også komme inn på det siste spørsmålet som tiden tillater i denne bolken: Hvor meningsfylt kan du skille mellom politiske beslutninger og helseadministrative beslutninger i disse styresakene?

Jan Fridthjof Bernt: Nei, svaret på det er at det er ikke noe absolutt skille, og at det avhenger av hva man til enhver tid oppfatter som politisk interessant å engasjere seg i. Men mitt poeng, som jeg vel også sa i min innledning, er at det avgjørende i grunnen er hvor signalet kommer fra, og at den som har gitt signalet, står inne for det i det offentlige rom.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at saksordfører har kommet i skade for å velge utdrag fra denne høringssekvensen som ikke gir et riktig bilde av hva som fremkom.

Spørsmålet fra Tetzschner var om hvorvidt Bernt var enig i utsagnet:

«Eier kan instruere styret i alle saker, både saker av generell karakter og enkeltstående saker. Dette kan i prinsippet skje på ethvert stadium av saken, enten saken er under behandling av administrasjonen eller har kommet frem til styrebehandling».

Sitatet var hentet fra lovmotivene for bestemmelsen i helseforetaksloven Prop. 120 L (2011–2012). Bernt sa seg enig i sitatet, og resten av samtalen skulle kartlegge enighet om at motivene i loven har høyere rettskildebetydning enn private meninger, selv når de kommer fra en jurist. Dette fremkommer hvis man leser hele sekvensen.

For disse medlemmer er det med dette ganske klart at lovmotivene ikke rommer den funksjonsfordelingslæren mellom helseforetakene og departement som Bernt i annen sammenheng er blitt tatt til inntekt for. Det fremkommer også at det ikke gir mening å skille mellom saker ut fra deres preg av politikk eller fag.

Etter dette står det for disse medlemmer klart at statsråden kan instruere om enhver sak på ethvert stadium av saken, selv mens den er under behandling i vedkommende administrasjon, og før den er kommet til styret. Dette uavhengig av at det må stilles formkrav – foretaksmøtet – til instruksen, dersom styret ikke selv står inne for synspunktet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan til Jan Fridthjof Bernt og svar fra sistnevnte i høringen 13. februar 2015, jf. side 11 i referatet:

«Hans Fredrik Grøvan (KrF): I ditt svar til Kolberg satte du et spørsmålstegn ved Høies forståelse av loven. Du problematiserte det, hvis jeg oppfattet deg rett. Hva er det problematiske her?

Jan Fridthjof Bernt: Det problematiske er – det er kanskje så enkelt, hvis jeg bare får lov til å sitere noen ganske få ting som er sagt i saken her:

'Det er helt naturlig (…) at det er en løpende og tett dialog både mellom styrene og meg, og mellom ledelsen i de regionale helseforetakene og (…) departementet.'

Dette blir jo da noe langt mer enn en ren formidling. Det er altså en løpende kontakt, som ligner på den kontakten man har i forhold til sine egne ansatte, underordnede. (…)»

Flertallet viser til at i høringen 13. februar 2015, ref. side 76 i referatet, stilte Martin Kolberg følgende spørsmål:

«Så er det en annen side, statsråd, som har med ditt forhold til loven å gjøre. Det er din påstand om at du har lov til å opptre i fortrolighet. Jeg minner deg om – og dette vet du veldig godt – at Stortinget måtte spørre fem ganger før du oppga at du hadde gitt et signal i august. Det var først da kontroll- og konstitusjonskomiteen spurte, at du svarte. Og i stortingssalen sa du at den kontakten du hadde hatt, hadde du hatt, og den var under fortrolighet. Det ble av professor Bernt litt tidligere i høringa i dag karakterisert som et klart brudd på loven. Jeg må be deg om å kommentere dette nærmere – egentlig begge deler, men særlig det siste, som også saksordføreren i betydelig grad var inne på.»

Statsråd Bent Høie svarte:

«Så til det andre spørsmålet: Dersom jeg ønsker å formidle politiske vurderinger eller andre synspunkter som hele styret bør kjenne til, vil det være naturlig å sørge for at hele styret får informasjon før vedtak fattes. Det er ikke nødvendig å rette en henvendelse til hele styret når en sak er på et tidlig stadium og foretaksstyret ikke har sett behov for å ta stilling til denne, f.eks. når utviklingen i et foretak tilsier at en bør vurdere tiltak, men at det i første omgang kan være grunn til å drøfte saken med styrelederen.(…)»

Flertallet viser til følgende ordskifte mellom statsråd Bent Høie og Per Olaf Lundteigen, jf. s. 83 i høringsreferatet:

«Per Olaf Lundteigen: To nye spørsmål: Du sa at det at denne kontakten skjer i fortrolighet, er viktig for muligheten til å utøve godt lederskap overfor styreledere. Premisset var å utøve godt lederskap – altså, det å ta vekk fortroligheten her innebærer dårlig lederskap. Ser ikke statsråden at det er et demokratisk problem når lederskap utføres på den måten i et område som har stor offentlig interesse?

Statsråd Bent Høie: Jeg kan prøve med et eksempel for å illustrere hva jeg mener med dette: En styreleder kan ta kontakt med meg og si at en vurderer om en skal igangsette en prosess med nedleggelse av en fødeavdeling på et sykehus. Alle som sitter her, vet at det å starte sånne prosesser er ekstremt krevende. Det skaper mye uro i egen organisasjon. Det ville hatt stor betydning for deres lederes autoritet, ikke minst hvis det er sånn at en vet at en sånn prosess uansett ville ende f.eks. med at jeg i foretaksmøtet stoppet prosessen, eller at Stortinget ville pålegge meg å stoppe en sånn prosess. Det må være mulig for en styreleder, f.eks. før en starter den typen vanskelige prosesser, å ta kontakt med meg som statsråd og si: Hvis jeg starter en sånn prosess, vil det være et helt håpløst politisk prosjekt, eller er det mulig å gå videre med det? Det er å utøve godt lederskap. Jeg må kunne svare styrelederen på det uten at jeg nødvendigvis må informere Stortinget om en sånn kontakt, for da vil den måten å lede på, å sørge for at politiske rammer rundt foretakene fungerer, ikke være mulig å håndtere.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Statsråd, du er jo den øverste politiske leder for politikkområdet som heter «spesialisthelsetjenesten», under Stortinget. Det eksemplet du nå tok, om fødeavdelinger, er ikke det et spørsmål som befolkninga har meninger om, og som befolkninga da må involveres i, og som man må ha åpenhet omkring? Vi snakker her om en demokratisk styring av spesialisthelsetjenesten, og er ikke ditt svar nå et bevis på at det er noe som er så feil at prosessene må gå i fortrolighet og ikke i åpenhet?

Statsråd Bent Høie: Nei, da har representanten misforstått meg. Jeg er helt enig i at den type prosesser er så viktig og så krevende at befolkningen må involveres. Men en styreleder må f.eks. kunne spørre statsråden i fortrolighet om det er lurt å igangsette den type prosesser eller ikke. Det mener jeg faktisk er en måte å lede på som er nettopp det jeg regner som godt lederskap, nettopp for ikke å utsette våre virksomheter for vanskelige prosesser som det uansett ikke er mulig å bringe i havn, og der en kan undergrave både tillit i befolkningen til det politiske systemet og tillit til ledere på ulike nivåer.

Jeg oppfatter at den type dialog også er blitt bekreftet fra tidligere helseministre som har vært inne her til høring, at det er vanlig å ha dialog underveis – eierdialog – med de ulike nivåene.»

Flertallet viser til Høies uttalelser om viktigheten av fortrolig eierstyring i høringen 13. februar 2015 og i brev til komiteen. Dersom en ser dette standpunktet om styring og ledelse av helseforetakene i sammenheng med beslutningen om helgestenging av barneavdelingen i Kristiansund, vil ikke offentligheten kunne vite om helseforetaket i denne saken handlet på bakgrunn av en forutgående forståelse med statsråden eller om det har tatt en selvstendig beslutning. Flertallet mener dette illustrerer spørsmålet om eierstyringen som praktiseres gjennom fortrolig kontakt mellom statsråd og ledelse. Dette viser også etter flertallets vurdering hvor krevende det er å gjennomføre prinsippene for god eierstyring som loven skal bygge på og derved muligheten for å utøve demokratisk kontroll.

Flertallet viser til at stortingsrepresentant Jenny Klinge 29. januar 2015 stilte statsråd Bent Høie følgende skriftlige spørsmål:

«Jenny Klinge (Sp): Helse Møre og Romsdal har gått inn for at barneavdelinga ved Kristiansund sjukehus blir helgestengt, noko som har ført til bekymring. Dette handlar om dei yngste og mest sårbare pasientgruppene. Helgestenging vil innebera at pasientane må fraktast til Ålesund eller Trondheim for å få tilsvarande behandling. Meiner statsråden at ungane får eit like godt tilbod på helg som dei har elles i veka når barneavdelinga no er helgestengt?»

Statsråd Bent Høie svarte 9. februar 2015 følgende på dette:

«Bent Høie: Helse Møre og Romsdal la om til 5-døgns drift ved somatisk sengepost, Barne- og ungdomsavdelingen, Kristiansund sjukehus fra 17. oktober 2014. Endringen er gjort bl.a. for å være i stand til å øke den polikliniske kapasiteten. Helse Møre og Romsdal har gjort grundige vurderinger bak endringen og viser til at sengeposten tidligere har vært stengt i påsken, samt åtte uker om sommeren. Det er etablert et samarbeid mellom barne- og ungdomsavdelingene i Kristiansund og i Ålesund for å sikre den nødvendige informasjonsflyt og planlegging av kontroll/innleggelse i Kristiansund etter kontakt med vakthavende i Ålesund i helgen. Også før omleggingen ble en del barn med komplekse problemstillinger/alvorlig sykdom sendt til Ålesund og Trondheim. Helse Møre og Romsdal må også etter endringen innrette sin drift på en hensiktsmessig måte der kvalitet og pasientsikkerhet tillegges nødvendig vekt, slik at barna får en god og forsvarlig helsehjelp, også i helgene. Jeg har forståelse for at endringen oppleves som belastende for de som blir berørt. Helse Møre og Romsdal har imidlertid ansvar for at det samlede tilbudet skal bli best mulig og mener at endringen bidrar til dette.»

Et viktig formål med helseforetaksloven var klare ansvarsforhold. Flertallet registrerer at statsråden i sitt svar til stortingsrepresentant Jenny Klinge refererer til hva helseforetaket har gjort og plasserer ansvaret hos helseforetaket. Men denne saken er et eksempel på at statsråden etter flertallets vurdering hadde flere valg. Statsråden kunne sagt at denne beslutningen er foretatt av HMR og derfor svarer ikke han på dette spørsmålet, han kunne via svaret gi et offentlig styringssignal og/eller kalt inn til foretaksmøte slik at barneavdelingen ble gjenåpnet i helgene. I sitt svar valgte statsråden å si at det var HMR sitt ansvar, samtidig som han gikk god for deres løsning.

26. august 2014: Statsråd Bent Høie uttrykker seg om tomtevalg i samtale med styreleder Marthe Styve Holte i HMN

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at statsråd Bent Høie på side 5 i sitt svarbrev til komiteen 23. desember 2014 skriver:

«(…)Jeg tok kontakt med henne 26. august 2014 for å bli informert om status i prosessen så langt. I den samtalen sa jeg at det ikke virket som en av de to tomtene nær byene klart utpekte seg eller diskvalifiserte seg faglig, og at jeg utfra rekrutteringshensyn nok da helte mot tomten nær Molde. Den faglige utredningen og kvalitetssikringen av denne var ikke ferdig på det tidspunktet, og vi avtalte at Helse Midt-Norge skulle komme til Oslo og legge fram denne for meg og embetsverket når denne var ferdigstilt, men før styrene fikk saken. Dette som et grunnlag for å gjøre opp den endelige konklusjonen på et senere tidspunkt.

Jeg valgte imidlertid ikke å avholde dette møtet fordi dette kunne bli oppfattet som om jeg ville instruere administrasjonene i de to helseforetakene i tiden mellom at den faglige utredningen var klar og innstillingen skulle skrives til styrene.(...)»

Flertallet viser til følgende ordskifte mellom Hans Fredrik Grøvan og tidligere styreleder i HMN Marthe Styve Holte i høringen 13. februar 2015, jf. side 41–42 i referatet:

«Hans Fredrik Grøvan (KrF):

(…)

Du henviste selv til en samtale som du hadde med statsråd Høie i august 2014, hvor det er blitt referert – og jeg vil gjerne at du uttaler deg om det er korrekt – at han helte mot Molde. Og i tilfelle det er korrekt, hvordan oppfattet du den uttalelsen? Var det en instruks, eller hva var det et uttrykk for, etter din oppfatning?

Marthe Styve Holte: Nei, han etterspurte hvordan det gikk med prosessene i Møre og Romsdal, og jeg prøvde å forklare, i forhold til hva høringsfristene var, hvor vi var i den arbeidsprosessen. Om det var jeg som spurte om statsråden hadde noen preferanse, eller om han sa det – sånn som informasjonen var, syntes han det kunne tyde på at Molde var et aktuelt alternativ. Det oppfattet ikke jeg som annet enn hans synspunkt på veien i en prosess. Jeg opplevde det ikke som førende. Og vi hadde jo avtalt at når vi visste mer, når høringene var avsluttet – og jeg argumenterte for at når man har en høring, skal man også oppsummere høringene før en begynner å lage beslutningsgrunnlaget – skulle vi ha en reell diskusjon om innholdet. Hva den hadde blitt, kan jo ikke jeg vite nå.

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Ble det inntrykket du fikk gjennom denne samtalen, formidlet til ditt styre, eller var det informasjon som du holdt for deg selv?

Marthe Styve Holte: Nei, det informerte jeg ikke videre om. Jeg nevnte i en uformell samtale med Andersen at jeg hadde hatt den samtalen med statsråden, men jeg la ikke så mye vekt på det at jeg syntes det var grunnlag for å ta det videre der vi da var i prosessen.»

Flertallet merker seg at statsråden tok kontakt med tidligere styreleder Styve Holte 26. august 2014 og at han da «helte mot tomten nær Molde».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner disse sitatene fra referatet uten relevans for saken.

Disse medlemmer viser til sine prinsipielle drøftelser om statsrådens rett til å ytre seg når som helst uten tematiske begrensninger.

9. oktober 2014: Brev fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg)

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet ved ekspedisjonssjef Frode Myrvold 9. oktober 2014 mottok et brev fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg) med overskrift «Bekymring for styreleders manglende håndtering av administrerende direktør Trond Michael Andersens ledelse».

«Bekymring for styreleders manglende håndtering av administrerende direktør Trond Michael Andersens ledelse

Administrerende direktør Trond Michael Andersen i Helse Midt-Norge RHF har nå i over ett år innehatt stillingen som en av landets viktigste helseledere.

I løpet av denne perioden har vi som medlemmer av Akademikernes samarbeidsutvalg for Helse Midt-Norge, ASUR, gått fra usikkerhet til økende bekymring, og omsider en visshet om at direktøren ikke bør fortsette i sin stilling. Vi har opptrådt støttende, forsøkt å gi konstruktive råd og innspill, og aktivt søkt etter tillitsfull dialog. Vi har også engasjert vår regiontillitsvalgte til å fremføre bekymringene i direkte samtaler med Andersen, i håp om bedring.

Alt dette til tross, ser vi ingen utvikling som gir oss grunn til å opprettholde et håp. Det er gjort gjentatte forsøk på å ta opp problemene med styreleder og andre styremedlemmer. Spesielt styreleder i Helse Midt-Norge RHF, Marthe Styve Holte, er meget godt orientert om de åpenbare svakhetene i administrerende direktørs ledelse, men vi dette blir åpenbart ikke tatt på nødvendig alvor.

Vi vil anmode om at HOD innkaller Akademikernes samarbeidsutvalg (ASUR), til et møte vedrørende denne meget viktige saken slik at vår bekymring kan utdypes. Denne direkte henvendelsen til HOD er et resultat av at alle andre utveier synes prøvd.

God ledelse forutsetter å vite noe om feltet man er satt til å lede, og å vite hvor man vil. Vi har nå i over ett år levd med et vakuum hva angår ledelse:

• En grunnleggende mangel på faglig innsikt kan delvis forklares med direktørens bakgrunn «utenifra», men vi ser ingen bedring. Vi i ASUR opplever også at direktøren har manglende kunnskap på fagområder hvor vi hadde forventet mer av en tidligere høyskolerektor med ansvar for utdanning av studenter innen flere helseprofesjoner.

• En utøvelse av ledelse der oppgaver ikke bare delegeres til, men helt og holdent blir overlatt til andre. Vi savner overordnet koordinering, og verken stabsdirektører eller underliggende helseforetak tilbys nødvendig oppfølging. Det er grunnleggende forskjell på delegering, og mangel på lederskap. Vi vil uttrykke stor glede over at ny fagdirektør nå har tiltrådt i stillingen, og at ny HR-direktør er ansatt, men dette alene kan ikke bøte på eksisterende ledelsesvakuum.

• Direktør Andersen har en måte å kommunisere på som gjør at vi finner det vanskelig å vite om han kommer frem til rett analytisk konklusjon, og om han klarer å skille det uvesentlige fra det vesentlige. Dette synliggjøres bl.a. når direktøren oppsummerer eller refererer fra møter. Han oppleves i tillegg som lite presis og vag, noe som bidrar til usikkerhet.

• ASUR opplever at direktør Andersen ikke klarer å erkjenne eller tak i problemer som RHFet eller underliggende HF har. Vi observerer aktiv ansvarsfraskrivelse, ofte under dekke av formalargumenter.

• Etablerte møtearenaer utnyttes ikke i tilstrekkelig grad, Andersen kommer ofte uforberedt til møtene.

I sum har dette bidratt til et arbeidsmiljø internt i RHF-administrasjonen som gir betydelig grunn til bekymring. Vi står i fare for å oppleve faneflukt, tap av verdifull kompetanse i administrasjonen. Dessuten virker fokus på et dårlig arbeidsmiljø lammende på hele administrasjonen og hele organisasjonen. Arbeidsmiljøproblematikken har resultert i en prosess der det i AMU referatføres etter vernerunde:

'Vi har en arbeidsmiljøutfordring knyttet til opplevelsen av en lite koordinert og tydelig ledelse. Denne utfordringen har vokst til å bli et reelt kulturproblem som ledelsen må ha en plan for å møte.'

Etter at Andersen tok over som leder for et veldrevet regionalt helseforetak, har det vært lite fremdrift i viktige prosesser som hadde vært igangsatt fra tidligere direktør. Direktøren fremstår heller ikke som en motor som får i gang nye prosesser.

Et samlet ASUR står bak denne analysen. Vi er også kjent med at denne bekymringen deles i underliggende datterforetak. Andersen på sin side har vist manglende vilje til å ta innover seg kritikk og gå i dialog om mulig forbedring. Vi har her unnlatt å trekke frem konkrete eksempler som skal underbygge påstandene, fordi en slik fremgangsmåte bærer i seg en risiko for at man da ender opp med å diskutere konkrete samtaler eller hendelser som sikkert kan tolkes fra forskjellig synsvinkel hver for seg og isolert sett og ut av en større sammenheng. Vi beskriver likevel en helhet, og påstandene vil bli både utdypet og eksemplifisert hvis vi får et møte med dere.»

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til en spørsmål- og svarrunde mellom konserntillitsvalgt Randulf Søberg og Per Olaf Lundteigen i høringen 13. februar 2015, jf. side 7–8 i referatet:

«Per Olaf Lundteigen (Sp): I brevet som Akademikernes samarbeidsutvalg sendte til Helse- og omsorgsdepartementet ved Frode Myrvold 9. oktober, står det:

‘Vi har også engasjert vår regiontillitsvalgte til å fremføre bekymringene i direkte samtaler med Andersen, i håp om bedring.’

Hvem var den regiontillitsvalgte som framførte bekymringene?

Randulf Søberg: Det var meg.

(…)

Per Olaf Lundteigen (Sp): Så alle de som står som underskrivere av brevet, har framført dette overfor Andersen?

Randulf Søberg: Nei.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Hvem er det?

Randulf Søberg: Det er jeg, som tillitsvalgt for Akademikerne, som har framført disse bekymringer, men det har vært en helt ens oppfatning blant alle konserntillitsvalgte i alle organisasjoner i Helse Midt-Norge om situasjonen rundt Trond Michael Andersen.

(…)

Per Olaf Lundteigen (Sp): Takk. Det står videre i brevet:

‘Vi vil anmode om at HOD innkaller Akademikernes samarbeidsutvalg (ASUR), til et møte vedrørende denne meget viktige saken slik at vår bekymring kan utdypes.’

Brevet ble sendt den 9. oktober. Ble det holdt et slikt møte?

Randulf Søberg: Det var kontakt mellom eieravdelingen og han som sto som ansvarlig for avsendelsen av brevet, Kjetil Karlsen. Han var den gangen medlem av Akademikersamarbeidet i Midt-Norge og er nå leder av Akademikersamarbeidet i Midt-Norge.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Så det ble altså tatt en telefonisk kontakt mellom eieravdelingen og Kjetil Karlsen? Det er det som ligger i det punktet?

Randulf Søberg: Ja.

(…)»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre finner ikke de her refererte henvendelser fra ASUR 9. oktober 2014 om en nå tilbakelagt personalsak som særlig skånsomt for den det gjelder, og heller ikke som mer enn en bakgrunn for at det var nødvendig å håndtere et spørsmål mer proaktivt fra styrets side.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til en spørsmål- og svarrunde mellom konserntillitsvalgt Randulf Søberg og Per Olaf Lundteigen i høringen 13. februar 2015, jf. side 17–18 i referatet:

«Per Olaf Lundteigen (Sp): Takk, leder. Til Randulf Søberg: Brevet fra Akademikernes samarbeidsutvalg, ASUR, Midt av 9. oktober ble ikke sendt til styret i Helse Midt-Norge. Hvorfor ble ikke det gjort?

Randulf Søberg: Det ble ansett som en meget ekstraordinær situasjon. Dette er et konsern med 22 000 ansatte og et budsjett på 17 mrd. kr, og vi anså det som en samfunnsplikt å ta ansvar for at det ble gjort oppmerksom på dette i departementet. Så tror ikke jeg at departementet tar avgjørelsen på bakgrunn av bare vårt brev.

(…) Hege Gjessing: Det virker som om Randulf ønsker en sluttkommentar.

Randulf Søberg: Rent personlig kan jeg skjønne at det er problematisk det som skjedde etter vårt brev og den helgen – dialogen mellom styreleder og statsråd, som ender med at styreleder trekker seg. Det kan jeg skjønne at er problematisk, også med tanke på juridiske forhold.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner ikke spørsmålssekvensen mellom Lundteigen og Søberg under høringen relevant for saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til en spørsmål- og svarrunde mellom tidligere styreleder i HMN Marthe Styve Holte og Per Olaf Lundteigen i høringen 13. februar 2015, jf. side 45–46 i referatet:

«Per Olaf Lundteigen (Sp) Til Styve Holte til slutt: Hvordan oppfattet du rollen til regionstillitsvalgt Randulf Søberg og foretakstillitsvalgt Bernd Müller i saken da du var styreleder?

Marthe Styve Holte: Jeg har ikke forholdt meg til Bernd Müller. Den eneste som forholdt seg til vårt styre, var Randulf Søberg, som var konserntillitsvalgt.

Jeg syntes det var meget problematisk, for man skal ta tillitsvalgte seriøst, men jeg er ikke vant med fra noen struktur jeg har vært kjent med før, at man til de grader går til personangrep. Man snakker altså ikke om saklig uenighet, men det er mye mer personangrep. Det har vært problematisk.

Møtelederen: Dette krever en kort oppfølging.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Hvem var det personangrep mot?

Marthe Styve Holte: Mot administrerende direktør.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner ikke spørsmålssekvensen mellom Lundteigen og Styve Holte relevant for saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at tidligere administrerende direktør HMN Trond Michael Andersen i høringen 13. februar 2015, jf. side 36 i referatet, uttalte følgende:

«Jeg har jobbet tett opp mot styret og fikk gode tilbakemeldinger på arbeidet som ble utført, av både styret og departementet, ikke minst for vårt arbeid innenfor IKT, det som også Marthe nevnte som et spesielt viktig prosjekt. Jeg mener det er utført god ledelse i henhold til det oppdraget styret ga meg. Resultatene er gode, det er foretatt nødvendige prioriteringer, gitt en tydeligere retning, blitt ryddet opp og systematisert innenfor flere viktige områder.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner ikke det refererte relevant for komiteens arbeid med kontrollsaken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at statsråden på bakgrunn av Akademikernes brev til Helse- og omsorgsdepartementet ved ekspedisjonssjefen tok direkte kontakt med styreleder Styve Holte. Brevet var ikke sendt til styret for HMN, som ville vært i tråd med en god rolleforståelse og ryddige prosesser. Dette ville vært spesielt naturlig når Marthe Styve Holte i høringen 13. februar 2015 uttaler at administrerende direktør Trond Michael Andersen var utsatt for at Randulf Søberg som var konserntillitsvalgt, «til de grader går til personangrep».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet deler ikke saksordførerens vurderinger om hvilke brev som skulle hatt hvilke adressater for å sikre god rolleforståelse og ryddighet, eller det her siterte, som relevant for saken.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres merknader innledningsvis hvor det framgår at dette medlem ikke anser at den aktuelle personalsaken i HMN var tema for høringen, snarere ble det motsatte poengtert av komiteens leder en rekke ganger. Høringen viste også at det ikke er grunnlag for å hevde at den aktuelle personalsaken hadde noen sammenheng med den pågående lokaliseringsprosessen.

Fredag 10. oktober og telefonsamtaler gjennom helga mellom statsråd Høie og styreleder Styve Holte HMN

Komiteen viser til at statsråd Bent Høie i brev av 23. desember 2014 på side 6 på spørsmål 6: «Hva var bakgrunnen for at styreleder i Helse Midt-Norge gikk av tidligere i høst, og hvilken kommunikasjon har det vært mellom henne, Helse Midt-Norge og Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med hennes avgang?», svarer følgende:

«Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom 2014 mottatt telefoniske henvendelser fra tillitsvalgte hvor det har vært uttrykt sterk bekymring knyttet til administrerende direktør Andersens egnethet som leder. Disse bekymringene ble videreformidlet til styreleder Styve Holte. Dette omhandlet ikke spørsmålene om valg av tomt for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Den 9. oktober 2014 mottok departementet et brev fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg) som gikk på styreleders evne til å håndtere situasjonen i Helse Midt-Norge.

Med utgangspunkt i dette brevet tok jeg kontakt med styreleder fredag 10. oktober og hadde gjentatte samtaler med henne gjennom helgen. Gjennom disse samtalene med styreleder, ble det klart at vi var grunnleggende uenige om både situasjonsbeskrivelse, alvor i situasjonen og hvordan det skulle håndteres videre. Styreleder valgte da også selv å trekke seg. Nestlederen i styret ble da av styret konstituert som leder, og sa senere også ja til å bli utnevnt som styreleder.

(…)

Det følger av helseforetaksloven § 36 at myndigheten til å tilsette og eventuelt si opp eller avskjedige en ansatt tilligger styret. Det innebærer likevel ikke at eier kan ha en formening om den daglige ledelsen av foretaket. Eier kan imidlertid ikke si opp eller avskjedige daglig leder gjennom foretaksmøte. Eier må forholde seg til styret. Dersom eier mener at den daglige ledelsen i foretaket ikke utøves på en god og forsvarlig måte, er det imidlertid ingenting rettslig i veien for å formidle dette til styret. Det er jo styrets ansvar nettopp å sikre en god og forsvarlig forvaltning av foretaket, jf. helseforetaksloven § 28. Styret må vurdere disse styringssignalene og trekke egne konklusjoner om hvordan disse skal håndteres.

I den konkrete saken valgte styreleder å trekke seg på bakgrunn av styringssignaler fra eier utenom foretaksmøte slik jeg har beskrevet innledningsvis under dette spørsmålet. Dette ga hun også uttrykk for i media i etterkant av at hun trakk seg.

Jeg ser at enkelte gir uttrykk for at dette ble gjort i en strategi for å «bane vei» for konstituert direktør Daniel Haga. Dette er selvsagt fullstendig feil. For det første er det styret i Helse Midt-Norge som konstituerer direktør i foretaket. For det andre var jeg på det tidspunktet klar over at Daniel Haga var sykemeldt. Jeg ville derfor ikke kunne forutse at resultatet av at Andersen trakk seg fra stillingen ville være at Haga ble konstituert.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at til tross for at Daniel Haga ifølge statsråden var sykemeldt helgen 10.–12. oktober 2014, ble han likevel konstituert som administrerende direktør allerede 18. oktober 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre finner ikke forannevnte opplysning relevant for saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til følgende spørsmål på side 5 i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 12. januar 2015:

«I oktober 2014 trakk styreleder i HMN Marthe Styve Holte og direktør i HMN Trond Michael Andersen seg fra sine posisjoner. Det går fram av helseministerens svarbrev at han tok «kontakt med henne fredag 10. oktober og hadde gjentatte samtaler med henne gjennom helgen». I ettertid har tidligere styreleder Styve Holte svart på spørsmål om denne dialogen i et intervju med Sunnmørsposten den 23.12: «-Du opplevde altså instruerende signal i form av at du ble bedt om å sparke Trond M. Andersen? – Ja, selvfølgelig. Det er jo det som ligger i min pressemelding. Det var det jeg tok konsekvensen av og årsaken til at jeg trakk med som styreleder. Det fratok meg muligheten til å utøve godt lederskap.» Bestrider helseministeren at han ga et instruerende signal til den tidligere styrelederen?»

Statsråd Bent Høie svarer følgende i brevet:

«Jeg vil innledningsvis presisere at spørsmålet om tomtevalg ikke har hatt betydning for min kontakt rundt 10. oktober med tidligere styreleder Marthe Styve Holte.

Det følger av helseforetaksloven § 29 at styret skal føre tilsyn med daglig leder, og av § 36 at myndigheten til å tilsette og eventuelt si opp eller avskjedige daglig leder tilligger styret. Dersom eier mener at den daglige ledelsen i foretaket ikke utøves på en god og forsvarlig måte, er det ingenting rettslig i veien for at eier formidler dette til styret. Det vil da være styret som selv tar stilling til hvordan de håndterer dette. Hvis styret etter eiers vurdering ikke håndterer dette spørsmålet på en god nok måte, og det oppstår uenighet mellom eier og styret om alvoret i situasjonen, vil eiers mulighet være å skifte ut hele eller deler av styret i foretaksmøte.

Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom 2014 mottatt flere henvendelser fra tillitsvalgte og andre hvor det har vært uttrykt sterk bekymring knyttet til administrerende direktør Andersens egnethet som leder av Helse Midt-Norge RHF. Disse bekymringene ble videreformidlet til styreleder Styve Holthe. Departementet hadde også sine egne erfaringer og gjorde på eget initiativ enkelthenvendelser for å få informasjon om administrerende direktørs ledelse.

Brevet som departementet mottok 9. oktober fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg) omhandlet styreleders oppfølging av denne situasjonen over tid og bekreftet tilbakemeldingene som departementet har fått. I telefonsamtalen jeg hadde med Styve Holte den 10. oktober ga jeg klart uttrykk for mitt syn på saken, og jeg ga styreleder en tidsfrist for å starte en prosess for å finne en løsning med Andersen. Styreleder ba etter første samtale om å få tenke seg om, og vi hadde flere samtaler og drøftet veien videre og ulike alternativer. Det var imidlertid tydelig fra første samtale at vi var grunnleggende uenige om både situasjonsbeskrivelse, alvoret i situasjonen og hva som var nødvendig for å komme videre. Styrelederen valgte da å trekke seg og hun gjorde sin begrunnelse for dette kjent i pressemelding den 13. oktober 2014.

Marthe Styve Holte er en erfaren styreleder og var selvsagt klar over at hvis eier og styreleder/styret var så grunnleggende uenig i et slik avgjørende spørsmål som om det regionale helseforetaket var ledet på en tilstrekkelig måte, så ville konsekvensen være at eier i foretaksmøte gjorde endringer i styrets sammensetning. Det å sikre at foretaket er godt ledet, er styrets viktigste oppgave.»

Flertallet viser til at Martin Kolberg i høringen 13. februar 2015 stilte følgende spørsmål, jf. side 9 i referatet:

«Det neste er en sak vi skal belyse senere i dag, at en styreleder ble instruert om å si opp en direktør. Jeg henviser her til lovens § 37, som sier at det har ikke statsråden lov til. Er det, etter din mening, et tydelig brudd på loven?

Jan Fridthjof Bernt svarte:

«Ja, slik som statsråden selv refererer dette i sitt svar, så ser jeg det som et klart brudd på loven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at både paragrafnummer og ordlyd som refereres av Kolberg i sitt spørsmål til Bernt, er ukorrekte.

Disse medlemmer viser til at det i § 36 er «gitt styret myndighet til å treffe vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder». Det fremkommer av motivene at alternativet var å legge ansettelsesmyndigheten til departementet, men man kom til at det kunne gi inntrykk av en overordnet posisjon vis-à-vis styret. Problemstillingen er ikke blitt prøvet rettslig. Ordlyden løser ikke spørsmålet om hvorvidt styrets kompetanse her er eksklusiv, men i Prop. 120 L (2011–2012) er det ikke tatt forbehold om at noen sakstyper er unntatt når det understrekes at:

«Eier kan instruere styret i alle saker, både saker av generell karakter og enkeltstående saker. Dette kan i prinsippet skje på et hvert stadium av saken, enten saken er under behandling av administrasjonen eller har kommet frem til styrebehandling.»

Disse medlemmer vil også peke på at ordlyden refererer til styrets mulighet til å anvende arbeidsmiljølovens virkemidler for avslutning av arbeidsforhold, avskjed – som brukes ved grovere pliktbrudd fra arbeidstager – og oppsigelse fra arbeidsgiver som også er et unilateralt tiltak overfor arbeidstager. I det foreliggende tilfelle har partene inngått en avtale om avslutning av arbeidsavtalen. Det dreier seg da ikke lenger om oppsigelse fra den ene part, men en felles overenskomst hvor selve fratredelsen ikke kan prøves etter arbeidsmiljøloven.

Disse medlemmer legger også til grunn at styret som har forhandlet avtalen under enhver omstendighet, selv har stått inne for avtalen og dens bakgrunn. Ved uenighet kunne styret selv ha hevdet ovennevnte syn om styrets eksklusivitet i slike spørsmål, eller ved uklarhet utbedt seg en formell instruks i foretaksmøte. Når dette ikke er gjort, og styret har effektuert et resultat det har forhandlet frem, kan statsrådens forutgående kommunikasjon med styreleder om et konkret ansettelsesforhold ikke være et brudd på helseforetaksloven.

Disse medlemmer er under alle omstendigheter av den oppfatning at det er domstolenes, ikke kontroll- og konstitusjonskomiteens, oppgave å fastslå rekkevidden av lovbestemmelser uten støtte av sikker forvaltningspraksis eller rettspraksis, og komiteen er selv heller ikke gitt myndighet til å foreta rettsavklaring. Å uttale kritikk mot en statsråd om hvorvidt en konkret fremgangsmåte er i samsvar med eller er et brudd med en uavklart rettsregel, ville i seg selv være en kompetanseoverskridelse av komiteen.

Disse medlemmer finner intet grunnlag for å hevde at statsråden ikke har opptrådt innenfor helseforetaksloven og styringsprinsippene i staten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres merknader innledningsvis hvor det framgår at dette medlem viser til at professor Jan Fridthjof Bernt i kontrollhøringen konkluderte med at det hadde vært et brudd på helseforetaksloven § 36 i forbindelse med statsrådens håndtering i personalsak mot daværende direktør i HMR Trond Michael Andersen. Dette ble imidlertid kontant avvist av statsråd Bent Høie som på direkte spørsmål fra dette medlem svarte at «jeg er ikke enig i den konklusjonen».

Dette medlem viser imidlertid til at den aktuelle personalsaken i HMN ikke var tema for høringen, snarere ble det motsatte poengtert av komiteens leder en rekke ganger, og at dette ikke ble tilstrekkelig belyst til at det er grunnlag for å trekke bastante konklusjoner om loven er brutt eller ikke.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i høringen 13. februar 2015 spurte Per Olaf Lundteigen tidligere styreleder i HMN Marthe Styve Holte, jf. side 38 i referatet:

«Holte, du har nå beskrevet det som har skjedd. Det som var ditt hovedpoeng, gikk på at bare ett organ kunne ha mynde – altså § 36. Så sa du at du gjennom den helga hadde diskusjon med statsråd Høie, og dere var ikke enige.(…)»

Marthe Styve Holte svarte:

«For å være helt konkret: Jeg sikter til det som skjedde med at statsråden ber meg sitte som styreleder, men likevel vil bestemme inn på styrets vesentlige arbeidsoppgaver. Det ble det umulig for meg å forholde meg til, og derfor sluttet jeg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader ovenfor.

Komiteen viser til at i høringen 13. februar 2015, jf. s. 76 i referatet, spurte Martin Kolberg statsråd Bent Høie:

«Vi var inne på nå – jeg hørte hva statsråden sa – den personalsaken. Vi behøver ikke gå inn på den, for det har jeg satt en stopper for. Men prinsippet behøver vi ikke å lukke. Jeg tror det, sett med mine øyne, er ganske klart, og professor Bernt svarte veldig tydelig på komiteens spørsmål at dette var et klart brudd på loven. Vi behøver ikke gå inn på innholdet i personalsaken for å drøfte det prinsippet (…)»

Statsråd Bent Høie svarte følgende:

«Som jeg nevnte i et tidligere svar, er det helt klart at helseforetaksloven § 36 regulerer hvem som kan tilsette eller avsette administrerende direktør, ikke om eier kan ha meninger om hvorvidt foretaket er godt nok ledet eller ikke. Det er dermed klart at rent formelt er det utvilsomt sånn at det er styret som etter loven både tilsetter og avsetter administrerende direktør.

Jeg mener på den annen side at det også er relativt klart at jeg som eier kan be styreleder om konkrete tiltak som ikke ligger til meg å beslutte i foretaksmøtet. Jeg må som øverste ansvarlig være sikker på at styreleder og styret ivaretar sine oppgaver ved å ha en god og forsvarlig ledelse av helseregionen. Jeg har i denne saken, som loven krever, forholdt meg til styreleder, og jeg har bedt henne om å gjennomføre tiltak som sikrer en forsvarlig ledelse av helseregionen.(…)»

Komiteen viser til statsråd Bent Høies svar i høringen 13. februar 2015:

«Det er (…) klart at rent formelt er det utvilsomt sånn at det er styret som etter loven både tilsetter og avsetter administrerende direktør. Jeg mener på den annen side at det også er relativt klart at jeg som eier kan be styreleder om konkrete tiltak som ikke ligger til meg å beslutte i foretaksmøtet.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer at statsråden «ga styreleder en tidsfrist for å starte en prosess for å finne en løsning med Andersen», samtidig som statsråden ifølge tidligere styreleder Marthe Styve Holte ba henne om å «sitte som styreleder». Ifølge tidligere styreleder Marthe Styve Holte ble det umulig å forholde seg til det, og derfor sluttet hun. Flertallet har merket seg professor Jan Fridthjof Bernts uttalelse i høringen, hvor han sier: «Ja, slik som statsråden selv refererer dette i sitt svar, så ser jeg det som et klart brudd på loven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader ovenfor.

13. oktober: Styreleder Marthe Styve Holte og administrerende direktør Trond Michael Andersen i HMN sin fratreden

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det mandagen etter statsråd Høies telefoniske kontakt ble kjent at styrelederen i HMN Marthe Styve Holte hadde trukket seg fra sin stilling, og senere den samme dagen 13. oktober 2014 fratrådte administrerende direktør Trond Michael Andersen. Nestleder Ola H. Strand tok over styreleders oppgaver etter Styve Holtes avgang. Utnevnelsen som ny styreleder skjedde i foretaksmøte i Helse- og omsorgsdepartementet torsdag 30. oktober 2014. Daniel Haga ble konstituert som administrerende direktør 18. oktober 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger uten relevans for saken.

10. november: Forberedende møte mellom administrasjonen i HMR og styreleder og administrerende direktør i HMN

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det 10. november 2014 ble avholdt et forberedende møte mellom administrerende direktør Astrid Eidsvik og strategi- og utviklingssjef Espen Remme i HMR og styreleder Ola H. Strand og administrerende direktør Daniel Haga i HMN, som en forberedelse av felles styremøte dagen etter. Det foreligger ikke protokoll fra dette møtet. I høringen 13. februar 2015, jf. side 20 i referatet, beskrev Astrid Eidsvik møtet slik:

«Første møte var 10. november. Strand, Haga, Remme og underteikna møttest for å gå gjennom status med idéfaserapporten. På slutten av møtet kom det fram at styreleiar så for seg ein modell for effektiv sjukehusdrift for framtida – clustermodellen – som kravde at sjukehusa var lokaliserte nærast mogleg kvarandre. Denne modellen var ny for meg. Eg oppfatta at Strand allereie her signaliserte at han ville gå for Hjelset. Eg tok dette opp med Kinserdal dagen etter. Eg var bekymra for om ein skulle innføre ny modell for å finne argument for plassering av sjukehuset, ein modell som aldri var presentert i prosjektorganisasjonen vår.»

Flertallet merker seg at styreleder i HMN, Ola H. Strand, i dette møtet introduserte begrepet «clustermodellen», som krevde at sykehusene ble lokalisert nærest mulig hverandre. Denne modellen var ny for administrerende direktør Astrid Eidsvik som hadde ansvar for idéfaseutredningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger uten relevans for saken.

11. november: Fellesmøte med styrene og administrasjonen i HMR og HMN på Gardermoen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at det 11. november 2014 ble avholdt fellesmøte med styrene i HMR og HMN med sine respektive administrasjoner på Gardermoen. Astrid Eidsvik oppga i høringen 15. februar 2015, jf. side 20 i referatet, følgende om dette møtet:

«Status for idéfaserapporten vart gjennomgått. Det vart gjeve honnør for arbeidet som var gjort frå Helse Møre og Romsdal».

Flertallet merker seg at det ikke foreligger protokoll fra dette felles styremøtet, og at det på dette tidspunktet skal ha vært uttrykt tilfredshet med HMRs arbeid med idéfaserapporten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger uten relevans for saken.

17. november: Telefon fra administrerende direktør Daniel Haga i HMN til administrerende direktør Astrid Eidsvik i HMR

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Astrid Eidsvik i høringen 13. februar 2015, jf. side 20 i referatet, sa:

«17. november vart det sagt direkte at Haga ville gå for Hjelseth. Han ringte og sa at det skulle vere styremøte dagen etter, der ein ville sondere kvar styremedlemane stod i lokaliseringa. Dersom han vart spurd kva han meinte, ville han seie at han hadde landa på Hjelset. Eg uttrykte at eg var svært undrande til at han hadde bestemt seg utan at Helse Møre Romsdal hadde konkludert.»

Flertallet vil peke på at Daniel Haga her ifølge Astrid Eidsvik sier at om han fikk spørsmål om tomt, vil han svare Hjelset.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger uten relevans for saken.

18. november: Telefonstyremøte i HMN

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at administrerende direktør Daniel Haga i høringen 15. februar 2015, jf. side 47 i referatet, uttaler:

«Idéfaserapporten var sendt til kvalitetssikring den 18. november. ROS-analysene av den såkalte interimsfasen, altså overgangsfasen til nytt sykehus står ferdig, var også sendt til samme instans, og tilbakemeldingene fra Holte Consulting, altså tilbakemeldingene fra denne eksterne kvalitetssikringen, kom etter de møtene, nemlig et par dager etter at Astrid Eidsvik hadde gått fra stillingen. Utredningsprosessen som Helse Møre og Romsdal hadde ledet, var derfor avsluttet, og de fleste har vært enige om at prosessen fram mot dette var kjørt på en ryddig måte. Helse Midt-Norge hadde deltatt i deler av dette arbeidet, fordi dette beslutningsgrunnlaget var vårt felles beslutningsgrunnlag.»

Flertallet viser til at det ifølge HMNs nettsider 10. mars 2015 ikke foreligger protokoll fra dette møtet mellom styrene i HMN og HMR. Det foreligger ikke protokoll fra styremøter i HMN mellom 6. november 2014 og 18. desember 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger uten relevans for saken.

19. november: Administrerende direktør Astrid Eidsvik HMR møter administrerende direktør Daniel Haga og direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik i HMN og styremedlem i HMR på Gardermoen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Astrid Eidsviks uttalelse i høringen 13. februar 2015, jf. side 20 i referatet, om møtet:

«Temaet var sluttføring av idéfaserapporten, som skulle leverast til Holte Consulting den 25. november. Idéfaserapporten ville vere førande for lokaliseringa. Rapporten var altså svært viktig. I møtet var vi usamde i vektinga av argumenta. Konklusjonen vart at tomtene måtte framstillast som likeverdige, noko som dermed svekte idéfaserapporten. Dette vart også påpeika som eit svakt punkt frå Holte Consulting. Idéfaserapporten vart altså svekt fordi vi ikkje var samde om lokalisering.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger uten relevans for saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at statsråd Bent Høie i sitt svarbrev til komiteen av 23. desember 2014 side 8 på spørsmål 8 skriver:

«Jeg er informert om at styrene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge ble enige om at de skulle be de to administrasjonene om å søke å finne fram til en felles innstilling hva gjaldt tomtevalg. Dette førte som kjent ikke fram.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at styrene i HMR og HMN ba de to administrasjonene om å søke å finne fram til en felles innstilling hva gjaldt tomtevalg og at statsråden var kjent med dette. I møtet 19. november 2014 var de to administrasjonene uenige om vektingen av argumentene, ifølge Astrid Eidsvik. Ifølge Astrid Eidsvik førte dette til en konklusjon om at tomtene måtte framstilles som likeverdige i idéfaserapporten, noe som dermed svekket den. Dette flertallet antar at bakgrunnen for dette var at idéfaserapporten skulle danne grunnlag for styrebehandlingen både i HMR og HMN.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil mene at de nærmere detaljer om det at HMR og HMN så på om det kunne etableres et felles ståsted i synet på lokaliseringen, er uten betydning i en sak som gjelder departementets eierstyring.

25. november: HMR legger fram idéfaserapporten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det i Idéfaserapport: Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal – SNR (Ver.:1.0. – 25.11.2014), kapitel 1. Føreord (s. 1) oppgis:

«Helse Møre og Romsdal HF (HMR) vedtok utviklingsplanen for føretaket i desember 2012 og Helse Midt-Norge RHF (HMN) slutta seg til konklusjonane. Dette ga grunnlaget for å starte ‘tidlegfasen’ for nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). Idéfasen som denne rapporten omhandlar er første fase av tidlegfaseprosessane i tråd med nasjonal veiledar. I idéfasen skal Helse Møre og Romsdal HF innstille overfor Helse Midt-Norge RHF på lokalisering og tomt for SNR, prinsipielt innhald, økonomisk berekraft, ROS analyse og alternativ for vidare utgreiing og mandat som skal ligge til grunn i komande fase «konseptfasen». Denne idéfaserapporten for SNR dannar grunnlaget for sakshandsaminga og innstilling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil mene at idéfaserapporten er uten betydning i en sak som gjelder departementets eierstyring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det i Idéfaserapport: Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal – SNR (Ver.:1.0. – 25.11.2014), kapitel 2. Samandrag, Tilråding (s.10) oppgis:

«Som eit tilleggsmoment, sjølv om ein ikkje skal avgjere dette no, så kan det presiserast at poliklinikk og dagtilbod i byen lengst unna SNR har styrka seg som alternativ i evalueringsgjennomgangen. Med dette som utgangspunkt kan ein i idéfasearbeidet tilrå både Opdøl og Storbakken som lokalisering for SNR. Desse to alternativa skil seg ikkje på ein slik måte at ein på eit fagleg grunnlag kan slå fast at det eine er betre enn det andre. Tilrådande og avgjerdande mynde må i lys av nærare saksutgreiing finne vektinga mellom vurderingane som grunnlag for val av alternativ.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil peke på at det i tilrådingen i idéfaserapporten oppgis at:

«Desse to alternativa skil seg ikkje på ein slik måte at ein på eit fagleg grunnlag kan slå fast at det eine er betre enn det andre.»

Dette selv om administrasjonene ifølge Astrid Eidsvik var uenige om den faglige vektingen i idéfaserapporten og dermed reelt sett måtte være uenige om denne konklusjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil mene at disse antagelsene er uten betydning i en sak som gjelder departementets eierstyring.

27. november: Møte mellom administrerende direktør Astrid Eidsvik, fagdirektør Odd Veddeng (HMR) og administrerende direktør Daniel Haga (HMN) med flere

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Astrid Eidsvik i høringen 13. februar 2015, jf. side 20 i referatet, oppga følgende om dette møtet:

«Det var no kjent at Haga ville gå for Hjelset. Det var derfor viktig for meg å leggje fram mitt syn, noko eg ikkje hadde fått høve til tidlegare. Etter presentasjonen min sa Haga at det no var viktig å få eit vedtak. Slik han tolka både styreleiar og resten av styret, var det Hjelset som ville føre fram til et slikt vedtak. Eg spurde om statsråden hadde bestilt dette. Haga ringte styreleiar Strand for å avklare spørsmålet mitt. Strand hadde snakka med statsråden, der han hadde formidla at han gjekk for Hjelset, og hadde deretter spurt statsråden om han syntest det var ok. Han svara at det var ok. Eg meinte dette var ein uvanleg måte å gå fram på, og påpeika at Helse Midt-Noreg brukte makta si på ein underleg måte. Haga sa at Strand var villig til å møte meg dagen etter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg det paradoksale i at Eidsvik, som i annen sammenheng har uttalt at hun følte seg instruert, selv fant det relevant å spørre etter statsrådens oppfatning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til brev fra fagdirektør Odd Veddeng til konstituert direktør Dag Hårstad i HMR av 16. desember 2014 for videresending til styret i HMR:

«Informasjon til styret i Helse Møre og Romsdal om direktør Astrid Eidsvik sin avgang.

Astrid Eidsvik gikk som kjent av som direktør i Helse Møre og Romsdal (HMR) like før ho skulle gi innstilling til styret på lokalisering av det nye felles sjukehuset i Nordmøre og Romsdal. Astrid Eidsvik har sjølv gitt ei forklaring på sin avgang som handlar om innblanding frå Helse Midt-Norge (HMN) i avgjerdsprosessen før idefaserapporten var ferdig med drøfting og vekting av argumenta. Men ho var ikkje meir spesifikk enn dette om kva innblandinga gikk ut på. Dette er likevel ikkje i samsvar med versjonen direktør i HMN, Daniel Haga, har gitt til media.

Saka har gitt opphav til stor spekulasjon internt i helseføretaket og eksternt gjennom media.

Eg var til stades i møtet som utløyste Astrid Eidsvik si avgjerd om å trekkje seg som direktør. Det er ikkje skrive referat frå møtet. I dei snart 3 vekene som er gått har ikkje Astrid Eidsvik svart på spørsmål som kunne klargjere kva innblandinga frå HMN gikk ut på. Det er nå massive krav frå samfunnet og også frå styremedlemmer om å få innsyn i årsakene til direktørens avgang. Mi vurdering er at styret er den første instansen som har krav på denne informasjonen. Eg bed derfor om at dette notatet blir sendt til styret i HMR ved styreleiar.

Oppsummering frå møtet 27.11. med Daniel Haga og Torbjørg Vanvik og evalueringsgruppa frå HMR

Møtet var eit avtalt dialogmøte på administrativt nivå med tanke på drøfting og samstemming av innstillingane til styra i HMR og HMN

• Astrid Eidsvik starta med ei oppsummering av prosessen og hovudargumenta for dei ulike alternativa. Ho presenterte også si vekting av hovudargumenta og ein førebels konklusjon om at Storbakken-alternativet stod sterkast, primært ut frå at dette vil gi mest optimal plassering av akuttfunksjonar. Omsynet til pasientane med lengst reiseveg fekk altså høgst vekt i hennar vurdering.

• Daniel Haga framheldt deretter at ein måtte få til ei innstilling som kunne bli vedtatt i HMN-styret og at sonderingar i styret kunne tyde på at dette berre var mogleg for eitt av alternativa, nærare bestemt Opdøl-alternativet. Under møtet tok Haga også ein telefon til styreleiar Ola Strand som stadfesta denne framstillinga.

• Dermed var det lite rom for vidare drøfting. Eg oppfatte dette som eit viktig styringssignal gitt i eit lukka møte, altså i strid med Lov om helseforetak.»

Flertallet vil understreke at dette møtet var en del av det oppdraget de to administrasjonene hadde fått fra sine styrer om å søke å finne fram til en felles innstilling hva gjaldt tomtevalg. Det fremgår av det Astrid Eidsvik sa i høringen og det fagdirektør Odd Jarle Veddeng skriver om at administrerende direktør Daniel Haga under møtet tok en telefon til styreleder Ola H. Strand. I den telefonsamtalen ble det klarlagt at Ola H. Strand gikk inn for Hjelset og at han hadde spurt statsråden om han syntes dette var OK, noe statsråden hadde bekreftet ifølge Strand. Flertallet vil peke på at styreleder Strand, som ikke deltok på møtet og dermed ikke hadde hørt HMRs argumenter, hadde konkludert med Hjelset. Flertallet merker seg fagdirektør Odd Jarle Veddengs konklusjon om møtet:

«Dermed var det lite rom for vidare drøfting. Eg oppfatte dette som eit viktig styringssignal gitt i eit lukka møte, altså i strid med Lov om helseforetak».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner det uten relevans i denne sak om departementets eierstyring å redegjøre for hva alle skal ha ment og sagt på underliggende nivåer i helseforetakene, når det har vært vel kjent at avgjørelsen skulle tas av statsråden på fritt grunnlag.

Disse medlemmer har merket seg at ordbruken fra noen aktører tyder på usikkerhet om egen plass i prosessen, der noen ser ut til å mene at deres samtykke er en nødvendig betingelse for hva statsråden senere beslutter. I så fall har man ikke hatt nok kunnskap om foretaksloven og statens øvrige styringsprinsipper.

28. november: Møte på Gardermoen mellom styreledere og administrerende direktører i HMN og HMR m.fl.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at statsråd Bent Høie i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 12. januar 2015 på side 7 på spørsmål 5: «Den 27. og 28. november 2014 ble det gjennomført flere møter mellom ledere i HMN og HMR, etter sigende med det siktemål å se om det var grunnlag for en felles innstilling. Kjente departementet til disse møtene og hensikten med dem?», svarte følgende:

«Departementet var kjent med at administrasjonene både i Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF i denne perioden arbeidet intenst med å ferdigstille innstillingene til styrene. Jeg hadde et møte med alle styreledere og administrerende direktører i de regionale helseforetakene 24. november. Da ble jeg informert om at ledelsen i Helse Midt-Norge og ledelsen i Helse Møre og Romsdal hadde planlagt å legge fram sine innstillinger til styrene på samme dag hvis administrasjonene kom fram til samme innstilling. Hvis innstillingene fra administrerende direktør til de to styrene ble forskjellige, ville de legge fram disse separat henholdsvis 10. og 11. desember.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen møtte styreleder Ola Strand tilfeldig på Værnes flyplass om ettermiddagen den 27. november og ble da informert om prosessen.»

Flertallet viser til at Astrid Eidsvik i høringen 13. februar 2015, jf. side 20 i referatet, uttalte følgende om møtet:

«Den 28. november møttest Strand, Haga, Vanvik, Kinserdal, Remme og underteikna. Møtet gjekk for seg omtrent som dagen før. Eg kjente eit stort press på å gå for Hjelset. Eg sa at eg følte meg pressa opp i eit hjørne utan utgang, noko dei skjøna. Eg spurde direkte om dei var betre i stand til å vurdere risikobiletet enn meg, som hadde arbeidd med saka i tre år. Ja, var svaret. Vi drøfta clustermodellen, der samarbeid var viktig for å lykkast. Vi var også usamde her. Eg spurde m.a. om dei kjende dei kulturelle forskjellane i fylket betre enn eg, og dei nikka. Eg hadde vore oppteken av at prosessen skulle gå i rett rekkjefølgje. Det vart ikkje slik. Eg følte at eg ikkje hadde autoritet lenger mot eigaren til å fullføre arbeidet mitt.»

Flertallet viser til at styreleder Stein Kinserdal i HMR på spørsmål i høringen 13. februar 2015: «Kinserdal, i hvilken grad tok du ansvar for at din direktør skulle legge fram det som var det faglig baserte synet fra din administrasjon?» fra Rasmus Hansson, jf. side 30 i referatet, svarer følgende:

«Jeg oppfattet av de samtalene vi hadde i løpet av høsten, hvor posisjonene fra Eidsvik ikke var så tydelige – men uansett – at det var en klar del av det. Jeg var tydelig på at jeg som styreleder ikke ville konkludere eller legge føringer for direktørens innstilling, både fordi jeg hadde behov for å gå inn i sakene selv, og også for å respektere den selvstendige retten som direktøren hadde til å legge det fram.

Senest da vi var på Gardermoen den 28. november og vi hadde en oppsummering etterpå, tilkjennega jeg ikke hva jeg da helte mot – da helte jeg enda litt mindre enn jeg gjorde den 4. desember – fordi jeg tenkte at her er det faktisk hun som nå gjør ferdig innstillingen, og så skal styret i gang med sin behandling. Men jeg støttet veldig, også overfor Helse Midt-Norge, at direktør Eidsvik hadde et soleklart ansvar for og rett til å legge fram en innstilling. Men i løpet av diskusjonene opp mot avgangen var det også diskutert oss imellom om vi skulle legge fram saken uten innstilling. Så vi lette etter forskjellige måter prøve å avlaste presset på direktøren på. Men det jeg etter å ha tenkt meg om var veldig tydelig på, er at det er klart at direktøren må legge fram en innstilling hvis direktøren først sitter i stolen.»

Flertallet vil peke på at det ikke foreligger protokoll fra møtet, samt at statsråden opplyste at dersom innstillingene fra administrerende direktør fra de to styrene ble forskjellige, ville de legge fram disse separat, henholdsvis 10. og 11. desember 2014.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker at det aldri har vært noen betingelse for et gyldig lokaliseringsvedtak at underliggende helseforetak HMR og RHF v/styret eller daglig leder skulle ha sammenfallende syn. Daglig leder hadde rett til å fremme en ubundet innstilling til styret HMR, men unnlot å gjøre det. HMRs medvirkning er imidlertid ikke nødvendig forutsetning for den endelige avgjørelsen som treffes av en annen instans. Hvis man heller ikke fremmer noen innstilling, kan man ikke beklage seg over ikke å bli hørt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne oppfatter at til tross for opplevd press fra regionalt mot lokalt nivå, var det en uttrykt og kommunisert forventning om at administrerende direktør i det lokale foretaket skulle legge fram sin selvstendige vurdering av hvilken beslutning styret ble anbefalt å ta.

30. november: Administrerende direktør Astrid Eidsvik i HMR varsler til styreleder Stein Kinserdal i HMR og administrerende direktør Daniel Haga i HMN at hun vil gå av

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Astrid Eidsvik i høringen 13. februar 2015, jf. referatet side 20, oppga:

«Den 30. november ringde Haga. Eg sa at eg hadde bestemt meg for å gå av. Han bad meg om å tenkje meg nøye om og eventuelt stå over jul og dermed kome med eit argument for avgangen min som ville verte forstått ute – at eg var sliten. Eg formidla også til styreleiar Kinserdal at eg nok kom til å gå av.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner de refererte opplysningene uten relevans for saken.

2. desember: E-post fra administrerende direktør Astrid Eidsvik til styreleder Stein Kinserdal HMR

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det på side 10 i notat av 20. desember 2014 til HMR v/styret fra Advokatfirmaet Thommessen AS gjengis e-postkommunikasjon mellom administrerende direktør Astrid Eidsvik i HMR og styreleder Steinar Kinserdal i HMR:

«I e-post 2. desember kl 15:02 skriver Eidsvik blant annet følgende til Kinserdal:

'Eg viser til samtalar siste dagane/vekene og den vanskelege situasjonen eg føler eg har kome i i samband med styresaka om idefasen og lokalisering av det nye sjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Uansett kva som skjer dei nærmaste dagane/vekene/månadane – som eg veit blir vanskelege – må eg ha klarheit i kva som skjer dersom eg finn ut at det vil vere svært vanskeleg for meg å stå i stillinga vidare framover som AD. Eg veit ikkje om du har tilsettingsavtalen min. Eg legg den uansett ved. Eg refererer under til dei punkta som eg meiner er aktuelle i ein slik tenkeleg situasjon.

(…)'

Eidsvik avslutter denne e-posten slik:

'Eg har vore AD i snart 21 år – mange år og mange fleire år enn dei fleste andre AD i landet. Eg går derfor ut frå at dersom eg kjem til eit standpunkt der eg kjenner at eg faktisk ikkje klarer å stå i denne situasjonen vidare framover, slik det er beskrive i punkt 4.2, vil punkt 3.5 i tilsettingsavtalen min slå inn, sjølv om eg ikkje er 62 år (er 56). Eg ber om at eg får ei avklaring på om eg tolkar avtalen rett.'

E-posten besvares av Kinserdal i e-post samme kveld kl 23:03. I e-posten skriver Kinserdal blant annet:

'Det springende punkt i arbeidsavtalen er vel "Arbeidstakeren har ut fra en avslutning av arbeidsforholdet etter dette punkt krav på 12 måneders fastlønn i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsesperioden. Dersom arbeidstakerens alder eller andre forhold tilsier det kan partene i fellesskap beslutte at omplassering ihht. Arbeidsavtalens pkt. 3.5 benyttes i stedet for sluttvederlag." Slik jeg forstår dette punktet, er det ikke automatikk i at avtalens pkt 3.5 i så fall inntrer, men som det står "arbeidstakeren har krav på 12 måneders fastlønn i tillegg til evt. lønn i oppsigelsesperioden KAN partene i fellesskap beslutte at omplassering ihht. Arbeidsavtalens pkt. 3.5 benyttes i stedet for sluttvederlag." Jeg oppfatter at formuleringen åpner for forhandlinger om avtalens innhold, men ikke at det er automatikk i dette. Din lange fartstid og det du har utrettet, innebærer solide forhandlingskort for deg, men det er ordet KAN som er åpningen for forhandlinger. Jeg har forøvrig snakket med Ola i dag, og han var informert av Daniel om hvor alvorlig du opplever situasjonen - særlig at Ola og Daniel har konkludert før saksframlegget med evt. aDs innstilling foreligger. Til det svarer han at han har brukt mye tid de siste ukene på å gå inn i sakens ulike dokumenter. Han berømmer jobben som er gjort, og mener det ikke må undervurderes at han på dét grunnlaget kan gjøre seg opp mening om hva han går inn for. Jeg forsøkte igjen å fritte ham ut om Høie har gitt signaler. Han sier det samme som du har referert at han har sagt til Daniel vedr. hvordan han opplever Høie.'

Denne e-posten besvares av Eidsvik samme kveld i e-post kl 23:35. I svaret skriver Eidsvik blant annet 'Ellers er det setninga med "kan" eg er opptatt av å få klarlagt'.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysningene uten betydning for saken.

3. desember: E-postutveksling mellom administrerende direktør Astrid Eidsvik og styreleder Stein Kinserdal HMR

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det på side 11 og 12 i notat av 20. desember 2014 til HMR v/styret fra Advokatfirmaet Thommessen AS gjengis e-postkommunikasjon mellom administrerende direktør i HMR og styreleder Steinar Kinserdal HMR:

«Dagen etter, 3.desember kl 22:55 sender Kinserdal ny e-post til Eidsvik. Ettersom det har vært spekulasjoner og påstander om Eidsviks sluttavtale var koblet til når hun skulle fratre, inntas e-posten i sin helhet:

'Hei Astrid,

Jeg har hatt kontakt med Petter og Torbjørg både for å orientere dem om at du opplever situasjonen så vanskelig at du sterkt vurderer å trekke deg. Jeg skjønner på Torbjørg at hun har fått info fra Daniel om at du har informert ham om det samme.

Jeg har også spurt dem om hvordan de vurderer arbeidsavtalens 3.5 og 4.2, og jeg har eksplisitt spurt dem om hvordan de vurderer hvem som har beslutningskompetanse i saken. Torbjørg har også konferert med Daniel om dette.

Signalene deres kan oppsummeres slik:

- Begge berømmer deg for den jobben du har gjort i denne saken og i mange år.

- Begge er svært opptatt av at det vil være en katastrofe for hele sykehussaken om du trekker deg før nyttår. Petter formulerer det slik: «Jeg er redd for at det vil få uante konsekvenser for helseforetaket. Jeg tenker på den uro som da oppstår mellom Molde og Kristiansund. Det tror jeg definitivt ikke vi har sett maken til.» Torbjørg gir uttrykk for det samme, og jeg deler den vurderingen, samtidig som jeg tar på dypt alvor det du formidler om hvor vanskelig situasjonen er for deg.

- Begge gir tydelig uttrykk for – og også her deler jeg deres oppfatning – at situasjonen vil være en helt annen om du trekker deg like over nytt år. Begrunnelser for å trekke deg kan da knyttes til at du har ført saken fram til en avgjørelse, at HMR går inn i en ny fase, at du ønsker å gjøre noe annet, og at utfordringene HMR står overfor også trenger nye krefter, behov for autoritet og legitimitet etc. Kommunikasjonsstrategi og hva som skal vektlegges av forklaringer, må selvsagt handle om hva som er dine begrunnelser, men det har vi i så fall tid til å jobbe med.

- Petter er klar på at det er styret i HMR som har beslutningskompetanse vedr en avtale om vilkår dersom du trekker deg fra stillingen. Formelt sett er jeg enig med Petter. Jeg valgte imidlertid på bakgrunn av tilsvarende saker/avtaler i HSØ og praktiseringen av dem, å sjekke med Torbjørg. Hun har sjekket praksis i HMN, og jeg oppfatter det slik at HMN «vil ha et ord med i laget». Torbjørg gir ingen konkrete signaler, men jeg tolker henne slik at hun mener mulighetene til å få til en god avtale for deg, er bedre dersom du står i stillingen til over nyttår, og så slutter med samme type begrunnelser som jeg har beskrevet over.

Som du forstår, ser vi alle tre med stor bekymring på hvilken situasjon hele sykehusutviklingen på Nordmøre og i Romsdal kommer i, dersom du trekker deg nå. Vi anmoder deg sterkt om å «stå løpet» - i alle fall til over årsskiftet.

Mvh

Stein'

E-posten besvares av Eidsvik samme kveld kl 23:05. E-posten inntas i sin helhet:

'Det var dette eg frykta ville kome! Eg vurderer kva eg gjer i morgon. Uansett synes eg dette virker som ein trusel utan nokon tanke på kven som faktisk har sett meg i denne situasjonen

Mvh Astrid'»

Flertallet er opplyst om at den refererte «Daniel» er Daniel Haga, administrerende direktør HMN, «Torbjørg» er Torbjørg Vanvik, direktør for eierstyring HMN og styremedlem HMR og «Petter» er Petter Bjørdal, nestleder i styret HMR.

Flertallet vil påpeke at Astrid Eidsvik i høringen ga følgende beskrivelse av hvordan hun opplevde situasjonen den 28. november 2014: «Eg følte at eg ikkje hadde autoritet lenger mot eigaren til å fullføre arbeidet mitt.» Den 30. november 2014 ringte administrerende direktør Eidsvik styreleder Kinserdal HMR og administrerende direktør Haga HMN og meddelte at hun hadde bestemt seg for å gå av. Dette er bakgrunnen for at Eidsvik ber om en avklaring på om hun tolker sin tilsettingsavtale korrekt i e-post av 2. desember 2014. Styreleder Kinserdal svarer samme kveld at han oppfatter at formuleringer i tilsettingsavtalen åpner for forhandlinger, men at det ikke er automatikk i dette. Likevel gir hennes lange fartstid og det hun har utrettet solide forhandlingskort for henne. Kinserdal skriver for øvrig at han samme dag har snakket med styreleder Strand i HMN som var informert av administrerende direktør Haga om hvor alvorlig Eidsvik opplevde situasjonen – særlig at disse to hadde konkludert før saksframlegget med Eidsviks eventuelle innstilling forelå. Kinserdal skriver i denne e-posten for øvrig at Haga svarer at han har brukt mye tid de siste ukene på å gå inn i sakens ulike dokumenter.

Flertallet har merket seg at Kinserdal dagen etter, 3. desember klokka 22.55, sender ny e-post til Eidsvik. I den e-posten skriver Kinserdal at han også har hatt direkte kontakt med styremedlemmene Petter Bjørdal og Torbjørg Vanvik. Han oppsummerer med at begge disse er svært opptatt av at det vil være en katastrofe for hele sykehussaken om Eidsvik trekker seg før nyttår og skriver:

«Petter formulerer det slik: ‘Jeg er redd for at det vil få uante konsekvenser for helseforetaket. Jeg tenker på den uro som da oppstår mellom Molde og Kristiansund. Det tror jeg definitivt ikke vi har sett maken til.’»

Kinserdal skriver at både Vanvik og han delte Bjørdals vurdering. Kinserdal sier videre at de alle tre tydelig gir uttrykk for at situasjonen vil være en helt annen om Eidsvik trekker seg like over nyttår. Flertallet har merket seg at styreleder Kinserdal skriver følgende om begrunnelsen for dette:

«Kommunikasjonsstrategi og hva som skal vektlegges av forklaringer, må selvsagt handle om hva som er dine begrunnelser, men det har vi i så fall tid til å jobbe med.»

Flertallet har merket seg at det er ulike vurderinger blant de tre om hvem som har beslutningskompetanse (HMN eller HMR) om vilkår dersom Eidsvik trekker seg fra stillingen. Kinserdal tolker Vanvik slik at hun mener mulighetene til å få en god avtale for Eidsvik er bedre dersom hun står i stillingen til over nyttår og så slutter med samme type begrunnelser som er referert i e-posten. Avslutningsvis heter det i e-posten fra Kinserdal at alle tre anmoder Eidsvik sterkt om ‘å stå løpet’ – i alle fall til over årsskiftet».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet anser de ulike utsagn fra Eidsvik i forbindelse med sin fratreden å være irrelevante for saken.

Disse medlemmer har merket seg at Eidsvik ga som begrunnelse at hun «ikke lenger hadde autoritet mot eieren til å fullføre arbeidet mitt». Uttalelsen tyder på en manglende forståelse for statens styringsprinsipper, og ville for øvrig skapt konflikt overfor de fleste eiere, uansett organisasjonsform.

4. desember: E-post fra styreleder Stein Kinserdal HMR til administrerende direktør Astrid Eidsvik HMR

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det på side 5 i notat av 20. desember 2014 til HMR v/styret fra Advokatfirmaet Thommessen AS gjengis en e-post sendt fra administrerende direktør i HMR til styreleder Steinar Kinserdal HMR:

«Den 4. desember 2014 mottok Eidsvik en e-post fra styreleder Kinserdal. E-posten lyder som følger:

'Jeg er i Oslo i Spektersammenheng, og fikk tilfeldig ett minutt med Bent Høie. Han lurte på hvordan innspurtsuka i Møre og Romsdal, og jeg sa den er krevende, særlig for deg/dere. Han sa det vi vet; at det er viktig at innstillinger til vedtak i HMR og HMN peker på samme lokalisering. Jeg svarte ham ved å si at det er gode begrunnelser for begge tomtealternativ. Han lot det da skinne gjennom, men uten at han sa det eksplisitt, at han mener Hjelset er det opplagte valget. Han ble trukket videre inn i lokalet før jeg fikk spurt ham om han ville ha foretaksmøte på saken.

Jeg er klar over at ovenstående ikke nødvendigvis bidrar i dine avklaringsrunder.

Lykke til!'»

Flertallet påpeker at styreleder Kinserdal var usikker på om statsråd Høie ville ha foretaksmøte på saken.

Flertallet viser til at Kinserdal i høringen 13. februar 2015, jf. side 21–22 i referatet, gir følgende tolkning av denne e-posten:

«(…) jeg gikk på Bent Høie i Spekterkonferansen her i byen. Han kom bort til meg, det var helt kort (…) men han lurte på hvordan det gikk. Jeg sa helt kort at det var strevsomt, at direktøren var under et veldig press og opplevde situasjonen som uhyre vanskelig, og at vi hadde et behov for – for sakens styrke – at vi kunne klare å komme til et felles vedtak, altså i den regien jeg nå har redegjort for.

Jeg tolket ham der og da, mens vi sto i en foajé hvor folk for forbi, som at han nikket, og jeg sa også til ham at jeg begynte å nærme meg å lande på Hjelset. Så måtte han gå videre, og jeg satte meg ned ved møtebordet og møtet begynte, og (…) sendte en mail til Astrid. Dette var begrunnet i at vi lenge hadde spurt om det var noen signaler, og at jeg tolket at disse nikkene – som er blitt verdensberømte – skulle være et signal om at det gjorde han også.

Nokså umiddelbart etterpå skjønte jeg at jeg tolket ham for langt, og jeg tenkte at dette må jeg få gitt beskjed om når møtet er ferdig. Men så hadde det seg slik at rett etter det møtet var det et oppfølgingsmøte, i min vanlige jobb i Sykehuset i Vestfold, med Helse Sør-Øst. Det var først da jeg kom ut derfra at jeg kunne ta fram mail og telefon, og da lå det samtidig beskjed om at Astrid Eidsvik hadde gått av som direktør.

Etter dette var ikke den mailen mer i mine tanker (…) Min intensjon med dette var å gi Astrid en opplysning om at jeg hadde tolket ham. Jeg tolket ham altså sannsynligvis altfor langt og har siden lagt meg helt flat og beklaget det.»

Flertallet merker seg at det er forskjell mellom innholdet i Kinserdals e-post 4. desember 2014 og uttalelsene i høringen 13. februar 2015.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at forskjellene mellom e-posten og uttalelsen i høringen ikke har betydning for hvordan man vurderer kontakten med statsråden. Begge versjoner viser at det ikke ble gitt noen føringer av noen art. Dersom føringer hadde vært gitt i strid med det som eventuelt var styrets egen oppfatning, skulle styret bedt om instruks i foretaksmøtet.

Disse medlemmer legger til grunn at styrets medlemmer kjenner sine rettigheter og plikter, og at det er styret som selv kjenner egne preferanser best, og derfor må handle aktivt og kreve foretaksmøte hvis det får en anbefaling som er ment som en instruks styret ikke aksepterer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til pressemelding fra HMR av 4. desember 2014 hvor det heter:

«Astrid Eidsvik trekker seg som direktør for Helse Møre og Romsdal

Astrid J. Eidsvik har i dag sagt opp stillinga si som administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal med umiddelbar verknad. Etter samanslåinga av Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre i 2011, har Eidsvik leia arbeidet med samanslåing av dei to føretaka. I tillegg har ei av hennar hovudoppgåver vore knytt til utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal, der idefasearbeidet og avgjersla om tomteval og bygging av ny felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal skal leggast fram den 10. desember.

- I dette arbeidet har eg vektlagt at prosessen skulle vere open og transparent fram mot det vanskelege lokaliseringsvalet, og at den vart leia på ein god måte med involvering og openheit, seier Eidsvik. -Eg opplev no i sluttfasen av arbeidet at Helse Midt-Norge har gripe inn i prosessen lokalt før mi innstilling til styret er klar. Dette tolkar eg dithen at Helse Midt-Norge ikkje har tillit til dømekrafta mi knytt til innspurten av dette krevjande arbeidet, og det gjer at eg no vel å gå av som administrerande direktør, seier Eidsvik.

- Eg ønsker no å sjå at arbeidet med saka går vidare slik det er planlagt, sjølv om eg ikkje leiar det lenger. Denne saka fortener å få si avgjerd no, avsluttar Eidsvik.

Eidsvik ønsker ikkje å uttale seg noko meir utover denne pressemeldinga og viser til styreleiar Stein Kinserdal for meir informasjon.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner ikke at pressemeldingen har relevans for saken.

5. desember: KSK (i) Idéfase sykehuset (rapport rev 0.1) Nordmøre og Romsdal

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Holte Consulting avga rapport om kvalitetssikring av Idéfaserapport, benevnt KSK (i), for nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Arbeidet er gjennomført i henhold til kontrakt av 22. august 2014 mellom Holte Consulting og HMN ved HMR. Arbeidet er utført i et samarbeid mellom Holte Consulting og arkitektfirmaet C. F. Møller.

Flertallet merker seg følgende hovedkonklusjoner på side 3 i rapporten:

«Vi legger til grunn at valget om ett nytt akuttsykehus på aksen mellom Hjelset og søndre del av Frei er tatt, og gjør derfor ikke nærmere vurderinger av behovet. (…)

- Målene er for upresise og lite prosjektspesifikke til å være operasjonelt nyttige (…)

- Det er ikke gjort noen prioritering mellom resultatmålene.

(…)

- Kravene er lite tydelig fremstilt og ikke gitt noen tydelig innbyrdes prioritering

- Mangelen på tydelighet og prioritering reduserer i betydelig grad kravenes funksjon og gjør det vanskeligere for idéfaseutredningen å komme frem til tydelige konklusjoner og anbefalinger.

- Økonomisk bæreevne fremstår som å være basert på sviktende forutsetninger

- I realiteten er det tvilsomt om det finnes tilstrekkelig økonomisk bæreevne innenfor de rammene som stilt til rådighet

- Formuleringen i idéfaserapporten om at prosjektet «må tilpassast HMR og HMN si økonomiske bereevne» skaper ikke tillit til at det nye sykehuset vil sikre befolkningen bedre spesialisthelsetjenester.

Vi mener likevel det er godt begrunnet at tomten på Astad ikke bør foretrekkes, men syns samtidig det vil være trist dersom dette blir det eneste konkrete utfallet av alt arbeidet som er lagt ned i idéfasen. Generelt er det vårt inntrykk at utredningsarbeidet svekkes av en manglende vilje til å ta stilling til de vanskelige temaene. Mange relevante problemstillinger og forhold påpekes, men svært ofte leder ikke dette til konkrete drøftinger og klare konklusjoner eller anbefalinger. (…)»

Flertallet merker seg at Holte Consulting påpeker en rekke viktige svakheter ved idéfaserapporten – som at den økonomiske bæreevnen fremstår å være basert på sviktende forutsetninger, noe som ikke skaper tillitt til at det nye sykehuset vil sikre befolkningen bedre spesialisthelsetjenester.

Hovedkonklusjon avsluttes med følgende formulering:

«I det perspektivet stiller vi også spørsmål om hvilken ny, relevant og viktig informasjon som skal frembringes i neste fase, og som vil gjøre det lettere å velge mellom Opdøl og Storbakken da fremfor nå.»

Flertallet merker seg at Holte Consulting følger opp konklusjonene under anbefalinger på side 4 der det heter:

«I lys av det ovenstående, anbefaler vi at:

1. Styrene i HMR og HMN

a. tar stilling til valg av tomt på bakgrunn av idéfaserapporten (…)»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ville svekke sin troverdighet som kontrollorgan hvis den også bega seg inn og overprøvde økonomisk/tekniske forutsetninger for gyldige, fattede beslutninger i departementer og helseforetak. Slike uttalelser løsrevet fra en faglig kontekst og erstattet av komiteens egne vurderinger, vil kunne forkludre ansvarsforholdene og svekke fagligheten i beslutningsgrunnlaget.

17. desember: Styremøte i HMR, Ålesund

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Sak 2014/90 IDÉFASE – SJUKEHUSET I NORDMØRE OG ROMSDAL (SNR):

«Forslag til vedtak:

1. Lokalisering og tomt SNR - som styret bestemmer .

(…)

Protokoll:

Harald Topphol kom med merknad om vurdering om styret i dag kan gjere lovleg vedtak i saka. Topphol leste opp informasjon han og andre har fått kring Astrid Eidsvik sin avgang og hennes sluttavtale.

Charles Austnes informerte om sine opplysningar og syn på saken.

Votering kring om styret i HMR kan behandle saken i forhold til dei opplysningane Harald Topphol og Charles Austnes la fram i møte: Styret stemte for å gå vidare med saken med 6 stemmer for og tre stemmer mot (Trine Sevaldsen, Harald Topphol og Charles Austnes)

Trine Sevaldsen, Harald Topphol og Charles Austnes fremma utsetjingsforslag av saka.

Votering:

Utsetjingsforslag frå Sevaldsen, Topphol og Austnes falt med 6 stemmer mot og tre stemmer for (Sevaldsen, Topphol og Austnes).

Styreleiar la fram forslag tillegg til pkt.1. i forslag til vedtak slik:

1. Styret for Helse Møre og Romsdal HR vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde).

Trine Sevaldsen la fram forslag til vedtak slik:

'Styret for Helse Møre og Romsdal vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Storbakken (ved Kristiansund) Styret begrunner valget ut fra en samlet vurdering hvor det legges vekt på at Storbakken har best tilgjengelighet for alle innbyggerne, gir det største totale pasientgrunnlaget for HMR og dermed best økonomisk grunnlag for å realisere det nye sykehuset. Det nye sykehuset vil bygge videre på kompetansen ved begge dagens fagmiljøer, slik at det kan ta opp i seg det beste både fra Kr.sund og Molde sine sykehus. Det langsiktige hensynet til alle pasientene som sykehuset skal møte i 40-50 år veier tyngre enn hensynet til dagens ansatte sin reiseveg i en interimsperiode. Styret vurderer at den viktigste forutsetningen for å sikre sterke fagmiljøer og god rekruttering til det nye sykehuset er størrelsen og innholdet med differensierte funksjoner.'

Harald Topphol la fram forslag til vedtak:

1. Styret for Helse Møre og Romsdal HR vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Storbakken(ved Kristiansund).

Sevaldsen trakk sitt forslag til vedtak.

Votering:

Styreleiar sitt forslag til pkt. 1 vart vedtatt med 4 for Storbakken (Harald Topphol, Kirsti Slotsvik, Trine Sevaldsen og Charles Austnes) – 5 for Opdøl (ved Molde)

Pkt. 2-7 vart enstemmig vedtatt.

Vedtak:

1. Styret for Helse Møre og Romsdal HR vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde).(…)

7. Styret i Helse Møre og Romsdal HF godkjenner mandat for konseptfasen. Styret legg følgjande alternativ til fullstendig utgreiing i konseptfasen:

a. 0 – alternativet.

b. SNR plassert på ‘lokalisering og tomt SNR’ .

c. SNR plassert på ‘lokalisering og tomt SNR’ , med poliklinikk og dagbehandlingseining i nye lokalar/tomt i sentrum av (motsett by).»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at disse opplysningene er saken uvedkommende.

18. desember: Styremøte i HMN, Værnes

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at innkalling til møtet ble sendt med e-post 11. desember 2014. Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen. To drøftingsprotokoller til sak 83/14 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal ble lagt ut 16. desember 2014. Følgende dokumenter ble omdelt i møtet:

• Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg 3. november 2014

• Forslag til vedtak sak 83/14 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

I forkant av styremøtet var det et møte for styret 17. desember 2014, hvor protokoll fra styremøte i HMR 17. desember 2014 ble lagt ut.

I sak 83/13 nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal la administrerende direktør i HMN fram følgende forslag til vedtak:

«1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde).

2. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at samlingen til ett felles sykehus i Nordmøre og Romsdal vil gi styrket fagmiljø, kvalitet og et bedre tilbud til befolkningen. Styret erkjenner at dette vedtaket har stor samfunnsmessig betydning ut over spesialisthelsetjenestens oppdrag og viser i den sammenheng til framlagt Idefase-rapport, konsekvensutredninger og høringsuttalelser. Utvikling av infrastruktur og samferdsel vil bidra til å styrke Nordmøre og Romsdal som et felles bo- og arbeidsmarked. Styret mener dette også er av stor betydning for utvikling av helsetilbudet i regionen.

3. Styret har etter en samlet vurdering lagt vekt på fordelene ved etablering nært det største fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet i interimperioden frem til nytt sykehus står ferdig, og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter. Kompetansen ved begge sykehus skal ivaretas i det videre arbeidet, slik at det nye felles sykehuset kan ta opp i seg det beste fra begge fagmiljøene. Styret har videre vektlagt en lokalisering som vil gi størst pasientgrunnlag for det nye fellessykehuset og kortest reisetid for flest innbyggere, samtidig som det vil gi forsvarlig tilbud om spesialist- og sykehustjenester for fylkets innbyggere. Det forutsettes at behovet for et Distriktsmedisinsk senter i Kristiansund vurderes grundig i konseptfasen. For å sikre forsvarlig akuttberedskap, legger styret til grunn at den prehospitale tjenesten videreutvikles og ivaretar også de innbyggerne som får lengst reisevei til sykehus.

4. Styret understreker at en forutsetning for nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal er økonomisk bæreevne. Funksjoner i eksisterende og nytt sykehus må innrettes slik at det understøtter kostnadseffektiv drift og legger til rette for samarbeid mellom sykehus, også når det gjelder fylkesdekkende funksjoner. Styret for Helse Møre og Romsdal HF skal ta stilling til en mer konkret vurdering i forhold til ramme, effektivisering og tiltaksplan våren 2015. Dette vil inngå som ett element i rulleringen av regionens langtidsplan og -budsjett.

5. Styret legger til grunn at Ålesund sjukehus fortsatt skal være det mest differensierte

sykehuset i Helse Møre og Romsdal HF. Både nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal og Ålesund sjukehus vil ligge tilstrekkelig nær befolkningstyngdepunktet i foretaksområdet for å kunne ivareta fylkesdekkende funksjoner. Styret forutsetter at det framover legges stor vekt på tett samarbeid mellom alle fagmiljøene i foretaket.

6. Styret for Helse Midt-Norge RHF viser til at arealrammen i Idefasen er økt fra Utviklingsplan 2012 og dagens situasjon ved de to sykehusene. Det er behov for en mer detaljert gjennomgang av dimensjoneringen av SNR for å redusere arealbehovet. Dette arbeidet må særlig belyse mulig effekt av

- økt samhandling med kommunene etablering av polikliniske tjenester/Distriktsmedisinsk senter i Kristiansund

- oppgave- og funksjonsdeling i tråd med utviklingsplan for helseforetaket og Helse Midt-Norge

- utvidet åpningstid

- bedre utnyttelse av kostbart utstyr og annen infrastruktur

- potensialet i moderne kommunikasjonsteknologi, mobile tjenester og telemedisin

7. Styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til at planleggingen av nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal videreføres i en konseptfase.

Styret forutsetter at Helse Møre og Romsdal HF oppretter et Prosjektstyre snarest i tråd med tidligere vedtak. Helsebygg Midt-Norge/Sykehusbygg HF overtar gjennomføringsansvaret for prosjektet ved oppstart av Konseptfasen.

8. Styret for Helse Midt Norge RHF gir ros og anerkjennelse til det grundige arbeidet som er utført i idéfasen, og takker Helse Møre og Romsdal, berørte kommuner og alle andre involverte. Det er styrets forventning at det også i den videre prosessen vil være stor grad av involvering og medvirkning. I interimsperioden til nytt sykehus er ferdig, vil det være særdeles viktig med godt samarbeid innad i – og på tvers av – fagmiljø og sykehus.

Protokoll

Styremedlem Tore Kristiansen og styremedlem Bjørg Henriksen fremmet i fellesskap følgende alternative forslag til pkt 1:

Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Storbakken (ved Kristiansund).

Styremedlem Liv Stette fremmet forslag om et tillegg til pkt 5.

Styret for Helse Midt-Norge RHF ber om at Helse Møre og Romsdal vier stor oppmerksomhet til arbeidet med å samle foretaket ved å etablere felles virkelighetsforståelse og målbilde. Det er avgjørende for at Helse Møre og Romsdal skal kunne nå sine mål at det etableres en samordnet ledelse og enhetlig organisasjonskultur i alle ledd.

Først ble styremedlemmene Tore Kristiansen og Bjørg Henriksen alternativ til adm direktørs forslag til vedtak satt opp mot hverandre.

Forslag fra styremedlem Tore Kristiansen og Bjørg Henriksen fikk to stemmer (Bjørg Henriksen og Tore Kristiansen).

Adm dir forslag til vedtak fikk åtte stemmer (Ola H. Strand, Paul Valle, Rune Heggedal, Ellen M. Wøhni, Tore Brudeseth, Brit Tove Welde, Vigdis Harsvik, Liv Stette) og ble vedtatt.

Det ble videre stemt over tillegg til pkt 5 fra Liv Stette. Dette ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

Vedtak

1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde). (…)

Protokolltilførsel

Styremedlem Rune Heggedal og Bjørg Henriksen ba om følgende protokolltilførsel:

Stemma er avgitt under forutsetnad av at Helse Møre og Romsdal har gjort eit lovleg vedtak

Styremedlem Tore Kristiansen ba om to protokolltilførsler:

1. Det vises til begrunnelse for stemmegiving om at det nye sykehuset og Ålesund sjukehus må lokaliseres nært hverandre for å gi synergier og funksjonsfordeling. Planlagt funksjonsdeling finnes i Idefaserapporten og en klyngetenkning mellom Sykehuset i Nordmøre og Romsdal og Ålesund sjukehus ligger utenfor mandatet for Sykehus i Nordmøre og Romsdal

2. Konsekvenser av sykehuslokaliseringen for sokkel- og ulykkesberedskapen til havs som i dag ligger i Kristiansund med mottakssenter, helikopter- og oljebase og Politimester med sokkelansvaret vurderes som mangelfullt utredet. (…)»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at det ikke foreligger protokoll fra det som kalles «et møte for styret 17. desember 2014», altså dagen før styremøtet 18. desember 2014.

Dette flertallet har også merket seg punkt 8 i vedtaket hvor det heter:

«Styret for Helse Midt Norge RHF gir ros og anerkjennelse til det grundige arbeidet som er utført i idéfasen, og takker Helse Møre og Romsdal, berørte kommuner og alle andre involverte. Det er styrets forventning at det også i den videre prosessen vil være stor grad av involvering og medvirkning.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at konstituert administrerende direktør Daniel Haga, som la fram forslag til vedtak i punkt 8, og styreleder Ola H. Strand begge hadde tatt standpunkt til fordel for Opdøl før administrasjonen i HMR hadde fått fullført sitt oppdrag med å ferdigstille idéfaserapporten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener disse opplysningene ikke har relevans for saken.

19. desember: Foretaksmøte i HMN, Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at det ble avholdt foretaksmøte på 15 minutter fra klokka 09:00 til 09:15 hvor det i foretaksmøtets vurdering blant annet heter:

«Departementet har fulgt med på planleggingsprosessen. Foretaksmøtet har merket seg at arbeidet med idéfasen er gjennomført i tråd med veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter og kravene om konsekvensutredning etter plan og bygningsloven. (…)

Foretaksmøtet var av den oppfatning at foreliggende saksdokumenter gir et godt grunnlag for å fatte beslutning i saken om tomtevalg for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. (…)

Foretaksmøtet vedtok:

Foretaksmøtet stadfester styret i Helse Midt-Norge RHF sitt vedtak i styresak nr 83/14 om at nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde).»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Høyres og Fremskrittspartiets merknader en rekke steder i innstillingen hvor det heter eksempelvis at «opplysningene er saken uvedkommende», «ikke har relevans», «faller utenfor kontrollsakens hensikt».

Disse medlemmer vil understreke at helseforetaksloven er krevende. En kontrollsak om statsrådens eierstyring etter helseforetaksloven mfl. blir derfor omfattende for å kunne belyse saken godt. De underliggende nivåenes opptreden blir relevant fordi den skjer i et nært samspill med statsrådens eierstyring. I denne saken er tilliten til beslutningene meget svak blant mange involverte og berørte personer.

Derfor er det etter disse medlemmers syn vesentlig å gi en fyllestgjørende saksfremstilling for alle parter slik at alle aktuelle tema som har vært tatt opp i debatten, blir belyst i denne innstillingen.

Disse medlemmer har derfor formulert en nødvendig omfattende innstilling.

Konklusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at spesialisthelsetjenesten er organisert i en foretaksmodell med tre ansvarsnivåer: det helsepolitiske, det forvaltningsmessige og det operative ansvaret.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at helseforetakene eies av staten. De inngår også i en hierarkisk styringslogikk som sikrer demokratisk kontroll fra Stortinget gjennom regjering, statsråd og departement. Myndighetenes grunnleggende styringsrett begrunnes av eierskap, finansiering og produksjon av helsetjenester i henhold til Stortingets prioriteringer for spesialisthelsetjenesten, samt vedtak og forutsetninger for helsesektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til brevet som Helse- og omsorgsdepartementet ved ekspedisjonssjef Frode Myrvold mottok 9. oktober 2014 fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg) med overskrift «Bekymring for styreleders manglende håndtering av administrerende direktør Trond Michael Andersens ledelse». Dette brevet førte til at statsråd Bent Høie hadde flere telefonsamtaler med styreleder Marthe Styve Holte fredag 10. oktober og gjennom helgen. Både Styve Holte og Høie bekreftet i høringen 13. februar 2015 at samtalene innebar en instruks fra statsråden til styrelederen om å avsette administrerende direktør Trond Michael Andersen. Samtidig ba statsråden styrelederen om selv å bli sittende.

Helseforetaksloven § 36 sier at det er styret som alene tilsetter/avsetter daglig leder.

Statsrådens opptreden innebærer lovbrudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser igjen til at lovteksten i helseforetaksloven § 36 ikke er referert korrekt. Loven bruker ikke uttrykket «styret alene» eller «avsetter». Det er tvert imot ikke holdepunkter i selve lovteksten om at styrets oppgave etter § 36 er eksklusiv. Derimot er det i motivene klart at eieren kan gå inn i enhver sak, uten tematisk begrensning, og før den kommer til behandling i styret. Dersom eieren tilkjennegir sine ønsker og krav overfor et styre som ikke er enige i føringene, må styret be om en instruks i foretaksmøte. Uten foretaksmøte kan instruksen ikke binde styret rettslig til å fatte vedtak mot dets overbevisning.

For øvrig har vedkommende direktør fratrådt etter en minnelig avtale med styret, og ordlyden i § 36 kommer dermed ikke på spissen i denne saken, da styrets oppgave er å utøve arbeidsmiljølovens bestemmelser om avskjed og oppsigelse, og derfor rent språklig ikke omfatter andre avviklingsformer.

Disse medlemmer vil hevde at det inntil nå ikke finnes et juridisk grunnlag for å hevde at statsråden brøt loven i sin kontakt med styreleder i forbindelse med vurderingen av behovet for ny administrerende direktør.

For nærmere begrunnelse vises til drøftelsen ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det kan stilles spørsmål ved statsrådens inngripen knyttet til saken rundt administrerende direktør Trond Michael Andersens avgang. I denne saken, og ut fra foreliggende dokumentasjon, har disse medlemmer forståelse for at det kan reises tvil ved om statsrådens håndtering fullt ut er i tråd med den praksis som bør forventes i en slik sak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at HMR hadde fått i oppdrag å utrede idéfasen om nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Saksgangen skal være at helseforetaket avgir en utredning og gir sin innstilling på faglig og økonomisk grunnlag, som et råd fra helseforetaket til regionhelseforetaket og statsråden. Regionhelseforetaket mottar et faglig/økonomisk råd fra helseforetaket. Med utgangspunkt i dette rådet og sine egne vurderinger skal regionhelseforetaket gi sitt råd til helse- og omsorgsministeren om den beste løsningen. Med utgangspunkt i disse rådene foretar helse- og omsorgsministeren sin selvstendige beslutning. Flertallet viser til at loven forutsetter at disse råd og beslutninger skal skje i åpenhet og være offentlige. Flertallet viser til at styrene i HMN og HMR valgte å forsøke å komme til enighet i lukkede arrangementer før HMR var klar med sin utredning og innstilling til styret. Flertallet konstaterer at helseforetaksloven § 26 om styremøter og § 26a om åpne styremøter ikke er oppfylt. Flertallet vil også påpeke at det er uakseptabelt at det i denne fasen under hånden spørres om statsrådens syn med det formål å tilpasse seg dette synet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet konstaterer at saksordførers beskrivelse av en korrekt saksgang i lokaliseringssaken ikke ser sammenhengen til statens øvrige styringslogikk, men nærmest mener helseforetakene er autonome republikker. I denne sammenheng er det nok å konstatere at underliggende foretak ikke har noe rettskrav til å bli lyttet til, og at det hele tiden bør ha vært kjent at lokaliseringsvalget ville bli truffet av helseministeren i et foretaksmøte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at dersom det er faglig uenighet mellom de ulike ansvarsnivåer, så skal dette komme fram for offentligheten og ikke tilsløres. Flertallet mener at dette er en forutsetning for at styringen av spesialisthelsetjenesten skal være underlagt demokratisk kontroll og for å oppnå legitimitet i befolkningen. Flertallet kan ikke akseptere prosesser der de underliggende nivåenes vurderinger ikke kommer fram, og der det søkes å skape enighet når vurderingene er ulike.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener den største trusselen mot demokratiske beslutningsprosesser er hvis statsråden ikke effektivt nok kan få anledning til å styre statens egne sykehus. Statsråden opptrer på vegne av Stortinget, dvs. den øverste statsvilje i et demokrati, og slik denne vilje kommer til uttrykk i prioriteringer, planer og bevilgninger. Å svekke statsrådens styringsmulighet er å svekke mulighetene for at Stortingets helsepolitikk blir satt ut i livet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i denne saken er stilt spørsmål ved hvorvidt det i kommunikasjonen mellom det regionale og det lokale helseforetaket kan ha blitt utøvd et utilbørlig press fra det regionale mot det lokale nivå. Disse medlemmer viser til at det er særs viktig at den enkelte direktør i hvert enkelt foretak har anledning til å foreta selvstendige vurderinger som grunnlag for den beslutning som skal tas av styret. Disse medlemmer viser til at et press fra det regionale nivå i en bestemt retning, inn mot det lokale nivå, kan bidra til å svekke det lokale helseforetakets selvstendige vurderingsgrunnlag og dermed også gi mindre legitimitet til prosessen inn mot styrets behandling. Disse medlemmer merker seg at direktøren i det lokale helseforetaket mener seg utsatt for et press fra det regionale nivå. Disse medlemmer har, ut fra informasjon fremkommet på høringen, forståelse for at direktøren i det lokale helseforetaket kan ha opplevd seg presset i en bestemt retning, men opplever det likevel dokumentert at det var en uttrykt forventning om at det skulle legges fram en selvstendig vurdering basert på de faglige kriterier man selv anså som vesentlige for styrets beslutning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke at i den avsluttende fasen i denne saken har ikke prinsippene for saksbehandling etter helseforetaksloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven blitt fulgt. Flertallet mener dette er særlig alvorlig i en sak av så stor og viktig betydning for befolkningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, konstaterer at ingen av de foran oppregnede lover har blitt påstått å ikke være fulgt på en slik måte at det er satt spørsmålstegn ved lokaliseringsvalgets gyldighet. Dette betyr at stedsvalget vedrørende sykehus i Molde blir stående.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener påstander om at styremøter skulle ha vært åpnet for publikum, faller utenfor rammen av kontrollsakens hensikt, nemlig å vurdere departementets eierstyring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at helseforetaksloven bygger på en rekke intensjoner. Flertallet mener at praksis i denne saken om eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal viser hvor krevende det er å oppfylle intensjonene, når en står overfor beslutninger hvor det er svært ulike interesser og virkelighetsoppfatninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet sitter igjen med et inntrykk av at en underliggende årsak for engasjementet i denne kontrollsaken fra enkelte har vært å invitere til omkamp om statens overtagelse av sykehusene. Disse medlemmer mener kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke bør brukes til slike omkamper, men følge vanlig politisk praksis for å få opp emner i samfunnsdebatten.

Disse medlemmer vil til en annen gang minne om at innstillingen er blitt så vidløftig at man åpenbart ikke erkjenner begrensningen i Stortingets forretningsorden § 31. Dette særlig tatt i betraktning av hvor lite som kommer ut av arbeidet.