Vedlegg
Jeg viser til Kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 14. januar 2015, hvor det bes om min vurdering av et forslag fra representantene Karin Andersen, Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om at lengeværende asylbarn som er sendt ut i perioden 1. januar til 18. desember 2014, må få prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk.
Innledningsvis vil jeg bemerke at de barna forslaget omhandler oftest er barn i familier som har oppholdt seg ulovlig i landet i lang tid etter endelig avslag på asylsøknad. Det er således tale om familier som tidligere var asylsøkere. Det er heller ingen avklart definisjon av hva som er lengeværende. Det gjør det vanskelig å si noe presist om hvilke konsekvenser forslagene vil ha.
Justis- og beredskapsdepartementet vedtok 8. desember 2014 endringer i utlendingsforskriften § 8-5 om oppholdstillatelse på grunnlag av barns tilknytning til Norge. Endringene trådte i kraft samme dag og innebærer en sterkere vektlegging av barns situasjon.
Når det gjelder barn som har blitt uttransportert før ovennevnte forskriftsbestemmelse trådte i kraft, viser jeg til representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om umiddelbar stans av utsendelser av lengeværende asylbarn i påvente av nytt regelverk, Dokument 8:33 S (2013–2014), som ble behandlet i Stortinget 10. juni 2014.
Representantene «ber regjeringen sikre at lengeværende asylbarn som er sendt ut i perioden 1. januar 2014 og fram til dags dato 18. desember 2014, får prøvd saken sin på nytt etter nytt regelverk».
Utgangspunktet i forvaltningsretten er at et regelverk gjelder frem til det blir endret. Forslaget vil således avvike fra det som er vanlig i saker hvor regelverk endres.
Jeg viser for ordens skyld til at alle de utsendte barnefamiliene har fått sakene sine grundig vurdert i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), og de har fått avslag. Det betyr at vedtaksmyndighetene har konkludert med at familiene som har søkt beskyttelse ikke har beskyttelsesbehov og at det er forsvarlig for familien å returnere til hjemlandet.
Forslagsstillerne vil bedre informasjonen om det nye regelverket som gis til barn som har oppholdt seg lenge i landet etter endelig avslag på asylsøknad, også de som er sendt ut siden januar 2014.
Informasjon om den nye forskriftsbestemmelsen er gitt på UDI og UNEs hjemmesider, og i tillegg på Justis- og beredskapsdepartementets hjemmeside. Dette er vanlig praksis ved lov- og forskriftsendringer på området. Endringene i utlendingsforskriften § 8-5 har i tillegg fått bred omtale i media.
Det er viktig å sikre at det gis god informasjon om regelverksendringer. Jeg legger til grunn at de informasjonstiltakene som er vanlig i slike sammenhenger bør være tilfredsstillende.
Representantene foreslår at utlendingsmyndighetene gis mulighet til på eget initiativ å omgjøre vedtak for lengeværende asylbarn.
Utlendingsmyndighetenes adgang til å omgjøre vedtak av eget tiltak reguleres av forvaltningsloven (fvl.) § 35. Som tidligere er det tilstrekkelig at familien kort ber om omgjøring for å få sin sak vurdert etter nytt regelverk. Det er foretatt en oppmykning av regelverket, men saksbehandlingen og systematikken er ikke endret. Se likevel omtalen av forslag 4.
I utgangspunktet mener jeg dagens saksbehandlingsregler er tilfredsstillende fordi terskelen for å be om omgjøring er meget lav.
Representantene foreslår at UNE pålegges «å vurdere saker etter ny forskrift når de får beskjed fra Politiets utlendingsenhet om at en lengeværende barnefamilie skal tvangsreturneres».
Jeg mener forslagets intensjon er ivaretatt ved at følgende avsnitt ble tatt inn i oversendelsesbrevet til UDI og UNE i forbindelse med vedtagelsen av ny § 8-5 i utlendingsforskriften og tilhørende ikrafttredelsesrundskriv: «Når det gjelder vedtak fattet med hjemmel i tidligere regelverk, og hvor det ikke kan utelukkes at ny paragraf 8-5 vil kunne ha betydning for avgjørelsen dersom saken prøves etter denne, ber vi om at UNE og ev. UDI tar stilling til spørsmålet om iverksetting i nær kontakt med politiet».
I forslag 5 foreslår forslagsstillerne «gratis rettshjelp for å få prøvd saken sin etter nytt regelverk» til barn med lang oppholdstid, også de som har blitt sendt ut siden 1. januar 2014.
En utlending som av UDI har fått avslag på sin asylsøknad, har i dag rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved klage til UNE. Dersom en utlending som har fått endelig vedtak fra UNE begjærer dette omgjort, er kostnadene til rettshjelp i den forbindelse noe utlendingen selv må dekke. Dersom UNE tar utlendingens anmodning om omgjøring til følge, kan eventuelle sakskostnader kreves dekket etter fvl. § 36.
Jeg understreker at advokatbistand ikke er en forutsetning for å begjære et vedtak omgjort. Utlendingsforvaltningen plikter å veilede om regelverket og saksbehandlingen, jf. fvl. § 11. Forvaltningen har også utrednings- og informasjonsplikt, jf. fvl. § 17, som blant annet innebærer at de skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kreves ikke gebyr for å innlevere en anmodning om omgjøring.
Det er ikke gitt særskilte regler for rettshjelp i saker hvor utlendingen ber om omgjøring av et vedtak på grunn at barns tilknytning til Norge.