Vedlegg
Jeg viser til Representantforslag 62 S fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Ingunn Gjerstad, Snorre Serigstad Valen og Torgeir Knag Fylkesnes om retten til trygg og giftfri luft.
Følgende forslag er fremmet:
«2. Stortinget ber regjeringen foreslå lovhjemmel for at staten skal kunne ilegge bøter til kommuner som bryter grenseverdiene for luftkvalitet per time.
3. Stortinget ber regjeringen foreslå lovhjemmel om statlige pålegg om ekstratiltak, samt bøter til kommuner som bryter grensene for luftkvalitet som årsgjennomsnitt.»
Flere norske byer har i dag som representantene peker på overskridelser av forurensningsforskriftens og luftkvalitetsdirektivets grenseverdier for NO2 og PM10 (svevestøv). Dette medfører negative helsekonsekvenser for menneskene som oppholder seg der.
Dette er en problemstilling som også ESA er opptatt av, og den 11. februar i år ble Norge stevnet inn for EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet.
Jeg tolker forslagene som er fremmet slik at man med bøter i realiteten mener tvangsmulkt eller liknende administrative sanksjoner. Miljødirektoratet har ikke adgang til å iverksette strafferettslige sanksjoner, dette er forbeholdt påtalemyndighetene og domstolene.
Ved en eventuell revisjon av regelverket med sikte på at Miljødirektoratet skal fastsette tvangsmulkt også i tilfeller der kommunene har overskridelser av grenseverdiene, vil det være naturlig å også se nærmere på myndighetsfordelingen i forskriften. I dag er det eksempelvis slik at verken kommunene eller Miljødirektoratet kan pålegge anleggseiere å iverksette konkrete tiltak.
Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften. Det betyr at kommunene skal sørge for at de nødvendige tiltak iverksettes for å sikre at grenseverdiene overholdes. Samtidig har ikke kommunen mulighet til å pålegge forurensere spesifikke tiltak - dette er opp til forurenser å vurdere. Forurenser er i forskriften definert som eiere av anlegg og arealer hvor det foregår forurensende aktivitet, for eksempel kommunen som eier av kommunale veger, Fylkeskommunen som eier av fylkesvegnettet eller Statens vegvesen som eier av riksveger. Forurenser har en selvstendig plikt til å følge forskriftens krav.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om at flere eiere av anlegg skal samarbeide om gjennomføring av tiltaksutredning og tiltak jfr. forurensingsforskriften § 7-3. Miljødirektoratet kan etter forurensningsforskriften § 7-5 også gi pålegg om dekning og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak for å overholde kravene i forskriften §§ 7-6 og 7-7. Videre kan Miljødirektoratet stille nærmere krav til tiltaksutredningene, jfr. forskriften § 7-11. I Direktoratet utarbeidet også i 2014 en veileder om tiltaksutredninger. Etter forurensningsforskriften § 7-15 har Miljødirektoratet i dag adgang til å fastsette tvangsmulkt knyttet til vedtak etter forurensningsforskriftens kapittel om lokal luftkvalitet. Miljødirektoratet har i år sendt ut varsel om tvangsmulkt for oversittelse av frist til kommuner for å sikre at de overholder krav om å sende inn tiltaksutredninger.
Miljødirektoratet har imidlertid ikke myndighet til å pålegge tiltak i situasjoner der det er fare for, eller det foreligger, overskridelser av forskriftens grenseverdier.
Riksrevisjonen har iverksatt en forvaltningsrevisjon av myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet. Revisjonsrapporten forventes å foreligge sommeren 2015. Slik jeg ser det, er det hensiktsmessig å avvente en eventuell vurdering av gjeldende regelverk til Riksrevisjonen har presentert sine funn.
En side av problemstillingen stortingsrepresentantene reiser er også utvikling av virkemidler. Det nytter ikke å treffe vedtak om tvangsmulkt eller liknende dersom kommunene ikke mener de har tilstrekkelige virkemidler tilgjengelig. Flere kommuner har etterlyst ytterligere og mer målrettede virkemidler i arbeidet for å redusere utslippene av NO2. Bergen og Oslo kommune har f.eks etterspurt adgang til å etablere lavutslippssoner. Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid for å legge til rette for at det kan etableres lavutslippssoner rettet inn mot lokal forurensning i kommuner som ønsker dette.
Bergen kommune har også etterspurt mulighet til å avvise skip i havn på dager med dårlig luftkvalitet. Dette reiser komplekse juridiske spørsmålsom må vurderes nærmere, blant annet ved at Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet blir konsultert.