Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til representantforslaget, Dokument 8:48 S (2014–2015), og videre til vedlagte uttalelse og svar på spørsmål fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert hhv. 10. februar 2015 og 18. februar 2015.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at kapasitet og frekvens for lokaltogtrafikken bør økes. Etter komiteens mening bør det både på kort og lang sikt gjennomføres tiltak for å øke jernbanetrafikken generelt og lokaltogtrafikken spesielt.

Komiteen mener at fornying og innkjøp av flere togsett er nødvendig for å sikre god nok kapasitet og komfort for de reisende. Komiteen viser til at det er kjøpt inn, og at regjeringen har gitt restverdisikring, for flere toganskaffelser enn det NSB har bedt om for å følge opp gjeldende trafikkavtale. Komiteen mener at det vil være naturlig å se nærmere på om enkeltstrekninger, som f.eks. Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen og Østfoldbanens østre linje, kan være egnet for toetasjes tog for å øke kapasiteten på lokaltogtilbudet.

Komiteen er enig i intensjonen i forslaget fra forslagsstillerne og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om økt kapasitet og frekvens for lokaltogtrafikken.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Jernbaneverket har beregnet at etterslepet på det norske jernbanenettet har økt med 8,2 mrd. kroner (86,3 pst.) fra 2005 til 2014. Flertallet mener at denne forsømmelsen av vedlikeholdet har vært en av hovedårsakene til at jernbanen har slitt med forsinkelser og lavere tillit. Bare gjennom å få en stabil infrastruktur kan man få et togtilbud som er i stand til å ta imot befolkningsvekst og økt bruk av jernbane for å nå målene om lavere utslipp i transportsektoren. Flertallet viser til behandlingen av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2014–2015), der bevilgningene til vedlikehold og fornyelse er økt kraftig sammenliknet med vedtatt Nasjonal transportplan. Flertallet viser til at inneværende år er det første året på lang tid der etterslepet i jernbanesektoren blir redusert, med om lag 170 mill. kroner.

Flertallet viser også til at det siden 2013 har blitt bevilget midler til to-timers frekvens på Sørlandsbanen, forlengelse av Trønderbanen fra Melhus for å gi togtilbud til pendlerne sør for Trondheim og økt kapasitet på Saltenpendelen. Flertallet ser på disse tiltakene som en start på en økt satsing på lokaltogtrafikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringspartiene er svært fornøyd med egen samferdselspolitikk. Disse medlemmer er også fornøyd, fordi regjeringen viderefører det meste av det som ble vedtatt av det rød-grønne stortingsflertallet ved behandlingen av Nasjonal transportplan (NTP) i 2013.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det bare skulle mangle at ikke regjeringen følger opp den vedtatte NTP. Disse medlemmer minner om at regjeringspartiet Høyre lovte 2 mrd. kroner mer årlig i sin alternative NTP, og at regjeringspartiet Fremskrittspartiet lovte hele 45,5 mrd. kroner mer årlig til samferdsel i sin alternative NTP. Disse medlemmer konstaterer derfor at regjeringen ikke følger opp sine egne tidligere løfter på samferdselssektoren.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 under beskrivelse av oppfølging av NTP 2014–2017 skriver at med det som var regjeringens foreslåtte bevilgning for 2015 til kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold, ville oppfølgingsgraden etter to (2014 og 2015) av fire år (2014–2017) vært på 47 pst., altså under det som skulle vært nivået for å følge opp vedtatt NTP.

Disse medlemmer vil videre vise til at dersom regjeringen skulle fulgt opp rammen til jernbanevedlikehold i forhold til vedtatt NTP, skulle den ha bevilget minst 6,718 mrd. kroner for 2015. Regjeringen foreslo 6,378 mrd. kroner til jernbanevedlikehold for 2015, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sine alternative statsbudsjett foreslo 6,778 mrd. kroner. Med Arbeiderpartiets og Senterpartiets alternative budsjett ville rammen i NTP til jernbanevedlikehold etter to av fire år i planperioden vært fulgt opp, mens regjeringens forslag lå betydelig under – og langt under det som var Høyres og Fremskrittspartiets rammer ved behandlingen av NTP i 2013.

Disse medlemmer synes ikke de nåværende regjeringspartiene har særlig mye å skryte over hva gjelder bevilgninger til samferdselsformål. Heldigvis medførte budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti at rammene til samferdsel generelt og jernbanevedlikehold spesielt ble økt.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til at jernbanebevilgningene fra 2005 til 2013 ble økt med over 90 pst. Dette har gjort det mulig både å bygge mye ny jernbane og å utføre omfattende vedlikeholdsarbeid på jernbanen, særlig i Oslo-området der behovene for vedlikehold har vært store.