VEDLEGG 2
Jeg viser til brev av 27. februar 2015 fra Helse- og omsorgskomiteen til helse- og omsorgsministeren.
1. Hvilke vurderinger gjør departementet rundt helseforetakenes bekymring for at private aktører ikke vil ha samme krav til utdanningsoppgaver som det offentlige?
Svar:
Det vises til mitt svar på spørsmål 16 i brev av 20. februar 2015 fra Helse- og omsorgskomiteen.
2. I høringen kom det fram at flere instanser mener rus og psykiatri er dårlig egnet for fritt behandlingsvalg, fordi det ofte er snakk om kompliserte, uavklarte situasjoner. Hvordan vil departementet møte disse bekymringene?
Svar:
Fritt behandlingsvalg handler om å utvide pasientenes valgmuligheter. Mennesker som rammes av psykiske helseutfordringer og rusavhengighet har like stor rett på å få velge behandlingsform og behandlingssted som somatiske pasienter. Regjeringen mener at det er disse pasientgruppene som har størst behov for raskt å få styrket sine rettigheter. Det er på tide at de med rusproblemer og psykiske lidelser prioriteres først i den norske helsetjenesten. Nå sørger vi for at mennesker som trenger rusbehandling får det når de er motivert for å gjøre noe med eget misbruk.
Tall fra Norsk pasientregister viser at om lag 14 prosent av de som venter på somatisk spesialisthelsetjeneste har en avklart tilstand og venter på behandling. Tilsvarende tall innen psykisk helsevern voksne, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er om lag 46 prosent, 43 prosent og 73 prosent.
Jeg vil i tillegg peke på at private allerede i dag står for om lag halvparten av antall døgnplasser innen TSB. Enkelte private spiller også en viktig rolle innen psykisk helsevern. Forslaget om å begynne med psykisk helsevern og TSB bygger således videre på de regionale helseforetakenes utstrakte bruk av private og en tverrpolitisk enighet gjennom flere stortingsperioder om å bruke private innen disse fagområdene.