Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Marianne Marthinsen, Wenche Olsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sissel Knutsen Hegdal, Sigurd Hille og Heidi Nordby Lunde, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til representantforslag Dokument 8:7 S (2014–2015) om tiltak for å styrke kampen mot svart arbeid. Komiteen viser til at representantforslaget har vært oversendt finansministeren til uttalelse. Svaret fra finansministeren av 2. desember 2014 er vedlagt denne innstillingen. Komiteen vil videre vise til at det ble avholdt åpen høring i Stortingets finanskomité 3. februar 2015 der NHO, LO og Byggenæringens Landsforening deltok.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at svart økonomi er et alvorlig samfunnsproblem; statens skatteinntekter reduseres og grunnlaget for velferden svekkes, konkurranseforhold mellom bedrifter som driver hvitt og de som driver svart blir ulike, og respekten for lover og regler undergraves.

Komiteen viser til forslag 1 i Dokument 8:7 S (2014–2015) om å utrede om Skatteetaten kan få bedre muligheter til å innhente relevant informasjon og sikre bevis, blant annet gjennom beslag. Komiteen viser til at regjeringen vil endre sanksjonssystemet slik at risikoen for å bli straffet øker, samtidig som ressursene i kontrolletatene og politi- og påtalemyndighet utnyttes på en bedre måte. Dette inkluderer «flytting» av de mindre alvorlige lovbruddene fra straffesakskjeden til kontrollkjeden slik at flere lovbrudd sanksjoneres. Komiteen understreker viktigheten av kontroller på basis av nasjonale analyser og risikovurderinger, og viser til at reglene for innhenting av informasjon ble endret med virkning fra 1. juli 2013. Etter de nye reglene plikter enhver tredjepart etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for noens ligning.

Komiteen viser til forslag 4 i Dokument 8:7 S (2014–2015) om holdningsskapende tiltak som kan bevisstgjøre forbrukerne på at kjøp av svarte varer og tjenester er ulovlig og innebærer støtte til kriminell virksomhet. Komiteen viser til at holdningsskapende arbeid er viktig for å mobilisere hele samfunnet til medeierskap i kampen mot kriminalitet og useriøse arbeidsforhold, og at det foregår et godt og regelmessig holdningsskapende arbeid i regi av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ). Komiteen viser til at SMSØ arrangerer holdningskampanjer spesielt rettet mot videregående skoler.

Komiteen viser til forslag 5 i Dokument 8:7 S (2014–2015) om at Oslo kommunes nye krav i standardkontraktene for offentlige innkjøp, vedtatt 10. juni 2014, blir gjort gjeldende for alle offentlige innkjøp over en viss størrelse. Komiteen viser til at disse kravene blant annet har som hovedregel maksimalt to ledd underleverandører, noe som er fulgt opp i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som inneholder et tiltak om å innføre en hjemmel i regelverket som åpner for å begrense antall underleverandører i bransjer hvor det er særlig store utfordringer. Komiteen viser til at nye anskaffelsesdirektiver fra EU inneholder bestemmelser som i stor grad overlapper med de foreslåtte tiltakene. Komiteen viser til at dette er dekket i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet av 13. januar 2015.

Komiteen viser til forslag 6 i Dokument 8:7 S (2014–2015) om at alle leverandører i offentlige innkjøp, også utenlandske, skal ha lærlinger, og at det stilles krav om at lærlinger skal delta i arbeidet på det konkrete prosjektet som innkjøpet gjelder for, når innkjøpet er over en viss størrelse. Komiteen viser til at regjeringen vil innføre et krav i regelverket for offentlige anskaffelser om at virksomhetene har lærlinger på de områder hvor det er særlig behov, og presiserer at det ikke vil være tilstrekkelig at leverandøren bare er tilknyttet en lærlingordning. Komiteen mener at regelverket må utformes på en måte som ikke diskriminerer små og mellomstore leverandører.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Skatteetaten kan få bedre muligheter til å innhente relevant informasjon og sikre bevis, blant annet gjennom beslag.»

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som kan gi Skatteetaten bedre mulighet til å dele informasjon, som for eksempel ileggelse av skjerpet tilleggsskatt og manglende levering av selvangivelse, med andre offentlige etater, for å bekjempe svart virksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om systemet med skatteattest kan bedres, slik at skatteattestene blir gyldige i sanntid og dermed blir et bedre virkemiddel i arbeidet mot svart virksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om id-kort-ordningen (ordningen med HMS-kort) i bygg og renhold også kan legge til rette for at næringsdrivende kan gjøre sanntid-oppslag mot offentlige registre.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre holdningsskapende tiltak som kan bevisstgjøre forbrukerne på at kjøp av svarte varer og tjenester er ulovlig og innebærer støtte til kriminell virksomhet.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at representantforslaget inneholder en rekke gode delforslag som har blitt fanget opp i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet av 13. januar 2015.

Flertallet viser til at et hovedgrep mot svart økonomi er å lage rammevilkår som gjør det enklere å være seriøs, og vanskeligere å være useriøs. Flertallet påpeker at dette innebærer at man i størst mulig grad unngår å innføre økt lovregulering og nye plikter som kun er en byrde for seriøse aktører, samtidig som man må innføre mest mulig treffsikre tiltak mot alvorlig kriminalitet. Tiltak som kun rammer lovlydige aktører vil kunne virke mot sin hensikt.

Flertallet viser til at en solid arbeidsgiverkontroll er et viktig ledd i bekjempelsen av svart økonomi, og at man derfor må legge til rette for tilstrekkelig gode kontrollmiljøer som kan jobbe systematisk og profesjonelt sammen med Skatteetatens øvrige kontrollvirksomhet.

Flertallet viser til forslag 2 i Dokument 8:7 S (2014–2015) om å sikre at Skatteetaten får anledning til å dele informasjon som ileggelse av skjerpet tilleggsskatt og manglende levering av selvangivelse med andre offentlige etater, for å bekjempe svart virksomhet. Flertallet viser til at det allerede er laget en «Felles handlingsplan mellom Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten for styrket innsats mot arbeidsmarkedskriminalitet» på bakgrunn av budsjett-tildeling på 25 mill. kroner til arbeidslivskriminalitet, føringer i tildelingsbrevet til Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet og Nav. Handlingsplanen ble undertegnet 16. januar 2015 av etatslederne for Nav, politi, Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Flertallet viser til at tiltaket innebærer at det pågående pilotprosjektet i Bergen hvor Skatteetaten, Kemneren i Bergen og Arbeidstilsynet er samlokalisert i én enhet, utvides med deltakelse fra politiet. Tiltaket innebærer også at det etableres tilsvarende enheter i to andre byer der det er størst risiko for og utbredelse av arbeidslivskriminalitet.

Flertallet viser til at regjeringen i sin strategi mot arbeidslivskriminalitet vil starte et arbeid med sikte på å etablere en ordning som gjør det lettere å kontrollere om leverandører er seriøse. Flertallet viser til at dette krever sterke fagmiljø innenfor blant annet skatt. Flertallet påpeker at manglende eller dårlig arbeidsgiverkontroll øker risikoen for konkurransevridning, hvor det seriøse næringslivet taper for dem som velger å drive uredelig virksomhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til argumentasjon og forslag i representantforslaget. Dette flertallet understreker at Skatteetatens taushetsplikt ikke må fungere som et skalkeskjul for ulovlig virksomhet. Det er betenkelig at ileggelse av skjerpet tilleggsskatt – som noen ganger brukes som et alternativ til vanlig straffeforfølgelse – er en opplysning som Skatteetaten ikke kan gi videre til andre etater. Det samme gjelder manglende levering av selvangivelse. Som argument mot å gjøre noe vises det til skattyters rettssikkerhet. Dette flertallet mener at hensynet til å unngå svart arbeid må være det mest tungtveiende; til syvende og sist vil også skattyters rettssikkerhet rammes når den svarte økonomien blir omfattende.

Dette flertallet mener at denne betraktningen også gjelder skatteattestene. En skatteattest er en dokumentasjon på innbetalt merverdiavgift og skatt. Ren skatteattest brukes som den viktigste dokumentasjonen på seriøsitet når et firma slipper til på oppdrag i offentlig sektor. Men skatteattest er bare en dokumentasjon på at skatt er innbetalt på det tidspunktet den er utstedt. Det kan gå årevis før krav etter skatte- og avgiftssvindel blir synlig i en skatteattest, og svindelen kan fortsette. Dette flertallet mener at det må være mulig å finne løsninger som på en tilstrekkelig måte ivaretar personvernet samtidig som myndighetenes virkemidler i kampen mot svart arbeid styrkes betydelig. Dette flertallet vil gjøre en presisering av forslag 3 i representantforslaget, slik at hensikten om at skatteattestene er gyldige i sanntid kommer tydelig frem.

Dette flertallet støtter også regjeringens forslag om å sørge for at id-kort-ordningen (ordningen med HMS-kort) i bygg og renhold forbedres. Dette flertallet understreker behovet for raskt å sørge for at ordningen legger til rette for sanntid-oppslag mot offentlige registre.

Dette flertallet viser videre til at siden representantforslaget ble fremmet, har tematikken rundt garantilønn i faste i bemanningsselskaper blitt ytterligere aktualisert. Mange bemanningsselskaper har arbeidsavtaler hvor fast ansatte ikke får lønn mellom oppdrag. Dette er en utfordring i arbeidet for et seriøst arbeidsliv. I tiden mellom oppdrag eksisterer verken arbeidstakers eller arbeidsgivers primære plikter: Arbeidstaker plikter ikke å arbeide, og arbeidsgiver behøver ikke å utbetale lønn. Kripos sier til Dagsavisen 13. oktober 2014: «Det er stor fare for ansvarspulverisering hvis alle bare er oppdragsgivere og ingen har arbeidsgiverhatten på. Det er en skummel utvikling.»

Dette flertallet viser til at denne utviklingen også er en utfordring for den enkelte arbeidstaker. Forskerne Arne L. Kalleberg (University of North Carolina), Karen Olsen (NHH) og Torstein Nesheim (SNF) har gjort en undersøkelse av opplevd jobbkvalitet blant utleide arbeidstakere som leies ut via bemanningsselskaper. De finner at medarbeidere med garantilønn rapporterer om bedre opplevd jobbkvalitet og bedre oppfølging fra både kundebedrift og arbeidsgiver enn ansatte uten garantilønn.

Ifølge Klassekampen 21. februar har Kværner, Aker og Aibel gått sammen for å kreve at bemanningsbyråene de bruker har garantilønn for sine ansatte. Byggebransjen er også opptatt av at det gjøres noe med denne problemstillingen for å fremme et seriøst arbeidsliv. Forslagsstillerne vil foreslå at regjeringen fremmer forslag for Stortinget som sikrer alle fast ansatte i bemanningsselskaper garantilønn.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre alle fast ansatte i bemanningsselskaper garantilønn.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at det er viktig at det ikke gjøres unntak i taushetsplikten som går på akkord med skattyternes rettssikkerhet.

Disse medlemmer viser til forslag 3 i Dokument 8:7 S (2014–2015) om å sikre at systemet med skatteattest bedres, slik at svart virksomhet i minst mulig grad vil være forenlig med ren skatteattest. Disse medlemmer vil vise til at det dessverre er vanskelig å bruke skatteattestene til dette, fordi skatteattestene ikke kan gi informasjon som det ikke er adgang til å vektlegge i prosessene knyttet til offentlige anskaffelser i henhold til EØS-regelverket. EØS-regelverket setter en skranke for å kunne avvise en leverandør på grunnlag av antatte straffbare forhold når det ikke foreligger rettskraftig dom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens strategi mot arbeidskriminalitet ikke i tilstrekkelig grad begrenser antall underleverandører i utsatte bransjer. Disse medlemmer støtter formuleringen fra representantforslagets punkt 5.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen, etter at representantforslaget ble fremmet, har presentert en handlingsplan mot svart arbeid. I denne handlingsplanen er det mange gode tiltak, blant annet for å begrense antall underleverandører og ha sterkere krav til bruk av lærlinger. Derfor ser dette medlem ikke behov for å fremme forslag 5 og 6 i det opprinnelige representantforslaget, som særlig omhandlet underleverandører og lærlinger.