I Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev
til Politidirektoratet for 2014 fremkommer det under delmål 4.2
«Rask retur av utlendinger uten lovlig opphold» blant annet:
«Det er et mål at personer uten lovlig opphold returnerer
rask, og primært med assistert retur, men om nødvendig med tvang.
Følgende
prioritering skal ligge til grunn for arbeidet med tvangsreturer:
Saker
som omfatter barn skal prioriteres.»
I Disponeringsskriv for politi- og lensmannsetaten
2014 står det følgende under punkt 3.4.2 «Retur av utlendinger uten
lovlig opphold»:
«Det er et mål at personer uten lovlig opphold returneres
raskt.
Følgende prioritering skal ligge til grunn
for arbeidet med tvangsreturer:
Saker
som omfatter barn som har oppholdt seg lenge i Norge uten tillatelse
skal prioriteres.»
Forskjellen mellom tildelingsbrevet og disponeringsskrivet
var at disponeringsskrivet inneholdt formuleringen «som har oppholdt
seg lenge i Norge uten tillatelse».
11. april 2014 ble forslag til endring i utlendingsforskriften
(ny § 8-13 om engangsløsning for lengeværende barn) sendt på høring.
Forskriftsbestemmelsen trådte i kraft 1. juli
2014 og gjaldt for barn som per 30. september 2013 hadde oppholdt
seg i Norge i minst 3 år, og disse barnas nærmeste familie. Bestemmelsen
omfattet en avgrenset gruppe og følgende forutsetninger ble lagt
til grunn:
Barnet skulle bo
i Norge uten oppholdstillatelse
Norge skulle ha returavtale med barnets
hjemland
Returavtalen skulle ha trådt i kraft etter
at asylsøknaden ble levert eller barnet ble født i Norge
Forskrift om endringer i utlendingsforskriften (varig
ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører
barn) trådte i kraft 8. desember 2014. Endringen innebærer at det
skal fremgå tydelig hvilke momenter som skal tillegges vekt i vurderingen
av barnets tilknytning til Norge. Videre stilles det krav om at
barnets foreldre som hovedregel har samarbeidet om identitetsavklaring
og retur, og at et avslag på søknad om oppholdstillatelse skal være
barnefaglig forsvarlig. Formålet med forskriftsendringen (§ 8-5)
er at barnets beste skal tillegges større vekt enn etter tidligere
praksis. Etter UNEs praksis vil det foreligge sterke menneskelig
hensyn når barn har bodd i Norge ca. 4 1/2 år og har gått minst
1 år på skole.
Det fremgår av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014 fra regjeringen
Solberg:
«Regjeringen vil ha en mer effektiv behandling av
asylsøknader og raskere retur av personer uten lovlig opphold samt
kriminelle og foreslår til sammen 200 mill. kroner til tiltak som
vil bidra til dette. 150 mill. kroner av forslaget gjelder politiets utgifter
til uttransporteringer. I Gul bok 2014 er det lagt til rette for
4 900 uttransporteringer i 2014. Regjeringen foreslår å øke måltallet
med 1 800 til 6 700 uttransporteringer i 2014.»
Stortinget vedtok 3. desember 2013 å øke bevilgningen
til politiet med 150 mill. kroner for å kunne uttransportere totalt
6700 personer i 2014.
I forbindelse med Stortingets behandling av
revidert nasjonalbudsjett 20. juni 2014 ble måltallet økt med 400,
fra 6 700 til 7 100 personer.
Totalt 123 barn med botid over 3 år ble uttransportert
i 2014, hvorav 80 barn med botid 4 år eller mer.
De to landene PU returnerte flest barn til i
2014 var Afghanistan (42) og Nigeria (27).
Statistikken for 2013 (fra og med mars måned) viser
at totalt 61 barn med botid over 3 år ble uttransportert,
hvorav 35 barn med botid på 4 år eller mer. Ingen av disse barna
ble returnert til Afghanistan eller Nigeria.
Under trontaledebatten 6. oktober 2014 uttalte representanten
Trine Skei Grande:
«Statsråden har opplevd – og det er noe av det nærmeste
jeg tror det går an å komme at en politiker opplever på kroppen
– Venstres engasjement når det gjelder asylbarna. Nå kan det i media
virke som om Fremskrittspartiet i regjering prøver å sende ut flest mulig
før det nye regelverket virker, og som om man har endret mange av
utsendelsesrutinene og -reglene fordi man ønsker å få ut flest mulig
før det nye regelverket trer i kraft.
Nå vil jeg ha
et svar fra statsråden på om det er riktig at det er gitt noen slike
beskjeder i systemet. Det kommer nok til å avgjøre Venstres stemmegivning
med hensyn til det forslaget som ligger her i dag, som Venstre har
fremmet mange ganger før og stått alene om. Så mitt spørsmål til
statsråden er: Har han gitt noen beskjeder i systemet som gjør at
vi får en massiv utsending før det nye regelverket trer i kraft?»
Statsråd Anders Anundsen svarte:
«Jeg er veldig glad for det spørsmålet – det har
vi ikke gjort. Vi har økt måltallet for returer generelt, og det
fører også til at flere blir sendt ut. Men det vi har gjort i så
henseende, er at vi egentlig har myket opp fokuset i vårt tildelingsbrev
i forhold til den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen sa
i 2013 at saker som omfattet barn som har oppholdt seg lenge i Norge
uten tillatelse, skal prioriteres. Vi har gjort det om, på den måten
at det ikke er de som har vært her lenge, som skal prioriteres,
men barnefamilier generelt, slik at en får sammenheng mellom vedtakstidspunkt
og utsendelse, for at man skal unngå situasjoner hvor barn blir
værende veldig lenge i Norge. Men det er altså ikke sendt noen signaler
fra regjeringens side som skal bety at en skal prioritere lengeværende barn
for at en skal sende dem raskere ut i forkant av et regelverk. Det
mener jeg også ville vært en uakseptabel opptreden i forhold til
den avtalerelasjonen som regjeringen har med Venstre og Kristelig
Folkeparti.»
Under trontaledebatten 7. oktober 2014 uttalte representanten
Hans Olav Syversen (KrF):
«(…) Statsministeren snakket om muligheter for enkeltmennesket,
og jeg har lyst til å ta opp situasjonen for lengeværende asylbarn,
som ikke minst sitter og venter på en avklaring. Vi hadde en runde
her i salen i går, og dette vet statsministeren er en avtale mellom
de fire partiene. Jeg vil gjerne få bekreftet at statsministeren
ser behovet for en rask avklaring for de lengeværende asylbarna,
og at man vil følge opp uten tvil at barnets beste skal tillegges
større vekt enn med det rød-grønne regelverket.»
Statsminister Erna Solberg svarte:
«Jeg vil gjerne bekrefte at vi både skal jobbe raskt
med dette og at barnets beste skal tillegges større vekt. En av
de tingene regjeringen gjorde for inneværende år, var å endre tildelingsbrevet
til UDI, som i 2013 stadfestet at man skulle prioritere å sende
ut lengeværende barn, mens vi i 2014 sa at man skal prioritere
å sende ut barn, men ikke legge vekt på dem som var lengeværende,
nettopp fordi vi har en avtale. Det at vi har returnert flere barn
i år, er bl.a. fordi vi har returnert mange innenfor Dublin-konvensjonen.
Det er ikke barn som har vært her lenge, det er barn som har vært
her relativt kort. Vi skal legge vekt på den avtalen vi har, og
vi jobber på spreng for å få på plass en varig ordning.»
I stortingsmøte 2. desember 2014 fikk representanten
Trine Skei Grande ordet i henhold til § 54 andre ledd
i Stortingets forretningsorden:
«Kristelig Folkeparti og Venstre har bedt justisministeren
om å komme hit i dag for å redegjøre om noe som vi anser for å være
en viktig hastesak.
Kristelig Folkeparti og Venstre
inngikk en avtale med regjeringa i 2013 om å lage nye regler for
lengeværende barn. For Kristelig Folkeparti og Venstre var de lengeværende
barna selve kjernen i at en sånn avtale ble inngått. Mens den forrige
regjeringa hadde prioritert å kaste ut barn som hadde bodd lenge
i Norge, ble det sagt av Solberg-regjeringa at mens man ventet på
nye regler for de lengeværende barna, skulle man ikke prioritere
den gruppa som hadde vært her lenge.
Noen utkastelser
gjorde at Venstre og Kristelig Folkeparti var bekymret. Derfor sendte
representanten Iselin Nybø et spørsmål til justisministeren den 3. oktober
i år og fikk følgende svar den 8. oktober samme år:
'Det
er ikke gitt noen politiske føringer om at lengeværende asylbarn
skal prioriteres for uttransport.'
Likevel ønsket
Venstre å løfte denne saken i trontaledebatten, der statsråden var
til stede, og den 6. oktober 2014 ble det samme spørsmålet stilt
i denne salen. Da sa statsråden:
'Jeg er veldig glad
for det spørsmålet – det har vi ikke gjort.'
Og videre
sa han:
'Vi har gjort det om, på den måten at det
ikke er de som har vært lenge, som skal prioriteres, men barnefamilier
generelt, slik at en får en sammenheng mellom vedtakstidspunkt og
utsendelse, for at man skal unngå situasjoner hvor barn blir værende
veldig lenge i Norge. Men det er altså ikke sendt noen signaler
fra regjeringens side som skal bety at en skal prioritere lengeværende
barn for at man skal kunne sende dem raskere ut i forkant av et
regelverk. Det mener jeg også ville vært en uakseptabel opptreden
i forhold til den avtalerelasjonen som regjeringen har med Venstre
og Kristelig Folkeparti.'
Det sa statsråden i denne
sal.
I dag har vi gjennom Bergens Tidende blitt gjort kjent
med at dette er feil. Både i disponeringsskrivet for politi- og
lensmannsetaten og i disponeringsskrivet for Politiets utlendingsenhet,
som faktisk håndhever dette, er det i 2014 ikke gjort de endringene
som statsråden i sitt svar til oss påstår at han har gjort.
Mitt
første spørsmål er: Hvordan forklarer statsråden at hans eksplisitte
politiske føringer om å reversere den rød-grønne regjeringas prioriteringer
om utsendelse av lengeværende asylbarn ikke har nådd fram til Justisdepartementets
underliggende direktorat og etater som fatter vedtak om effektuering
av utkastelse?
Mitt andre spørsmål er: Betyr det at
barn som ville falt inn under et nytt regelverk, nå har blitt sendt
ut på grunn av dette? Og kan statsråden forsikre oss om at det ikke
har skjedd?
Mitt tredje spørsmål er: Betyr det at
barn også framover kan stå i fare for å bli sendt ut på grunn av at
dette ikke har blitt endret, og hvordan kan statsråden forsikre
oss om at det ikke skjer igjen?
Kl. 15.45 i dag i
Bergens Tidende uttrykker statsråden at han ikke skulle «tømme lageret»
av barn. Jeg syns ikke det er en heldig kommentar. Jeg forventer i
hvert fall at statsråden har en litt annen tone når det gjelder
asylbarna, når han skal svare på disse spørsmålene.»
Statsråd Anders Anundsen svarte:
«La meg først få takke for denne muligheten til å gjøre
rede for en pågående sak så raskt. Jeg vil først si litt om fakta.
Departementet
benytter tildelingsbrev som grunnlag i sin styringsdialog med underliggende
etater. Der ligger også de politiske styringssignalene fra departementet.
I tildelingsbrevet for 2014 gjorde departementet en viktig endring
i hvordan politiet skal prioritere blant de som skal transporteres
ut av landet fordi de ikke har lovlig opphold.
Når
det gjelder forholdet til barn, var det tidligere slik at lengeværende
barn skulle prioriteres. Fra 2014 endret vi det, slik at det fra
2014 er saker som omhandler barn generelt, som skal prioriteres,
men ikke med vekt på saker som involverer lengeværende barn. Bakgrunnen
for dette er at vi arbeider med nye retningslinjer for utsendelse
av lengeværende barn, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre.
Det skulle da ikke være slik at vi skulle prioritere å sende ut
barn som kunne bli omfattet av nytt regelverk i større grad enn
andre uten lovlig opphold.
Underliggende etater skal
følge opp instruksjonen i tildelingsbrevene i egne disponeringsskriv
som går videre til direktoratets underliggende virksomheter. Det
er i dette skrivet det ser ut til å ha oppstått en feil, ved at
Politidirektoratet ikke har fulgt opp endringen som skal gjelde
fra 2014, men benyttet formuleringen fra 2013, fra den forrige regjeringen.
I
tildelingsbrevet for 2014 står det følgende:
'Det
er et mål at personer uten lovlig opphold returnerer raskt, og primært
med assistert retur, men om nødvendig med tvang. Følgende prioritering
skal ligge til grunn for arbeidet med tvangsreturer:
Saker
som omfatter barn skal prioriteres.'
Dette er i samsvar
med den informasjonen som jeg har gitt i Stortinget, og som representanten
Skei Grande uttrykte.
I disponeringsskrivet fra Politidirektoratet
til politidistriktene og PU står det følgende om barn:
'Saker
som omfatter barn som har oppholdt seg lenge i Norge uten tillatelse
skal prioriteres.'
Jeg har ansvaret for alt som skjer
i mine underliggende etater, og jeg har i dag bedt politidirektøren komme
for å forklare hva som har skjedd, hvordan det har skjedd og hvilke
praktiske konsekvenser det har hatt. I tillegg skal den føringen
vi har lagt til grunn for tildelingsbrevet i 2014, gjelde med umiddelbar
virkning.
Dette er en situasjon som er svært uheldig,
og jeg kan ikke gjøre annet enn å beklage. Politidirektoratet har,
som underliggende etat, ikke fulgt opp den klare politikkendringen
som ligger i tildelingsbrevet for 2014. Slike feil skal ikke forekomme.
Det
er foreløpig ikke klart i hvilken grad den manglende oppfølgingen
har hatt konsekvenser i praksis, men det vil bli undersøkt på en
grundig måte.»
Det ble åpnet for en kort kommentarrunde, der hver
partigruppe tok ordet.
Statsråd Anders Anundsen holdt avslutningsvis følgende
innlegg:
«Jeg vil også takke presidenten for den anledningen
vi har fått til å ha denne gjennomgangen. Som jeg nevnte i min redegjørelse,
vil vi gå gjennom de sakene som har vært i porteføljen. Men en skal
ha i bakhodet at dette jo dreier seg om personer uten lovlig opphold
som utgangspunkt, men at det kan ha vært feil i prioriteringen av
hvilke personer som skal sendes ut med tanke på de politiske signalene
som har vært helt utvetydige i det tildelingsbrevet som Justis-
og beredskapsdepartementet har sendt til Politidirektoratet.
Jeg
kan forsikre om at vi skal være enda tydeligere når det er behov
for det, det har vi jo sett i denne saken, og at vi skal følge opp
underliggende etaters oppfølging av tildelingsbrevene. Tildelingsbrevene er
det fundamentale styringsdokumentet fra et departement til underliggende
etater. Det går altså ut i starten av året, og disponeringsskrivene
går ut kort tid deretter. Dette har altså vært en politisk føring
hvor Politidirektoratet har fulgt føringene fra den forrige regjeringen,
og ikke endret dem, slik de skulle ha gjort etter det nye tildelingsbrevet.
Som
jeg gjorde rede for, tar jeg dette på det største alvor.
Jeg er glad for at også Kristelig Folkeparti og Venstre har gitt
meg anledning til å gjøre rede for det som er fakta i saken, og
anledning til å vise at vi tar dette på det dypeste alvor, også
for det som skal gjelde fremover. Når det gjelder spørsmålene om
avtalen mellom Kristelig Folkeparti og Venstre og fremtidig regelverk,
så er også vi helt på det rene med at det må komme raskest mulig.»
Det er også fremsatt flere skriftlige spørsmål
og representantforslag i saken.