5. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det legges gjennom de strategiene og forslagene som er omtalt i proposisjonens Del I, grunnlag for å inkludere flere av dem som i dag står utenfor arbeidslivet i inntektsgivende arbeid.
Det vises til proposisjonens kapittel 7 der det er inngående redegjort for virkninger for individ og samfunn, konsekvenser av forslag til endringer i tiltakssystemet, samt andre konsekvenser av forslagene i meldingen.
Når det gjelder de samlede virkninger av de strategiene og forslagene som er omtalt, er det vanskelig å anslå. Det skyldes både at det vurderes endringer som omfatter flere grupper og virkemidler samtidig, og at konsekvensene i form av resultater og måloppnåelse først vil kunne komme noe frem i tid. Det skisseres også flere strategier regjeringen vil arbeide videre med. Disse må konkretiseres ytterligere, før det kan anslås konkrete budsjettmessige konsekvenser og gevinster. Det er derfor ikke mulig å gi konkrete anslag på hvor mange flere som vil kunne komme i arbeid.
For endringer som ønskes gjennomført på lengre sikt og som har bevilgningsmessige konsekvenser, tas det forbehold om at gjennomføring er betinget av det økonomiske handlingsrommet. Regjeringen vil derfor komme tilbake til konkretiseringen av økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle forslag som krever bevilgningsendringer i de årlige budsjettfremleggene for Stortinget.
Det antas at enkelte grupper arbeidssøkende vil tjene på en innføring av mer fleksible regler om midlertidig ansettelse, og kan fungere som et springbrett inn i arbeidslivet. Reglene vil også kunne gi noe økt mobilitet og jobbrotasjon. Forslaget vil kunne redusere behovet for bruk av overtid og dermed belastningen på de fast ansatte arbeidstakerne.
Forslaget vil gi virksomhetene større handlingsrom hvor det langsiktige behovet for arbeidskraft er usikkert.
Forslaget vil også kunne lette adgangen til arbeidsmarkedet for personer som tilhører grupper hvor det er antatt at det er større risiko knyttet til ansettelser. I den grad økte muligheter til tilpasning bidrar til reduserte arbeidskraftskostnader totalt sett, vil dette kunne føre til økt etterspørsel etter arbeidskraft.
Det argumenteres for at mer fleksible regler også kan medføre ulemper. Virksomhetene kan tenkes å redusere investeringene i de ansattes kunnskap og kompetanse. Tilsvarende kan også arbeidstakernes interesse i å investere i særlig virksomhetsspesifikk kunnskap og kompetanse reduseres. I tillegg vil økt jobbrotasjon og mindre tilhørighet mellom arbeidstaker og virksomhet kunne svekke samarbeidet samt fokuset på HMS-arbeid. Det kan medføre større usikkerhet for arbeid og inntekt for flere. Det kan også være fare for en utvikling i retning av inndeling av arbeidstakerne i såkalte ulike lag, hvor A-laget har faste og trygge jobber, mens B-laget varig går på midlertidige og kortvarige kontrakter.
Relativt høy etterspørsel etter arbeidskraft, relativt like lønns- og arbeidsvilkår for midlertidig og fast ansatte, relativt høy overgang fra midlertidig til fast ansettelse, middels strengt stillingsvern og ikke svært liberal adgang til midlertidig ansettelse (heller ikke etter forslagene) er trekk ved det norske arbeidsmarkedet som kan innebære at lovendringene ikke får slike negative konsekvenser som en kan se i enkelte andre land.
Det er ikke mulig å trekke noen klare konklusjoner om hvilke konsekvenser forslaget vil ha for likestilling i arbeidslivet, men det antas at det ikke blir store konsekvenser. Dersom forslaget vil bidra til økt bruk av midlertidig ansettelse i privat sektor, kan det være grunn til å regne med at andelen midlertidig ansatte vil øke mest blant menn, som utgjør flertallet av ansatte i privat sektor.
Ulempene må veies opp mot de positive konsekvenser en økt adgang kan ha for enkelte grupper og virksomheter, som igjen kan bidra til et mer velfungerende arbeidsmarked.
Det foreslås en endring i virksomhetenes drøftingsplikt med de tillitsvalgte om bruken av midlertidige ansettelser, for å øke fokus på særlig HMS-konsekvensene av virksomhetens bruk av slike ansettelser.
Det antas at det blir enklere å forholde seg til regelverket for både arbeidstaker og arbeidsgiver, uten at reglene innholdsmessig endres.
Det er inngått en flerårig forskningsavtale for å fremskaffe økt kunnskap om utviklingstrekk i arbeidslivet når det gjelder atypiske tilknytningsformer i forhold til faste ansettelser og effekter av endringer i regelverk. Bruken av midlertidige ansettelser i arbeidsmarkedet vil bli fulgt opp, og ytterligere behov for forskning og utredning vil bli løpende vurdet.
De økonomiske konsekvensene for kommunene vil variere avhengig av hvilken praksis kommunene har i dag. Kommuner som i liten grad stiller krav om aktivitet, vil kunne få økte utgifter forbundet med å etablere aktivitetsrettede tiltak. Dersom kommunene lykkes med å stille hensiktsmessige krav om aktivitet, vil investeringene i oppfølging av stønadsmottakerne medføre reduserte stønadsutgifter og antakelig økte skatteinntekter på lengre sikt.
Det vil være administrative konsekvenser ved at det i tilknytning til hver søknad skal gjøres en vurdering av hensiktsmessige aktiviteter. Andre vurderinger som lovendringen forutsetter, er vurderinger som Nav-kontorene også i dag skal gjøre ved behandling av søknader om økonomisk stønad. Disse medfører derfor ikke økte administrative kostnader.
Den enkelte kommune vil måtte bruke både administrative og økonomiske ressurser på å analysere behovet i egen kommune og sørge for at det fremskaffes egnede tilbud i henhold til dette.
Dersom kommunene i dag ikke har opprettet egne kommunale tiltak og ordninger, vil det være noe mer ressurskrevende enn å øke omfanget på eksisterende tiltak.
Staten vil konsultere KS i det videre arbeidet med å anslå eventuelle merkostnader for kommunene som følge av lovendringen. Det tas sikte på at lovendringen trer i kraft så snart som mulig etter at eventuelle anslåtte merkostnader for kommunene er dekket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for mangelfull utredning fra departementets side. Disse medlemmer viser til at proposisjonen i liten grad diskuterer konsekvensene forslaget vil ha for likestilling og utstøting fra arbeidslivet, til tross for at dette har vært en bekymring mange av høringsinstansene har tatt opp i sine høringssvar.
Disse medlemmer viser til at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet under høringen ba om at det utarbeides en likestillingsmessig konsekvensutredning av forslaget uten at dette er gjennomført. Disse medlemmer mener i likhet med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at de likestillingsmessige konsekvensene av forslaget ikke er godt nok utredet.
Disse medlemmer mener det har vært en mangelfull utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene av innføringen av aktivitetsplikt for å kunne motta økonomisk stønad. Dette gjelder både konsekvensene for mottakernes levekår og for kommunene som skal håndheve denne aktivitetsplikten.
Komiteenhar for øvrig ingen ytterligere merknader.