Vedlegg
- Brev fra Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråd Elisabeth Aspåker til næringskomiteen, datert 16. desember 2014
Jeg viser til brev datert 9. desember 2014, hvor komiteen ber om Nærings- og fiskeridepartementets vurdering av forslagene i Dokument 8:38 S (2014-2015). Det er fremmet to konkrete forslag som jeg vil kommentere samlet nedenfor:
Forslag 1: Stortinget ber regjeringen innføre minst 3 års vekststans i oppdrettsnæringen.
Forslag 2: Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om havbruksnæringen legge frem en tidfestet plan med klare kriterier for overgang til en bærekraftig oppdrettsnæring inklusive overgang til lukkede anlegg, eller teknologi med tilsvarende miljøstandard.
Havbruksnæringen har vokst til å bli en stor og viktig næring i Norge, som bidrar med en betydelig verdiskaping for samfunnet. Flere forskningsrapporter har også vist at havbruksnæringen har potensial til å bli en av våre viktige fremtidsnæringer. Regjeringens utgangspunkt er at potensialet som ligger i næringen må videreutvikles. Den klare forutsetningen er imidlertid at det må skje på en miljømessig bærekraftig måte.
Regjeringen tar sikte på å fremme en melding til Stortinget om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i lakse- og ørretoppdrettsnæringen våren 2015. Målet er å fastsette nærings- og miljøpolitiske rammer for oppdrettsnæringen som kan ligge fast over tid. Sentrale elementer i meldingen er nå på høring, med frist 10. januar. Vi har valgt å gjennomføre en høring for å sikre at alle interessenter får uttale seg, og at vi får et bredt og godt faglig grunnlag for meldingen og for Stortingets arbeid.
Høringsnotatet drøfter tre alternativer for fremtidig vekst. Ett av disse er innføring av en handlingsregel for økt oppdrettsproduksjon, knyttet opp mot bærekraftsindikatorer. Handlingsregler kan være en måte å skape forutsigbarhet for næringsaktørene på, samtidig som vi sikrer at fremtidig vekst skjer innenfor miljømessig bærekraftige rammer. Jeg regner med å motta mange innspill i høringen til dette forslaget, og til de øvrige forslagene, som vi vil ta med oss i det videre arbeidet med meldingen.
Jeg registrerer at forslagsstilleren skriver at en handlingsregel for oppdrettsnæringen kan være en god idé. Det synes jeg er et godt utgangspunkt for arbeidet med meldingen når denne kommer til Stortinget. Min hensikt med en handlingsregel er at næringen skal kunne vokse i områder hvor miljøpåvirkningen er akseptabel, mens den vil måtte redusere i områder hvor miljøpåvirkningen er høyere enn det akseptable.
All næringsvirksomhet og menneskelig aktivitet setter et miljømessig fotavtrykk, så også havbruksnæringen. Bærekraftig matproduksjon er likevel fornuftig bruk av kysten og havet. Norske oppdrettere vil i år produsere om lag 1,3 millioner tonn fisk.
Forslagsstiller viser til at næringen har utfordringer med lakselus og rømt oppdrettslaks. I tillegg er bærekraftig fôr en viktig del av å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling av næringen. Jeg vil nå knytte noen kommentarer til miljøsituasjonen vi har for øyeblikket.
For å bidra til et lavt smittepress i tiden av året hvor laksesmolten vandrer ut i havet, stilles det krav om ekstra lave lusenivåer i oppdrettsanleggene i denne perioden. Det er gledelig at våravlusningen de senere år har vært vellykket, og at Havforskningsinstituttets overvåkning tyder på at laksesmolten også i år har kunne vandre ut i havet med liten lusepåvirkning. Det er derimot bekymringsfullt at overvåkningen viser høye nivåer på sjøørreten i enkelte områder.
Lakselussituasjonen regnes nå av Mattilsynet som alvorlig grunnet mye og til dels uforsvarlig legemiddelbruk. Veterinærinstituttets overvåkningsprogram for resistens mot lakselusmidler viser at mange oppdrettere sliter med nedsatt behandlingseffekt og resistens mot legemidler for lakselus. Utviklingen av ikke-medikamentelle metoder er ikke kommet langt nok til fullt ut å erstatte medikamentell behandling. Rensefisk og andre tilgjengelige metoder er ikke tilstrekkelig for å kontrollere situasjonen.
Jeg tar denne utviklingen på det største alvor. Derfor annonserte jeg den 3. november at Mattilsynet vil igangsette følgende tre tiltak:
1. Helt eller delvis tilbaketrekking av lokalitetsgodkjenning der hvor problemene er størst.
2. Gjennomgang og oppfølging av virksomhetenes internkontrollsystem for lakselus og legemiddelbruk på konsernnivå.
3. Økt tilsyn med legemiddelbruk.
Jeg vil følge situasjonen tett fremover og iverksette ytterligere tiltak hvis nødvendig.
Etter flere år med reduserte rømmingstall og reduksjon i antallet rømmingshendelser har denne trenden snudd. Dette er bekymringsfullt. Vi har nylig hatt på høring forslag til en forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Vi tar sikte på å fastsette denne slik at den kan tre i kraft 1. januar 2015. Forskriften vil, sammen med den økte overvåkningen på området, for første gang sørge for en systematisk tilnærming til å redusere risikoen for genetisk påvirkning av villaksen.
Det er også på gang et arbeid med å innarbeide en teknisk standard for utforming av landbaserte oppdrettanlegg i regelverket. Dette vil bidra til at rømmingssikring kommer mer i fokus ved konstruksjon av slike anlegg. Innlemming av en tilsvarende standard for flytende oppdrettsanlegg (NYTEK) ga gode resultater, og førte til reduksjon både i antall rømte fisk og i antall rømmingshendelser fra flytende oppdrettsanlegg.
Oppdrettslaksen omdanner effektivt næringsstoffer til høyverdig animalsk protein og er en nettoprodusent av langkjedede marine oljer. Laksen er i tillegg det husdyret som utnytter fôret mest effektivt. Dette er i seg selv god bærekraft, men det er ikke nok. Skal fiskeoppdrett være bærekraftig, må fiskefôret framstilles av bærekraftige råvarer enten de stammer fra marine organismer eller planteråvarer.
Fisket på ville bestander kan ikke uten videre ventes å øke. Derfor må man sikre bedre utnyttelse av de marine ressursene man har til rådighet. I norske fiskerier er det et utkastforbud og Norge er en aktiv pådriver for å innføre utkastforbud også internasjonalt. Dette vil gi økt tilgang på marine råstoffer på verdensbasis. Det er også et mål å øke andelen restråstoff fra produksjon av fiskeprodukter i fiskefôr.
Samtidig erstattes marine råvarer i økende grad av vegetabilske råvarer. Produksjonen av vegetabilske råvarer må også være bærekraftig og for eksempel ikke føre til avskoging. Dette kan sikres ved at fôrråvarene kommer fra sertifiserte produsenter.
Et prioritert forskningsområde i 2015 er å bygge opp kunnskap om hvilke plantevernmidler og nivå av disse som forekommer i fiskefôr, oppdrettsfisk og villfisk, samt øke kunnskapen om hvilke effekter disse stoffene har. Utvikling av ny teknologi gjør at vi får utnyttet restråstoffene bedre. Nye råvarer som krill, insektmel, alger, gjær og bakterier kan også bli aktuelle.
Forslagsstiller mener at reguleringen av oppdrettsnæringen er svak, og at akvakulturloven har hatt liten effekt på miljøutfordringene i næringen.
La meg for det første påpeke at forurensningsloven gjelder også for akvakulturvirksomhet. I prosessen med lokalitetsklarering vurderer Fylkesmannen søknader etter forurensningsloven (og avgir uttalelse etter naturmangfoldloven).
Videre er det klart at miljøfokuset i oppdrettslovgivningen har blitt styrket over en årrekke, senest i forbindelse med etterkontrollen av akvakulturloven i 2013.
Regjeringen foreslo i juni 2014 å gi tilbud om fem prosent økt produksjonskapasitet mot strenge miljøkrav. Det er ingen som har hevdet, slik forslagsstiller fremstiller det som, at dette ville løse luseutfordringene. Forslaget innebærer vekstmulighet hvis strenge miljøkrav oppfylles. Jo fler som takker ja til tilbudet, jo mer vil det kunne redusere den totale lusemengden. Forslaget har vært på høring, og er nå til behandling i departementet. Det er ennå ikke fattet en beslutning om eventuell gjennomføring.
Det er viktig at vi tilrettelegger for nye produksjonsformer og ny teknologi som kan bidra til å løse miljøutfordringene i havbruksnæringen.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan landbaserte anlegg kan ivaretas i et vekstperspektiv. Arbeidsgruppens konklusjoner vil inngå i arbeidet med meldingen. I alternativet med en handlingsregel drøfter vi også om virksomhet som i liten grad påvirker det omkringliggende miljøet, bør være unntatt dersom miljøpåvirkningen i området samlet sett tilsier reduksjon.
Jeg mener vi bør fastholde et prinsipp om at reguleringene av havbruksnæringen i størst mulig grad bør være teknologinøytrale. Det vil sikre at aktørene kan ta i bruk den beste tilgjengelige teknologi, fremfor at myndighetene dikterer hvilken teknologi som skal benyttes. En bedre måte å regulere næringen på er å stille miljøkrav, mens det blir opp til aktørene selv å bestemme hvordan de mest effektivt kan møte disse.
I likhet med forslagsstiller mener jeg at havbruksnæringen har miljøutfordringer som må håndteres. Slik jeg ser det vil imidlertid ikke en fastspikret vekststans være riktig grep. Når vi vurderer vekst gjøres det vurderinger av miljømessig bærekraft. Hvis vi mener konsekvensen av vekst vil gi uakseptable miljøkonsekvenser, tillater vi ikke vekst. Er det derimot rom for vekst, mener jeg at vi bør legge til rette for det.
Den ovenfor omtalte meldingen til Stortinget vil handle nettopp om hvordan vi kan legge opp til en forutsigbar vekst samtidig som veksten er miljømessig bærekraftig.