Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Henry Blattmann, Else-May Botten, Ingrid Heggø og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Tone Heimdal Brataas, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre Pål Farstad, viser til Representantforslag 38 S (2014–2015) om minimum tre års vekststans i oppdrettsnæringen, og til brev fra fiskeriministeren av 16. desember 2014 (vedlagt). Komiteen viser til at sjømatnæringen skaper store verdier og arbeidsplasser og utgjør en viktig ressurs for landet. I 2014 eksporterte vi sjømat for nær 69 mrd. kroner. Havbruksproduksjonen har vokst i flere tiår. Laks og ørret utgjør det alt vesentlige av denne (om lag 99 pst.). I 2013 ble det produsert om lag 1,18 million tonn laks og 68 000 tonn ørret. Norsk sjømatnæring hadde en verdiskaping på 22,4 mrd. kroner i 2012 – og bidro til en verdiskaping hos leverandørene i Norge på hele 24,1 mrd. kroner, til sammen 46,5 mrd. kroner. Komiteen mener sjømatnæringen gjennom dette viser at den utgjør en viktig faktor for både bosetting og næringsvirksomhet i distriktene, og har potensial for fortsatt vekst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener veksten i oppdrettsnæringen må innrettes slik at det også i fremtiden er rom for et mangfold av aktører i næringen.

Komiteen mener imidlertid også, i likhet med forslagsstiller, at oppdrettsnæringen gjennom flere år har gitt en rekke miljøutfordringer som må og skal håndteres. Lakselus og nedsatt effekt av lakselusmidler er havbruksnæringens mest akutte problem. I tillegg er det blant annet knyttet utfordringer til rømming og smitteoverføring av ulike fiskesykdommer. Komiteen viser videre til at det gjennom flere forskningsrapporter er dokumentert sammenheng mellom mengder produksjon av oppdrettslaks og påvirkning på villfisk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre understreker viktigheten av at fiskerienes interesser blir ivaretatt i forbindelse med utarbeidelsen av nye vilkår for vekst i oppdrettsnæringen.

Komiteen understreker at produksjonsteknologi og miljøpåvirkning alltid vil sette premissene for hvordan havbruksnæringen kan drive, og hvilket omfang driften kan ha. Forvaltningen av næringen skal sikre miljøet på en slik måte at det legger grunnlag for langsiktig næringsutvikling.

Komiteen mener at dersom havbruksnæringen skal være underlagt en forutsigbar vekstpolitikk, må det også fastsettes hvilken miljøpåvirkning samfunnet skal akseptere.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet forutset at spørsmålet kring kompensasjon til vertskommunane i form av faste årlige inntekter, for eksempel ei arealavgift, også vert avklara i den varsla havbruksmeldinga, då tilretteleggjing av meir tilgjengeleg areal er heilt avgjerande for framtidig vekst.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at oppdrettsnæringens bærekraft i stor grad forutsetter at produksjonen skjer med grunnlag i ressurser fra havet.

Komiteen har merket seg regjeringens nye krav til oppdrettsnæringen om finansiering av utfisking av rømt fisk, og støtter dette.

Komiteen viser til regjeringens varslede stortingsmelding om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, som er forventet til Stortinget i løpet av våren 2015. Høringen ble avsluttet 10. januar 2015. Komiteen mener det i behandlingen av denne stortingsmeldingen er naturlig å fastsette hvilke rammer næringen skal arbeide under fremover, og hvilke tiltak som må iverksettes for at næringen skal være miljømessig bærekraftig. Komiteen legger til grunn at tiltakene skal praktisere prinsippet om at forurenser betaler i havbruksnæringen.

Komiteen viser til havbruksnæringens store betydning for matproduksjon, norsk økonomi og dens betydning for arbeid og bosetting i en rekke kystsamfunn. En vekststans vil ramme hardt, og det er ikke tilstrekkelige grunner til vekststans verken i et økonomisk perspektiv, distriktsperspektiv eller i et miljøperspektiv. Havbruk representerer en klimavennlig produksjon av mat, med et energiforbruk og klimautslipp pr. kilo produsert fisk som er konkurransedyktig med annen matproduksjon. Innen matproduksjon er det all grunn til at havbruksnæringen skal være en næring som bidrar positivt i klimaregnskapet.

Komiteen påpeker at all matproduksjon gir miljøavtrykk.

Komiteen mener at fortsatt vekst ikke kan skje uten vilkår. Komiteen mener det er grunn til å stille strengere vilkår enn i dag. Det er nødvendig med mer målrettet forsknings- og utviklingsarbeid for å løse miljøproblemer i havbruksnæringen. Det handler om å stille krav som sikrer anlegg som tåler mer vær og vind, og som kan minimalisere risikoen for at oppdrettsfisk rømmer. Det handler også om mer forskning på «tette» anlegg, både på land og sjø, og det handler om hvordan avlusingsmiddel forurenser annet havmiljø.

Komiteen har ingen ytterligere merknader. Komiteen foreslår at forslaget vedlegges protokollen.