Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Niclas Tokerud og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til at regjeringen vil legge fram årlige meldinger for Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, og ønsker dette velkommen. Komiteen vil påpeke at helse- og omsorgstjenestene på de fleste områder er svært godt utviklet og at den norske helsetjenesten har gjennomgående høy standard. Ikke minst skyldes dette at vi har mange helse- og omsorgsarbeidere med høy faglig kompetanse. Komiteen ser det som en viktig verdi at gode og trygge helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige for alle, uansett bakgrunn. Det er et politisk ansvar å sikre en videre utvikling som trygger kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene. Komiteen merker seg at den årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet ikke vil være representativ for alt det positive som skjer på helse- og omsorgsfeltet, men er en melding som nødvendigvis vil fokusere på områder der kvaliteten og pasientsikkerheten kan forbedres.

Komiteen vil understreke at Norge har gode helse- og omsorgstjenester, og at Norge scorer høyt på overlevelse for sykdommer som kreft, hjertesvikt og hjerneslag. Komiteen viser allikevel til at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial i hele helse- og omsorgstjenesten, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Komiteen mener at kvaliteten i helsetjenesten varierer for mye og at ventetiden for utredning, diagnose og behandling har vært altfor lang for mange; spesielt innen kreftomsorgen og for personer med behov for behandling innen rus og psykisk helse.

Informasjonsflyt, kommunikasjon og koordinering mellom ulike deler av tjenesten er områder som må forbedres. Pasientskader fører til unødig lidelse, og infeksjoner og feil bruk av legemidler er de to vanligste årsakene til dette. Komiteen vil peke på at helse- og omsorgstjenestene har behov for å videreutvikle systemer og kulturer for å lære av feil. Det er også behov for systematisert kunnskap om kvalitet i tjenesten.

Komiteen viser til at Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten beskrev både status, utfordringer og nasjonale målsettinger og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen vil understreke at dette arbeidet er avgjørende å følge opp, og at årlige meldinger til Stortinget derfor er viktig.

Komiteen støtter regjeringens fokus på pasientopplevd kvalitet, og at pasientopplevelser i seg selv er et mål på kvalitet. Komiteen vil også understreke at bedre informasjon til, kommunikasjon med og involvering av pasienten og deres pårørende, må stå helt sentralt i arbeidet for å skape gode helsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at pasientopplevd kvalitet må vektlegges høyere enn i dag. Disse medlemmer viser til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) sin undersøkelse Helsebarometeret 2015. Når respondentene ble bedt om å velge tre kriterier for god kvalitet i helsetjenesten, pekte fire kriterier seg ut som de klart viktigste. Øverst finner vi nærhet til sykehus og lege (57 prosent), fulgt av helsepersonell med god utdanning (53 prosent), behandling som virker (45 prosent) og ingen venteliste for å få time eller behandling (43 prosent). Interessant nok kommer fritt valg av lege og fritt valg av sykehus klart lenger ned på lista. Disse medlemmer mener derfor at det må legges stor vekt på kvalitetsarbeidet i det nære helsetilbudet, som folk er opptatt av. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen nylig har støttet nedleggelse av lokalsykehus, selv om disse sykehusene skåret høyt på pasientopplevd kvalitet.

Komiteen mener at god og tydelig ledelse er viktig på alle nivå i helsetjenesten, og merker seg at regjeringen vil stille tydelige krav til dette.

Komiteen vil videre vise til at tydelig ledelse og gode systemer og prosedyrer er avgjørende for å unngå skader og svikt. Det er et ledelsesansvar å styre virksomheten og utvikle en kultur som fremmer pasientsikkerhet i alle ledd i organisasjonen.

Komiteen vil presisere at å skape en kultur i helse- og omsorgstjenestene for å melde fra om og lære av egne og hverandres feil, er et ledelsesansvar. Det er viktig at både ansatte og pasienter melder fra om kritikkverdige forhold eller om feil som blir begått. For å skape en slik lærende organisasjonskultur i helsetjenestene må det være fokus på åpenhet, ikke sanksjoner.

Komiteen vil fremheve at selve grunnlaget for at helsevesenet skal være en åpen og lærende organisasjon, er at ansatte ikke er redde for å ta opp ting internt og for å ytre seg offentlig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at norske sykehus ifølge Statistisk sentralbyrå har hatt et gjennomsnittlig belegg på ca. 93 prosent mellom 2009–2013. En ny tysk studie viser at når pasientbelegget blir høyere enn 92,5 prosent, øker dødeligheten signifikant. Over denne grensen blir det så travelt at det skjer flere potensielt fatale feil. Den norske legeforening tar til orde for en nasjonal forsvarlighetsgrense i norske sykehus på 85 prosent belegg for sykehus, slik britiske helsemyndigheter har satt som øvre grense for forsvarlighet. Helsetilsynet i Norge ga i 2001 anbefalinger i tråd med dette. Dette medlem er kjent med at helseforetak i Norge planlegger for 100 prosent belegg. Dette medlem viser til svar på skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:600 (2014–2015)), der tall fra SSB viste at faktiske beleggsprosent for somatiske sykehus på landsbasis var 93 prosent i 2013. Noen sykehus oppga et gjennomsnitt på rundt 80 prosent (Helse Førde, Sørlandet Sykehus, Helse Finnmark), mens St. Olavs hospital HF, Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF og Akershus universitetssykehus HF oppga belegg på over 100 prosent. Oslo universitetssykehus HF oppga belegg på 99,4 prosent og ved Sykehuset Østfold var belegget i 2013 på 97,2 prosent.

Dette medlem mener det må settes et nasjonalt krav om øvre beleggsprosent ved norske sykehus, og at øvre grense av hensyn til forsvarlighet må settes til 85 prosent belegg. Dette medlem mener av samme forsvarlighetsgrunn at nye sykehus må planlegges ut fra en beleggsprosent på maks 85.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til helseministerens svar av 19. februar 2015 på skriftlig spørsmål om beleggsprosent på sykehus (Dokument nr. 15:600 (2014–2015)). Helsedirektoratet har, med utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå, svart at den faktiske beleggsprosenten for somatiske sykehus på landsbasis var 93 prosent i 2013. Det foreligger ikke nye tall pr. i dag. Helsedirektoratet peker på at beregningene av den faktiske beleggsprosenten er beheftet med usikkerhet, og at det er krevende å trekke entydige konklusjoner ut fra tallene.

Disse medlemmer vil peke på at Statens helsetilsyn anbefalte i en rapport fra 2001 et gjennomsnittlig belegg på 85 prosent, for planlegging av drift ved avdelinger med høy andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser, og et belegg opp mot 90–95 prosent ved avdelinger med hovedsakelig planlagt aktivitet. I etterkant av denne rapporten har det imidlertid skjedd endringer i behandlingsmetoder, utbygging av kommunale tjenester og kortere liggetider. Disse medlemmer vil peke på at beleggsprosenten ikke i seg selv er et godt mål på kvalitet, men at også andre faktorer må inngå i planleggingen av nye sykehusprosjekter. Helsedirektoratet trekker frem dekningsgrad for sykehussenger og utnyttelse av senger som faktorer som må sees i sammenheng med beleggsprosent. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Da er det tilgjengeligheten av og kvaliteten i helsetjenesten, herunder pasientens opplevelse av tilbudet, som er førende for utformingen av helsepolitikken.

Hva gjelder planlegging i eventuelle nye sykehus, viser disse medlemmer til at Helsedirektoratet peker på at de fleste nye sykehusprosjekter de senere årene er planlagt med 85 prosent utnyttelsesgrad på ordinære sengeavdelinger. En del av de nye sykehusprosjektene, som nytt østfoldsykehus, har imidlertid planlagt med 90 prosent utnyttelsesgrad. Disse medlemmer viser til at helseministeren i sitt svar av 19. februar 2015 understreker at helseforetakene har ansvar for å sørge for forsvarlig drift når det kommer til utnyttelse av kapasitet og kvalitet på de tjenester som leveres. Helseministeren understreker samtidig at kirurgiske avdelinger og indremedisinske avdelinger har ulik aktivitet, og 85 prosent belegg vil derfor falle ulikt ut ved kirurgiske sengeposter og indremedisinske sengeposter.

Komiteen deler regjeringens bekymring for at vi har mangel på kunnskap om kvaliteten i tjenester på kommunenivå, og ser fram til at det etableres et kommunalt helse- og omsorgsregister og kvalitetsindikatorer for de kommunale tjenestene. For å lykkes med kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er det også viktig at lokalpolitikere formulerer og følger opp mål for tjenestene, og at mål for kvalitet innarbeides i planverket for kommunene. Komiteen viser til pasient- og brukerombudenes årsmelding, der følgende tema trekkes fram som særskilt viktige: 1) psykisk helsevern og behandling av rusavhengige, 2) informasjon, medvirkning og kommunikasjon, 3) manglende koordinering og samarbeid i spesialisthelsetjenesten og 4) bekymring for kapasitet og kvalitet i eldreomsorg. Ombudenes anbefalinger er:

  • Helse og omsorgstjenestene til pasienter med psykisk lidelse og rusavhengighet må styrkes.

  • Pasienter må rutinemessig tilbys kopi av henvisning, epikrise og prøvesvar.

  • Tolk må alltid benyttes ved behov.

  • Koordinator må utpekes for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester.

Komiteen vil understreke at tilbakemeldingene fra pasient- og brukerombudene er viktige, og legger til grunn at regjeringen følger opp anbefalingene i det videre arbeidet med å sikre kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil særlig trekke fram pasient- og brukerombudenes bekymring for kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen. Ombudene reiser spørsmålet om helse- og omsorgstjenesten i kommunene er tilstrekkelig dimensjonert for å møte utfordringene i eldreomsorgen. Terskelen for å få langtids sykehjemsplass er i mange kommuner svært høy, og avlastnings- og rehabiliteringstilbudet er lite tilgjengelig. Mange pårørende er misfornøyd med innholdet i behandling, pleie og omsorg. Flertallet viser også til flere oppslag i mediene om eldre pasienter som forflyttes mye mellom sykehus, institusjoner og hjem, om manglende samhandling mellom nivåene og for liten kompetanse i kommunene til å ta seg av utskrivningsklare syke, eldre pasienter. Flertallet mener at regjeringen må ha stort fokus på å styrke kvaliteten og kapasiteten i eldreomsorgen, og ber om at neste kvalitetsmelding gir en fyldigere beskrivelse av situasjonen på dette området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også peke på ombudenes anbefaling om at koordinator må utpekes for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. Disse medlemmer er kjent med at regjeringen har sendt på høring forslag om rett til kontaktlege for pasienter med alvorlig sykdom, og støtter intensjonen i dette forslaget. Disse medlemmer mener samtidig at dagens rett til å få utnevnt koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, må bli en reell rettighet ved alle sykehus og i alle kommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at tilsynsrapporter over lang tid har belyst at det er utfordringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Flertallet vil peke på at flere undersøkelser viser at det er stor variasjon i de kommunale omsorgstjenestene i ulike kommuner. Flertallet mener at å kartlegge og iverksette tiltak for å begrense uberettiget variasjon vil være et viktig arbeid for å nå målsettingen om likeverdige helse- og omsorgstjenester for hele befolkningen. Flertallet viser til at det er igangsatt et arbeid for å etablere et kommunalt helse- og omsorgsregister, som vil være et viktig tiltak for å heve kunnskapen om kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil fremheve at regjeringen og samarbeidspartiene i de to siste statsbudsjettene har økt statens økonomiske ansvar for å sikre kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene i kommunene. Staten tar et større økonomisk ansvar for å bygge ut kapasitet ved at investeringstilskuddene til bygging av heldøgns omsorgsplasser gjennom budsjettene er økt betraktelig, og ved at tilskuddsandelen er økt til 50 prosent av maksimal godkjent anleggskostnad. I tillegg er det en økt satsing på kvalitet gjennom en styrking av bevilgning av midler til kompetanseheving i kommunene, herunder igangsetting av en ny masterutdanning for avansert sykepleie i kommunen.

Dette flertallet vil vise til at regjeringen i løpet av våren 2015 kommer med en stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste. Meldingen skal se på hvordan primærhelsetjenesten bedre kan møte innbyggernes behov for tjenester i kommunen.

Komiteen viser også til Tilsynsmeldingen fra Statens helsetilsyn. Det ble i 2013 gjennomført 326 tilsyn i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Komiteen vil særlig fremheve tilsynet med helsestasjoner, der det ble avdekket svikt i gjennomføring av undersøkelsesprogrammer, mangelfullt samarbeid om barn med spesielle behov, mangelfull journalføring, svikt i personvernet, mangel på kvalifiserte tolketjenester, brukererfaringer blir ikke etterspurt og mangelfull styring med helsestasjonstjenesten. Komiteen vil ut fra dette understreke behovet for å sikre økt kvalitet i helsestasjonsarbeidet.

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn i Tilsynsmeldingen anslår at det opprettes 3–4 ganger flere tilsynssaker knyttet til legevakt enn til allmennmedisinsk virksomhet for øvrig. Statens helsetilsyn har også mottatt saker der det påvises systemsvikt i interkommunale legevakter, og ser sårbarhet knyttet til at kommunikasjon og samhandling virker. Komiteen mener at Tilsynsmeldingen viser behovet for at arbeidet med å styrke kvaliteten i legevakt må prioriteres.

Komiteen merker seg at Statens helsetilsyn generelt påpeker tre områder som de mener er særlige sårbare for svikt: 1) kompetanse, 2) kommunikasjon og samhandling og 3) læring av uønskede hendelser. Betydning av god ledelse er en gjenganger i det samlede tilsynsmaterialet. Komiteen er enig i at god ledelse og en åpen og lærende organisasjonskultur er av stor betydning, og vil understreke at det er et politisk ansvar å sørge for strukturer som legger til rette for dette.

Komiteen viser til at helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten etter § 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven har plikt til å melde fra om «betydelig personskade», eller hendelser som kunne ført til dette. Komiteen merker seg at Kunnskapssenterets meldeordning mottok 9 540 meldinger i 2013.

Komiteen viser til at gjennom Arianson-utvalget vil vi få forslag til hvordan alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten bør følges opp av samfunnet. Utvalget skal også utrede om melde- og varslingsplikten for spesialisthelsetjenesten også bør omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utvalget skal legge frem sine anbefalinger innen september 2015.

Komiteen mener det er behov for en lignende meldeordning for kommunehelsetjenesten.

Komiteen viser til Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem, og at dette er et system som skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang på helsehjelp av god kvalitet. Komiteen merker seg at noen forhold som måles er overlevelse, sykehusinfeksjoner, epikriser, fødselsrifter, pasienterfaring, ventetider, korridorpasienter, re-innleggelser, fristbrudd, fagutdannet personell, sykefravær m.m.. Komiteen vil understreke at det i dag er uakseptable regionale forskjeller på disse indikatorene. Komiteen mener at pasienterfaring, og hvor gode sykehusene er på kommunikasjon, medvirkning og samhandling, også må tillegges stor vekt. Komiteen understreker behovet for å utvikle nye, gode kvalitetsparametere, og for at det hele tiden er kritisk tenkning rundt hvilke parametere som er viktig og nødvendig å måle for å bedre kvaliteten.

Komiteen merker seg at regjeringen arbeider med flere meldinger til Stortinget, og vil understreke at tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene må bli sterkt vektlagt i disse meldingene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens ambisjon er å skape pasientens helsetjeneste; en tjeneste som i større grad organiserer seg og virker ut fra pasientens behov, slik han eller hun selv uttrykker dem. Disse medlemmer mener at for å realisere dette må fordelingen av makt og innflytelse forskyves fra systemet eller tjenesten til pasienten.

Komiteen viser til at pasientopplevd kvalitet må telle sammen med faglig basert kvalitet. Komiteen vil understreke at forutsigbarhet, tilgjengelighet og respekt i møtet mellom helsetjeneste og pasient må være en selvfølge.

Komiteen deler regjeringens mål om at pårørende i større grad skal være aktive endringsagenter til beste for sine nære og for kvalitetsutvikling i tjenesten. Komiteen viser i den anledning til at pasienter, brukere og pårørendes stilling fra 1. januar 2014 ble styrket ved uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten, gjennom lovendringer – i hovedsak i pasient- og brukerrettighetsloven. Program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 (Pårørendeprogrammet 2020) skal bidra til økt oppmerksomhet og styrkede rettigheter for pårørende.

Komiteen viser til at det gjennom Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» ble arbeidet bevisst med en forankring i ledelsen og systematisk forbedringsmetodikk. Kampanjen er avsluttet, men er videreført i det femårige nasjonale programmet for pasientsikkerhet. Komiteen vil vise til at det er tre utvalgte områder som særlig har lagt føringer for det nasjonale programmet:

  • Å styrke kompetansen i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet for ledere og personell.

  • At pasientene skal spille en større rolle i pasientsikkerhetsarbeidet.

  • At kommuneperspektivet skal videreutvikles.

Komiteen viser til at mangelfulle løsninger og systemer som ikke kommuniserer med hverandre, over altfor lang tid har hemmet det daglige arbeidet og gjort hverdagen frustrerende for både pasienter og personalet. Komiteen vil spesielt peke på det store behovet for bedre kommunikasjon innad i helseforetakene, kommunikasjon med pasient/pårørende, kommunikasjon mellom de enkelte helseforetak og mellom helseforetakene og fastlege/primærhelsetjenesten.

Komiteen viser også til at det er tatt viktige grep og at Stortinget allerede i fjor vedtok en ny pasientjournallov og en helseregisterlov som vil rette opp i mye og bidra til å bedre utveksling av informasjon sykehusene imellom. Komiteen viser videre til at disse to lovene, som trådte i kraft fra 1. januar 2015, vil sørge for at informasjonen kan følge pasienten hele veien.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vurderer å etablere et IKT-direktorat for å styrke koordineringen mellom regionene og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Bedre IKT-koordinering skal også bidra til integrering av fastleger, fysioterapeuter og avtalespesialister i en helhetlig helsetjeneste.

Komiteen er fornøyd med at alle de fire helseregionene i 2014 fikk etablert egne kreftdiagnosesentre, og at dette i 2015 vil bli fulgt opp med i alt 28 pakkeforløp for kreft. Komiteen vil videre påpeke viktigheten av at flere helseforetak får etablert diagnosesentre for kreftsyke, slik at stadig flere pasienter med mistanke om kreft kan få raskere diagnose og hjelp i sitt nærområde.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser også til innføringen av Fritt behandlingsvalg i 2015, og at det vil bli lagt fram en opptrappingsplan på rusfeltet. Flertallet vil vise til at Nasjonal helse- og sykehusplan, stortingsmelding om primærhelsetjenesten, en ny folkehelsemelding og en melding om legemiddelpolitikken, alle vil legge føringer for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene de neste årene.

Komiteen vil påpeke at utvikling av antibiotikaresistens er en trussel for både kvalitet og pasientsikkerhet i norsk helsetjeneste. Det er derfor avgjørende at også helsetjenesten iverksetter tiltak som bidrar til å snu utviklingen, blant annet er det viktig å redusere unødvendig og feil antibiotikabruk. Komiteen viser til at regjeringen skal levere en tverrdepartemental strategi mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, og at Stortinget gjennom Dokument 8:2 S (2014–2015), jf. Innst. 156 S (2014–2015), har vedtatt at det skal utarbeides en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier med overordnet mål om å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent.