Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i skadeserstatningsloven og voldsoffererstatningsloven. Endringsforslaget gjelder terminvis utbetaling og utmåling av menerstatning.

Erstatning for personskader, herunder menerstatning, og tap av forsørger fastsettes i dag som hovedregel til en engangssum, jf. skadeserstatningsloven § 3-9 første punktum. Dersom det foreligger «særlige grunner», kan erstatningen likevel helt eller delvis fastsettes til terminbeløp. Blant annet har menerstatning blitt fastsatt til terminbeløp i saker der det foreligger medisinske prognoser om forkortet levetid hos den skadelidte. Departementet foreslår i proposisjonen at prognoser om forkortet levetid hos den skadelidte som kan tilbakeføres til den ansvarsbetingende hendelsen, ikke lenger skal kunne begrunne terminvis utbetaling av menerstatning. Det foreslås videre at slike prognoser heller ikke skal vektlegges ved utmålingen av menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2. Etter forslaget skal tilsvarende gjelde ved utmåling av menerstatning etter voldsoffererstatningsloven § 5.

Departementet antar at kun et meget begrenset antall saker vil bli berørt av forslaget.

Lovforslaget har etter departementets vurdering ingen administrative konsekvenser utover visse administrative besparelser for de ansvarlige som følge av at noen flere saker enn i dag vil kunne avsluttes raskere med en engangsutbetaling.

Departementet legger til grunn at lovforslaget vil medføre noen økte utbetalinger av menerstatning. Skadelidte som etter dagens system ville fått terminvise utbetalinger i en kortere periode, vil med lovforslaget kunne ha krav på en engangsutbetaling tilsvarende det skadelidte med normal forventet levetid har rett på.

Ovennevnte gjelder både hvor kravet rettes mot det offentlige, f.eks. etter pasientskadeloven eller voldsoffererstatningsloven, og hvor det rettes mot private aktører, herunder forsikringsselskap og privatpersoner.