Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Tone Heimdal Brataas, Morten Ørsal Johansen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til Dokument 8:5 S (2014–2015) med forslag om at regjeringen skal utarbeide en handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr. Komiteen viser til at antibiotikaresistens er et økende problem både i Norge og globalt, og at det har vært en dramatisk økning de siste 10–20 årene. Bakteriene finnes både hos mennesker og dyr, der er assosiert til planter og matvarer, i jordsmonn og vann. Komiteen har merket seg at et tverrsektorielt ekspertutvalg 18. august 2014 leverte en rapport om hvordan Norge kan hindre spredningen av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker og dyr. Ekspertgruppen kom med en rekke konkrete forslag for å redusere antibiotikabruken, og komiteen har merket seg at det i rapporten understrekes at antibiotikaresistens må sees i et «one-health»-perspektiv, som nødvendiggjør en samlet innsats på tvers av ulike fagområder og departementer.

Komiteen viser til at det under den åpne høringen i komiteen kom fram at vi i Norge har et lavt forbruk av antibiotika både i humanmedisin og veterinærmedisin, Det var flere som understreket at selv om situasjonen i norsk matproduksjon er svært god sammenlignet med andre land, så er det viktig at det jobbes systematisk med å sikre mattrygghet og et fortsatt lavt forbruk av antibiotika her i landet.

Komiteen viser til at man innenfor fiskeoppdrettsnæringen har lyktes med å nærmest fjerne bruken av antibiotika gjennom å vaksinere fisken mot sykdommer som tidligere ble behandlet med antibiotika.

Komiteen mener det er viktig at regjeringen på den internasjonale arena har en offensiv holdning i kampen mot antibiotikaresistens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har videre merket seg at regjeringen 12. desember 2014 har vedtatt endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon. Endringene innebærer at grensen for konsesjonsfri produksjon av slaktekylling økes fra inntil 140 000 til 280 000 kyllinger pr. år og for kalkunproduksjon fra inntil 30 000 til 60 000 kalkuner pr. år. Disse medlemmer har merket seg at flertallet av høringsinstansene ga faglig forankrede råd mot en dobling av grensene, og ser med bekymring på at regjeringen likevel valgte å øke grensene, og at det ble gjort uten at eventuelle konsekvenser for mattryggheten ble utredet på forhånd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser i denne forbindelse til at ekspertgruppen kom med følgende anbefaling:

«Eventuelle strukturendringer i landbruket må konsekvensutredes på forhånd for å sikre en fortsatt god helsestatus hos dyrene og det med vedvarende lavt forbruk av antibakterielle midler».

Komiteen viser til at det er iverksatt to større forskningsprosjekter hvor Veterinærinstituttet er en viktig aktør, for å øke kunnskapen om E.coli-bakterier (ESBL) hos kylling og betydning av smitte til mennesker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at regjeringen burde ha avventet konklusjonen fra disse forskningsprosjektene før en besluttet å doble størrelsen på fjørfebesetningene. Disse medlemmer ser det som uheldig at regjeringen ikke har valgt å lytte til faglige råd i denne saken, men besluttet å doble konsesjonsgrensene for fjørfe.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det også som viktig at det gjennomføres en konsekvensutredning om spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen er tydelig på at utenlandske arbeidstakere innen landbruk og matvareproduksjon kan ta med smitte mellom landene.

Komiteen ser det som positivt at næringens organisasjoner arbeider seriøst for å informere og spre kunnskap om viktigheten av forebyggende arbeid for å hindre smitte og antibiotikaresistens.

Komiteen understreker betydningen av å sikre kompetanse i hele verdikjeden, og merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen beskriver rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft til næringsmiddelindustrien som noe krevende, og at søkningen til restaurant- og matfag som skal utdanne fagarbeidere til matindustrien, er lav.

Komiteen merker seg videre at statsråden vurderer tilgangen på veterinærer som tilfredsstillende. Komiteen støtter at det bør vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fagkompetanse til næringen, og ber statsråden komme med tiltak som kan snu den negative trenden.

Komiteen viser til at landbruks- og matministeren i sitt brev til komiteen avviser at det er behov for å utarbeide en opptrappingsplan for innsatsen innenfor FoU, for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente bakterier. Komiteen merker seg at statsråden viser til flere pågående forskningsprosjekter knyttet til antibiotikaresistens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har imidlertid merket seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslo store kutt i bevilgningene til landbruksforskning, og er bekymret for at det også vil ramme forskningen for å sikre mattrygghet. Disse medlemmer mener forskningen på dette området må styrkes, og støtter forslaget om at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en økonomisk opptrappingsplan for innsatsen innenfor forsknings- og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente bakterier.

Komiteen mener det er viktig å handle i kampen mot resistente bakterier, og at arbeidet blir basert på et solid kunnskapsgrunnlag. Komiteen viser til at det er økt innsats på forskning på antibiotikaresistens og at det gjøres en omfattende innsats for å hindre at MRSA får fotfeste i svinebesetningene i Norge. Dette er en innsats som må forsterkes og som det må være full oppmerksomhet om fra både myndigheter og næringen framover.

Komiteen viser til at regjeringen denne våren har varslet en tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens, et arbeid som allerede er igangsatt av de fire berørte departementene Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Utfordringene knyttet til antibiotikaresistens er globale og tverrsektorielle og må møtes med internasjonalt samarbeid innenfor mange ulike sektorer; folkehelse, dyrehelse, mat og miljø. Komiteen ser positivt på at regjeringen med den tverrsektorielle strategien går bredt og helhetlig inn i kampen mot antibiotikaresistens.

Komiteen viser til allerede iverksatte tiltak av regjeringen, men understreker behovet for å ha fortsatt høy beredskap innenfor landbruks- og matområdet fremover.

Komiteen mener det er viktig at strategien som skal utarbeides, er konkret og enten inneholder en handlingsdel eller suppleres med konkrete handlingsplaner. Stortinget ber i forlengelsen av ovennevnte om at regjeringen legger frem en strategi i løpet av våren 2015. Komiteen viser til de grep som er blitt gjort av regjeringen, og støtter opp under både styrking av overvåking og forskning på dette området. Komiteen viser til at det er flere igangsatte forskningsprosjekter, og at vi venter svar på flere av disse de nærmeste årene. Komiteen vil få understreke at det er viktig at den tverrsektorielle ekspertgruppens anbefalinger om mer forskning følges opp, og at kunnskapshullene tettes. Komiteen mener derfor forskning på dette området må styrkes.

Komiteen viser til at det i budsjettet for 2015 ble enighet om å utvide erstatningsordningen for dyresykdommer til også å omfatte en særskilt kompensasjon for produksjonstap til brukere som blir rammet av antibiotikaresistente bakterier i sine besetninger.

Komiteen mener det er viktig at det som allerede er gjort og det som planlegges av handling for å bekjempe antibiotikaresistente bakterier innenfor Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde, blir synliggjort. Komiteen mener at det i tilknytning til strategien bør utarbeides handlingsplaner, som ikke bare forplikter offentlige myndigheter, men alle ledd i verdikjeden.

Komiteen anerkjenner at spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet er en utfordring som må tas på alvor. Komiteen understreker viktigheten av å se nærmere på problemstillinger knyttet til spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet når det gjelder mat og dyr, eksempelvis handel med matvarer, og ved bruk av utenlandsk arbeidskraft.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i tilknytning til den tverrsektorielle strategien mot antibiotikaresistens utarbeides en handlingsplan som viser hvordan offentlige myndigheter, veterinærer, fagmiljøer og næringen sammen kan jobbe mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier innenfor husdyrnæringen.»

Komiteen er opptatt av at det skal være ordninger som gir bonden trygghet til å melde fra ved mistanke om bakterieforekomst, uten bekymring for økonomiske konsekvenser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, registrerer videre at landbruks- og matministeren i sitt brev viser til at antibiotikabruken i husdyrholdet har gått ned i en periode der strukturen har endret seg i retning av større enheter. Flertallet vil påpeke den usikre årsakssammenhengen i koblingen større besetninger og mindre antibiotikabruk.

Komiteen viser også til at spørsmålet rundt fôrtilsettningsstoffet Narasin har fått betydelig oppmerksomhet etter at representantforslaget (Dokument 8:5 S (2014–2015)) ble fremmet. Markedsleder Nortura har nå sagt at de vil fase ut bruken av dette stoffet i fôret, noe som vil føre til at forbruket av Narasin vil bli svært kraftig redusert.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, understreker behovet for at myndigheter og andre aktører i verdikjeden bidrar til at man så raskt som mulig kan lykkes med en utfasing av Narasin som fôrtilsetning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse forslaget om dobling av konsesjonsgrensene for fjørfe.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konsekvensutredning om spredning av antibiotikaresistens ved grenseoverskridende virksomhet når det gjelder mat og dyr, eksempelvis handel med matvarer, rekruttering av veterinærer og annen arbeidskraft i matproduksjon og næringsmiddelindustri.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utdanning av flere veterinærer og fagfolk innen matproduksjon og næringsmiddelindustri, slik at arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier kan skje med dyktige fagfolk i alle ledd i næringsliv og forvaltning.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en økonomisk opptrappingsplan for innsatsen innenfor forsknings- og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente bakterier.»