Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, merker seg at departementet har gjennomgått ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år med kort botid i Norge. Gjennomgangen av ordningen baserer seg på et stortingsvedtak den 17. mars 2005, Innst. O. nr. 56 (2004–2005), hvor Stortinget bad regjeringen legge frem en vurdering av den nye ordningen med supplerende stønad.

Komiteen viser til at lov om supplerende stønad av 29. april 2005 nr. 21 trådte i kraft den 1. januar 2006. Formålet med ordningen er å sikre eldre innvandrere over 67 år med kort botid i Norge og liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en inntekt på samme nivå med minste pensjonsnivå.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med gjennomgangen av ordningen og de forhold som blir belyst og gjennomgått. Videre er flertallettilfreds med de endringer som ble gjennomført i Prop. 14 L (2014–2015). Disse endringene vil styrke arbeidslinjen.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er av den oppfatning at regjeringen bør se på ytterligere incentiver for å styrke arbeidslinjen sett i lys av at det nå åpnes for at arbeidstakere kan stå i jobb frem til 72 år og at man kan opptjene pensjonspoeng til 75 år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er spesielt tilfreds med forslag til forbedringer som regjeringen vurderer basert på innspill fra de som arbeider med supplerende stønad.

Flertalletmener det er viktig at ordningen med supplerende stønad utformes og følges opp på en slik måte at den i størst mulig grad blir målrettet mot de som virkelig trenger støtten, samt å begrense feilutbetalinger og misbruk. Flertalletregistrerer blant annet at det er visse problemer med å kontrollere at mottakerne ikke har hatt utenlandsopphold i mer enn 3 måneder.

Flertallet ber derfor regjeringen vurdere forslag til forbedringer av rutiner og krav til dokumentasjon med sikte på å forebygge og hindre eventuelt misbruk av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år ble innført med støtte fra alle partier, unntatt Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet for 2015 og Prop. 14 L (2014–2015) der et flertall foretok innstramminger i ordningen. Disse medlemmer stiller seg undrende til regjeringens og stortingsflertallets saksbehandling i denne saken. I oktober 2014 fremmet regjeringen forslag til kutt i utgiftene til ordningen. I Prop. 14 L (2014–2015) fremmet regjeringen så lovforslag om avvikling av forsørgingstillegg for barn og ektemake under 67 år til mottakere av supplerende stønad. Under to måneder etter at stortingsflertallet sluttet seg til disse innstrammingene, kommer den evalueringen av ordningen som Stortinget har bedt om, seinest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet på det tidspunktet gikk inn for at ordningen skulle avvikles i sin helhet.

Disse medlemmer minner om at begrunnelsen for ordningen var å sikre et økonomisk fundament for personer over 67 år med så kort botid at de ikke har tjent opp tilstrekkelig alderspensjon i folketrygda til å greie seg i alderdommen, og at alternativet til denne ordningen vil være sosialstønad. Disse medlemmer viser i den forbindelse til merknadene til Prop. 1 S (2014–2015) fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som ville avvente evalueringen av ordningen før det ble foretatt eventuelle endringer i ordningen. Disse medlemmer viser også til merknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 81 L (2014–2015) til Prop. 14 L (2014–2015), der disse tre partiene gikk imot forslaget til innstramminger i barnetillegget og forsørgertillegget til ordningen. Disse medlemmer viser til at innstrammingene gjaldt et svært lite antall mottakere. Kun 40 personer mottok barnetillegg for barn under 18 år, kun 250 hadde forsørgingstillegg for ektefelle under 67 år. Disse medlemmer stiller spørsmål ved i hvilken utstrekning disse ektefellene/samboerne har inntekt av eget arbeid som et reelt alternativ, jf. beskrivelsen i Kapittel 6 av brukerne som personer med store språkproblemer, men registrerer at vedtak er fattet og innstrammingene iverksatt. Disse medlemmer viser for øvrig til at en økende andel brukere (nå over 75 pst.) mottar reduserte ytelser, og at gjennomsnittsytelsen i prosent av full stønad har gått ned helt siden stønaden ble innført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til øvrige forslag til endringer eller vurderinger av nye endringer, som drøftes i proposisjonen og slutter seg til disse, med en presisering når det gjelder opphold i institusjon hvor det offentlige dekker institusjonsoppholdet. Disse medlemmer forutsetter at brukerne i slike institusjoner likestilles med andre sykehjemsbeboere når det gjelder midler til eget forbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til flertallets anmodning til regjeringen om å vurdere ytterligere kontrolltiltak. Disse medlemmer viser i den forbindelse til meldingens kapittel 6, der det fremgår at saksbehandlerne vurderer dagens regler og praksis som «gode nok til å hindre feilutbetalinger». Disse medlemmer støtter regjeringens vurdering av at ytterligere regler ikke er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at tallet på personer som er 67 år eller eldre og har fått økonomisk stønad, har gått markert ned, og at årsaken til det ser ut til å være innføringa av ordninga med supplerende stønad. Det er positivt at ordningen ser ut til å virke etter hensikten og gjør at mange kan få en mer langsiktig trygg inntekt i stedet for å måtte gå på sosialkontoret. Dette avlaster også kommunene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det ville vore formålstenleg om gjennomgangen av ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i Noreg vart lagt fram samstundes med forslag om endringar i ordninga. Endringane vart varsla i Prop. 1 S (2014–2015). Seinare vart endringane fremja i Prop. 14 L (2014–2015), og proposisjonen med tilhøyrande innstilling, jf. Innst. 81 L (2014–2015), vart ferdighandsama av Stortinget i desember 2014. Det er etter denne medlemen sitt syn feil at ikkje gjennomgangen kunne leggjast fram i samband med at lovendringane vart lagde fram.

Denne medlemen støttar ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år fordi dette vil medverke til å gje økonomisk tryggleik for alle i alderdomen. Denne medlemen merkar seg at ordninga har fått unntak frå eksportkravet etter EØS-reglane, slik at berre personar som er busette i Noreg kan få supplerande stønad. Retten til ytinga fell bort når ein oppheld seg i utlandet i meir enn tre månader i ein stønadsperiode. Denne medlemen meiner dette er avgjerande for legitimiteten til ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i Noreg.

Denne medlemen merkar seg at avgjerande for unntaket Noreg fekk frå eksportkravet frå Den europeiske union (EU), var «at ordninga byggjer på behovsprøving, at siktemålet er å sikre ei minsteinntekt, og at utgiftene ikkje vert dekte ved trygdeavgifter». Denne medlemen viser til at Noregs deltaking i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) har medført at både velferdsytingar som barnetrygd og kontantstøtte i dag vert eksporterte ut av Noreg til mottakarar som ikkje er norske borgarar. Eksport av velferdsordningar til EØS-området representerer ei utfordring for dei norske velferdssystema ettersom store folkegrupper opparbeider seg velferdsrettar etter kort tids opphald i Noreg. På sikt utfordrar dette berekrafta til det norske velferdssystemet. Denne medlemen meiner det er behov for innstramming og at Noreg utfordrar EU og EØS på dette området ved å arbeida for norske interesser.

Denne medlemen viser vidare til at talet på mottakarar har auka for kvart år etter 2006, frå 2 401 personar ved utgangen av innføringsåret 2006 til 3 243 personar ved utgangen av 2013. Ved utgangen av 2013 var nær 30 pst. av mottakarane busette i Oslo. Ifølgje Statistisk sentralbyrå var 31 pst. av innbyggjarane i Oslo innvandrarar eller norskfødde med innvandrarforeldre per 1. januar 2014. Om lag halvparten av mottakarane av supplerande stønad er busette i fylka Oslo, Akershus og Østfold.

Denne medlemen sluttar seg til departementet si samla vurdering av å ikkje gå inn for at ordninga med supplerande stønad vert utvida til personar under 67 år.