Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Sammendrag

Finansdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til en ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern. Forslaget bygger på Banklovkommisjonens utredning NOU 2011:8, Finanstilsynets høringsnotat 10. oktober 2011 med utkast til lovregler som gjennomfører CRD IV-regelverket, Finanstilsynets høringsnotat 12. august 2011 med utkast til lovregler som gjennomfører Solvens II-regelverket, samt innspill fra høringsinstansene. Banklovkommisjonen har i sin utredning nr. 24, NOU 2011:8 bygget videre på lovutkast fra tidligere utredninger og nyere lovvedtak samt utkast til gjennomføring av nytt EU- og EØS-regelverk, og resultatet er et modernisert, ajourført og samordnet utkast til ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern.

Lovforslaget som departementet her legger frem innebærer i hovedsak en systematisering og videreføring av gjeldende materielle rettsregler i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Forslaget inneholder regler om konsesjon, organisatoriske regler for finansforetakene, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt, og sanksjonsbestemmelser.

På en del områder foreslås også materielle endringer. Dette er hovedsakelig en oppfølging av materielle endringer som Banklovkommisjonen har foreslått, men det er også gjort enkelte endringer i Banklovkommisjonens utkast basert på innspill fra høringsinstansene. Hovedelementene i departementets forslag til nye materielle regler og avvik fra Banklovkommisjonens utkast til lovregler er nærmere omtalt i proposisjonen.

Strukturen og oppbyggingen av lovforslaget er i hovedsak i tråd med Banklovkommisjonens utkast. De endringene i struktur som departementet har foreslått, er først og fremst av lovteknisk karakter. Endringene er dels foranlediget av høringsmerknader, og dels av at departementet foreslår å innarbeide de resterende delene av finansieringsvirksomhetsloven i lovforslaget. Departementets forslag innebærer en noe endret oppbygging av kapittel 2 til 4 om konsesjon mv. Reglene i kommisjonens utkast kapittel 3 om samarbeidende grupper og finanskonsern foreslås flyttet til kapittel 17, foran kapittel 18 om virksomheten i finanskonsern, og regler om eierkontroll foreslås som et eget kapittel 6. Reglene om egenkapital foreslås samlet i kapittel 10 og reglene om fremmedkapital (innlån mv.) i kapittel 11. I kapittel 13 foreslår departementet å samle alle virksomhetsregler som er felles for finansforetak, herunder også de resterende delene av finansieringsvirksomhetsloven. Reglene om godtgjørelsesordninger og forholdet til kunder foreslås samlet i egne kapitler (kapittel 15 og 16). I kapittel 14 foreslår departementet separate regler om kapitalkrav for ulike typer finansforetak. For øvrig er lovforslaget bygget opp i tråd med Banklovkommisjonens utkast.

Departementet foreslår et lavere detaljeringsnivå på lovreguleringen enn det Banklovkommisjonen har lagt opp til i utkastet. Etter departementets forslag er det for eksempel bare hovedlinjene i kapitalkravene som vil fremgå av loven, mens de detaljerte reglene vil komme i forskrift. Lovreglene om kapitalkrav for banker mv. som ble vedtatt av Stortinget i juni 2013, foreslås videreført med enkelte redaksjonelle endringer. Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 3 og kapittel 6 i proposisjonen, og til omtale av forholdet mellom lov- og forskriftsregulering i proposisjonens kapittel 4.4.

Departementet har i tillegg foretatt flere redaksjonelle endringer i lovforslaget sammenlignet med Banklovkommisjonens utkast. Blant annet er informasjon om hvor tilgrensende regler er samt krysshenvisninger søkt flyttet fra lovteksten til spesialmerknadene. Departementet foreslår videre at finansieringsvirksomhetsloven oppheves. De bestemmelsene Banklovkommisjonen har foreslått videreført i finansieringsvirksomhetsloven, foreslås i stedet videreført i den nye loven. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 4.1.

Gjeldende lovgivning på finansområdet er blitt til over en periode på ca. 50 år. Hovedelementene i gjeldende rett er sparebankloven og forretningsbankloven fra 1961, finansieringsvirksomhetsloven fra 1988, banksikringsloven fra 1996 og forsikringsvirksomhetsloven fra 2005. Særlig de siste 20 årene har det vært en kontinuerlig utvidelse av finansregelverket, i stor grad basert på utviklingen av krav til nasjonalt regelverk gjennom nye EU-rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen. Et viktig formål med lovforslaget er å gjøre sentrale deler av lovgivningen på finansområdet mer oversiktlig og brukervennlig for finansforetakene og for offentlige myndigheter.

Sammenlignet med gjeldende rett foreslås blant annet følgende endringer:

Begrepet «finansforetak» benyttes som samlebegrep for de ulike typer foretak som er omfattet av lovforslagets virkeområde, dvs. bank, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, holdingforetak samt betalingsforetak og e-pengeforetak. Begrepet er nytt og erstatter begrepet «finansinstitusjon» i gjeldende rett. Kretsen av foretak som omfattes av begrepet foreslås noe utvidet. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3 i proposisjonen.

Departementet foreslår nye kapitalkrav for forsikringsforetak. Kravene skal gjennomføre EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF av 25. november 2009 om adgang til å starte og utøve forsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet (Solvens II-direktivet). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, jf. Stortingets vedtak 1. mars 2012, jf. Innst. 192 S (2011–2012) og Prop. 54 S (2011–2012). I Solvens II-direktivet innføres et nytt regelverk for minstekrav til kapital i forsikringsforetak. Det innføres også et nytt regelverk for verdivurdering av de forsikringstekniske avsetningene i forsikringsforetak. Formålet med det nye regelverket er at europeiske forsikrings- og gjenforsikringsforetak skal underlegges kapitalkrav som bedre reflekterer risikoen i foretakene enn det som følger av dagens regler (Solvens I-regelverket).

Departementets forslag bygger på Banklovkommisjonens utkast og et høringsnotat fra Finanstilsynet, jf. omtale i kapittel 2.3. Departementets forslag er i hovedsak i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, men detaljeringsgraden i lovreglene er redusert.

Kapitalkravene for banker og andre kredittinstitusjoner som ble vedtatt ved lov 14. juni 2013 nr. 34 etter forslag i Prop. 96 L (2012–2013), foreslås videreført med enkelte redaksjonelle endringer.

Det vises til nærmere omtale av kapitalkravene for banker og forsikringsforetak i proposisjonens kapittel 6.

De senere årene har finansforetakene i mange tilfeller etablert omfattende samarbeid seg imellom. Samarbeidet kan i noen tilfeller ligne konsernforhold. Departementet foreslår nærmere regulering av samarbeidsavtaler utenfor konsernforhold. Samarbeidende gruppe av finansforetak skal etter forslaget ikke regnes som et finanskonsern, men det foreslås at en del nærmere angitte konsernregler også skal gjelde for samarbeidende grupper av finansforetak. Banklovkommisjonens forslag om at samarbeidende grupper i noen tilfelle skulle regnes som et konsern, følges ikke opp. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 8.3.

Departementet foreslår å lovfeste det prinsipielle utgangspunktet i gjeldende rett om at et blandet finanskonsern skal ha et rent holdingselskap som morselskap. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.2 i proposisjonen.

Departementet foreslår nye regler om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 7.2.

Departementet foreslår å lovfeste at finansforetak skal bruke foretaksnavn og andre kjennetegn som gjør det klart for kunder og andre hvilket foretak de forholder seg til og hva slags virksomhet foretaket driver. Dette foreslås kombinert med et forbud mot at finansforetak bruker foretaksnavn som kan føre til forveksling eller skape feilaktig inntrykk av et foretaks selvstendighet. Departementets forslag går noe lenger enn Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale i kapittel 5.2 i proposisjonen.

Departementet foreslår at lovpålagt krav om representantskap og kontrollkomité oppheves. Forslaget innebærer en organisasjonsmessig forenkling og tydeliggjøring av ansvarsforholdene sammenlignet med dagens regelverk. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 5.3.

Departementet foreslår at finansieringsvirksomhetslovens regler om verdipapirisering oppheves. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.7 i proposisjonen.

Departementet foreslår en egen bestemmelse som pålegger banker en plikt til i samsvar med kundenes forventninger og behov å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter. Forslaget går noe lenger i å tydeliggjøre bankenes plikter enn Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.1 i proposisjonen.

Etter gjeldende praksis kan finansforetak som utgangspunkt utkontraktere oppgaver som ikke er kjerneoppgaver, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig, eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver vil som utgangspunkt ikke kunne utkontrakteres. Departementet foreslår en lovbestemmelse om grensene for finansforetaks utkontraktering av virksomhet. Forslaget svarer til forslaget i Prop. 87 L (2013–2014) til ny § 2-17 a i finansieringsvirksomhetsloven, som er til behandling i Stortinget. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 6.2.

Finansforetakenes organisering av sin kundebehandling er en viktig side av foretakenes virksomhet. For finansforetakenes kunder er det viktig at regelverket i tilstrekkelig grad regulerer og beskytter deres rettigheter og stilling overfor finansforetakene. For finansforetakene er det viktig at de har kundenes tillit og tillit i markedet generelt. Denne tilliten er igjen viktig for velfungerende finansmarkeder. Departementet foreslår nærmere regler om finansforetaks organisering av kundebehandling. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 7.3 i proposisjonen.

Ved lov 11. april 2014 nr. 12, basert på forslag i Prop. 188 L (2012–2013) ble det innført nye regler om klagenemnd for behandling av tvister. Denne regelen foreslås videreført. Det vises til nærmere omtale i proposisjonens kapittel 7.3.

Ved lov 19. juni 2009 nr. 46 ble det tatt inn nye regler om kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren i finansieringsvirksomhetsloven (hhv. nytt kapittel 2b, 2c og 2d), herunder regler om foretaksendringer, avvikling og omdanning. Departementet foreslår enkelte mindre endringer i de prosessuelle reglene om foretaksendringer, avvikling og omdanning. Endringene som foreslås er basert på innspill i høringen fra blant annet Brønnøysundregistrene, med grunnlag i registrenes erfaring fra praktiseringen av regelverket i perioden etter at reglene trådte i kraft i 2009. Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.2 i proposisjonen.

Banklovkommisjonens mandat og utredningsarbeid, høring av Banklovkommisjonens utredning og nye EU-regler for forsikringsforetak (Solvens II). Finanstilsynets høringsutkast er omtalt i proposisjonens kapittel 2.

Finansdepartementet sendte 24. oktober 2011 også på høring et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet 10. oktober 2011 om gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til CRD IV-reglene i EU om kapital og likviditet for banker, andre kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i norsk rett. Finanstilsynets utkast var basert på en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven.

Finanstilsynets høringsnotat inneholdt i hovedsak endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven som var nødvendige for å gjennomføre nye strengere krav til omfang av og kvalitet på kjernekapital, krav til uvektet kjernekapitalandel («leverage ratio»), krav til bevaringsbuffer, krav til motsyklisk kapitalbuffer, og kvantitative likviditetskrav, for både finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Finanstilsynet foreslo å videreføre dagens struktur hvor det overordnede rammeverket gis i lov, mens nærmere detaljerte bestemmelser gis ved inkorporasjon og i forskrift.

Finanstilsynet la til grunn at det ikke ville være behov for å endre kapitaldekningsreglene for forsikringsselskaper før Solvens II er innført i norsk rett. Finanstilsynet viste også til at det er behov for endringer i banksikringsloven § 3-6. Finanstilsynet foreslo å benytte begrepene «ren kjernekapital» og «annen kjernekapital» der Banklovkommisjonen har brukt henholdsvis «egenkapital» og «godkjent kjernekapital».

Stortinget vedtok i juni 2013, i samsvar med forslag fra Finansdepartementet i Prop. 96 L (2012–2013), lov 14. juni 2013 nr. 34 med endringer blant annet i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 (§§ 2-9 til 2-9 e, § 2-10 og § 2-17). I tillegg ble det tatt inn en definisjon av finansiell stabilitet i finansieringsvirksomhetsloven § 1-1.

Lovendringene bygget både på Banklovkommisjonens utkast i NOU 2011:8 Ny finanslovgivning og høringsnotatet fra Finanstilsynet. De nye kapitalkravsreglene som ble vedtatt ved lovendringen, gjelder sparebanker, forretningsbanker, finansieringsforetak, kredittforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning. Kapitalkravene for forsikringsselskap og pensjonsforetak var ikke omfattet av endringene. Reglene trådte i kraft 1. juli 2013.

Lovendringene som ble vedtatt i lov 14. juni 2013 nr. 34 videreføres i dette lovforslaget, jf. omtale i kapittel 6.4 i proposisjonen.

Generelt om lovstruktur mv., lovens formål og virkeområde, begrepet finansforetak, forholdet mellom lov og forskriftsregulering. Forskriftshjemler, forholdet til aksjeloven og allmennaksjeloven, lovens anvendelse på norske finansforetaks virksomhet i utlandet, og lovens anvendelse på utenlandskeide foretak og filialer er omtalt i proposisjonens kapittel 4.

Konsesjonssystemet og de ulike typene konsesjoner, vilkår for etablering og oppstart av virksomhet og om behandling av konsesjonssøknader, foretaksnavn, og styrings- og kontrollorganer i finansforetak, herunder opphevelse av krav om representantskap og kontrollkomité er omtalt i proposisjonens kapittel 5.

I kapittel 5.1 i proposisjonen er det redegjort for de ulike typer av finansforetak, og for utforming av kravet til konsesjon for å drive virksomhet for de ulike typer av finansforetak. I kapitlet her omtales de generelle kravene til hvordan virksomheten i finansforetak skal utøves, samt kapitalkravene for finansforetak.

Finansforetak har enerett til å drive visse typer virksomhet. Det er samtidig lagt begrensninger på hva finansforetak kan drive med av annen virksomhet enn den de har fått tillatelse til. Utgangspunktet er at finansforetak ikke kan drive annen virksomhet enn det som følger av regler gitt i eller i medhold av lov for den enkelte type foretak, foretakets tillatelse og dets vedtekter. Det vises til lovforslaget § 13-1, som er en videreføring av gjeldende rett. Som ledd i forbudet mot å drive annen virksomhet er det i gjeldende rett også satt begrensninger på et forsikringsforetaks adgang til å ha eierandeler i foretak som driver annen virksomhet enn forsikringsvirksomhet. Spørsmålet om videreføring av denne bestemmelsen er drøftet i kapittel 6.2 i proposisjonen. I proposisjonens kapittel 6.3 omtales forslag til regler om finansforetaks adgang til utkontraktering av virksomhet.

I kapittel 6.4 i proposisjonen omtales de foretaksrettslige reglene om egenkapital og fremmedkapital i finansforetak. I proposisjonens kapittel 6.5 omtales de generelle kravene til forsvarlig virksomhet for finansforetak. Dette er regler om krav til risikostyring og internkontroll samt om tilsynsmessig overvåking og kontroll, som inngår i pilar II i kredittinstitusjonsdirektivet og forsikringsdirektivet. I kapittel 6.6 i proposisjonen omtales kapitalkravene for banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Reglene som foreslås her er en videreføring av gjeldende rett, jf. de nye kapitalkravene for banker mv. som ble vedtatt ved lovendring av 14. juni 2013, og som oppfyller forventede EØS-regler som svarer til EUs direktiv 2013/36/EU (CRD IV). I proposisjonens kapittel 6.7 omtales de nye kapitalkravene for forsikringsforetak, som skal oppfylle EØS-regler som svarer til EUs direktiv 2009/138/EF (Solvens II-direktivet). Kapitalkravene for pensjonsforetak omtales i proposisjonens kapittel 6.8, og i kapittel 6.9 i proposisjonen omtales kapitalkrav for små forsikringsselskaper, herunder sjøtrygdelag. I proposisjonens kapittel 6.10 omtales forslaget om å oppheve finansieringsvirksomhetslovens regler om verdipapirisering.

Kontanthåndtering, taushetsplikt og habilitet mv., og kundebehandling omtales i proposisjonens kapittel 7.

Generelt om finanskonsern, organisering av finanskonsern, samarbeidende grupper og samarbeidsavtaler, og lån og garantier mv. i konsernforhold omtales i proposisjonens kapittel 8.

Enkelte spørsmål knyttet til regler for egenkapitalbevis, fordeling av overkurs og gaveutdeling fra finansforetak som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, foretaksendringer, avvikling og omdanning, og særlige spørsmål knyttet til samvirkeforetak er omtalt i proposisjonens kapittel 9.

Videreføring av reglene om sikringsordninger og soliditetssvikt omtales i kapittel 10 i proposisjonen.

Endringer i andre lover behandles i proposisjonens kapittel 11.

Se proposisjonens kapittel 12 om økonomiske og administrative konsekvenser.

Merknader til de enkelte bestemmelsene står i kapittel 13 i proposisjonen.

Neste kapittel