Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Lasse Juliussen og Odd Omland, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til at markedsordningen for melk har stor betydning for realiseringen av landbrukspolitiske mål knyttet til produksjon og landbruk over hele landet. Markedsordningen er nært knyttet opp til jordbruksavtalens målpris for melk, og den omfatter kvoteordning, markedsregulering (herunder at Tine SA har både mottaks- og forsyningsplikt) og prisutjevningsordningen.

Innenfor prisutjevningsordningen finansieres bl.a. fraktutjevning for melk fra produsent til meieri, og ordningen finansierer særskilte konkurransepolitiske tiltak. Prisutjevningsordningen er selvfinansierende ved at utgifter til ulike tilskudd blir finansiert gjennom avgifter på andre områder.

Siden 2004 har det blitt praktisert et administrativt og regnskapsmessig skille i Tine SA som skulle sikre at alle foredlingsbedrifter, både Tines egen industri og konkurrentene, får tilgang til melk som råvare til like priser og betingelser. Landbruksdirektoratet har som oppgave å overvåke at dette fungerer i henhold til forutsetningene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener det er grunnlag for å vurdere dette.

I 2007 godkjente Stortinget endringer i prisutjevningsordningen for melk som skulle bedre rammebetingelsene for Tine SAs konkurrenter. Siden da har konkurrentene til Tine SA, på de områder der meierisamvirket har en dominerende rolle, fått redusert sine avgifter, respektive økt sine tilskudd, innenfor prisutjevningsordningen. I tillegg ble det innenfor prisutjevningsordningen innarbeidet en særskilt kapitalgodtgjørelse for melk fra produsenter som leverer til Q-meieriene, samt et eget distribusjonstilskudd til samme selskap. Disse konkurransepolitiske tiltakene skulle legge ytterligere til rette for konkurranse i meierivaresektoren, samtidig som mulighetene til å ta ut jordbruksavtalens målpris for melk ble opprettholdt.

En evaluering av de konkurransepolitiske tiltakene fra daværende Statens landbruksforvaltning (SLF) i 2012 viste at det har blitt gradvis økt konkurranse i det norske meierivaremarkedet, og at de konkurransepolitiske tiltakene derfor hadde virket etter hensikten. SLFs tilråding var at de konkurransepolitiske tiltakene måtte videreføres for å bidra til at man fortsatt skal ha flere aktører i meierivaremarkedet. Regjeringen Stoltenberg II valgte, med effekt fra 1. juli 2013, å videreføre de konkurransepolitiske tiltakene med små justeringer.

Etter flertallets oppfatning er konkurransen innenfor den norske melke- og meierivaresektoren fortsatt gjennomgående svak. Det er fortsatt slik at en aktør, på de aller fleste områder, har en dominerende rolle. Flertallet mener at det er forbrukerinteressene som i siste instans vil bære ulempene ved mangelfull konkurranse, gjennom lavere effektivitet i foredlingen, mindre produktbredde og færre innovasjoner, og med et antatt høyere prisnivå.

Komiteen viser til at konkurransen i meierisektoren er avhengig av mange flere elementer enn de konkurransepolitiske tiltakene som omtales i forslaget. Komiteen viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal evaluere systemet for balansering av råvaremarkedene i jordbruket. Formålet med gjennomgangen er å legge til rette for økt konkurranse og bedre ressursutnyttelse i verdikjeden sett under ett. Utvalget skal legge fram sine forslag innen 1. juni 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil videre vise til at prisutjevningsordningen er en meget kompleks ordning som inneholder mange elementer, og der det er gode grunner til å se på mulighetene for en betydelig forenkling av hele ordningen. Flertallet vil også peke på faren for at en videre forsterking og opptrapping av de særskilte konkurransepolitiske tiltakene, som er ett element blant flere som finansieres innenfor ordningen, ikke vil kunne være økonomisk bærekraftig over tid.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil på denne bakgrunn be regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang og vurdering av markedsordningen for melk, herunder med en særskilt gjennomgang og vurdering av prisutjevningsordningen, og der målet må være å legge til rette for økt konkurranse innenfor den norske melke- og meierivaresektoren. I denne gjennomgangen bør en også vurdere hvordan norske aktører kan møte den internasjonale konkurransen.

Dette flertallet viser til svarbrev fra statsråd Sylvi Listhaug 29. oktober 2014 (vedlagt) og komiteens innledende merknader som påpeker at det allerede er igangsatt et arbeid, blant annet gjennom utvalget som evaluerer systemet for balansering av råvaremarkedene i jordbruket, med mål om å legge til rette for økt konkurranse og bedre ressursutnyttelse i verdikjeden sett under ett. Utvalget vil legge frem sine forslag innen 1. juni 2015. Dette flertallet vil videre vise til komiteens innledende merknader knyttet til prisutjevningsordningen og konkurransen i meierisektoren.

Komiteen viser til at det i 2012 ble foretatt en gjennomgang av de konkurransepolitiske virkemidlene i meierisektoren og gjort tilpasninger for å styrke konkurransen i sektoren. Komiteen viser videre til at norsk meieriindustri utsettes for en stadig økende konkurranse fra importerte meieriprodukt. En styrking av norsk melk og norsk meieriindustris konkurransekraft er nødvendig for å møte denne konkurransen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener det nå ville være riktig med en gjennomgang av konkurranseforholdene i meieribransjen og at Stortinget fikk ta stilling til de rammebetingelser som gjelder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til begrunnelsen i forslaget. Dette ville også være viktig for å kunne sette inn tiltak for å sikre at meierisektoren i Norge er godt nok rustet for den internasjonale konkurranse som er i dette markedet, og som gjør seg stadig mer gjeldende.

Disse medlemmer understreker at dagens samvirkemodell i stor grad fungerer godt, og at forbrukerne sikres gode meieriprodukter og et godt utvalg til rimelig pris. Dagens samvirkemodell og regulatorfunksjon er etter disse medlemmers syn hensiktsmessig, og spiller en avgjørende rolle for å sikre produksjon av mat i hele landet. For å sikre legitimiteten til samvirket er det avgjørende at det er mulighet for konkurranse.

Disse medlemmer ber om at regjeringen foretar en gjennomgang av virkemidler innen melkeproduksjon og meierivirksomhet, herunder prisutjevningsordningen for melk, med sikte på å styrke samlet konkurransekraft for norsk melk og norsk meieriindustri.

I en slik gjennomgang vil det være viktig at regjeringen ser på tiltak som kan bidra til å styrke aktørene i meierimarkedet med hensyn til konkurranse fra import og internasjonale aktører, samt sikre en velfungerende innenlandsk konkurranse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av virkemidlene innen melkeproduksjon og meierivirksomhet, herunder prisutjevningsordningen for melk, med sikte på å styrke samlet konkurransekraft for norsk melk og norsk meieriindustri, og fremme sak om dette for Stortinget.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at konkurransen i meierimarkedet i dag er høyst reell og økes gradvis. Dette medlem ser derfor ikke nå behov for ytterligere konkurransetiltak i norsk meierisektor.

Landbrukssamvirket er en av bærebjelkene i den norske landbruksmodellen. Gjennom samvirke sikres landets bønder mulighet til å eie og påvirke videreforedlingsleddet. Dette medlem undrer seg over representantforslaget fremlagt av Arbeiderpartiet, som bygger på den forståelsen at Q-meieriene og Synnøve Finden nå har behov for ytterligere politisk drahjelp i konkurransen mot Tine. Det fremgår ikke av representantforslaget hva som i dag er skjevt i konkurranseforholdet til fordel for de to kapitaleide meieriselskapene.

Dette medlem registrerer at det er et betydelig innslag av import innenfor flere varekategorier i meierisektoren. Dette er en utvikling som kan få store konsekvenser for norsk matproduksjon. Det er derfor behov for en kraftfull nasjonal landbrukspolitikk og en politikk med mål om å sørge for et velfungerende tollvern for å sikre størst mulig grad av selvforsyning.