I proposisjonen fremmer Nærings- og fiskeridepartementet
forslag om å opprette en egen stiftelsesklagenemnd som skal behandle
klager over enkeltvedtak gjort av Stiftelsestilsynet. Stiftelsesklagenemnda
avløser Nærings- og fiskeridepartementet som klageinstans for behandling
av klager over Stiftelsestilsynets enkeltvedtak etter stiftelsesloven
og samvirkeloven, og Justis- og beredskapsdepartementet som klageinstans
for behandling av klager over Stiftelsestilsynets enkeltvedtak etter
arveloven og dekningsloven. Opprettelsen skjer gjennom en ny bestemmelse
i stiftelsesloven. Det foreslås at Stiftelsesklagenemnda skal bestå
av tre medlemmer. Medlemmene oppnevnes av Kongen for en periode
på fire år, med mulighet for gjenoppnevning. Stiftelsesklagenemnda
skal ha et sekretariat. Det foreslås at departementet kan gi forskrift
om organiseringen av nemnda og om nemndas sekretariat. Videre foreslås
det at nemnda finansieres gjennom økning av den årlige avgiften
for stiftelser. Denne oppjusteringen vil skje gjennom endring av
forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven mv. Departementet
foreslår også å rette en henvisningsfeil i stiftelsesloven § 53
fjerde ledd.
I Stiftelseslovutvalgets innstilling, NOU 1998:7, ble
det foreslått å opprette en egen klagenemnd som skulle behandle
klager på Stiftelsestilsynets vedtak. I Ot.prp. nr. 15 (2000–2001)
konkluderte man imidlertid med at klagene som en foreløpig ordning
skulle behandles av Justis- og beredskapsdepartementet.
Fagansvaret for stiftelsesområdet med unntak
av lovansvaret ble 1. januar 2013 overført fra Justis- og beredskapsdepartementet
til Kulturdepartementet. Dette innebar overføring av forskriftskompetanse
og ansvar for forvaltning, tilsyn og kontroll av stiftelser i Norge,
herunder Stiftelsestilsynet. Forvaltningsansvaret for stiftelsesloven
og samvirkeloven ble ved kgl.res. 13. desember 2013, og med virkning
fra 1. januar 2014, overført fra Justis- og beredskapsdepartementet
til Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for behandling av
klager over Stiftelsestilsynets enkeltvedtak etter stiftelsesloven
og samvirkeloven ligger derfor hos Nærings- og fiskeridepartementet,
men Justis- og beredskapsdepartementet er klageinstans for behandling
av klager over Stiftelsestilsynets enkeltvedtak etter arveloven
og dekningsloven.
Stiftelsene er selveiende, og har ingen som
fører tilsyn med dem i kraft av eierposisjon. Bakgrunnen for et
offentlig tilsyn med stiftelsene er blant annet å sikre publikums
tillit til virksomheten som drives i stiftelsene. Etter endring
av stiftelsesloven i 2005 har klagesakene vist seg å bli flere,
mer kompliserte og tidkrevende enn forutsatt i lovens forarbeider.
På bakgrunn av krav til uavhengighet, faglig ekspertise og økende
tidsbruk synes det ut fra et effektivitetshensyn mer hensiktsmessig
å legge klagesakene til et ekspertorgan i form av en egen klagenemnd.
Etter at lovansvaret for stiftelsesloven ble
overført til Nærings- og fiskeridepartementet, må det eventuelt
tilføres nye ressurser for å få kapasitet til å behandle klagesakene.
Tilsvarende ressurser kreves for en eventuell klagenemnd.
Stiftelsestilsynet sendte forslag til endringer
i stiftelsesloven om opprettelse av en ny klagenemnd som skal behandle
klager over vedtak gjort av Stiftelsestilsynet på høring 10. januar
2013, med høringsfrist 15. mars 2013.
Siden endringen av stiftelsesloven i 2005 har
det skjedd nesten en dobling av antall klagesaker som blir sendt
til departementet. Sakene har også vist seg mer kompliserte og tidkrevende,
ved at de reiser vanskelige og sammensatte skjønnsmessige vurderinger.
Disse vurderingene egner seg bedre for et ekspertorgan i form av
en egen klagenemnd enn for departementsbehandling. Nemnda kan i
samsvar med forvaltningsloven § 34 prøve alle sider av saken, herunder
etterprøve tilsynets skjønnsmessige vurderinger. Det vil kunne influere
på nemndas troverdighet dersom politiske hensyn skal kunne spille
inn i en slik sammenheng. Dette er et viktig argument for å legge
behandlingen av klagesaker til en egen nemnd utenfor departementet.
De samme grunner taler for at en slik nemnd
også behandler klager over Stiftelsestilsynets enkeltvedtak etter
samvirkeloven, dekningsloven og arveloven.
Stiftelsesklagenemnda bør sikres både kontinuitet
og fornyelse. En funksjonstid på fire år er i samsvar med vanlig
praksis for denne type klagenemnder. Medlemmene bør kunne gjenoppnevnes
av hensyn til kontinuitet i klageorganet. Departementet har kommet
til at tre faste medlemmer vil være tilstrekkelig for å ivareta nemndas
oppgaver. Det bør oppnevnes en leder og to andre medlemmer, alle
med personlig oppnevnte varamedlemmer.
Departementet mener at nemndsleder ikke bør gis
kompetanse til å treffe avgjørelser alene, og er enig med høringsinstansene
på dette punktet. Nemnda bør bare kunne treffe vedtak når alle medlemmene
er til stede. Saker avgjøres ved flertallsvedtak.
Departementet mener at nærmere fastsettelse
av krav til faglige kvalifikasjoner ikke tas inn i loven, men reguleres
nærmere i forskrift.
Departementet mener at Stiftelsesklagenemnda må
ha et sekretariat. I høringsforslaget ble det foreslått en samlokalisering
og et felles sekretariat for klager over vedtak truffet av Stiftelsestilsynet
og Lotteritilsynet. Departementet mener at dette ikke ivaretar hensynet
til uavhengighet godt nok, og foreslår at sekretariatet, på lik
linje med nemnda, ikke samlokaliseres i Lotteri- og stiftelsestilsynets
lokaler i Førde. Den nærmere reguleringen av sekretariatet fastsettes
i forskrift.
Departementet mener at nemnda ikke bør underlegges
politisk eller annen departemental styring i enkeltsaker. Lovanvendelse,
skjønnsutøvelse og saksbehandling i enkeltsaker bør overlates til Stiftelsesklagenemnda,
og departementet skal ikke kunne instruere nemnda i enkeltsaker
eller omgjøre nemndas enkeltvedtak i medhold av forvaltningsloven
§ 35. På denne måten sikres en reell uavhengighet for Stiftelsesklagenemnda og
størst mulig grad av likebehandling for klagerne. Stiftelsesklagenemnda
vil imidlertid bli underlagt Kulturdepartementet i administrative
spørsmål. Nærings- og fiskeridepartementet vil kunne avgi generelle
tolkningsuttalelser om stiftelsesloven.
Etter forvaltningsloven § 36 avgjøres krav om dekning
av saksomkostninger av klageinstansen. Krav om saksomkostninger
må settes frem senest tre uker etter at vedtaket er kommet frem
til partene. Etter departementets syn foreligger det ikke særskilte
forhold som tilsier at man fraviker forvaltningslovens alminnelige
regler om saksomkostninger, og disse reglene bør derfor også gjelde
i saker som behandles i Stiftelsesklagenemnda.
Etter departementets syn er det videre ikke
nødvendig å begrense søksmålsadgangen til klageadgangen er utnyttet
eller å innføre en søksmålsfrist.
Da tilsynet med stiftelser primært skal ivareta private
interesser, finansieres tilsynsmyndigheten fullt ut av stiftelsene
selv gjennom betaling av et registreringsgebyr og årlige avgifter. Det
ble i samsvar med dette foreslått at kostnadene knyttet til nemnda
skal dekkes gjennom økning av den årlige avgiften. Basert på erfaringer
med drift av Lotterinemnda har Stiftelsestilsynet anslått at årlige
kostnader for Stiftelsesklagenemnda vil beløpe seg til ca. 1,8 mill.
kroner.
Siden Stiftelsestilsynet ble etablert i 2005
har antallet stiftelser økt, og den samlede egenkapitalen i stiftelsene
har økt fra 43 mrd. kroner i 2005 til 125 mrd. kroner i 2013. Dette
innebærer at tilsynsansvaret har blitt større og mer komplekst.
Med virkning fra 1. januar 2014 har Kulturdepartementet
økt årsavgiften som tilsvarer avgiften som etter høringen skulle
gå til styrking av Stiftelsestilsynets arbeid med tilsyn og kontroll
(uavhengig av en opprettelse av en stiftelsesklagenemnd). Samtidig
ble årsavgiften knyttet til rettsgebyret. I tillegg ble det gjort
endringer som innebærer en økning i antall avgiftsklasser og at
de nye avgiftsklassene ble utformet slik at de store stiftelsene
betaler en større avgift enn tidligere.
Ut fra en rimelighetsvurdering har departementet
kommet frem til at den største kostnadsøkningen legges til stiftelsene
med høyest egenkapital, og at man slik også etter fordelingen av
finansieringen av klagenemnda beholder en total årsavgift som i
absolutte kroner øker med størrelsen på egenkapitalen.
Departementet foreslår derfor at klagenemnda finansieres
gjennom at årsavgiften økes som lik prosentandel av gjennomsnittlig
egenkapital i intervallene, jf. forskrift til stiftelsesloven mv.
§ 4. Prinsippet om lik prosentandel av gjennomsnittlig egenkapital
legges da bare til grunn for selve økningen på 1,8 mill. kroner,
uten at dette skal ha betydning for avgiften for øvrig.
Departementet ønsker at det foretas en vurdering av
årsavgiften hvert år. Årsavgiften foreslås derfor ikke knyttet til
rettsgebyret. Økningen av de årlige avgiftene vil skje gjennom forskriftsendring.
Departementet legger opp til en brukerfinansiert klagenemnd,
som skal finansieres gjennom økninger av stiftelsenes avgifter.
Det blir anslått at årlige kostnader med Stiftelsesklagenemnda
vil beløpe seg til ca. 1,8 mill. kroner, og denne kostnaden pålegges
stiftelsene. Forslaget vil ellers ikke ha vesentlige økonomiske
eller administrative konsekvenser.
Alle utgifter og inntekter som følger av forslaget dekkes
innenfor Kulturdepartementets gjeldende budsjettramme.