Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Audun Otterstad, Tone-Helen Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til svaret fra klima- og miljøminister Tine Sundtoft til komiteen av 13. oktober 2014. Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at tap og forringelse av naturmangfold er en av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor. I tillegg vil komiteen understreke at naturen også skal bevares for dens egenverdi, og den verdien den har for fremtidige generasjoner. I likhet med forslagsstillerne vil komiteen peke på naturmangfoldloven som et viktig virkemiddel for å stanse tapet av naturmangfold. Komiteen vil også peke på viktigheten av at all natur i Norge forvaltes kunnskapsbasert.

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger til grunn at naturforvaltningen skal bygge på økologisk kunnskap. Dette medlem mener at den kunnskapsbaserte naturforvaltningen svekkes av at dagens kunnskapsgrunnlag er av et begrenset omfang, og at kvaliteten på kartleggingen ikke er tilstrekkelig for å utøve en objektiv forvaltning.

Dette medlem understreker betydningen av kunnskap om hvilke habitat/livsmiljø de ulike artene krever. Kartfesting av arter og naturtyper må kombineres med økt kunnskap om artenes krav til sitt livsmiljø, deres spredningsevne og hvor avhengig arten er av bestemte naturgitte lokaliteter.

Dette medlem viser til at arter med dårlig spredningsevne eller avhengighet til bestemte naturgitte lokaliteter må tas vare på der de er. For andre arter er det avgjørende at det er nok egnede habitat.

Dette medlem viser til at i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget står det at:

«Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.»

Dette medlem viser til at det høsten 2014 ble levert forslag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til Klima- og miljødepartementet om å verne 8 områder i Oslomarka som naturreservater etter naturmangfoldloven. Bakgrunnen for forslaget er ikke tuftet på et vitenskapelig grunnlag for slikt vern, men at disse områdene først ble foreslått som såkalte «eventyrskogreservater» etter markaloven med bakgrunn i naturopplevelser, og det har vært stilt spørsmål ved det vitenskapelige grunnlaget for vern av disse områdene etter naturmangfoldloven.

Dette medlem mener at en praksis hvor det ikke ligger vitenskapelige kriterier og god fagdokumentasjon til grunn for å opprette et verneområde, kan føre til at mindre viktige naturverdier prioriteres vernet foran de viktigste områdene sett fra et økologisk perspektiv.

Dette medlem vil i denne forbindelse også peke på Innst. 84 S (2013–2014) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til naturmangfold og friluftsliv (Riksrevisjonen, Dokument 3:13 (2012–2013)), der det pekes på vesentlige svakheter ved dagens bruk og praktisering av naturmangfoldlovens virkemidler for prioriterte arter og utvalgte naturtyper og tilskuddsforvaltningen knyttet opp mot disse virkemidlene. I den forbindelse blir manglende kunnskap framhevet som en vesentlig grunn til svakhetene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prioriteringene innen naturforvaltningen innskjerpes ved at faglige råd i større grad enn hittil skal innhentes ved at det utarbeides en helhetlig plan med konkrete forslag til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, basert på eksplisitte kriterier for prioritering av arter og utvelgelse av naturtyper, før videre bruk av disse virkemidlene i naturmangfoldloven.»

Økologisk grunnkart for Norge

Komiteen viser til at det på tross av den økte satsingen på kunnskap som departementet redegjør for i sitt brev av 13. oktober 2014, fortsatt er mangelfull kunnskap om mange arter, naturtyper og økosystemer, og at det er behov for å øke kunnskapen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at samarbeidspartiene i budsjettavtalen økte bevilgningen til miljøforskning og miljøovervåkning med 25 mill. kroner. Økningen ble øremerket kartlegging av truede arter og naturtyper.

Komiteen har tidligere understreket at kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det trengs et nasjonalt kunnskapsløft for naturen. Økt kunnskap om norske naturtyper er nøkkelen til å føre en tilfredsstillende miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret.

Komiteen mener også at et sterkt kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre mer effektive planprosesser og redusere konflikt- og kostnadsnivået i utbyggingssaker, og er en av de viktigste forutsetningene for utviklingen av fremtidens norske næringsliv. Bedre kunnskapsgrunnlag vil etter komiteens mening også gi bedre innsikt i effektene av ulike beslutninger på naturmangfoldet, slik at negative effekter kan reduseres gjennom aktive tiltak og bedre planlegging.

Komiteen mener den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kunnskap og økt kartlegging av norsk natur vil være betydelig.

Komiteen viser til at departementet skriver i sitt brev av 13. oktober 2014 at det i nasjonal handlingsplan for naturmangfold vil bli lagt fram forslag til tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget for natur i Norge, og herunder foreslås tiltak for å bedre både datagrunnlag, datakvalitet, databaser og datadeling. Innhenting av ny, konkret kunnskap om forekomster av verdifulle naturtyper må gis høyest prioritet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, imøteser at handlingsplanen for naturmangfold som skal til Stortinget i 2015, vil inneholde en konkret beskrivelse av utarbeidelsen av et økologisk grunnkart for Norge. Miljødirektoratet og Artsdatabanken har i dag kompetanse og verktøy til å utarbeide et slikt økologisk grunnkart.

Komiteen merker seg forslagsstillernes bekymring for vekslende kvalitet på datagrunnlaget i naturtypekartleggingen, slik Riksrevisjonen også har påpekt. Komiteen forutsetter at Klima- og miljødepartementet viderefører og styrker arbeidet med å kvalitetssikre det eksisterende datagrunnlaget.

Komiteen mener imidlertid det er et langt større problem at datagrunnlaget er altfor lite, enn at det er enkelte svakheter i de allerede foreliggende dataene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de Grønne mener skillet mellom kunnskapsoppbygging og datainnhenting på den ene siden og forvaltning på den andre har vært veletablert prinsipp og praksis i norsk naturforvaltning i lang tid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er enig med forslagsstillerne i at det er behov for omfattende satsing på naturtypekartlegging. I den anledning vil flertallet vise til merknadene til statsbudsjettet i Innst. 9 S (2014–2015) der det påpekes at det trengs et kunnskapsløft for naturen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger til grunn at det er Artsdatabanken som har den faglige kompetansen og rollen som kunnskapsleverandør til samfunnet. Miljødirektoratets oppgave er å drive forvaltning med bakgrunn i dette kunnskapsgrunnlaget.

Dette medlem viser til Innst. 84 S (2013–2014) hvor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité peker på at det er vesentlige svakheter ved forvaltningen av tilskudd til naturmangfold og friluftsliv, samt at flertallet i forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken overlot til fagkomiteen å vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes som konsekvens av dette. Kontroll- og konstitusjonskomiteen la vekt på at Norge bør styrke innsatsen for å oppfylle FNs konvensjon om biologisk mangfold, og at dette skal gjøres gjennom en kunnskapsbasert forvaltning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapsgrunnlaget for naturforvaltningen gjennom følgende tiltak:

• Arbeidet med en helhetlig plan for kartlegging og overvåking av naturmangfold (nasjonalt program) i henhold til forutsetningene i Innst. S. nr. 206 (2001–2002), jf. St.meld. nr. 42 (2000–2001), og iverksettelse av denne planen, forseres slik at kunnskapsgrunnlaget innenfor naturmangfoldområdet bedres. Kartlegging av arter og naturtyper etableres som en prioritert, offentlig oppgave

• knyttet til Artsdatabanken, og sikres langsiktig finansiering. Dette tiltaket skal initiere et felles løft for oppbyggingen av kunnskap om naturtypevariasjon i Norge.

• Det innføres krav til at all offentlig finansiert innsamling av kunnskap skal gjøres åpent og fritt tilgjengelig gjennom Artsdatabankens digitale innsynsløsninger.»

«Naturtyper i Norge»

Komiteen merker seg forslagsstillernes fokus på å skille kunnskapsproduksjon og forvaltning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil peke på at miljøforvaltningen var tidlig ute med et tydelig skille mellom forskning og forvaltning.

Komiteen er enig i at Artsdatabanken spiller en svært viktig rolle i å levere objektive vurderinger av rødlisting og svartelisting av arter, og av rødlisting av naturtyper. I likhet med forslagsstillerne har komiteen merket seg at disse vurderingene har fått bred aksept i samfunnet.

Komiteen mener kartleggingen av naturtyper i likhet med all annen forskning skal gjennomføres etter en mest mulig objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode, og med vekt på å få kartlagt de mest verdifulle naturtypene først. Komiteen mener Artsdatabankens typeinndeling og beskrivelsessystem for natur, «Naturtyper i Norge» (NiN), skal utgjøre kjernen i dette.

Komiteen viser til at departementet i sitt brev til komiteen av 13. oktober 2014 skriver at «Artsdatabankens Naturtyper i Norge utgjør et felles klassifiseringssystem som skal ligge til grunn for kartlegging av natur». Komiteen deler departementets syn på at et felles inndelings- og definisjonssystem er viktig for at data skal la seg bruke på tvers av sektorer. For å sikre enkel tilgang for alle sektorer til naturtypedata mener komiteen at Artsdatabanken skal ha ansvar for utvikling av datasystemer for praktisk naturtypekartlegging i felt, lagring av naturtypedata, for at disse dataene blir kvalitetssikret og for å gjøre dataene tilgjengelig for alle brukere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, forutsetter at Miljødirektoratet viderefører arbeidet med å definere hvilke verdifulle naturtyper som skal kartlegges, og bestiller kartleggingen av disse. Miljødirektoratet skal også utarbeide kriterier for verdisetting av natur, samt å gi veiledning om forvaltning og skjøtsel av natur. Miljødirektoratet skal også videreføre Naturbase, der avgrensning av forvaltningsområder basert på grunnlagsdataene fra naturtypekartleggingen er et element.

Flertallet mener det haster med å få på plass et økologisk grunnkart for Norge, og forutsetter at alle eksisterende data og forvaltningsråd i Naturbase ivaretas og inngår i kunnskapsgrunnlaget for arealforvaltningen og legges til grunn i arealforvaltningen.

Komiteenes medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at dagens viktige system for beskrivelse og kartlegging av naturtyper i naturforvaltningen, Miljødirektoratets system etter Håndbok 13, over tid har blitt gradvis forbedret og tilpasset beskrivelsessystemet til Naturtyper i Norge (NiN). Det er følgelig ingen grunn til å forkaste Miljødirektoratets system nå, men heller sørge for videre tilpasning til NiN. For å ikke utsette viktige beslutninger i forvaltningen er det viktig at dagens tilgjengelige data og kunnskap om naturtyper fortsatt brukes, og at man ikke avventer utvikling av et helhetlig system for beskrivelse og kartlegging av naturtyper basert på NiN.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener Miljødirektoratet skal, i likhet med andre som har behov for kartlegging av naturtyper, bestille disse hos Artsdatabanken som skal ha ansvaret for å koordinere de ulike sektorenes kartleggingsbehov, ta imot kartleggingsresultatene, lagre disse i databaser og gjøre resultatene tilgjengelige for alle brukere. Dette medlem mener også at data i Naturbase kan ivaretas som Miljødirektoratets vurderinger, men at det skal være Artsdatabanken som har ansvaret for det offentliges innhenting og lagring av naturtypeinformasjon.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapsgrunnlaget for naturforvaltningen gjennom følgende tiltak:

• Det stilles krav om at det blir trukket et konsekvent og klart skille mellom kunnskapsprodusenter og brukere av denne kunnskapen, og om at all offentlig finansiert kartlegging av naturmangfold skal utføres etter allmenne standarder for verdinøytralitet og kvalitet. Artsdatabankens standardiserte naturtype- og naturbeskrivelsessystem – naturtyper i Norge (NiN) – skal legges til grunn for all offentlig finansiert kartlegging av naturtyper.»

Offentlig tilgjengelig kunnskap

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at all viktig informasjon om natur må gjøres åpent og fritt tilgjengelig i offentlige databaser. Komiteen mener Artsdatabanken har gjort en svært viktig innsats gjennom Artskart, og i samarbeid med de frivillige miljøene gjennom artsobservasjoner.

Komiteen merker seg at departementet viser til at konsekvensutredningsregelverket er under revisjon, der det foreslås krav til innlegging i offentlige databaser. Komiteen ber regjeringen sikre at slike krav blir etablert i regelverket og i kontrakter, både for all offentlig finansiert datainnsamling og all offentlig pålagt datainnsamling, som finansieres av tiltakshavere. Regelverket bør etter komiteens mening tydeliggjøre krav til innsamling og sammenstilling av data som sikrer at både artsdata og naturtypedata fremskaffes, sammenstilles og offentliggjøres uten unødig opphold. Også kravspesifikasjoner til offentlig finansierte kartleggingsprosjekter som ikke er direkte knyttet til konsekvensutredninger, må tydeliggjøre det samme. Komiteen ber videre regjeringen sikre tilgjengeliggjøring av eksisterende naturtypedata.

Komiteen merker seg at departementet viser til Naturbase som verktøy for å presentere forvaltningsrelevant informasjon. I den anledning vil komiteen peke på behovet for å videreutvikle Naturbase på viktige punkter, blant annet bedret funksjonalitet og brukervennlighet og effektivisere bruken av sensitive data.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at dette innebærer at Artsdatabanken også må ha ansvar for naturtypekartlegging, som i dag utføres av fylkesmennene for kommunene.

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forslagsstillernes forslag om å utarbeide en helhetlig plan for prioriterte arter og utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven med konkrete forslag, basert på eksplisitte kriterier.

Flertallet imøteser at regjeringen legger fram strategier for bruk av utvalgte naturtyper og prioriterte arter i den nasjonale handlingsplanen for naturmangfold, som skal fremmes som en stortingsmelding i 2015. Flertallet imøteser nye prioriterte arter og utvalgte naturtyper, og at dette arbeidet ikke forsinkes i påvente av handlingsplanen.

Forskning og utdanning

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for at forskning og utdanning på arter og naturtyper har tapt terreng ved norske universiteter og høyskoler, og viser til at departementet i sitt brev av 13. oktober 2014 også deler bekymringen. Det er komiteens oppfatning at Kunnskapsdepartementet og utdannings- og forskningssektoren generelt må ta et større ansvar for samfunnets langsiktige behov for kompetanse på arter og naturtyper. Komiteen er særlig bekymret for fagområdene økologi og taksonomi, som spiller nøkkelroller for økt kunnskap og forståelse om natur, og imøteser tiltak for å styrke fagområdene gjennom bedre opplæring av laveregradstudenter, gjennom relevante programmer i Forskningsrådet og gjennom Artsprosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å styrke kunnskapsoppbygging innenfor området naturmangfold ved at dette gis høy prioritet. Forskning innenfor naturmangfoldfeltet, med spesiell vekt på kunnskap om arter og naturtyper, er viktig for å sikre samfunnets behov for kompetanse innenfor feltet. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å prioritere dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapsgrunnlaget for naturforvaltningen gjennom følgende tiltak:

• Det nedsettes et offentlig utvalg med mandat å legge fram forslag til hvordan langsiktighet i kunnskapsoppbygging (forskning) og utdanning innenfor naturmangfoldfeltet kan sikres ved universiteter og høyskoler, slik at samfunnets behov for kompetanse innenfor feltet blir ivaretatt.»