Vedlegg
Det vises til brev av 13. oktober 2014 der helse- og omsorgskomiteen ber om en uttalelse til representantforslaget – Dokument 8:102 S (2013-2014) - fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen. I dokumentet fremmes følgende forslag:
”Stortinget ber Regjeringa gjennomgå LAR-ordninga i Noreg og fremje tiltak som sikrar kvaliteten i tilbodet og redusere overdose ved dødsfall i LAR”
Et samlet Storting ga sin tilslutning til å gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en nasjonal overdosestrategi da Meld St 30 (2011-2012) Se meg! – om en helhetlig rusmiddelpolitikk, ble behandlet våren 2013. Helsedirektoratet har nå utarbeidet en slik femårig plan, som jeg selv lanserte i april i år. Denne strategien innholder en rekke tiltak for å få ned antall overdosedødsfall.
Ett av tiltakene er prøveprosjektet som ble startet i juni i år i Oslo og Bergen med opplæring og utlevering av nalokson nesespray til brukere, pårørende og andre berørte parter som politi og helsevesen. Nalokson er et effektivt middel ved livstruende opioidoverdose. Andre tiltak i planen er blant annet å stimulere til god kontroll av substitusjonsbehandling, bedre helhetlig oppfølging av rusavhengige i kommunene, økt bruk av individuell plan, koordinator og ansvarsgruppe, samt strengere kontroll med forskrivning av vanedannende legemidler. I tillegg skal de 9 kommunene som i særlig grad har mange overdosedødsfall i samarbeid, og med statlige tilskudd, utvikle lokale strategier mot overdosedødsfall. Alle disse tiltakene vil kunne ha positiv effekt. Samtidig med tiltakene i planen har SIRUS fått i oppdrag å foreta en følgeevaluering med årlige rapporteringer for å kunne følge med på utviklingen.
Siden LAR ble et landsomfattende behandlingstilbud for opiatavhengige i 1998, har det årlig blitt inkludert mange hundre nye pasienter og i dag er det over 7 000 opiatavhengige i LAR. Internasjonal forskning viser at LAR er det behandlingstiltaket av opiatavhengige som redder flest liv. Samtidig har vi de seneste årene, som representantene viser til, registrert en økning i antall overdosedødsfall der man finner at LAR-medikamenter har vært en medvirkende eller direkte årsak til dødsfallet. Dette er dels rusavhengige som er i LAR og dels rusavhengige som har fått tilgang på LAR-medikamenter på avveie. Vi vet det forekommer at LAR-pasienter som får med seg medikamenter hjem, i noen tilfeller selger dette videre. Dette understreker viktigheten av å ha god kontroll ved utlevering av LAR-medikamenter.
Fra 2010 ble det fastsatt en egen forskrift for LAR. Samtidig ga Helsedirektoratet ut Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. Videre utga Helsedirektoratet i 2011 Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. I tillegg ga Helsedirektoratet i 2013 ut Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Forskriften for LAR og de tre ovennevnte retningslinjene/veilederne bidrar til å sikre at legemidler i LAR blir utlevert på en forsvarlig måte.
Samtidig ser vi at dagens system for utlevering av LAR-legemidler kan forbedres. Derfor skal Helsedirektoratet i 2015 starte arbeidet med å revidere retningslinjen for LAR, der også utleveringstematikken vil bli inkludert. I forkant av arbeidet med revidering av nevnte retningslinje vil Helsedirektoratet sende ut en henvendelse til brukerorganisasjoner, klinikere i spesialisthelsetjenesten og kommunene, samt forskere for å innhente deres synspunkt på hvilke deler av LAR-retningslinjen og behandlingen de synes det er viktigst å fokusere på ved revisjonen.
Regjeringen har i sin politiske plattform sagt at den vil etablere en opptrappingsplan for rusfeltet. Dette arbeidet er godt i gang og planen skal legges frem i løpet av 2015. Opptrappingsplanen vil omfatte en rekke tiltak og vil i særlig grad bidra til å styrke tjenestene og tilbudene til rusavhengige. Så har de regionale helseforetakene – også i tråd med Regjeringens politiske plattform – gjennomført anskaffelser på rusfeltet, slik at det nå er inngått avtaler om kjøp av i alt 200 flere behandlingsplasser fra private institusjoner.
I tillegg er arbeidet med sikte på å innføre ordningen med fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten i gang. Denne ordningen skal først innføres for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) i løpet av 2015. En betydelig andel LAR-pasienter har også behov for døgnbehandling i TSB. En styrking av døgnkapasiteten i TSB gjennom den ovenfornevnte kapasitetsøkningen og innføring av ordning med fritt behandlingsvalg vil gjøre disse tjenestene lettere tilgjengelig for rusavhengige, inkludert LAR-pasienter. Vi vet at mange venter for lenge og vil kunne starte opp behandling raskere dersom ventetidene ble redusert. Kortere ventetider reduserer også faren for overdoser.
Som det vil fremgå av de forhold som er redegjort for i dette svaret, finner jeg derfor ikke grunnlag for å gjennomgå LAR utover overnevnte arbeid i Helsedirektoratet samt å understreke at LAR vil være et viktig tema i opptrappingsplanen for rusfeltet. Jeg ser frem til en konstruktiv debatt i Stortinget om de temaene som representantene Toppe og Lundteigen tar opp i sitt forslag.