Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Audun Otterstad, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Norge har et behov
for gradvis omstilling fra en oljeavhengig økonomi til en grønnere
økonomi. En viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet,
hvor nasjonale utslipp skal reduseres og vi skal nå våre klimamål,
er å skape et bærekraftig og grønnere næringsliv med flere bein
å stå på.
Komiteen viser til at Norge i
dag har store mengder fornybar kraft som både benyttes i norsk industri
og eksporteres til utlandet hvor den bidrar til å redusere klimagassutslipp.
I fremtiden vil Norge ha et betydelig kraftoverskudd som følge av
økt kraftproduksjon, både fra vann- og vindkraft. Elsertifikatordningen,
som er et norsk-svensk samarbeid for å øke produksjon av fornybar
kraft, har et mål om ny produksjon av fornybar elektrisitet tilsvarende
26,4 TWh i år 2020.
Komiteen mener Norge trenger
flere nye grønne arbeidsplasser. Norge, med sine store ressurser
av fornybar kraft, har mulighet til å legge til rette for ny grønn
industri.
Komiteen registrerer at datasentre
blir stadig viktigere i vår digitaliserte verden. Digitalisering er
viktig for å øke både produktivitet og effektivitet. Det foregår
i dag flere prosesser, både innen privat og offentlig sektor, som
tar sikte på digitalisering av arbeidsoppgaver for å øke effektiviteten.
Å investere i digital infrastruktur, som for eksempel datasentre,
er derfor en viktig oppgave. Behovet for flere store datasentre
vil øke i hele verden fremover. I Europa er det ventet behov for
minst 60 nye sentre innen 2020. Norge har gode forutsetninger til
å bli en gunstig plassering for nye store datasentre. Vårt kjølige
klima gjør behovet for kunstig kjøling minimal, vi har flere store
fjellhaller som egner seg godt som lokasjon, vi har god tilgang
på arbeidskraft og kompetanse, og vi har rikelig med tilgjengelig
og billig fornybar kraft. Dersom Norge lykkes med å tiltrekke seg
nye etableringer innen denne industrien, har Norge mulighet til
å skape flere nye arbeidsplasser samtidig som man bygger ny grønn
industri og kompetanse.
Komiteen viser til at Danmark
og Finland har omklassifisert datasentre over 5 MW til «kraftkrevende
industri», noe som gjør at de kvalifiserer til redusert elavgift.
Omklassifisering er godkjent av EU-kommisjonen. Sverige er nå i gang
med å utrede det samme. Det store sosiale medier-selskapet Facebook
har bestemt å plassere sitt første store datasenter (utenfor USA)
i Sverige. Beregninger anslår at dette vil skape omtrent 4 500 nye
arbeidsplasser og gi økonomiske gevinster og ringvirkninger for rundt
9 milliarder svenske kroner.
Komiteen påpeker at det i Norge
er etablert flere store datasentre de siste årene, blant annet i Rennesøy,
Rjukan og Fet. Disse har et effektuttak i kraft på rundt 10 MW.
Det finnes også flere mindre datasentre med noe lavere kraftbehov.
Komiteen viser til at kraftkrevende
industriprosesser som kraft til kjemisk reduksjon, elektrolyse,
metallurgiske og mineralogiske prosesser, er fritatt for elavgift.
Ordinær sats for elavgiften i 2014 var 12,39 øre per kWh. Annen industri,
bergverksdrift, fjernvarmeproduksjon og landanlegg for petroleumsvirksomheten
ilegges avgift med redusert sats (0,45 øre per kWh) for selve produksjonsprosessen.
Drift av datasentre er ikke definert som kraftkrevende industri
i Norge og heller derfor ikke omfattet av redusert sats eller fritak
for avgift i dag.
Komiteen har merket seg at det
i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre ble vedtatt et anmodningsforslag om å vurdere hvordan
avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats i lys av
at det etableres ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell
industri, bl.a. datasentre, og legge fram et forslag i statsbudsjettet
for 2016.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til anmodningsforslaget vedtatt i budsjettforliket
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse
medlemmer er av den oppfatning at forslagene som fremmes
i denne saken representerer en innsnevring av vedtaket fra budsjettforliket,
og mener derfor disse forslagene er uheldige. Disse medlemmer imøteser
regjeringens forslag på bakgrunn av budsjettforliket.
Disse medlemmer mener at regjeringen
bør kunne foreta en større vurdering rundt hvordan avgiften på elektrisk
kraft bør avgrenses med redusert sats i lys av at det etableres
ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri, uten
å begrenses til å gjelde datasentre med uttak over 5 MW. Disse
medlemmer støtter derfor ikke de forslag som fremkommer
i denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til et enstemmig
anmodningsvedtak under behandlingen av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015),
hvor Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan avgiften på elektrisk
kraft bør avgrenses med redusert sats – i lys av at det etableres
ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri, bl.a.
datasentre, og legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2016.
Flertallet forventer på denne
bakgrunn at det faktisk blir lagt frem forslag om redusert sats
på avgift for elektrisk kraft til slik industri, og tar derfor opp
forslag 1 i Dokument 8:8 S (2014–2015).
Flertallet viser videre til de
muligheter for gevinst som ligger i konsolidering av offentlige norske
datasentre, og tar derfor opp forslag nr. 2 i Dokument 8:8 S (2014–2015). Flertallet mener
det er naturlig at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på
egnet måte med en vurdering av dette.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at det vil være mest
hensiktsmessig at datasentrene blir etablert nær kraftens produksjonssted
for å unngå å måtte transportere strøm over avstander som vil medføre
tap av effekt i nettet. En desentralisert lokalisering vil også
bidra til lokale arbeidsplasser.