Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Knut Espeland, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Britt Giske Andersen, viser til Meld. St. 27 (2013–2014) – Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (Eierskapsmeldingen) – og vil understreke meldingens betydning for å rette fokus på eierskapets betydning generelt, det private eierskaps rolle og fordi den legger premissene for en profesjonell og forutsigbar forvaltning av statens eierskap i norsk næringsliv. Statens eierskapsprinsipper har utviklet seg over tid. Komiteen vil understreke at den norske stat har gode eierskapsprinsipper som rettesnor for eierskapsutøvelsen.

Komiteen ser meldingens vektlegging av eierskapets betydning som sentralt, og vil understreke at eierskapsutøvelsens betydning har økt gjennom større krav til omstillingsevne og endringsvilje for å opprettholde konkurransekraft i dagens globaliserte samfunn. Komiteen ser det derfor som positivt at meldingen inneholder en beskrivelse av hele spekteret av eierskap, både utenlandsk, privat og statlig.

Komiteen ser generelt et aktivt og godt eierskap som svært sentralt for velferd, utvikling av et konkurransedyktig næringsliv, innovasjon og framtidens arbeidsplasser. Et mangfoldig og variert eierskap sikrer en spredt beslutningsstruktur i det norske samfunn. Staten, private aktører og utenlandske eiere har alle sine roller, og alle grupperingene bidrar til å utvikle et sterkt norsk næringsliv.

Komiteen ser det som viktig at det er en balanse mellom disse eierskapsgrupperingene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil påpeke at det private, mangfoldige eierskap er betydelig i Norge, men er svakere enn i de fleste land vi sammenlignes med. Dette gjelder spesielt når man ser på andelen privat eierskap på Oslo Børs. Flertallet ser det derfor som viktig at det så klart i meldingen signaliseres at regjeringen vil arbeide målbevisst for å styrke det mangfoldige norske private eierskap, og ser positivt på at regjeringen skriver at de vil «iverksette et bredt sett av tiltak» for å oppnå dette. Flertallet ser det som viktig for forståelsen av verdiskaping og hva som skal til for å skape framtidens arbeidsplasser at en større andel av den norske befolkning blir medeiere i norske bedrifter.

Komiteen ser det som positivt at norsk privat eierskap har fått en sentral rolle i meldingen. Det er de mange små og mellomstore bedriftene som er ryggraden i sysselsetting, utvikling av nye arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Det private, lokalt baserte og mangfoldige eierskap er helt sentralt for utviklingen av den framtidige velferd i Norge, og det er en viktig pådriver for innovasjon og utvikling av nye bedrifter.

Komiteen merker seg at regjeringen har lagt fram en melding for Stortinget om eierskap i norsk næringsliv, med hovedvekt på rammene og politikken knyttet til statens direkte eierskap. Komiteen ser det som viktig å ha et mangfold av eierskap i norsk næringsliv, med privat og statlig eierskap, nasjonalt og utenlandsk. Komiteen understreker betydningen av at regjeringen fører en aktiv næringspolitikk som legger til rette for gode og forutsigbare rammebetingelser for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv. Det vises i denne sammenheng til at det private eierskapet er hovedregelen i norsk næringsliv, og det vil det være også i framtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at staten også i fremtiden skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det statlige eierskapet skal opprettholdes om lag på dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv, dynamisk og profesjonell måte, slik at vi sikrer økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser. Vi vil sikre offentlig eierskap til våre felles energiressurser og petroleumsforekomster. Disse medlemmer viser til at statlig eierskap i norsk næringsliv klargjør viktige skillelinjer i norsk politikk. Selv om det har vært stor grad av tverrpolitisk enighet om statens eierskapsutøvelse, og dermed også statens prinsipper for eierskap slik disse er uttrykt i eierskapsmeldingen, så er det stor uenighet når det gjelder hvor mye statens skal eie. Mens regjeringspartiene tar til orde for å redusere det statlige eierskapet, ønsker disse medlemmer at et langsiktig, sterkt og profesjonelt statlig eierskap fortsatt skal kunne bidra til en god og stabil utvikling i næringslivet. Disse medlemmer ser grunn til å understreke at det statlige eierskapet har stått helt sentralt i utviklingen av viktige næringer i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil påpeke at dagens profesjonelle statlige eierskapsforvaltning er utviklet over mange år og av flere regjeringer. Historiske erfaringer som at statlige selskap, som f.eks. Kongsberg Våpenfabrikk, fikk betydelige problemer og at forvaltningsbedrifter som Televerket hadde behov for helt andre rammer enn det en ensidig, statlig styring kunne gi, har vært avgjørende for at statens eierskapsengasjement i dag framstår som vellykket.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil påpeke at bl.a. regjeringen Stoltenberg I spilte en sentral rolle i det å trekke erfaringer og legge om rammene for statens eierskapsengasjement. Dette flertallet merker seg imidlertid at det nå derimot synes som om alt annet enn arbeiderpartidrevet endring og arbeiderpartibestemte salg av statlige eierandeler er en trussel for nasjonale verdier. Dette flertallet vil også bemerke at formuesskatten svekker og diskriminerer det mangfoldige private norske eierskap til fordel for utenlandsk eller statlig eierskap og det forundrer at Arbeiderpartiet ikke ser konsekvensene av egen politikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringspartiene i liten grad begrunner hvorfor de skal selge ut statlige selskaper, og at det er vanskelig å få øye på godt begrunnede hovedlinjer i regjeringens strategi. Disse medlemmer mener regjeringen må godtgjøre hvorfor de skal selge, og ikke bare komme med postulater om at staten eier for mye og at makten skal spres.

Disse medlemmer ser det som viktig å ha en pragmatisk tilnærming til eierskapet, og at staten utøver sitt eierskap på en dynamisk måte. Under regjeringen Stoltenberg ble det statlige selskapet Secora solgt, for å muliggjøre en ny industriell allianse. Da Norsk Hydro ASA inngikk allianse med brasilianske Vale for å sikre tilgang til råstoff, ble den statlige eierandelen redusert.

Da Cermaq ASA ble satt i spill våren 2013, ba regjeringen Stoltenberg om vide fullmakter fra Stortinget for å kunne sikre verdiene i selskapet på en god måte. Saken endte med at staten kjøpte seg opp i Cermaq ASA, og solgte fôrdelen Ewos.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringspartienes hovedbegrunnelse for å sette ned formuesskatten er å styrke det nasjonale eierskapet. Disse medlemmer finner det underlig at regjeringspartiene ikke har det samme engasjementet for å sikre norsk eierskap når det gjelder forslagene om utsalg av statlig eide selskaper.

Disse medlemmer mener det ikke er noen motsetning mellom privat og offentlig eierskap. Det avgjørende for omfanget av statlig eierskap må være de mål man har for statlig eierskap. Disse medlemmer mener statlig eierskap skal kunne brukes for å sikre nasjonalt eierskap til og kontroll over norske naturressurser, kompetanse, infrastruktur og selskaper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at statens eierskapsengasjement i norsk næringsliv er, og vil i overskuelig framtid være, betydelig. Det framgår av meldingen at dette eierskapet har et langt større omfang enn i alle de land det er naturlig å sammenligne seg med. Flertallet vil understreke at det private eierskap må være hovedregelen i norsk næringsliv, og er enige i at staten ikke bør ha som langsiktig ambisjon å være eier i selskaper der staten kun har forretningsmessige mål med eierskapet. I disse selskapene kan private gjøre en like god eller bedre jobb enn staten som eier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at Statoil ASA i henhold til departementenes eierberetning representerer 57 pst. av verdien av statens eierandel på Oslo Børs. Med børsnoteringen av Entra Holding AS økte statens aksjer på Oslo Børs ytterligere. Disse medlemmer viser til at Norge, gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU), har store verdier plassert i internasjonale finans- og eiendomsmarkeder. Disse medlemmer understreker at salg av statlige eierandeler vil representere engangsinntekter som enten gir lavere statlig opplåning eller økt kontantbeholdning, mens fortsatt statlig eierskap vil kunne gi varige inntekter til felleskapet. Disse medlemmer viser til at Norge, med de betydelige inntektene fra petroleumssektoren, er nødt til å investere. Da fremstår det som et paradoks for disse medlemmer at staten skal selge seg ned i norske selskaper og investere i deres utenlandske konkurrenter gjennom SPU.

Disse medlemmer ser det som viktig at staten også investerer i strategisk viktige selskaper her i landet, og ser dette som en viktig del av næringspolitikken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker seg formuleringen «vil fortsatt statlig eierskap kunne gi varige inntekter til fellesskapet» fra opposisjonen. Denne formuleringen synes å avdekke at man ikke forholder seg til den risiko som også er knyttet til forretningsdrift. Dersom aksjer skal selges, vil salgsverdien gjenspeile framtidig inntektspotensial eller utbytte som det åpenbart er knyttet risiko til. Flertallet vil påpeke at staten har forvaltet og forvalter selskaper som SAS, som ikke kan sies å ha gitt «varige inntekter» til staten.

Flertallet vil også påpeke at det heller ikke er riktig at pengene går inn i SPU, slik Arbeiderpartiet lenge har hevdet, jf. Finansdepartementets svar på spørsmål 1092 fra stortingsrepresentant Geir Pollestad i brev av 20. august 2014:

«Salg av aksjer i selskaper med statlig eierandel vil føres 'under streken' i statsbudsjettet og således ikke påvirke det oljekorrigerte underskuddet. Så lenge salgsinntektene ikke inngår i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, vil heller ikke avsetningen i Statens pensjonsfond utland påvirkes. Kapitaltransaksjoner påvirker derimot sammensetningen av statens finansformue utenom SPU. Et salg av aksjer i selskaper med statlig eierandel vil ha en motpost i form av lavere statlig opplåning eller økt kontantbeholdning. Et lavere netto lånebehov vil isolert sett kunne gi lavere rente på statens gjeld.»

Flertallet ser det derfor som riktig at det kun er i ekstraordinære tilfeller at staten bør vurdere å øke eierandel eller nytt eierskapsengasjement. Flertallet vil imidlertid understreke at for en profesjonell eier vil en alltid måtte være forberedt på at strategiske initiativ eller transaksjoner vil kunne gjøre det nødvendig å vurdere dette. Disse diskusjonene må tas når situasjonene oppstår.

Flertallet viser til Prop. 40 S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015) der et kapitaltilskudd på 10 mrd. kroner ble bevilget til Statkraft SF gjennom kapitaltilførsel og vedtak om redusert utbytte fram mot 2018. Dette viser at regjeringen har et aktivt forhold til selskapenes investeringsplaner og kapitalbehov.

Komiteen viser til at som forvalter av drøye 1/3 av verdiene på Oslo Børs er det viktig både av hensyn til utvikling av selskapene, statens andel av verdiene og egenkapitalmarkedet i Norge at staten er og oppfattes som en profesjonell og forutsigbare eier og ser på «Statens prinsipper for god eierstyring» i meldingen som helt sentrale i dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at profesjonell og forutsigbar eierstyring fra statens side forutsetter tilbakeholdenhet mht. å gripe inn overfor selskapene direkte. Staten må styre gjennom generalforsamlinger, og på samme måte som andre aksjonærer velge styrer som forvalter selskapet til beste for alle aksjonærer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre er enige i at staten skal opptre som en profesjonell og forutsigbar eier og støtter opp om «Statens prinsipper for god eierstyring» i meldingen. Det understrekes at dette ikke må forveksles med å være en passiv eier, men det avgjørende er hvordan styringen skjer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener staten skal opptre som en tydeligere eier både i hel- og deleide selskaper. Det må fastsettes få, men tydelige mål for den statlige eierskapsstyringen.

Disse medlemmer mener statlig eierskap er et virkemiddel som skal brukes i klima- og miljøpolitikken. Terskelen for å gi både generelle og spesielle styringssignal gjennom generalforsamlingen må senkes i spørsmål om klima og miljø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ser at rolleforskjeller mellom politikk og eierskapsrollen lett kan føre til sammenblanding, og at det kan åpne for utfordringer på en rekke områder, men spesielt mht. selskapenes samfunnsansvar. Vi har bare det siste året sett flere eksempler på at det kan være stor forskjell mellom politikkens utålmodighet med hensyn til grenser og oppfatninger rundt selskapers håndtering av sentrale utfordringer som korrupsjon og miljø og klimaspørsmål og de rene lovlighetsbetraktninger. Dette er utfordringer som også er åpenbare når det gjelder menneskerettigheter, barnearbeid og på en rekke andre sensitive områder.

Flertallet ser derfor statens mange roller som utfordrende satt opp imot eierskapsprinsippene. Samfunnsansvar har vokst fram som en viktig del av samfunnsdebatten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter omtalen i meldingen, men vil samtidig understreke at det på dette området lett kan oppstå betydelig forskjell mellom grensesettingen i den politiske debatt og hva selskapene må forholde seg til. Den politiske debattens rolle er å problematisere og belyse utfordringer.

Komiteen vil vise til statens prinsipper for eierstyring, herunder oppfølging av samfunnsansvar. Det er en klar forventning til at styrene arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og at de skal være ledende på området. God håndtering av samfunnsansvar er sentralt for å ivareta statens aksjonærverdier og for at selskap med statlig eierandel skal opptre etisk forsvarlig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at statens eierskapsutøvelse er fordelt på en rekke sektordepartement. Flertallet støtter at det bør utredes om ikke eierskapsutøvelsen bør samles i og profesjonaliseres gjennom Nærings- og fiskeridepartementet og at sektordepartementene rendyrker sin regulatoriske rolle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker ikke å konsentrere det statlige eierskapet ytterligere i Nærings- og fiskeridepartementet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det statlige eierskapet i størst mulig grad bør legges til de ulike fagdepartementene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å selge bedrifter som går godt og gir gode inntekter til staten. Det er fellesskapets eiendeler de nå selger ut til private. Med dette blir det mindre inntekter til fellesskapet på sikt. Dette synes å være ideologisk motivert og preget av kortsiktig tenking som gir langsiktige tap for felleskapet. Flere av selskapene på listen er viktige industribedrifter, som bygger opp under den norske industribasen og muligheten til å videreutvikle kunnskapsbasert industri i Norge. Dersom selskapene selges kan muligheten for å videreutvikle høyteknologisk industri her i landet bli svekket.

Disse medlemmer kan vanskelig se at utsalg av selskaper som Flytoget AS vil styrke norsk eierskap, som synes å være begrunnelsen fra regjeringens side. Det vises i denne forbindelse til at analyser og erfaring så langt tilsier at utsalg av selskapene vil bidra til et større innslag av utenlandsk eierskap i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at det direkte statlige eierskapet selvfølgelig er fellesskapets verdier; inntekter fra eventuelle salg vil derfor, like selvfølgelig, tilfalle fellesskapet. En eventuell reduksjon av statens eierskap gjennom salg av aksjer gir inntekter som skal reflektere forventet fremtidig utbytte og inntektspotensial, og gir slik sett ikke tap av inntekter når risikoelementer etc. tas med i bildet, men gir en stor inntekt på salgstidspunktet fremfor eventuelle utbytteutbetalinger i fremtiden.

Komiteen mener staten bør ha et aktivt eierskap, som setter andre verdier enn kortsiktig gevinst i høysetet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at staten bør særlig ha interesse av å eie selskaper som sikrer tilgang til norske ressurser, infrastruktur, kompetanse, eller er knyttet til nasjonal sikkerhet og beredskap.

Flertallet ønsker et aktivt eierskap som ikke bare forvalter fellesskapets finansielle verdier, men som også er pådriver for å sikre andre deler av samfunnets felles verdier. Flertallet mener det statlige eierskapet bør kjennetegnes ved sterk ivaretakelse av miljø og klima, stort samfunnsansvar, utvikling av kunnskap og kompetanse, styrket inkludering, likestilling og mangfold, ivaretakelse av kritisk infrastruktur, og skjerming og utvikling av teknologi eller informasjon av nasjonal interesse.

2.1 Eierskapets betydning og utviklingstrekk

Komiteen viser til omtale i meldingen og slutter seg til at eierskapets betydning har økt med globaliseringen og økende endringstakt i samfunnet. Eierskap kan utøves på mange måter, alt fra passiv fondsforvaltning til aktivt, direkte majoritetseierskap. Sammen utfyller de hverandre og har viktige roller mht. å drive fram konkurransedyktighet, framskaffe egenkapital til bedriftene og være ryggraden i å utvikle framtidens arbeidsplasser i Norge. Komiteen registrerer med tilfredshet at en sterkt voksende andel av den internasjonale kapitalen under forvaltning av fond har sluttet seg til FNs prinsipper om ansvarlig forvaltning.

Komiteen vil understreke at statens eierskapsutøvelse skjer gjennom vedtak i generalforsamling og gjennom valg av styrer. Godt styrearbeid er viktig og er en sentral konkurransefaktor i framtidens næringsutvikling.

2.2 Privat eierskap

Komiteen slutter seg til at privat eierskap bør og skal være hovedregelen i norsk næringsliv.

Komiteen viser til at staten spiller en viktig rolle i utviklingen av norsk næringsliv. Samspillet mellom et konkurransedyktig og nyskapende næringsliv og en aktiv medvirkende stat er et sentralt kjennetegn ved den norske samfunnsmodellen. Komiteen understreker at Norge har lyktes bedre enn mange andre land hvor staten spiller en mer tilbaketrukket rolle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil understreke at det er statens andre roller både som regulator og tilsynsmyndighet og en for sterk konsentrasjon av makt som er utfordrende ved et stort statlig eierskapsengasjement.

Komiteen mener et mangfoldig, privat eierskap er viktig for framtidig velferd og for å kunne utvikle konkurransekraft og vekst i norsk økonomi. Et mangfoldig, sterkt, privat eierskap sikrer maktspredning i samfunnet. Endringstakten øker i nærings- og samfunnsliv, og i takt med dette må det utvikles kompetente eierskapsmiljøer. Komiteen mener sterke og mangfoldige private eierskapsmiljøer er viktig for å utvikle sterke og bærekraftige bedrifter og næringsklynger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen i de to siste statsbudsjett har prioritert skattereduksjoner som styrker eierskapet og stimulerer sparing. Det signaliseres at ytterligere tiltak vil bli vurdert iverksatt.

Komiteen vil påpeke at økt medeierskap i egen bedrift og enklere deltagelse som aksjeeier på Oslo Børs må være et mål. Medeierskap i egen bedrift skaper en sterk tilhørighet og dynamikk i en bedrift som komiteen mener er positiv.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler for å styrke insentivene til ansattes medeierskap og fremme dette for Stortinget på egnet måte.»

Komiteen ser det som viktig i lys av den svake tilstedeværelsen av småspareren på Oslo Børs å stimulere til at små, private investorer kan investere i aksjer på Oslo Børs uten å gå vegen om å danne et eget aksjeselskap. Komiteen viser til i denne sammenheng til Dokument 8:43 S (2009–2010) Representantforslag fra Høyre om personlig sparing og ansattes medeierskap i bedrifter der bl.a. KLAS omtales. Komiteen viser til at stimulanser som aksjesparing med skattefradrag (AMS) er avviklet og mener det er behov for å vurdere modeller som f.eks. KLAS – Konti for Langsiktig Aksjesparing – for å gi et insentiv til folk flest til å investere på Oslo Børs.

Komiteen viser for øvrig til at regjeringens politikk for å styrke det private eierskapet er redegjort for i kapittel 4.3 i eierskapsmeldingen, Meld. St. 27 (2013–2014). Skatt er en del av dette, gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet er en annen del.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller, deriblant KLAS (Konti for Langsiktig Aksjesparing), slik at det blir enklere for folk flest å investere i aksjer og eierskap i norske bedrifter.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, deler oppfatningen av at omfanget av statens direkte eierskap er betydelig. Flertallet er også enige i at det er viktig at en større andel av den norske befolkning blir medeiere i norske bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at selv om staten eier i overkant av en tredjedel av verdiene på Oslo Børs gjennom store eierposter i noen de største selskapene, gir ikke det et helhetlig bilde av omfanget av det private eierskapet. Privat eierskap er hovedregelen på Oslo Børs, og 94,5 pst. av selskapene er heleid av private eiere.

Disse medlemmer mener også det er gode grunner til å styrke det private norske eierskapet, men er usikker på om regjeringens forslag til nedsalg faktisk vil styrke det private norske eierskapet i noen særlig grad. Den private eierandelen av de totale verdiene på Oslo Børs vil gå fra om lag 63 pst. til om lag 67 pst., og det er svært usikkert hvor store deler av disse verdiene som vil bli kjøpt opp av norske investorer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at et sterkt privat norsk eierskap er viktig, og at det er avgjørende å finne en god balanse mellom statlig og privat eierskap. Flertallet mener dette balansepunktet ikke ble funnet gjennom regjeringen Stoltenberg IIs eierskapspolitikk, og at det nå er rom for en viss reduksjon av statlig eierskap, uten at dette vil svekke måloppnåelsen for finans- og næringspolitikken.

Flertallet peker på at private eiere ofte kan ha et mer direkte eierskap, da det normalt vil være færre beslutningsledd mellom eiere og ledelse enn dersom eierskapet forvaltes av staten. Flertallet viser til at direkte og aktivt eierskap også gir bedre informasjonsflyt mellom leder og eier, noe som er vanskeligere å få til med statlig eierskap.

Flertallet viser til at private eiere normalt vil ha sterkere insentiver til å ivareta egne eierinteresser. Det kan gi bedre eierstyring, økt lønnsomhet og en mer hensiktsmessig styring av risiko. Private eiere har gjerne også sterkere insentiver for effektiv drift og høy avkastning. Dette kan fremme kostnadsreduksjon og innovasjon. Flertallet viser til at flere empiriske studier viser at privatisering som regel medfører produksjon til lavere kostnad og med bedre kvalitet. Private eiere kan også i større grad være nær markedene og være bedre orientert om behov og krav i markedene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at regjeringens politikk for privat eierskap i all hovedsak er et spørsmål om formuesskatt. Disse medlemmer peker på viktigheten av å ha en bred og aktiv tilnærming til næringspolitikken for å sikre verdiskaping i hele landet.

2.3 Statlig eierskap

Komiteen viser til meldingen og at staten forvalter et direkte eierskap i rundt 70 selskaper gjennom ti ulike departementer. Det er et meget betydelig engasjement, og staten er gjennom sitt eierskap til stede som aktør i store deler av norsk økonomi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener det er gode grunner til å utrede om ikke eierskapsutøvelsen bør samles i og profesjonaliseres gjennom Nærings- og fiskeridepartementet, og at sektordepartementene rendyrker sin regulatoriske rolle.

Komiteen viser til at det statlige eierskap har utviklet seg i takt med samfunnets krav over tid. Dette er en klar styrke ved det norske statlige eierskapsengasjementet.

Komiteen viser til at staten i hele etterkrigstiden har hatt et betydelig direkte eierskap i norske selskaper. Bakgrunnen for statlig eierskap i norske selskaper har variert i takt med at samfunnet og det politiske landskapet har endret seg. En fellesnevner for det statlige eierskapet har ofte vært ønsket om å ivareta ulike samfunnsmessige eller politiske hensyn. Komiteen viser videre til at innenfor denne rammen har enkeltbedrifter blitt statseide som følge av tidsbestemte vurderinger og beslutninger knyttet til det enkelte selskap.

Komiteen støtter at selskapene kategoriseres ut ifra hvilke mål og begrunnelse staten har for eierskapet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Flytoget AS og Baneservice AS flyttes fra kategori 1 til kategori 3.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til at staten ikke bør ha som langsiktig ambisjon å være eier i selskaper der staten kun har forretningsmessige mål med eierskapet. Der kan andre eiere gjøre en like god eller bedre jobb enn staten i å utvikle selskapets verdier og potensial.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at et omfattende statlig eierskap er et viktig bidrag til næringsutviklingen i Norge. Det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv og profesjonell måte, der langsiktighet, forutsigbarhet og samfunnsansvar er kjennetegn i en strategi for økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser i Norge og internasjonalt.

Komiteen ser det som sentralt at statens eierskapsutøvelse er profesjonell og forutsigbar. Dette gjelder også ved avhendelse av selskaper eller reduksjon av eierskapet. Endringer i statens eierskap skal gjennomføres på en måte som er profesjonell, forretningsmessig forsvarlig og som ivaretar statens verdier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at eierskapspolitikken må sees i lys av at Norge er en stor investor på utenlandske børser. Nedsalg i norske selskaper vil ikke bidra til å finansiere velferd og reformer i Norge. Disse medlemmer mener derfor at eierskap i norske bedrifter kan begrunnes i ønsket om å sikre høy avkastning på statens kapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til at det kun vil være i helt særskilte situasjoner at staten vil vurdere å øke statens eierandel i deleide selskaper. Disse medlemmer slutter seg også til at erfaringene med statlige forsøk på industrireising i siste halvdel av forrige århundre ikke er god og ser det derfor heller ikke som aktuelt å ta nye strategiske posisjoner i konkurranseutsatte selskaper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser det som viktig at staten har en dynamisk tilnærming til eierskapet, og mener at det også må legges til rette for at staten skal kjøpe seg opp i strategisk viktige næringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at LO i sitt høringsinnspill viste til at det er et hull i dagens virkemiddelapparat når det gjelder utvikling av større og modne bedrifter. Det er også få store norske private investorer med tilstrekkelig kapital til denne type bedrifter. LO mener derfor at det bør etableres et strategisk eierskapsinstrument hvor staten sammen med norsk privat kapital sikrer lønnsomme investeringer og forankring av strategiske bedrifter i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ber regjeringen utrede hvordan staten gjennom organisering av et nytt eierskapsinstrument kan sikre nasjonal forankring av strategisk viktige bedrifter sammen med private norske eiere. Utredningen skal gi svar på hvordan man i større grad kan oppnå en dynamisk forvaltning av statens eierandeler i kommersielle selskaper og samtidig styrke norske private eiermiljøer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet finner det naturlig at det i utredningen gjøres en vurdering av om Investinor AS kan være et egnet organ til dette i forbindelse med den varslede evalueringen av selskapet etter 5 års drift.

Disse medlemmer viser til at det kan være en fordel å ha eierandeler som ligger i overkant av de ulike terskelverdier i aksjelovgivningen for å gi økt handlingsrom for transaksjoner der oppgjør i form av aksjer er en mulighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at meldingen trekker frem en rekke styrker ved et statlig eierskap. Samtidig mener disse medlemmer at disse styrkene har blitt underkommunisert av regjeringen og regjeringspartiene i det offentlige ordskiftet som har kommet i kjølvannet av fremleggelsen av denne meldingen.

Komiteen viser til at meldingen blant annet peker på at et statlig eierskap kan flytte oppmerksomhet fra kortsiktige gevinster til langsiktig verdiskaping.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på at mange har argumentert for at et ensidig fokus på kortsiktige gevinster bidro til finanskrisen. Flertallet viser til at det i en undersøkelse gjennomført av Canada Pension Plan Investment Board og McKinsey & Company (2013): «Looking toward the long term», blant selskapsleder på tvers av en rekke land, fremgår at de fremdeles opplever et press for å skape kortsiktige resultater, og 63 pst. av de som svarte oppga at presset har økt de siste 5 årene. Nesten halvparten rapporterte at de arbeidet med strategi med en tidshorisont på under 2 år. Flertallet viser til at styrene blir gradvis viktigere for å sørge for en langsiktig planleggingshorisont, og at staten kan bidra til stabilitet i eierskapet, som en langsiktig strategisk eier.

Flertallet viser til at statlig eierskap også kan sikre større engasjement om samfunnsansvar. Flertallet viser til at miljøutfordringer, multinasjonale selskapers rolle i utviklingsland og korrupsjon er områder som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Flertallet peker på at dersom statlig eide selskaper i stor grad vektlegger samfunnsansvar, vil dette også kunne ha en positiv smitteeffekt på andre selskaper. Flertallet peker videre på at en rekke utviklingstrekk også tyder på at dette kan bli et konkurransefortrinn.

Flertallet mener et aktivt statlig eierskap også kan bidra til å begrense en unormalt høy vekst i lederlønninger. Flertallet viser til at det de siste årene har blitt stadig mer oppmerksomhet knyttet til lønningene i statlig eide selskaper. Reaksjonene går særlig på at ledere av statlige selskaper har hatt lønnsledende lønninger. Flertallet viser til at staten siden 2001 har hatt veiledende retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i selskapene med statlig eierandel. Hovedhensyn i statens retningslinjer har vært at lederlønningene i selskaper med statlig eierandel bør være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Flertallet mener dette taler for et aktivt statlig eierskap.

Flertallet peker på at et aktivt statlig eierskap også kan bidra til å sikre bedre kjønnsbalanse og økt mangfold i styre og ledelse. Flertallet viser til at det er nedfelt i styringsprinsippene at staten tilstreber en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse, og har en ambisjon om å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel. Det er også, i henhold til aksjeloven, plikt til representasjon av begge kjønn i styrene til statsaksjeselskaper og deres heleide datterselskaper. Flertallet viser til at det også er utdypet at statlige selskaper bør være bevisst verdien av mangfold i organisasjonen.

Flertallet peker på at statlig eierskap også bidrar til å stabilisere kapitalmarkedet. Flertallet viser til at staten som eier kan bidra med kapitalutvidelse i statlig eide selskaper og investering i nye selskaper selv om det er finansiell uro. På denne måten kan statens eierskap bidra til å stabilisere det norske kapitalmarkedet.

Flertallet viser til at statlig eierskap også har evnen til å korrigere markedssvikt. Flertallet viser til at det oppstår markedssvikt når det er et avvik mellom privat- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det kan resultere i at markeder ikke fungerer godt eller at nyttig produksjon av varer og tjenester ikke skjer, noe som kan medføre et samfunnsøkonomisk tap. For eksempel kan den samfunnsmessige nytten ved forskning og utvikling, og produksjon av fellesgoder som blant annet infrastruktur og samfunnssikkerhet, være større enn den privatøkonomiske nytten.

Flertallet viser til at det også er enkelte varer og tjenester som bør eller må produseres på en annen måte enn gjennom et marked med fri konkurranse. Strømnettet er et eksempel hvor det er betydelige stordriftsfordeler som medfører et naturlig statlig eierskap. Flertallet peker på at det statlige eierskapet i tillegg kan korrigere for eksterne effekter, som oppstår når beslutningene til én aktør påvirker andre aktører uten at dette er tatt hensyn til i beslutningsprosessen.

Flertallet viser til at statlig eierskap kan være en av flere måter å ivareta og utvikle virksomheter og kompetanse i Norge på, og med det bidra til å øke verdiskapingen for samfunnet. Flertallet viser til at store deler av et selskaps kompetanse, inkludert forsknings- og utviklingsmiljø, ofte ligger i tilknytning til selskapenes hovedkontor. Det samme gjelder selskapets styrende organer, som tar de strategiske beslutningene på konsernnivå. Statlig eierskap kan benyttes som et virkemiddel for å opprettholde hovedkontor i Norge. Flertallet viser til at bruk av statlig eierskap for å opprettholde, tiltrekke seg og utvikle kunnskapsmiljøer i Norge vil gjøre Norge til et attraktivt land å drive næringsvirksomhet i.

Flertallet viser videre til at statlig eierskap også kan være med på å sikre kontroll med at det fortsatt foregår produksjon av varer og tjenester av betydning for nasjonal sikkerhet, leveringssikkerhet eller for å ivareta nasjonal suverenitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at alle disse momentene som her er beskrevet, slår fast at statlig eierskap også har en svært viktig samfunnsmessig funksjon, og at en ensidig eierskapspolitikk som har som utgangspunkt kun å bestrebe privat eierskap, ikke er en god eierskapspolitikk.

2.4 Hvordan staten bør eie

Komiteen slutter seg til at det sentrale hensyn i statens forretningsmessige eierskap (selskaper i kategori 1–3) er høyest mulig avkastning over tid på investert kapital. Avkastningen er summen av utviklingen i markedsverdien av et selskaps egenkapital og direkteavkastning i form av utbytte eller tilbakekjøp av aksjer.

Komiteen ser det både som riktig og naturlig at staten som en langsiktig og profesjonell eier har en utbyttepolitikk og formidler forventninger til selskapene i tråd med et mål om å fremme en langsiktig avkastning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ser at tilbakekjøp av egne aksjer i kombinasjon med utbyttepolitikk kan være en effektiv måte å oppnå egnet kapitalstruktur på.

Komiteen vil understreke at statens eierskapsutøvelse skjer gjennom vedtak i generalforsamling og gjennom valg av styrer og må skje innenfor de rammer som konkurranseregelverket, EØS-avtalen og annet lovverk fastsetter. Det er styrene som har ansvar for forvaltning av selskapene, og forventningene er at styrene forvalter selskapene til beste for selskapet, eierne og de ansatte. Godt styrearbeid er viktig og er en sentral konkurransefaktor i framtidens næringsutvikling, og det er komiteens forventning at styrene utvikler sin egen kompetanse og sitt arbeid i tråd med det ansvar styret har. Det går et skille mellom heleide, statlige selskaper og selskaper der staten eier deler av selskaper i samarbeid med andre, men komiteen ser det som viktig også i heleide selskaper å ha klar ansvarsdeling mellom eier og styre, ikke minst for å rekruttere den beste kompetansen til styrene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg førte en aktiv og dynamisk eierskapspolitikk. Det ble fremmet to eierskapsmeldinger for Stortinget. St. meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap og Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi.

I den første eierskapsmeldingen ble alle selskapene inndelt i fire kategorier, ut fra statens mål med eierskapet i det enkelte selskap. Disse medlemmer mener at dette har vært nyttig for å synliggjøre at staten har forskjellige mål med eierskapet.

I regjeringen Stoltenbergs eierskapspolitikk ble det slått fast at staten skal være en profesjonell og aktiv eier. Dette sikres blant annet gjennom

• at utøvelsen av eierskapet baserer seg på rolledelingen mellom generalforsamling og styre i selskapslovgivningen og på allment aksepterte eierstyringsprinsipper

• å respektere skillene mellom statens rolle som politikkutformer, markedsregulator, myndighetsutøver og rollen staten har som eier er viktige for å sikre legitimitet og for å skape tillit til staten som eier

• åpenhet om statens eierskap – åpenhet er viktig for tilliten til det statlige eierskapet

• styrking av statens eierskapsforvaltning

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg har styrket eierskapsforvaltningen, og ser det som viktig at man også i fremtiden sikrer at staten har en profesjonell og god eierskapsforvaltning.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Stoltenberg har ført en dynamisk eierskapspolitikk. Selskaper som BaneTele og Secora er solgt, og det ble gitt fullmakt til nedsalg i SAS AB og Entra Holding AS, og nedsalg eller oppkjøp i Cermaq ASA. Regjeringen Stoltenberg benyttet fullmakten til å øke statens eierandel i Cermaq ASA. Gjennom tilførsel av ny kapital har Norsk Hydro ASA gjort oppkjøp i Vale, Brasil, og kapitalforhøyelse i Statskog SF gjorde det mulig å kjøpe Borregaard-skogene. Det er også tilført kapital til DNB ASA og SAS AB.

Disse medlemmer etterlyser en dynamisk tilnærming til eierskapet fra regjeringen, og viser til at det bare rettes oppmerksomhet mot på utsalg og nedsalg av statlig eierskap.

Komiteen er opptatt av å videreutvikle det statlige eierskapet, og sikre at vi også i fremtiden har et statlig eierskap som bidrar til å sikre at viktige bedrifter og kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Prop. 40 S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015) der et kapitaltilskudd på 10 mrd. kroner ble bevilget til Statkraft SF. Dette innskuddet viser akkurat den aktive holdning til enkeltselskaper og til eierskap som etterlyses fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Disse medlemmer vil påpeke at oppkjøp av Cermaq ASA foretatt under regjeringen Stoltenberg II trolig medførte at man 1) stoppet en mulig norsk løsning, 2) medførte at Cermaq ASAs fôrselskap Ewos ble solgt til utenlandske interesser og 3) la til rette for at resten av Cermaq ASA ble solgt til utenlandske investorer. Disse medlemmer er enige med tidligere nærings- og handelsminister Giske i at transaksjonene ga særdeles god avkastning, men vil også påpeke at de var risikofylte i en næring som er sterkt konjunkturutsatt og at resultatet av transaksjonene synes å stride sterkt mot den retorikk som Arbeiderpartiet nå har lagt seg på.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen er opptatt av å føre en dynamisk eierskapspolitikk, og følgende er hentet fra eierskapsmeldingen:

«Hovedmålet i forvaltningen av eierskapet i de forretningsmessige selskapene er høy avkastning over tid på investert kapital. Som eier stiller regjeringen seg i utgangspunktet positiv til strategiske initiativer og transaksjoner som kan forventes å bidra til verdiutviklingen i selskapene og som samtidig kan gjennomføres innenfor en ramme som ivaretar statens mål med eierskapet. Regjeringen vil legge vekt på at staten som eier bør opptre slik at selskapene kan utnytte gode forretningsmuligheter og vil derfor aktivt vurdere eventuelle initiativer som fremmes fra selskapene, gitt at slike anses å være forretningsmessig gunstig og ivaretar statens mål med eierskapet.»

Komiteen slutter seg til statens 10 prinsipper for god eierstyring og ser dem som gode retningslinjer for en profesjonell og forutsigbar eierskapsutøvelse fra statens side.

Komiteen slutter seg til forventningene om at alle norske selskaper tar samfunnsansvar der de har aktivitet. Det forventes at selskaper med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og at selskapene er ledende på dette på sine områder. Komiteen vil understreke denne generelle forventningen og slutter seg også til regjeringens 4 tematiske kjerneområder: klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon. Komiteen ser at selskapene møter utfordringer som er krevende i andre kulturer og andre land. Det er ikke aktuelt eller realistisk politikk å fravike kravene om at det er våre nasjonale standarder og de internasjonale standarder, konvensjoner og rapporteringsnormer som skal etterleves uansett hvor selskapene opererer. Kravene på disse områdene vil snarere øke også framover. Komiteen ser det som viktig at regjeringen er tydelig på at samfunnsansvar også tilligger styrenes ansvar og i meldingen er tydelig på hvordan dette ansvaret kan forvaltes.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at staten som eier har behov for å ivareta verdiene i sin portefølje, og i den forbindelse er det viktig at selskapene utvikler god risikoforståelse for potensielle endringer i rammebetingelser som følge av klimaendringer og nasjonale og internasjonale klimatiltak. Disse medlemmer er opptatt av at staten utøver eierskapet på en måte som understøtter vedtatte klimamål. Staten som eier må forvente at strategiene som selskapene arbeider ut ifra er i samsvar med FNs to-gradersmål. Disse medlemmer mener derfor at FNs to-gradersmål skal ligge til grunn for statens styring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre mener selskaper der staten er eier skal være spydspisser på samfunnsansvar både i Norge og i utlandet. Disse medlemmer mener det er viktig at statlige selskapers virksomhet i utlandet skjer på en måte som sikrer innsyn i virksomheten, for å kunne kontrollere at lover og samfunnsansvar etterleves.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser at merknaden om innsyn i virksomhet i utlandet fremstår som problematisk ettersom staten som eier ikke har større rett til innsyn enn det som følger av lovgivningen. Disse medlemmer mener at det lett kan forstås som at staten da vil bevege seg bort fra de prinsipper som er etablert for god og profesjonell statlig eierstyring.

Komiteen mener at lederlønn er styrenes ansvar og holder fast på hovedprinsippene i statens holdning til lederlønn i selskaper der staten er eier, jf. dagens retningslinjer. Lederlønninger i selskaper der staten er eier må være konkurransedyktige, men skal ikke være lønnsledende. Det skal legges vekt på moderasjon. Komiteen viser for øvrig til at regjeringen varsler at den nå arbeider med å gjennomgå disse retningslinjene, og Stortinget vil bli varslet på egnet måte når arbeidet er sluttført.

Komiteen imøteser denne fremleggelsen, og ser det som en god anledning til å finne verktøy for å sikre at lønnsfastsettelsen i statlig eide selskaper i større grad oppfyller målet om moderasjon i ledernes lønnsvilkår.

Komiteen peker på at det gjentatte ganger har blitt tatt til orde for at det skal legges vekt på moderasjon i fastsettelsen av lederlønningene i statlig eide selskaper. Komiteen mener dette er en god tilnærming, og støtter regjeringens mål om at lederlønninger i statlig eide selskaper ikke skal være lønnsledende.

Komiteen viser til at studier der man har sett på de faktiske sammenhengene mellom lederes lønninger og bedriftenes resultater, viser at det er liten sammenheng mellom størrelsen på topplederes godtgjørelser og hvordan bedriftene gjør det (Jacquart & Armstrong, 2013). Flere studier viser også at det faktisk er en negativ sammenheng mellom størrelsen på godtgjørelsen og hvordan firmaet gjør det.

Komiteen viser til at det er stor oppmerksomhet knyttet til dette området, og at utviklingen i lederlønninger i selskapene med statlig eierandel samlet sett ikke har vært i tråd med skiftende regjeringers mål om moderasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om eventuelle endringer i retningslinjene for lederlønninger i de statlige selskapene.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg formulerte forventninger til styrene i de statseide selskapene, bl.a. om høye ambisjoner for selskapenes samfunnsansvar, forventninger til forskning, utvikling, innovasjon og kompetanseutvikling. Disse medlemmer viser til de nye retningslinjene som kom for lederlønn i 2011, der moderasjon og åpenhet er hovedbudskapet. I tillegg ble det definert forventninger til mangfold og likestilling i selskapene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at selskaper som har staten som eier, skal være ledende i arbeidet med samfunnsansvar både i Norge og i utlandet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at en gjennomgang av kjønnsrepresentasjon i ledelsen i de statlige selskapene viser få kvinner og mange menn. Dette kan ikke staten være fornøyd med som eier. Arbeiderpartiet vil sette mål om at 40 pst. av alle ledere på de øverste nivåene i staten skal være kvinner. Flertallet vil også foreslå at statlig eide selskaper skal ha rekrutteringsstrategier for å øke antallet kvinner i konsernledelsen med et mål om minst 40 pst. av begge kjønn i ledelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om rekrutteringsstrategi for kvinner i ledelsen i de statlig eide selskapene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at det bes om at det skal legges frem rekrutteringsstrategier i selskaper. Disse medlemmer viser til meldingen pkt. 8.3.6 hvor det stilles klare forventninger til at styrene i statlige eide selskaper etablerer strategier og gjennomfører tiltak for å fremme likestilling og annet mangfold i virksomheten. Disse medlemmer mener sammensetningen av selskapenes ledelse tilligger styrenes ansvar og mener at forslaget om at Stortinget skal behandle rekrutteringsstrategier for selskaper med statlig eierandel bryter både med lovgivning og eierstyringsprinsipper som slår fast at dette ansvaret ligger til styrene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at alle selskaper i statens portefølje er eksponert for klimarelatert risiko. Flertallet merker seg at regjeringen i meldingen uttrykker en forventning om at selskapene har god risikoforståelse med hensyn til hvordan klimaendringer og klimapolitiske tiltak kan påvirke deres virksomhet, og at selskapene skal være i fremste rekke når det gjelder arbeidet for klima og miljø i sin bransje.

Flertallet mener det er eierens ansvar å gjennomgå eksponering mot klimarisiko i porteføljen, og foreslår at Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører en kartlegging av hvordan staten gjennom det statlige eierskapet er eksponert for klimarelatert risiko, og at Nærings- og fiskeridepartementet i kartleggingen kommer med konkrete forslag til forbedring av situasjonen dersom det avdekkes svakheter i selskapenes egen forståelse av slik risiko.

Flertallet ser det som viktig at selskapene staten eier eller er deleier i, er bransjeledende innen miljø og klima, og mener at Nærings- og fiskeridepartementet bør gjennomføre en kartlegging av hvorvidt selskapene oppfyller disse målsettingene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av hvordan staten gjennom det statlige eierskapet er eksponert for klimarelatert risiko.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvorvidt selskapene staten eier eller er deleier i, er bransjeledende innen miljø og klima.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere andre lands reguleringer og lovgivning for å sikre kontroll med eierskapet i selskaper av særlig betydning, og fremme sak om dette for Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener inntektene ved nedsalg i statlig eierandel i selskaper bør anvendes til å fremme videre verdiskapning og innovasjon i Norge. Disse medlemmer peker på at det er en rekke selskaper og gründere som sliter med kapitaltilgangen, og mener staten bør reinvestere salgsinntektene fra statlig nedsalg i norsk verdiskaping, gjerne gjennom å minimere risiko for norske investorer.

Disse medlemmer peker på at verdiene allerede er investert i norske selskaper, og at inntektene ved nedsalg, i stedet for å brukes for å gi lavere statlig opplåning eller økt kontantbeholdning, fortsatt bør anvendes til å styrke norsk verdiskaping.

Disse medlemmer mener det er behov for at regjeringen kommer til Stortinget med forslag til hvordan inntektene fra salg kan reinvesteres i norsk verdiskaping, og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan salgsinntektene fra statlig nedsalg kan bidra til videre verdiskaping i Norge.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at ledere i statlige selskaper skal ha konkurransedyktig lønn. Lønninger skal ikke på noen måte være prestasjons- eller resultatbaserte. Det må legges klare føringer for omfanget av pensjonsavtaler som inngås. Det skal etter dette medlems mening være full åpenhet om lønnsnivået til de 20 pst. høyest lønnede i alle selskaper der staten er majoritetseier. Det skal vises stor grad av tilbakeholdenhet med å inngå sluttpakker, og disse skal under ingen omstendighet overstige en årslønn.

Dette medlem mener Stortinget må involveres tettere i det statlige eierskapet gjennom en årlig eierskapsredegjørelse. Dette medlem mener regjeringen bør legge frem eierskapsmeldinger for stortinget hvert andre år, slik at Stortinget kan legge føringer for det statlige eierskapet.

Dette medlem mener staten i langt større grad enn i dag skal ha en industriell tilnærming til statlig eierskap. Dette vil gjøre statlig eierskap til en sentral del av en aktiv eierskapspolitikk. Dette medlem mener det må etableres et nytt eierskapsinstrument i form av et statlig investeringsselskap som sammen med privat kapital kan bidra til ny verdiskaping i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et nytt statlig eierskapsinstrument.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader og har valgt å ikke fremme egne forslag om fullmakt for hver enkelt selskap.

2.5 Kategori 1 – Selskaper med forretningsmessige mål

Ambita AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,fremmer følgende forslag:

«Stortinget gir sin tilslutning til at Nærings- og fiskeridepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner kan redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener staten bør opprettholde eierskap i Ambita AS. Disse medlemmer viser til at Ambita AS under den åpne høringen orienterte om at statens aksjer i selskapet ikke bør selges nå, siden det pågår en restrukturering i bransjen, og at det ikke vil være hensiktsmessig at staten selger seg ut før disse prosessene er kommet lenger. Disse medlemmer støtter dette, og foreslår at et eventuelt nedsalg vurderes først i 2016.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener staten fortsatt bør ha et eierskap i Ambita AS, og ønsker at det gis fullmakt til å selge seg ned til 50,1 pst.

Baneservice AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,fremmer følgende forslag:

«Stortinget gir sin tilslutning til at Samferdselsdepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner kan redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det på høringen fremkom at selskapet besitter kritisk kompetanse og utstyr for norsk jernbane. Disse medlemmer mener av den grunn at selskapet bør flyttes til kategori 3.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det skal gis fullmakt til nedsalg til 50,1 pst. statlig eierskap.

Cermaq ASA

Komiteen viser til at statens eierandel er avhendet og at fullmakt utstedt under regjeringen Stoltenberg II er benyttet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har solgt Cermaq ASA ut av landet.

Entra ASA

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at selskapet nå er delprivatisert og notert på Oslo Børs. Hele transaksjonen framstår som svært vellykket, og gjennom børsnoteringen kom det inn om lag 6 400 nye aksjonærer, deriblant tegnet en meget høy andel av de ansatte seg for aksjer. Flertallet mener dette vil ha stor positiv betydning for den framtidige forvaltning av selskapets eiendeler, noe staten også vil nyte godt av som en fortsatt betydelig eier.

Flertallet fremmer følgende forslag;

«Stortinget gir sin tilslutning til at Nærings- og fiskeridepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner kan redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har børsnotert Entra Holding AS, noe som medførte at statens eierandel på Oslo Børs økte. Disse medlemmer etterlyser også at det blir gjort en grundig gjennomgang av eiendomsporteføljen i selskapet, slik at signalbygg og eventuelt andre bygg av spesiell interesse kan overføres til Statsbygg før staten eventuelt selger seg helt ut av selskapet.

Flytoget AS

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Flertallet viser til regjeringsplattformen «Sundvolden-erklæringen», der det er varslet en større reform av jernbanesektoren der Jernbaneverket og NSB AS omorganiseres. Flertallet peker på at jernbanesektoren er kompleks, og endringer ett sted får konsekvenser i andre deler av systemet. Flertallet viser til at Flytoget AS er et ledd i dette komplekse systemet, da det utgjør en viktig del av det helhetlige jernbanesystemet.

Flertallet merket seg at næringsministeren i Stortinget 7. januar 2015 svarte blant annet følgende i muntlig spørretime:

«Jernbanereformen og ting knyttet til denne infrastrukturen må selvsagt være på plass før det blir snakk om et eventuelt nedsalg i Flytoget.»

Flertallet mener at et større mangfold av aktører og større konkurranse kan være viktig for å skape et godt kollektivtransporttilbud i Norge. Flytoget AS har utviklet et godt tilbud med høy kundetilfredshet, og flertallet ser selskapet som en viktig aktør i framtidens kollektivtilbud. Flertallet vil på denne bakgrunn avvente å ta stilling til en fullmakt til nedsalg i Flytoget AS, til jernbanereformen er på plass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at Flytoget AS skal beholdes som et 100 pst. statlig eiet selskap. Disse medlemmer viser til at Flytoget AS står for 10 pst. av togreisene i Norge. Disse medlemmer ser ingen grunn til å eiermessig behandle Flytoget AS ulikt NSB AS og mener på den bakgrunn at Flytoget AS bør flyttes til kategori 3.

Disse medlemmer finner det underlig at regjeringen vil selge Flytoget AS, som er et selskap som gir god avkastning til staten, og har svært høy kundetilfredshet. Disse medlemmer viser til at Flytoget AS spiller en viktig rolle for å sikre en høy kollektivandel til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen, og at det gir både samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at klimautfordringene og befolkningsveksten i og rundt de store byene er blant vår tids store utfordringer, både globalt og nasjonalt. Det haster derfor med å få iverksatt de store og nødvendige kollektivtiltakene i storbyene. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre et nasjonalt løft for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene, samtidig som en også legger bedre til rette for sykkel og gange, samt redusere forurensende biltrafikk.

Disse medlemmer vil samtidig peke på viktigheten av at utbygging av jernbanen i storbyområdene koordineres med og ses i sammenheng med disse viktige kollektivprosjektene.

Mesta AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget gir sin tilslutning til at Nærings- og fiskeridepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner kan redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at et flertall på Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å selge alle statens aksjer i Mesta AS. Disse medlemmer viser til at selskapet besitter viktig kompetanse for utvikling, bygging, drift og vedlikehold av viktig samferdselsinfrastruktur. Disse medlemmer mener primært at det statlige eierskapet burde videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dersom selskapet skal selges, mener disse medlemmer det er viktig at selskapet selges samlet og ikke splittes opp, slik at kompetansemiljøet kan holdes samlet også i en ny eierkonstellasjon. Disse medlemmer ser det også som viktig å opprettholde nasjonalt eierskap til selskapet.

SAS AB

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget gir sin tilslutning til at Nærings- og fiskeridepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner kan redusere eierskapet i SAS AB helt eller delvis.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må finnes en industriell løsning for SAS AB. Det må sikres fortsatt sømløse reiser mellom Widerøe og SAS AB. En eventuell løsning for SAS AB må finnes i samarbeid med de andre nordiske eierlandene og må ikke bidra til å svekke satsingen på det norske og nordiske markedet.

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Flertalletfremmer følgende forslag:

«Stortinget gir sin tilslutning til at Landbruks- og matdepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner kan redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS helt eller delvis.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener staten skal beholde eierskap på 34 pst. og at selskapet flyttes til kategori 2.

2.6 Kategori 2 – Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor

Aker Kværner Holding AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

DNB ASA

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at etter verdipapirhandelloven § 6-1 første ledd inntrer tilbudsplikt for den som gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer mer enn en tredjedel av stemmene i et norsk børsnotert selskap. Det oppstår gjentatt tilbudsplikt for den som gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer 40 pst. eller mer av selskapet, og tilsvarende ved 50 pst. og mer. Dette medfører at en beslutning om å øke statens eierandel i et selskap over disse terskelverdiene vil resultere i at tilbudsplikt utløses og med det at staten kan få en utilsiktet høy eierandel. Dette gjelder for flere av Senterpartiets forslag om at staten skal øke sin eierandel.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtale i eierskapsmeldingen der regjeringen sier følgende:

«Målet med statens eierskap i DNB ASA er å opprettholde et stort og kompetent finanskonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve betydningen av at staten gjennom sitt eierskap i DnB ASA også bidrar til at norsk næringsliv skal ha tilgang til et finanskonsern som kan være en god partner for næringslivet både innenlands og på eksportmarkedet. Disse medlemmer merker seg at dette ikke lenger vektlegges fra regjeringspartienes side.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil gi fullmakt til oppkjøp til 49 pst. statlig eierandel.

Kongsberg Gruppen ASA

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til omtale av selskapet. Det har utviklet seg en imponerende næringsklynge med betydelig konkurransekraft og kompetanse på Kongsberg på ruinene av den tidligere statsbedriften Kongsberg Våpenfabrikk. Kongsberg-miljøets kompetanse og teknologiutvikling utgjør et viktig nøkkelmiljø for teknologiutvikling i landet. Kongsberg-miljøet er også et godt eksempel på at sterk næringsutvikling ikke er avhengig av statlig eierskap, men må være bygget på kompetanse og konkurransekraft.

Flertallet vil understreke at Kongsberg Gruppen ASA er en sentral aktør i næringsklyngen på Kongsberg og at det er en sentral målsetting for statens eierskap å beholde hovedkontoret i Norge. Selskapet er imidlertid også av sentral interesse med hensyn til produksjon av forsvarsmateriell, forskningsinnsats og teknologikompetanse. Staten skal og vil forvalte sitt eierskap på en profesjonell måte. En fullmakt til å redusere statens eierandel vil kunne åpne for at selskapet kan utvikle nye allianser eller få tilgang til kapitalmarkedene gjennom bruk av aksjer uten at staten stiller opp med kapital. Dette kan være en stor fordel for selskapet.

Flertallet ser det imidlertid også som en utfordring. Kongsberg Gruppen ASAs forsvarspolitiske posisjon og som utvikler og leverandør av såkalt flerbruksteknologi underlagt eksportkontroll, medfører at det vil være svært uheldig dersom f.eks. en ikke-alliert får kontroll med en større eierpost som gir styreplass og tilgang til sentral informasjon. Flertallet ser derfor med interesse på informasjonen som kom fram under høringen der Kongsberg Gruppen ASA påpekte at en rekke andre land har innført reguleringer og tatt i bruk andre virkemidler enn eierskap for å beskytte selskaper av nasjonal, strategisk interesse. Flertallet ber regjeringen utrede hvilke reguleringer og virkemidler andre sammenlignbare land har tatt i bruk, og komme tilbake til Stortinget med vurdering av om tilsvarende tiltak bør iverksettes, eller lovverk vedtas i Norge, før en fullmakt til å redusere statens eierandel i Kongsberg Gruppen ASA vurderes.

Flertalletfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at regjeringen, dersom staten som eier skulle forelegges og delta i en beslutning om en endring i Kongsberg Gruppen ASAs struktur(salg av deler av selskapet eller lignende), tarmed i sine vurderinger hensynet til å ivareta forsvarsmessig kompetanse og virksomhet med tanke på nasjonal sikkerhet.»

Komiteen mener industrimiljøet på Kongsberg er et eksempel på vellykket omstilling i samfunn som tidligere var mer ensidig avhengig av hjørnebedriften. Kongsberg-klyngen består av en rekke globalt ledende bedrifter, og mange er sprunget ut av tidligere sivile divisjoner ved Kongsberg Våpenfabrikk. Komiteen viser til at Kongsberg Gruppen ASA er et viktig industriselskap som bidrar til utvikling av annen høyteknologisk kunnskapsbasert industri i Norge. Komiteen ser det som viktig at staten gjennom sitt eierskap i Kongsberg Gruppen ASA er med på å bidra til videreutviklingen av en viktig kunnskapsindustri med utgangpunkt i miljøet på Kongsberg, og sikre en norsk forankring av selskapet, bl.a. når det gjelder hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet stiller seg undrende til at regjeringen ber om fullmakt til å selge seg ned i selskapet uten at man ser ut til å ha vurdert de strategiske sidene ved å åpne for nye eiere i et selskap som representerer viktig forsvarsteknologi. Disse medlemmer viser til at det under den åpne høringen i næringskomiteen ble vist til Kongsberg Gruppen ASAs forsvarspolitiske posisjon og som utvikler og leverandør av såkalt flerbruksteknologi underlagt eksportkontroll, og at det vil være svært uheldig dersom f.eks. en ikke-alliert får kontroll med en større eierpost. Det ble i denne forbindelse vist til at en rekke andre land har innført lovgivning som regulerer eierkonstellasjoner i selskaper som er av spesiell strategisk interesse, f.eks. forsvarsindustri. Disse medlemmer mener regjeringen må utrede slike reguleringer også i Norge og fremme sak om dette i Stortinget før ev. fullmakter til nedsalg kan gis.

Disse medlemmer ser det også som viktig at regjeringen åpner for å gjøre eventuelle oppkjøp i Kongsberg Gruppen ASA, dersom dette skulle bli aktuelt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at staten bør ta større kontroll over Kongsberg Gruppen ASA og mener det må gis fullmakt til oppkjøp til 68 pst.

NAMMO AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til omtalen i meldingen der målet med statens eierskap i Nammo AS er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk konsern med hovedkontorfunksjoner i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve Nammo ASs rolle som bidragsyter til kompetansemiljøet på Raufoss, og at staten gjennom sitt eierskap skal bidra til en god industriell utvikling i konsernet. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene ikke lenger definerer dette som et viktig mål med eierskapet i selskapet.

Norsk Hydro ASA

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve Norsk Hydro ASAs rolle som en viktig bidragsyter til innenlands industri- og kompetanseutvikling, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser, og merker seg at regjeringspartiene ikke lenger definerer dette som en del av målet med statens eierskap.

Disse medlemmer mener det må gis fullmakt til oppkjøp til 49 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget opprettholder fullmakten til oppkjøp i Norsk Hydro ASA til 49 pst.»

Statoil ASA

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteen viser til at staten har forretningsmessige mål med eierskapet i Statoil ASA, med en tilleggsdimensjon om nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner. Komiteen merker seg at staten med dette ønsker å bidra til at forsknings- og utviklingsoppgaver skal forbli i Norge, som et bidrag til innenlands industri- og kompetansearbeidsplasser. Funksjoner og beslutningskompetanse som følger av dette skal ha basis i Norge. Komiteen viser til at Statoil ASA er den viktigste aktøren på norsk sokkel. Det er en viktig målsetting med eierskapet i Statoil ASA å sikre en langsiktig og sikker utnyttelse og avkastning av selskapets olje- og gassressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre er opptatt av at Statoil ASA som et ledende energiselskap også skal ha virksomhet innen fornybar energi, og ser positivt på at selskapet utvikler seg videre på dette området.

Disse medlemmer ser det som ønskelig med større åpenhet knyttet til hvordan ulike prosjekter i selskapets portefølje presterer økonomisk, f.eks. knyttet til selskapets utenlandssatsing. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan staten som eier kan bidra til dette, jf. også Finanstilsynets anbefaling om at det skal rapporteres individuelt på prosjektene i utlandet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener selskapets formålsparagraf skal endres slik at den understreker at Statoil ASA skal prioritere sitt engasjement til de mest bærekraftige formene for petroleumsvirksomhet. Dette medlem mener selskapet må trekke seg ut av prosjekter knyttet til oljesand. Dette medlem understreker at selskapets formålsparagraf om «andre energiformer» må følges opp.

Telenor ASA

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteen viser til at staten har et særskilt ansvar for å ivareta en god nasjonal infrastruktur, herunder infrastruktur for telefoni og annen elektronisk kommunikasjon. Et robust og velfungerende kommunikasjonsnett er av avgjørende samfunnsmessig betydning, både med hensyn til sikkerhet og verdiskaping. I tråd med etablerte prinsipper for skillet mellom statens ulike roller er det regulering og myndighetsutøvelse som har ansvar for å sikre nasjonal infrastruktur.

Komiteen peker på at alle selskaper i telesektoren i Norge må følge de pålegg som foreligger fra offentlige myndigheter når det gjelder infrastruktur og samfunnssikkerhet. Kravene fremgår blant annet av lov om elektronisk kommunikasjon, hvor sikkerhet og beredskap omtales spesifikt i § 2-10. Videre er det nedfelt krav til sikring av kritiske objekter i blant annet sikkerhetsloven og i egne forskrifter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, gir regjeringen fullmakt til å redusere statens eierskap i Telenor ASA ned til 34 pst.

Flertalletfremmer følgende forslag:

«Stortinget gir sin tilslutning til at Nærings- og fiskeridepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner kan redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 pst.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at Telenor er en av verdens ledende leverandører av telekommunikasjonstjenester og representerer et sentralt miljø for innovasjon, teknologi og videreutvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser. Selskapet skal være en driver for FoU innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette flertallet ser det som viktig at staten gjennom sitt eierskap bidrar til en positiv industriell utvikling av selskapet. Dette flertallet vil også understreke at selskapet er et strategisk viktig selskap, som ivaretar infrastruktur som samfunn og næringsliv er avhengig av. Elektronisk kommunikasjon er stadig viktigere for utviklingen i samfunn, produkt- og tjenesteutviklingen. Telenor-nettet, som er bygd gjennom langvarig historisk samfunnsinnsats, er av stor betydning for vår videre utvikling av både næringsvirksomhet og samfunnsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at et nedsalg av Telenor ASA kan ha beredskapsmessige konsekvenser som burde vært gitt en mer omfattende strategisk vurdering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil opprettholde statens eierandel i Telenor, og mener en eierandel på dagens nivå gir muligheter for å satse på industrielle løsninger og strategier for Telenor ASA. Disse medlemmer ser det også som viktig at regjeringen åpner for å gjøre eventuelle oppkjøp i Telenor ASA.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Telenor ASA eier viktig norsk infrastruktur. For å sikre kontroll med denne mener dette medlem det skal gis fullmakt til oppkjøp til 68 pst.

Dette medlem mener det må vurderes å skille ut Telenor ASAs virksomhet utenfor Norden som et eget selskap.

Yara International ASA

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteen vil fremheve at selskapet også bidrar til innenlands industri- og kompetanseutvikling og arbeidsplasser i et konsern som er ledende på sitt marked internasjonalt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det må gis fullmakt til oppkjøp til 49 pst.

2.7 Kategori 3 – Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

Aerospace Industrial Maintenance Norway SF

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Eksportfinans ASA

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Electronic Chart Centre AS.

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener selskapet også i fremtiden skal spille en rolle når det gjelder å bygge opp under Norge som sjøfartsnasjon ved å bidra til sikkerhet til sjøs nasjonalt og internasjonalt.

Investinor AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser til at selskapet fikk tildelt 500 mill. kroner i forbindelse med krisepakken for norsk treforedling som regjeringen Stoltenberg II lanserte. Tiltaket har vært særdeles lite virkningsfullt som et «krisetiltak». Store deler av beløpet står fortsatt ubenyttet, og midlene synes å ha hatt liten effekt som «krisetildelingen». Regjeringen bør vurdere andre tiltak og virkemidler for å nå målet om en offensiv norsk skogsindustri. Det følger for øvrig av meldingen at det skal gjøres en evaluering av Investinor AS, jf.: «Staten ser det som naturlig å foreta en evaluering av Investinor AS etter fem års operativ drift».

Komiteen merker seg at Investinor AS skal evalueres, noe som er viktig for å kartlegge eventuelle behov for endringer slik at Investinor AS’ virkemidler treffer næringslivets behov.

Kommunalbanken AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

NSB AS

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet og merker seg at det arbeides med en reform som kan få konsekvenser for selskapet. Det framgår av meldingen at sist gang selskaps- og ansvarsstrukturen innen jernbane ble endret, var i 2002. Flertallet avventer dette arbeidet. NSB AS har et sentralt samfunnsoppdrag og er en viktig aktør med hensyn til å øke fleksibiliteten i de sentrale og store arbeidsmarkedene, og dermed i å sikre effektiv ressursbruk i det norske samfunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det å utvikle et effektivt kollektivtilbud er helt sentralt for å utvikle norsk konkurransedyktighet og effektive arbeidsmarkeder. Disse medlemmer viser til at konkurranseutsetting av Gjøvikbanen har bidratt til lavere kostnader for det offentlige og bedre tilbud for passasjerene, og mener at en konkurranseutsetting av togstrekninger vil kunne gi staten mulighet til å avgjøre hvilke krav som skal stilles til private selskaper som ønsker å tilby togtjenester. NSB AS skal kunne delta i en slik konkurranse i likhet med utenlandske aktører, og disse medlemmer merker seg at regjeringens varslede jernbanereform vil gå nærmere inn på hvordan dette skal håndteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at målet med statens eierskap i NSB AS er å bidra til effektiv, tilgjengelig, sikker og miljømessig transport av tjenester og gods på jernbane i Norge. Disse medlemmer ser det som viktig å øke andelen som reiser kollektivt og få mer gods over på bane. Langsiktig statlig eierskap gir stor forutsigbarhet i transporttilbudet. Disse medlemmer mener at regjeringens ønsker om mer konkurranse og oppsplitting av jernbanen er en avsporing av debatten om hvordan jernbanen kan bli bedre og mer effektiv, og frakte flere passasjerer. Disse medlemmer mener at den store utfordringen for jernbanen i Norge er investeringer i ny og bedre infrastruktur og investering i nytt materiell.

Disse medlemmer vil opprettholde det statlige eierskapet i NSB AS.

Posten Norge AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Selskapet opererer i markeder med store endringer og har gjennomført betydelige omstillinger som følge av fallende brevvolum. Komiteen tar til etterretning at selskapet også har posisjonert seg aktivt gjennom oppkjøp for å utvikle et nordisk, integrert og industrialisert konsern innen logistikksegmentet. Konsernet fortsetter dermed utviklingen i retning av å bli en internasjonal aktør i et marked med mange aktører.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil berømme Posten Norge AS for stor omstillingsvilje og evne. Selskapet er på vei til å bli en internasjonal aktør og vil kunne egne seg for delprivatisering når rammebetingelsene er de rette. Selskapets utvikling er ikke ulikt den som Telenor ASA, tidligere Televerket, har gjennomgått.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ser det som naturlig om det som en del av denne prosessen vurderes om Posten Norge AS er egnet for en privatisering. Private eiere vil kunne tilføre selskapet ny kompetanse og en ny dimensjon som kan styrke selskap strategiske utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at formålet med statens eierskap i Posten Norge AS knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av posttjenester til rimelig pris og god kvalitet. Innenfor denne rammen skal selskapet også sikre en god forvaltning av statens verdier og en god industriell forvaltning av selskapet. Dette innebærer at det foreligger både sektorpolitiske og forretningsmessige mål med eierskapet.

Disse medlemmer har registrert at regjeringen har sendt utkast til ny postlov og postforskrift på høring, for å implementere EUs tredje postdirektiv, noe som medfører full liberalisering av postmarkedet. Disse medlemmer er kritiske til dette, og vil peke på at en full liberalisering vil medføre dyrere og dårligere posttjenester for folk og næringsliv, spesielt i distriktene. Disse medlemmer er opptatt av å opprettholde gode og likeverdige posttjenester i hele landet.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde det statlige eierskapet i Posten Norge AS.

Statkraft SF

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet og til Prop. 40 S (2014–2015) om kapitalutvidelse i Statkraft SF.

Komiteen viser til at formålet med statens eierskap i Statkraft SF ikke bare er forretningsmessig. Selskapet skal bidra til en lønnsom forvaltning av norske naturressurser og at avkastningen for norske kraftressurser best mulig kommer fellesskapet til gode og at selskapets ressursdisponering bidrar til en samfunnsmessig god og sikker energiutnyttelse.

Komiteen viser videre til at statlig eierskap skal bidra til at hovedkontorfunksjoner blir i Norge og bidrar til utvikling av norsk kompetanse innen fornybar energi. Eierskapet skal også bidra til at Statkraft SF kan opprettholde sin posisjon som en av Europas ledende produsenter av fornybar energi og utnytte sin kompetanse herfra til også å gjennomføre lønnsomme og bærekraftige prosjekter innen fornybar energi andre steder i verden.

Komiteen ser det som viktig at Statkraft SF bidrar til å dekke industriens behov for stabil og langsiktig tilgang på kraft til konkurransedyktige priser, innenfor de rammene som EØS-regelverket tillater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser det også som viktig at Statkraft SF skal være ledende i Europa innenfor fornybar energi og at selskapet fortsatt deltar i industriell utvikling i Norge og Europa, for å styrke Norges posisjon som energi- og teknologinasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringen i dialog med selskapet bør avklare hvordan eier kan bidra til at selskapet kan videreutvikle seg på dette området.

Disse medlemmer mener Statkraft SF skal spille en viktig rolle i utviklingen av fornybar energi som krever mer teknologiutvikling, slik som offshore vind på dypere vann.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteen viser til at selskapet har henvendt seg til staten som eier med forespørsel om kapital og at regjeringen nå vurderer henvendelsen. Komiteen går ut fra at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet vis.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det må vurderes hvordan selskapet kan få en mer sentral rolle for utvikling av mineralnæringen i Norge.

2.8 Kategori 4 – Selskaper med sektorpolitiske mål

Andøya Space Center AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Avinor AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Bjørnøen AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Eksportkreditt Norge AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Enova SF

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig at staten gjennom sitt eierskap i Enova SF sikrer eierskap til et viktig virkemiddel for å oppnå energipolitiske mål.

Gassco AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Gassnova SF

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Innovasjon Norge

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til selskapets vedtekter:

«Innovasjon Norge har til formål å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet og statens mål med eierskapet slik det omtales i eierskapsmeldingen:

'Målet med statens eierskap i Innovasjon Norge er å bidra til et offentlig koordinert tilbud av bedriftsrettede tiltak og ordninger som skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Som eier ønsker Nærings- og fiskeridepartementet å videreutvikle Innovasjon Norge som en sentral aktør i utforming og gjennomføring av den nasjonale og regionale nærings- og innovasjonspolitikken.'»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke Innovasjon Norges viktig rolle for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling over hele landet. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene ikke lenger vektlegger dette som en del av målet med eierskapet. Disse medlemmer ser det som viktig at departementet sammen med fylkeskommunene videreutvikler Innovasjon Norge som en sentral aktør i utforming og gjennomføring av den nasjonale og regionale nærings- og innovasjonspolitikken. Disse medlemmer er kjent med at regjeringen har sendt på høring et forslag om ny struktur for Innovasjon Norge, der det bl.a. åpnes for at fylkene ikke lenger skal være eiere. Disse medlemmer viser til at en eventuell ny organisasjonsmodell for Innovasjon Norge må behandles av Stortinget.

Kings Bay AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Nofima AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteen vil understreke at Nofima AS spiller en viktig rolle for å opprettholde og styrke viktige næringsklynger og verdikjeder som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser i mange lokalsamfunn, og at staten gjennom sitt eierskap kan bidra til dette. Dette er viktig for å legge til rette for konkurransedyktige verdikjeder innen den kunnskapsbaserte bioøkonomien.

NORFUND

Komiteen merker seg regjeringens gjennomgang av formålet med eierskapet i selskapet, og har ingen ytterligere kommentarer.

Norges sjømatråd AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Norsk Helsenett SF

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Norsk Rikskringkasting AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Norsk Tipping AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker at Norsk Tipping AS skal være en aktør som bidrar til å utvikle spillmarkedet i en sosialpolitisk forsvarlig retning. Innenfor de rammer som er fastlagt av myndighetene skal selskapet tilby ansvarlig spilleglede, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespillene, og generere overskudd til samfunnsnyttige formål.

Petoro AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener Petoro AS må sikres eierandeler i kommende felt slik at omfanget av statens portefølje opprettholdes over tid.

Petoro AS må gis en tyngre rolle som følge av sammenslåingen av Statoil ASA og Norsk Hydro ASAs olje- og gassvirksomhet. Dette gjelder særlig evnen til å ta selvstendige standpunkt i lisenser.

Simula Research Laboratory AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

SIVA SF

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vektlegger SIVA SFs viktige rolle med å bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet, og ser med bekymring på at regjeringspartiene ikke vektlegger dette.

Space Norway AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Statnett SF

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Statskog SF

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Prop. 11 S (2010–2011) og Innst. 153 S (2010–2011) om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF. I innstillingen ble det gitt tilslutning til Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS, og samtykke i kapitalforhøyelse og låneopptak for dette formålet. Bakgrunnen var at kjøpet vil gi en bedre arrondering av Statskog SFs skogarealer og at dette ga grunnlag for en bedre og mer effektiv skogsdrift og samtidig større fleksibilitet i planlegging og gjennomføring av avvirkning over tid. Flertallet viser til at det i samme sak ble lagt opp til et omfattende arronderingssalg av Statskog SF sine eiendommer.

Flertallet viser til at fordelingen av kjøpere av eiendommene Statskog SF til nå har solgt, viser at det i all hovedsak er lokale kjøpere som kjøper eiendommene. Flertallet viser til at Statskog SF til nå har solgt 273 000 dekar og har vurdert det som aktuelt å selge om lag 600 000 dekar totalt i arronderingssalget. Flertallet viser til at arronderingssalget etter planen skal avsluttes i 2017.

Flertallet mener dette arronderingssalget er viktig for å styrke norsk privat og lokalt eierskap til norske ressurser, samt å bedre ressursutnyttelsen av skogeiendommene i landet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at regjeringen skriver følgende i meldingen:

«Regjeringen vil styrke det private skogbruket ved å selge arealer fra Statskog SF tilsvarende det Statskog SF har kjøpt de siste årene, jf. regjeringens politiske plattform Sundvolden-erklæringen.»

Dette flertallet viser til at det etter arronderingssalget vil gjenstå om lag 500 000 dekar før regjeringen har nådd sitt mål om å selge arealer fra Statskog SF tilsvarende det Statskog SF har kjøpt de siste årene.

Dette flertallet er kjent med at Statskog SF har igangsatt et utredningsarbeid for å finne modeller for ytterligere privatisering utover arronderingssalget, og at dette skal presenteres innen 1. mars 2015. Dette flertallet ser det som naturlig at det kommer en sak til Stortinget om Statskog SFs rolle fremover og hvilke tiltak regjeringen vil iverksette som oppfølging av denne utredningen. Dette flertallet er opptatt av å sikre folk retten til å ferdes i skog og mark, jf. lov om friluftslivet (allemannsretten), samt vurdere behov for virkemidler som kan bidra til forutsigbarhet og tilgjengelighet når det gjelder fiske- og jaktrettigheter.

Dette flertallet mener Statskog SF også bør utrede muligheter for å inngå avtaler med private skogeiere, der Statskog SF og private skogeiere inngår enighet om bytte av mark for å beskytte biologisk verdifulle skoger, etter modell fra Sverige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har startet en prosess med mulig privatisering av Statskog SF. Disse medlemmer går sterkt imot dette.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter det pågående arronderingssalget for å styrke det lokale og private eierskapet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at Statskog SF er et viktig redskap for å sikre allmennhetens tilgang til friluftsliv, herunder jakt og fiske.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er sterkt imot en privatisering av Statskog utover det arronderingssalg som er foretatt etter oppkjøpet av Borregaard skoger noen år tilbake. Hensynet til å ivareta allmennhetens muligheter for jakt, fiske og friluftsliv taler for det statlige eierskapet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at å ha et stort statlig skogeierskap også vil være en viktig drivkraft i utviklingen av skogen som næring i Norge. De begrensninger i å utvikle Statskog SF på energi- og kraftområdet som er foretatt av regjeringen er dessuten ikke særlig heldig. Et slikt eierskap er også økonomisk godt begrunnet for fellesskapet. Endelig vil et stort salg av Statskog SF kunne innebære at store deler av Norge selges til utenlandske eierinteresser. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen begrunner sitt utredningsoppdrag. Det fremstår som et rent politisk postulat. Det samsvarer dårlig med den internasjonale eiersituasjonen hva angår skog, hvor Norge ikke er av de stater som eier mest skog. En slik evigvarende fornybar ressurs som Statskog SF utgjør bør være på norske hender i fellesskapets eie.

Disse medlemmer viser til at flertallet i næringskomiteen i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF, bemerket følgende (Innst. 153 S (2010–2011)):

«Flertallet er fornøyd med at det er lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før. Innenfor disse rammer ber flertallet regjeringen vurdere arronderingssalg av spredte teiger også i Nordland og Troms. Flertallet forutsetter at regjeringen i den videre dialog med selskapet legger til grunn at et slikt videresalg av eiendommer gir muligheter for et aktivt lokalt eierskap. Flertallet forutsetter at inntektene fra arronderingssalget brukes til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill. kroner.»

Etter det komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet erfarer, er arronderingssalget med salg av spredte skogteiger nå i stor grad fullført. Et videre salg av den skogen som ble kjøpt for noen år tilbake vil innebære at større eiendommer må selges, noe disse medlemmer ikke er tilhengere av.

Regjeringens uttalte ønske om å selge arealer fra Statskog SF tilsvarende det Statskog SF har kjøpt de siste årene, jf. regjeringens politiske plattform Sundvolden-erklæringen – er noe helt annet enn et arronderingsalg som komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet går sterkt imot.

Regjeringens igangsatte utredning om å privatisere Statskog SF vil kunne resultere i ytterligere salg som vil kunne innebære en betydelig svekkelse i statens engasjement i skogvirksomhet. Regjeringen har så langt ikke klargjort hva som egentlig er det endelige målet. Dette skaper en betydelig usikkerhet rundt Statskog SF og utviklingen av dette statsforetaket. En slik prosess bør derfor stanses.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe prosessen med å privatisere Statskog SF og trekke tilbake sitt utredningsoppdrag overfor Statskog SF.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at dersom det skal åpnes for ytterligere arronderingssalg utover den fullmakt som alt er gitt, så må det forelegges Stortinget. Dette medlem mener at dersom dette skal gjøres, må man sikre at det kommer lokalt eierskap til gode samt at fellesskapets interesser blir ivaretatt.

UNINETT AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Universitetssenteret Svalbard AS

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

AS Vinmonopolet

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke den viktige rollen AS Vinmonopolet har som ett av våre viktigste virkemidler i norsk alkoholpolitikk. Gjennom å begrense tilgjengeligheten av alkoholholdige drikkevarer, kontroll med omsetningen og fravær av privatøkonomiske interesser, bidrar AS Vinmonopolet til å begrense alkoholkonsumet, og derigjennom forebygge sosiale og helsemessige problemer som følge av alkoholbruk.

Disse medlemmer merker seg også at AS Vinmonopolet har høy kundetilfredshet.

Regionale Helseforetak

Komiteen viser til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapene. Komiteen støtter dette og har ingen ytterligere kommentarer.