Vedlegg
Jeg viser til brev av 13. oktober 2014 der helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag nr. 8:101 S fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Olaug V. Bollestad. I dokumentet fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en offentlig utredning om kvinnehelse i Norge.
Regjeringens mål i helse- og omsorgspolitikken er å skape pasientens helsetjeneste, der pasientens behov skal stå i sentrum. Det er biologiske og fysiologiske forskjeller mellom kvinner og menn som påvirker helsen og helseatferd på ulik måte. I arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er det derfor viktig å se på kjønn som en av variablene som påvirker pasientens behov. Et bredere kjønnsperspektiv på helse kan synliggjøre uønsket ulikhet mellom kvinner og menn.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det det er viktig med kunnskap som kan legge grunnlaget for målrettede tiltak. Kvinnehelsestrategien 2003-2013 som ble opprettet på bakgrunn av NOU 1999:13 Kvinners helse, er under evaluering. Helsedirektoratet skal gjennomgå strategien og utarbeide forslag til nye tiltak innenfor kjønn og helse. Helsedirektoratet vil levere sin evalueringsrapport medio desember i år dvs ett år etter at strategien utløp. Denne vil være en viktig kilde for å kunne avgjøre hvilke innsatser som er nødvendige for å sikre god kvinnehelse i tiden som kommer.
Helsedirektoratet har gjennomført en høring og sentrale aktører har levert sine vurderinger av hva som er oppnådd til nå og innspill til videre oppfølging på dette kunnskapsområdet.
Forslagsstillerne uttaler at det er mangel på oppdaterte helsedata for kvinner. Vi har i dag statistikk på helseområdet som viser både status i dag og utviklingstrekk over tid når det gjelder forskjellene mellom kjønnene. I Folkehelserapporten er begge kjønn omtalt når det gjelder viktige parametre for helse.
Det har også vært forsket mer på kvinners helse etter NOU 1999:13. Forskningsrådet (NFR) har i perioden 2004-2014 finansiert 19 forskningsprosjekter som omhandler kvinners helse (54,3 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett). Denne regjeringen har valgt å videreføre dette innsatsområdet i 2015. Forskning på kvinnehelse har også vært prioritert i de regionale helseforetakene som svar på departementets styringskrav. I felles årsrapport fra helseforetakene på forskning og innovasjon fra 2012 fremgår det at kvinnehelse er et område det forskes mye på i helseforetakene. Det er opprettet en nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse som også generer ny kunnskap på området, herunder innvandrerkvinners helse.
Kunnskapssenteret gjennomgår forskningen på området slik at ny kunnskap kan legges til grunn for en kunnskapsbasert utvikling av helsetjenestene for kvinner. Betydningen av kjønn og genus for helse, syklighet og behandling har blitt mer og mer kjent. Flere kvinnelige leger har også bidratt til større fokus på kvinnehelse.
NFR har som ledd i evalueringen av kvinnehelsestrategien foretatt en gjennomgang av forskningen og sett på behovene for fremtidig forskning på dette området. Dette er forhold som Regjeringen vil ha fokus på i det videre arbeidet med kvinnehelse.
Regjeringen vil legge frem en Stortingsmelding om likestilling mellom kjønnene i 2015. Denne meldingen vil beskrive de utfordringene vi står overfor når det gjelder uønskede kjønnsforskjeller i kvinners disfavør, og hvilke tiltak Regjeringen vil iverksette for å rette på dette.
Regjeringen er også opptatt av kvinners helse generelt og vil arbeide for at alle kvinner uansett etnisk bakgrunn skal ha best mulig helse.
Langvarig smerte utgjør et stort kvinnehelseproblem. Regjeringen har i 2015 foreslått å avsette 20 mill kroner til et felles utredningstilbud for disse pasientgruppene i form av en tverrfaglig poliklinikk i spesialisthelsetjenesten/”diagnosesentre”. Ubestemte og sammensatte lidelser har lav status i behandlings- og forskningssammenheng. Regjeringen bestemte derfor at disse lidelsene skulle prioriteres i bevilgningen på 100 mill til klinisk forskning i sykehusene i 2014. Bevilgningen er foreslått videreført i 2015. Dette er ett eksempel på regjeringens konkrete tiltak for å bedre helsetjenestetilbudet for kvinner.
God forebygging av helseproblemer som rammer kvinner og effektiv behandling og tilpasset mestring og rehabilitering er forhold som regjeringen vil ha fokus på i gjennomgangen av folkehelseområdet, kommunehelsetjenesten og sykehus. Regjeringen vil legge frem stortingsmeldinger på alle disse områdene i 2015.
På nåværende tidspunkt anser jeg det derfor ikke for å være aktuelt for regjeringen å gjennomføre en offentlig utredning spesifikt rettet mot kvinnehelse.